Vil løfte forskningsjournalistikken

Målet med prisen er at den skal stimulere til mer tid og ressurser til forskningsjournalistikk.

– Forskningsjournalistikk er ikke et prioritert felt i pressen, selv om det er eksempler i norske medier på god og kritisk forskningsjournalistikk, sier Roald Berg i ViS.

Prisen er finansiert av Aftenposten, Adresseavisen, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad.

Disse avisene skal sammen med Norsk Presseforbund, Norsk Pressehistorisk Tidsskrift, en nominasjonskomité oppnevnt av ViS og en medieforsker utnevne vinnerne.

Mer kritikk

Medieforsker og medlem av nominasjonskomiteen, Harald Hornmoen, mener forskningsjournalistikken skal ha en selvstendig tilnærming til forskningen, og den skal ikke være et talerør for forskerne.

– Man bør i større grad skrive kritisk om forskningen. Den skal settes i en samfunnsmessig sammenheng, og man bør skrive om uenighet mellom forskere, sier Hornmoen.

Roald Berg i ViS mener forskning er et så viktig område for samfunnet at det er nødvendig med en kritisk debatt om forskernes problemstillinger, metoder og resultater.

Ikke krav om utdanning

Forskning er tidkrevende å sette seg inn i, og det er viktig at journalistene har kunnskaper om vitenskapelige metoder og tenkemåter. Hornmoen mener likevel at det ikke er nødvendig at journalistene har spesialisert utdanning innenfor feltet de dekker.

– Da vil journalistene gjerne skrive på forskningens premisser i stedet for å skrive på vegne av publikum, sier Hornmoen.

Håpet er at prisen kan være med på å demokratisere forskningen, og at den kan skape et større engasjement for forskningsrelaterte spørsmål.

Alle norske pressefolk og forskere kan foreslå kandidater til prisen.