Fædrelandsvennen

nett Jensen Farsunds Avis.jpg(image/jpeg)
Redaktør Sveinung W. Jensen, redaktør i Farsunds Avis. Foto: Svein Morten Havaas

Forventer stort underskudd på driften i år. 

AV Martin Huseby Jensen [01.10.2014 14:15]

Som en del av kuttene i Fædrelandsvennen, må også lokalavisene medieselskapet eier kutte. I Farsund betyr det en reduksjon på 9,1 av totalt 25,9 årsverk. Det betyr at i alt 12 personer må forlate sine arbeidsplasser.

Ifølge ansvarlig redaktør Sveinung W. Jensen innebærer kuttene blant annet at alle støttetjenestene overføres til Fædrelandsvennen i Kristiansand, samt til Schibsteds tjenestesenter på Fagernes.

Malstyring

Med ny mediehverdag og andre krav til tjenester er det behov for andre ressurser enn avisen selv er i stand til å gjennomføre. Som å kapitalisere trafikken på nettsidene og å bedrive utvikling opp mot lesermarked og abonnement.

Jensen tror at leserne ikke vil merke særlig til reduksjonen av bemanningen på det journalistiske produktet, selv om antall årsverk i redaksjonen skal reduseres fra 12,2 til 10,8 årsverk.

- Med innføring av malstyring av produksjonen av papiravisen, vil vi kunne klare oss med færre deskressurser. Det betyr at den totale produksjonen fra skrivende journalister ikke vil bli veldig redusert. Vår ambisjon om å være Listers ledende avis med et regionfokus står fast. Abonnentene skal ikke få et dårligere totalprodukt. Tvert imot. I tiden fremover vil vi utvikle et enda bedre innholdstilbud og da spesielt på nett gjennom satsingen på nytte– og nyhetsjournalistikk og levende bilder, sier Jensen.    

Han viser til at avisen etter omleggingen tidligere i år har fått prosjektstilling på video.

Mot underskudd

Jensen håper å komme i mål med nedbemanningen uten å måtte ty til oppsigelser. De ansatte får nå tilbud om å søke om gavepensjon og sluttpakker. Jensen forteller at sluttpakkene er som ellers i Schibsted, men at det er skrudd noe på denne for å gi maks uttelling for ansatte som har vært lenge i bedriften.

Tidligere i år reduserte avisen utgivelsesfrekvensen fra seks til fire utgaver i uken. Samtidig opprettholdt de abonnementsprisen.

- Vi regnet med egentlig å tape abonnenter, men ligger nå like bak og nesten på tangering av fjoråret.

Jensen forteller at de per august har 50 flere abonnenter enn ved samme tid i fjor. Samtlige betaler full pris.

Men det betyr ikke at avisen, som i fjor hadde driftsoverskudd på like under én million kroner, leverer positiv drift i år.

- Jeg regner med et solid driftsunderskudd i år, men håper på et resultat før skatt omtrent i balanse. Også i 2015 tror jeg vi vil oppleve fall i annonsemarkedet og derfor må vi ta grep, slik vi nå gjør. Faren er selvfølgelig at vi kutter så mye at det går utover driften.

Bekymret for ambisjonene

Leder i redaksjonsklubben Bjørn Hoel sier til Journalisten at han opplever situasjonen som dramatisk.

- Ni årsverk blir borte, tilsammen 13 personer, over en tredjedel av arbeidsstokken. I tillegg til det faglige mister de som blir igjen på huset personer som har betydd mye for det sosiale felleskapet på huset, forteller han.

Det ene av det halvannet årsverket som redaksjonen reduseres med, kom uventet. Hoel forteller om en allerede presset organisasjon som dekker fem kommuner, og det økte trykket i forhold til å være regionavis, etter at Farsunds Avis la om fra lokalavis til å bli regionavisen Lister, tidligere i år.

- Jeg er bekymret med tanke på målsettingen om å være en regionavis. Klarer vi nå å opprettholde disse ambisjonene? spør han.

Hoel karakteriserer sluttpakketilbudet som ålreit, isolert sett, for dem som får sin søknad innvilget. Men, sier han, målt opp mot å miste jobben sin er det en fattig trøst.

- Det er folk på huset som har vært her i over 30 år og den sluttpakkebiten kompenserer kun for 20. Her håper jeg bedriften kan vise romslighet, forklarer han.

(Sist oppdatert: 01.10.2014 14:16)

Drupal Stig Erik Elliott 1.jpg(image/jpeg)
Strilen-redaktør Stig Erik Elliott mener de ansatte burde fått tilbud om sluttpakker i den pågående nedbemanningsprosessen i BTs datteraviser. Foto: Bjørn Åge Mossin

Kritiserer eiernes nei til sluttpakker i Strilen og Vestnytt og mener Schibsted krever for mye i felleskostnader. 

AV Bjørn Åge Mossin [29.09.2014 07:00]

Tradisjonelt har redaktører i Norges største og mektigste mediekonsern vært forsiktige med å ytre seg høylydt mot eiermakta. Men midt oppe i striden om sluttpakker og trussel om oppsigelser sier redaktør Stig Erik Elliott i lokalavisa Strilen seg uenig med eierne om to forhold:

For det første at det burde gått ut tilbud om åpne sluttpakker til de ansatte. For det andre at Strilen betaler for mye i felleskostnader til Schibsted. I begge sakene er Elliott helt på linje med redaksjonsklubben.

Strilen er datterselskap av Bergens Tidende og dermed en del av Schibsted Norge. Fredag uttalte BT-direktør Siv Tveitnes til Journalisten.no at hun frykter at åpne sluttpakker er en dårlig løsning i små bedrifter som Vestnytt og Strilen.

– Uheldig prosess

– Det er uheldig at sluttpakketilbud har vært inn og ut i den pågående prosessen. Både daglig leder Sveinung Tvedt og jeg har gått inn for sluttpakker. Dette burde vært avklart tidligere. Eierne burde sett med andre øyne på bruk av sluttpakker. Men som redaktør er det selvsagt min jobb å forholde seg lojalt til og gjennomføre de vedtak styret fatter, sier Elliott, og legger til at han som leder har frontet Strilens behov og ønsker oppover i Schibsted-systemet.

Striden om bruk av sluttpakker kommer opp på nytt i styremøter i Strilen og Vestnytt i morgen, tirsdag 30. september.

Ironi og frykt

Med ironisk snert legger Elliott til at han synes det er flott at sentrale Schibsted-tillitsvalgte som Sven Arne Buggeland og Dag Idar Tryggestad nå er så bekymret for sine egne medlemmer at de endelig bryr seg med de ansatte i Lokalavisene. Underforstått: Det har ikke vært så stor interesse fra det holdet tidligere, før det strømmet på med støtteerklæringer fra konserntillitsvalgte og klubber da nyheten om sluttpakke-striden ble kjent.

Under ligger åpenbart en frykt for å bli møtt med liknende tiltak i framtidige nedbemanningsprosesser.

Skryter av ansatte

Strilens redaksjon består av åtte årsverk, inkludert redaktøren. Nå skal to redaksjonelle årsverk bort, pluss to årsverk andre steder i huset. I Vestnytt er halvparten av den vedtatte nedbemanningen, også der fire årsverk, nå løst i form av naturlig avgang. I begge avisene er det fare for bruk av oppsigelser for å komme i mål.

Elliott startet i redaktørjobben i Strilen i februar og overøser sine ansatte med godord.

– Jeg er fantastisk imponert over hvor profesjonelt de ansatte har håndtert usikkerheten rundt nedbemanningen. Vi har ikke hatt sykemeldinger. De kommer på jobb med både smil og entusiasme, midt oppe i det hele. De tar ansvar for arbeidsmiljøet, bryr seg om avisa og sine kolleger, samtidig som de ikke belemrer andre med sin egen usikkerhet. Dette er Strilens største styrke.

Har konkurranse

Strilen er den eneste av Bergens Tidendes datteraviser som har en konkurrent. Amedia-avisa Nordhordland produseres mindre enn en kilometer unna.

– Det er spesielle hensyn å ta i den konkurransen vi opplever fra Nordhordland. Dessuten har jeg kommunisert at vi har mange godt voksne medarbeidere. Tre er over 62 år, mens en fjerde nærmer seg.

Elliott understreker at alle ansatte vet at ting uansett ikke blir som før. Strilen skal, som de andre i Lokalavisene, styrke seg vesentlig på det digitale området.

– Da ville det være utopisk, ja idiotisk, å beholde tre ukentlige papirutgaver. For å klare det måtte vi i tilfelle ha oppbemannet.

– Betaler for mye

Elliott trekker fram to sider ved Schibsted som lokalaviseier.

– For det første gir eierskapet oss og andre mediehus en mulighet til profesjonalisering, muligheter vi ikke hadde fått av andre. Disse mulighetene er vi avhengig av for å kunne klare den digitale transformasjonen og overleve som framtidsrettet lokalavis. På den annen side har jeg en utfordring til Schibsted, og det er kostnadssiden. Mitt spørsmål er om Schibsted er flinke nok til å differensiere felleskostnadene.

Elliott etterlyser en smidigere fordeling av konsernkostnadene. Han mener at Strilen og andre små mediehus betaler for mye i forhold til sin økonomiske hverdag.

Lokalavisa har opplevd en kraftig økning i kostnader etter å ha fått tilgang til konserntjenester og konsernsystemer. Elliot understreker at Strilen er avhengig av å få utført disse oppgavene, men stiller spørsmål om kvalitet og nytteverdi står i forhold til pris.

– Strilen er selvsagt forberedt på å betale for utstyr og kompetanseoppbygging, sier Elliott. Han mener imidlertid at fordelingsnøkkelen internt i Schibsted-konsernet er feil.

– Resultatet blir høyere kostnader enn vi kan bære.

Tilsvarende i Fevennen

Et tilsvarende budskap er tidligere sendt fra Fædrelandsvennens redaksjonsklubb til Schibsted i forbindelse med de store kostnadskuttene som pågår i mediehuset i Kristiansand. Klubben mener at Fevennen betaler en uforholdsmessig stor andel av enkelte felleskostnader i Schibsted Norge-samarbeidet.

"Disse faktorene har bidratt til å svekke våre resultater også inn i 2014", heter det i et brev redaksjonsklubben sendte konsernledelsen før sommerferien.

Ser på fordelingen

– Vi ser kontinuerlig på fordelingsnøklene for felleskostnadene, slik at vi forhåpentligvis oppnår en korrekt fordeling når det gjelder våre sentrale aktiviteter. Det skjer både i forbindelse med budsjettene og ved andre anledninger, sier konsernsjef Didrik Munch i Schibsted Norge.

Han poengterer at konserntjenestene blir bedre og mer effektive ved å samle dem.

– Bedriftene får tjenester, kompetanse og service som skal sette dem bedre i stand til å løse sine oppdrag. Vi leverer tjenester som forhåpnetligvis har en høyere verdi enn om bedriftene skulle skaffet dem selv. Hvis kostnadene oppleves som ekstra tunge i en periode, så kan vi se på det, sier Munch.

(Sist oppdatert: 29.09.2014 08:06)

Drupal-ljostad.jpg(image/jpeg)
Eivind Ljøstad. Foto: Martin Huseby Jensen

38 årsverk skal bort i Fædrelandsvennen, 22 fra redaksjonen. Men nesten ingen journalister, ifølge ledelsen.

AV Glenn Slydal Johansen [05.09.2014 15:44]

Før sommeren ble de ansatte i Schibsted-eide Fædrelandsvennen orientert om at avisen må spare 60 millioner kroner. Fredag ble det nye organisasjonskartet lagt fram på et allmøte. 

Der er alle avdelinger i redaksjonen med unntak av Sporten fjernet.

– Den store fellesredaksjonen er delt med en halvpart i det vi kaller Nyhetsdøgnet, og den andre i Historier og avsløringer. Det blir tre stolper i vår journalistikk: nyheter, dagsorden og debatt, sier sjefredaktør Eivind Ljøstad. 

Desken utraderes

Kuttene medfører at 38 stillinger blir barbert vekk fra mediehuset. 22 i redaksjonen, 14 i markedsavdelingen og administrasjonen og 2 fra utvikling. Sluttpakkevinduet er åpent i knappe tre uker fra i dag.

– Vi håper vi skal klare det her gjennom frivillighet. 

Men de skrivende blir i størst mulig grad vernet. Redaksjonen består av mellom 30 og 40 journalister og fotografer i dag. Og det skal være det samme i fremtiden, hevdes det. Den som rammest hardest er desken, som reduseres fra 12 i dag til 3 i fremtiden.

– Det mest radikale grepet vi gjør er på papirproduksjonen. Det blir en strammere, konseptstyrt avis. Det er mulig gjennom bruk av moderne teknologi og malstyring, sier sjefredaktøren.

Avdelingene økonomi og kultur går sammen med magasin inn i fellesredaksjonen. Ifølge Ljøstad skal journalistene som i dag jobber i disse avdelingene ikke lenger ha ansvar for å fylle papirsider, men levere saker digitalt. 

– Vi skal ikke lenger tenke neste dags papirproduksjon i den nye organisasjonen. Vi skal øke den digitale kraften i hvordan vi jobber.

Underskudd

Utenfor redaksjonen er det støttefunksjoner som annonseproduksjon, og salgsstøtte og økonomi som reduseres hardest. Den økonomiske situasjonen til mediehuset er ifølge administrerende direktør Harald Jacobsen krevende:

– Vi hadde et godt år i fjor hvor vi gikk 28 millioner kroner i overskudd. I år har vi 10 prosent fall i annonseinntektene, hvorav 20 prosent på papir. Per juni har vi et akkumulert underskudd, sier Jacobsen.

Opplever jobber i spill

Både helgemagasinet og alle utgivelsesdager skal bestå. Men det ligger an til at deadline blir langt tidligere enn dagens klokka 23.30, ifølge leder Sven Arthur Ljosland i redaksjonsklubben.

 Han forteller at det nye organisasjonskartet skaper usikkerhet blant medlemmene.

– Vi fikk et organisasjonskart hvor mange ikke ser avdelingen sin. Mange opplever at jobbene er i spill, sier Ljosland.

Han sier antallet journalister i fremtiden vil ligge ned mot 30, mens antallet i dag er 35. 

– Journalister er skånet mer enn desken, men det er klart dette blir tatt dårlig imot. 22 må gå fra redaksjonen. Det var en dempet stemning på allmøtet, sier Ljosland. 

Redaksjonsklubben frykter papiravisen blir svekket som følge av omorganiseringen.

– Det er fortsatt en stor gruppe som leser papir, og det er der vi tjener penger.

(Sist oppdatert: 05.09.2014 15:45)

DrupalChristinaQuist.jpg(image/jpeg)
Christina Quist er leder for redaksjonsklubben i Lindesnes. Nå må staben forberede seg på nedbemanning. Foto: Øyvind Adrian Skogmo

Lite hyggelig budskap til Fædrelandsvennens fire datteraviser.

AV Bjørn Åge Mossin [03.09.2014 15:18]

– Alle her tar denne beskjeden veldig tungt. Vi visste at vi ville bli rammet, men dette er mer omfattende enn vi fryktet, sier Christina Quist, leder av redaksjonsklubben i lokalavisa Lindesnes i Mandal.

De ansatte ble informert om tiltakene på et allmøte i etterkant av styremøtet i Lindesnes onsdag.

Før sommeren ble det kjent at mediehuset Fædrelandsvennen må spare 60 millioner kroner. Rundt halvparten skal tas gjennom kutt i antall stillinger. Det betyr at mellom 35 og 45 av rundt 124 årsverk må slutte.

8-12 millioner

Mediehuset inkluderer datterselskapene TV Sør, Radio Sør, Lindesnes, Lister (tidligere Farsunds Avis), Søgne og Songdalen Budstikke og Kristiansand Avis.

– Vi ble informert om at de fire lokalavisene til Fædrelandsvennen må spare et sted mellom 8 og 12 millioner kroner. Det er foreløpig uklart hvordan innsparingene skal fordeles mellom bedriftene. Men Lindesnes og Lister må ta mest. Det er varslet om en nedbemanning på opptil 20 årsverk totalt, sier Quist.

Informasjonen kom fra styreleder Harald Jacobsen, som til daglig er administrerende direktør i Fædrelandsvennen. Jacobsen har vært opptatt i møter, men via SMS bekrefter han innsparingsmålet på 8 til 12 millioner kroner. Han understreker overfor Journalisten at det ikke er tatt konkret stilling til antall årsverk som skal kuttes.

Også de ansatte i Lister ble informert om kostnadskuttene onsdag, etter styremøte i bedriften.

Ingen er fredet

Ifølge Quist bekreftet Jacobsen at det vil gå ut tilbud om sluttavtaler til alle ansatte.

– Styrelederen opplyste at konsernet vil skjerme kjernevirksomheten, det vil si annonsesalg og produksjonen av redaksjonelt innhold. Men ingen er fredet. Det blir kutt i alle avdelinger i huset.

Lindesnes har i dag 23,5 årsverk totalt. Redaksjonen består av 11,5 årsverk, inkludert redaktør og nyhetsredaktør.

Åpner fredag

Etter det Journalisten forstår vil sluttpakkevinduet for ansatte i morselskapet Fædrelandsvennen åpnes fredag. Tilbudene om sluttpakker, Avtalefestet pensjon og gavepensjon i datterselskapene vil komme på et noe seinere tidpunkt.

– Det er ikke opplyst om noen tidsramme for oss. Men tilbudet vil komme om kort tid og prosessen skal gjennomføres raskest mulig. Vi vil samarbeide med de andre klubbene på huset om å redde flest mulig stillinger, sier klubbleder Quist.

Lindesnes var igjennom en nedbemanning i 2012, som resten av Schibsted Norge-konsernet. 

(Sist oppdatert: 03.09.2014 15:42)

sven arthur ljosland3.jpg(image/jpeg)
Klubbleder Sven Arthur Ljosland i Fædrelandsvennen. Foto: Baard Larsen

Redaksjonsklubben i Fædrelandsvennen mener avisen har betalt for mye til konsernet over flere år.

AV Glenn Slydal Johansen [07.08.2014 08:54]

Før sommeren ble det kjent at Fædrelandsvennen må spare 60 millioner kroner. Rundt halvparten skal tas gjennom kutt i antall stillinger. Det betyr at mellom 35 og 45 av rundt 124 årsverk må slutte. 

Redaksjonsklubben reagerer på omfanget og hastigheten for kuttene. I et brev sendt styreleder Hans Erik Matre i sommer advarer klubben om at kuttene vil svekke produktene, noe de mener vil føre til ytterligere fall i abonnements- og annonseinntekter.

Klubben mener Schibsted-konsernet nå må stille opp for datteren i Kristiansand. De skriver i brevet at Fevennen over flere år har bidratt med store summeren til eieren.

– Dette gjelder også vår uforholdsmessig store andel av enkelte felleskostnader i Schibsted Norge-samarbeidet. Disse faktorene har bidratt til å svekke våre resultater også inn i 2014, heter det i brevet, som er sendt av klubbleder Sven Arthur Ljosland

Krever penger

Overfor Journalisten utdyper han at det er kostnader til konserntjenester som IT og annonsesalg klubben mener Fevennen betaler for mye av.

– Vi mener vi betaler en like stor andel som de andre, men får mindre av inntektene igjen. Storybsamarbeidet er delt på fem aviser, men vi får bare igjen mellom åtte og ti prosent av inntektene, sier Ljosland.

Klubbelederen har ikke noe ønske om å velte kostnader over på konsernkolleger i Stavanger, Bergen eller Oslo, men mener den sentrale ledelsen i Apotekergata i Oslo må stille opp.

– Schibsted bør spytte inn penger.  Det er rett og rimelig at vi får noe igjen for alt som er betalt inn tidligere år.

Ljosland mener konsernet må stille opp i en overgangsfase mens mediehuset omstiller seg for endringene i mediemarkedet. 

Ny fordeling

Administrerende direktør Harald Jacobsen i Fædrelandsvennen sier han ikke ser for seg at det kommer penger fra Schibsted sentralt. Han sier sørlandsavisen ikke har betalt utbytte eller konsernbidrag på mange år, og at de har fått rom de senere årene til å utvikle prosjekter som nettbetaling.

Samtidig kan redaksjonsklubben glede seg over at de har fått gehør for argumentet om høye felleskostnader. Ifølge Jacobsen er det igangsatt et prosjekt i Schibsted Norge som skal gjennomgå fordelingsnøklene for hvor mye de ulike avisene bidrar med til felleskostnader.

– Vi er opptatt av å ha riktige kostnader for Fædrelandsvennen. Vi har en utredning på gang for å vurdere om vi har riktige prinsipper for fordeling. Det er noe det jobbes med i Schibsted Norge med utgangspunkt i situasjonen i Fevennen, og de innspillene som er kommet herfra, sier Jacobsen.

Eventuelle endringer sier han vil bli implementert forløpende utover høsten.

Planene for omorganisering som ledelsen har jobbet med siden mars vil Jacobsen ikke kommentere ytterligere. De skal presenteres for styret i september. 

Direktøren opplyser at rammen for kutt fortsatt ligger på 60 millioner kroner, og at mellom 35 og 45 stillinger må bort.

(Sist oppdatert: 29.08.2014 10:49)

salvesen.jpg(image/jpeg)
Det er store mengder dokumenter Kristiansand kommunen ikke gjorde søkbare. Så pass mange at de er dobbelt så høye som Tarjei Leer-Salvesen om de stables i høyden. foto: Kjartan Bjelland, Fædrelandsvennen

Var lei av postjournaler som ikke var søkbare. - Vi hjelper kommunene, enten de vil eller ei.

AV Martin Huseby Jensen [11.06.2014 07:00]

I løpet av to dager ble det gjennomført 2.400 søk i Kristiansand kommunes postjournalister - på Fædrelandsvennens nye portal Sørlandsporten. Med hjelp av avisens medarbeider Tarjei Leer-Salvesen er for eksempel Kristiansand kommunes postjournaler blitt søkbare.

- Det er et veldig bra tiltak av FVN, og så er det veldig viktig å ta tak i dette, sier jurist Kristine Foss i Norsk Presseforbund. Hun synes det er spesielt at Kristiansand kommune stengte søkemuligheten til postlistene for halvannet år siden. Det er å gå tilbake i tid, sier hun.

- Det er kreativt og bra at avisen lager sin egen søkemulighet, og så er det veldig fint at de åpner opp og deler det med andre. De sørger for den åpenheten kommunen skulle gjort.

Høye dokumentbunker

Spoler vi halvannet år tilbake i tid, like over nyttår i 2013, velger kommunen å stenge for søk i postlistene. Etter dette lager de tekst-PDF av postlistene, skriver dem ut, tar bilder av postlistene og så legger disse ut som bilde-PDF'er.

Etter at journalistene i byen, deriblant Tarjei Leer-Salvesen, klaget til politikerne, ble det fattet vedtak om at kommunen skulle være et fyrtårn for åpenhet i Kommune-Norge. Men tårnet lot seg vente på. Faktisk har ikke kommunen gjort noe før Fædrelandsvennen lanserte portalen.

For Leer-Salvesen var det journalistisk viktig å få på plass mulighetene til å søke.

- Jeg måtte klikke meg inn manuelt og lese med øynene. Det er over 30.000 dokumenter å gå gjennom. Det er to ganger min høyde i A4-ark om du stabler dem oppå hverandre. Det er ikke praktisk gjennomførbart. Og som journalist har jeg ikke tid til det.

Han tror kommunen kanskje er den eneste i landet som legger ut postlistene som PDF. Som sagt, da regionavisen la ut søkbare postlister for kommunen, fulgte byråkratene etter og sa at det nok likevel ikke var så vanskelig.

Deler broderlig

I utgangspunktet ville det for Fædrelandsvennen vært et stort konkurransefortrinn å holde søket internt, men det syntes Leer-Salvesen ville være for galt. Dermed fikk også konkurrentene tilgang.

Målet hans er at Sørlandsporten har rundt 100 besøkende hver dag. Det gir en nær kontakt med potensielle tipsere som de også kan følge fra et tidlig stadium når de ber om hjelp. Allerede er det kommet noen interessante samtaler.

Og så skal han ta tak i de andre offentlige institusjonene som ikke har søkbare postlister, som Sørlandssykehuset eller Universitetet i Agder.

- Gjør de ikke postlistene søkbare selv, har vi signalisert at vi kommer til å gi dem det i gave. Enten de vil eller ikke.

Alle av landsdelens journaler er samlet på portalen.

(Sist oppdatert: 11.06.2014 07:00)

Jensen Farsund.jpg(image/jpeg)
Samtidig med Lindesnes i Mandal kutter Farsunds Avis og ansvarlig redaktør i utgivelsesfrekvensen til papiravisen.

Lindesnes og Farsunds Avis dropper to av seks avisdager. Nå blir det digitalt først. 

AV Martin Huseby Jensen [16.05.2014 16:05]

Onsdag 21. mai er merkedag for avisutgiverne i Farsund og i Mandal. Fra da av får abonnentene lokalavisen sjeldnere på døra. Tirsdag og fredag blir ikke lenger papirdager, skriver ansvarlig redaktør Sveinung W. Jensen i sin egen avis. Sveinung W. Jensen i sin egen avis.

- Med den digitale tidsalder er folks handlingsmønstre endret. Mens det for få år siden var vanlig å se folk lese papir-Lindesnes på offentlig sted, er det i dag unntaket, skriver ansvarlig redaktør Fridtjof Nygaard i Lindesnes.

Begge stenger innfører betaling på nettet. Det betyr at abonnentene får en løsning ikke ulik den eier Fædrelandsvennen har tilbudt i over to år. Og papiravisen er med i pakken, til dagens abonnementspris for hele pakken.

Ligner på eieren

Prosjektet begynte allerede i fjor sommer etter at konsernet ønsket å innføre brukerbetaling. Samtidig ønsket yngre lesere at avisene skulle oppdateres hyppigere på nett, og disse leserne må redaksjonene lytte til, sier han.

- Men det blir nok mer innhold bak muren hos oss enn hos Fevennen fordi vi har mer eksklusivt lokalt innhold, forklarer Jensen til Journalisten.
For Farsunds Avis blir omleggingen ekstra spesiell. Riktignok får ikke avisen helt nytt design som Lindesnes, men den får nytt navn. Det blir byttet ut til fordel for navnet Lister, et navn som ikke er brukt på en avis på 80 år. Med unntak av torsdagsutgaven da, som er blitt, og vil fortsatt bli, fulldistribuert til Flekkefjord og Kvinesdal.

Navnet Lister er blitt brukt i over ett år på nett. Lister24 har nettutgaven hatt til navn siden lanseringen og på den tiden er trafikken doblet, hevder han.

Unngå ØBs blemme

- Men med færre utgaver og lukket nett, er det ikke en fare for at dere går på samme blemme som Østlandets Blad gjorde? De mistet noen tusen lesere på sin manøver.

- Det var veldig viktig for oss å unngå det. Vi kunne ikke gjøre dette før vi visste at flesteparten av abonnentene er digitale. Nå vet vi at åtte av ti leser oss på nett ukentlig og at seks av ti er inne hver dag, ofte flere ganger om dagen.

Redaktøren vil ikke oppgi hvor mye avishuset sparer på å redusere frekvensen med to utgivelsesdager. Men det som spares skal ifølge Jensen gå inn i å investere digitalt. Som web-TV.

- Dessuten legger vi om hele vaktordningen i redaksjonen og dobler kapasitet på kveld og i helg. Det gjør vi for å tilpasse det digitale tilbudet slik at vi kan levere nyheter døgnet rundt. Det koster en del penger.
Jensen sier at selv om leserne får færre aviser i løpet av en uke, vil de ikke få mindre innhold levert i postkassen.

(Sist oppdatert: 23.05.2014 09:07)

Sjefredaktør og administrerende direktør Torry Pedersen i VG. Foto: Kathrine Gea
Sjefredaktør og administrerende direktør Torry Pedersen i VG. Foto: Kathrine Geard

VG er nå nede på et papiropplag på drøyt 140.000 eksemplarer. Abonnementsaviser opplever vekst.

AV Glenn Slydal Johansen [07.05.2014 08:17]

Onsdag presenterte mediekonsernet Schibsted sine regnskapstall for første kvartal. Fra før er det kjent at mediemarkedet lider under kutt som følge av fallende annonseinntekter.

I tallene Schibsted rapporterer kommer det også fram at opplagsfallet til VG akselererer. Bare for to år siden hadde avisen et opplag på 189.165 eksemplarer. I fjor var det falt til 168.830 eksemplarer. Og da de årlige opplagstallene ble lagt fram i vinter ble VGs opplag oppgitt til 164.430 eksemplarer. 

Fallende trend

I år oppgir eieren et VG-opplag på 141.212, noe som er en nedgang på 27.618 eksemplarer - 16,4 prosent - på ett år.

– Fallet er i tråd med det som mer eller mindre har vært trenden i mange år, sier sjefredaktør Torry Pedersen i VG. 

Han viser også til at påsken delvis slo inn i første kvartal i fjor, mens den effekten først kommer i neste kvartal i år. 

VGs driftsresultatet svekkes med én million kroner til 72 millioner kroner i første kvartal. Driftsinntektene er opp 15 millioner kroner fra 477 til 492 millioner kroner, noe som er en vekst på 3,1 prosent.

– VGs resultat er fremragende, sier Pedersen.

De digitale inntektene utgjør en stadig større andel av VG-mediehusets omsetning. Den ligger nå på 34,6 prosent mot 28,7 prosent for ett år siden. Konsernsjef Rolv Erik Ryssdal sa under Schibsted resultatpressekonferanse at 70 prosent av annonseinntektene til VG nå er digitale.

 

Vekst i abonnementsaviser

Blant Schibsteds andre aviser opplever både Aftenposten og Bergens Tidende opplagsvekst på henholdsvis 2,6 og 2,3 prosent fra 1. kvartal i fjor. Aftenposten har nå et opplag på 227.609 eksemplarer på morgenutgaven mot 221.776 eksemplarer for ett år siden. BT er opp fra 73.798 eksemplarer til 75.463.

Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen er noe tilbake, med et fall på henholdsvis 1,6 og 1,1 prosent.

Administrerende direktør Sondre Gravir i Aftenposten sier opplagstallene inkluderer lesning på elektronisk e-avis, men ikke de ordinære digitalabonnentene som klikker seg rundt på nettavisen.

Selv om direktøren synes det er hyggelig med opplagsøkning, sier han at fokuset i Aftenposten ligger andre steder enn å selge flere papiraviser.

– Det vi ser er at vi ligger nesten på nivå, dag for dag, på samme nivå som fjoråret i antall abonnenter. Fallet på de tradisjonelle komplettabonnentene, de som har både papir og digital, er mindre enn ventet. Nysalget er bedre enn ventet, og vi har en høyere andel konvertering av digitalabonnentene enn ventet, sier Gravir.

«Gamle» inntekter faller

Han legger til at mellom 70 og 80 prosent av digitalabonnentene som kom inn på 1-kronerstilbudet fortsatt er med fire til fem måneder etterpå.

Samtidig som noen aviser opplever opplagsvekst, faller de «gamle» papirinntektene i Schibsted Norge-avisene samlet med 10,9 prosent fra i fjor til i år. Gravir sier det særlig er stilling som trekker kraftig ned. 

– Hvis vi ser på merkevareannonsene, som er det tradisjonelle reklamemarkedet, har vi en grei utvikling. A-magasinet er også i kraftig vekst. Utviklingen på papir er totalt sett negativ, men det er et delt bilde.

I pressemeldingen fra Schibsted varsles det at «ytterligere kostnadsreduserende tiltak er under planlegging». Gravir sier det jobbes kontinuerlig med kostnadsbesparende tiltak, og at flere av dem allerede er gjennomført. På spørsmål om det vil komme endringer leserne eller de ansatte i Aftenposten vil merke, svarer direktøren slik:

– Det kan være, men det er ikke noe konkret jeg kan kommentere nå. Vi er i dialog med de ansatte. Det skjer endringer som påvirker produktene og organiseringen internt.

Også i Sverige opplever tabloidene kraftig fall. Aftonbladet er ned fra 182.003 eksemplarer i første kvartal i fjor til 152.300 eksemplarer i år. 
Les også: Papirfall gir nye kostnadskutt i Schibsted

Konsernandel

Inntektene fra de skandinaviske mediehusene utgjør over to tredel av Schibsted-konsernets inntekter, nøyaktig 67,2 prosent. De norske mediehusene alene står for 41,6 prosent av konsernets inntekter.

Til driftsresultatet bidrar de skandinaviske mediehusene med 45,7 prosent, og den norske delen med en andel på en fjerdedel - 24,6 prosent.

(Sist oppdatert: 14.05.2014 11:41)

Ryssdal2.jpg(image/jpeg)
SCHIBSTED: Administrerende direktør Rolv Erik Ryssdal legger onsdag fram resultatene for første kvartal. Foto: Kathrine Geard

Nettvirksomhetene i godt sig, mens fallende inntekter på papir fører til nye kostnadskutt.

AV Bjørn Åge Mossin og Glenn Slydal Johansen [07.05.2014 07:40]

Det framgår ikke av Schibsteds kvartalsrapport hvilke tiltak som er aktuelle, eller hvilket omfang som planlegges. I pressemeldingen heter det at Schibsted nå opplever raskere nedgang i annonseinntekter på papir. Samlet falt papirinntektene til Schibsteds norske abonnementsaviser med 10,9 prosent fra samme kvartal i fjor.

"Ytterligere kostnadsreduserende tiltak er under planlegging", heter det, samtidig som det understrekes at konsernet har en god utvikling for digitale abonnementer.

VG opplever et dramatisk opplagsfall, mens Aftenposten og Bergens Tidende har opplagsvekst. Se egen sak om dette.

551 millioner i pluss

Schibsted oppnådde et brutto driftsresultat på 551 millioner kroner i første kvartal i år, en bedring fra 521 millioner kroner i samme kvartal i 2013. Driftsinntektene endte på 3,71 milliarder kroner, mot 3,58 milliarder i fjor. Bunnlinjen viser et resultat på 101 millioner kroner, som er seks millioner lavere enn i første kvartal 2013.

– Jeg er tilfreds med første kvartal 2014, der vår online rubrikkvirksomhet har gjort det svært godt. Schibsted Sverige har forbedret seg vesentlig, ikke minst som følge av god utvikling innen digital virksomhet i Schibsted Vekst. Våre norske mediehus har opplevd at inntektene fra annonser på papir har falt raskere enn tidligere, noe som gir resultatnedgang, sier konsernsjef Rolv Erik Ryssdal.

Under pressekonferansen onsdag morgen fremhevet konsernsjefen to poenger:

- Jeg er fornøyd med progresjonen på det digitale. Og samlede inntekter fra lesermarkedet er nå større enn annonseinntektene fra Schibsted Norge, sa Ryssdal.

Bred framgang på nett

Ifølge konsernsjefen har Schibsted bred framgang for sine rubrikknettsteder, som oppnådde en driftsmargin (EBITDA) på 27 prosent (18 prosent samme periode i 2013). Marginen endte på 40 prosent (42 prosent) når man ser bort fra investeringer i virksomheter i investeringsfase.

I Norge, Sverige og Frankrike vokser inntektene med tosifrede prosent. Samlet økte online rubrikk-segmentet sine inntekter underliggende med 14 prosent i kvartalet. Hvis man holder Spania utenfor endte den digitale veksten på 19 prosent.

Nyinvesteringer

I første kvartal investerte Schibsted 141 millioner kroner i nye virksomheter innen online rubrikk. Brutto driftsresultat endte dermed på 410 millioner kroner.

– I tillegg investerer vi gjennom våre felleskontrollerte virksomheter og tilknyttede selskaper, hvor en betydelig del av investeringene skjer Brasil, hvor vi ser en svært sterk trafikkvekst i markedet, sier Ryssdal.

Overgangen til nettbaserte inntekter skjer i høyt tempo i Schibsteds mediehus. De digitale driftsinntektene i Schibsted Norge-mediehusene (se grafikk nederst) endte på 324 millioner kroner i årets tre første måneder, mot 313 millioner kroner i siste kvartal 2013.

"I verdensklasse"

– Det er spesielt godt å se at våre tre største mediehus VG, Aftenposten og Aftonbladet alle rapporterte forholdsvis stabile inntekter og marginer i første kvartal. Dette er et resultat av sterk onlinevekst - fra salg av både annonser og abonnement - kombinert med fokus på kostnader. I tiden som kommer vil vi fortsette utviklingen av våre digitale posisjoner og samtidig tilpasse kostnadsbasen til markedsforholdene. På denne måten styrker vi vår evne til å utvikle digitale mediehus av verdensklasse for fremtiden, sier konsernsjef Rolv Erik Ryssdal.

(Sist oppdatert: 07.05.2014 14:41)

loven.jpg(image/jpeg)
Retten kan ikke sladde navnene til de berørte i en straffesak. Foto: Pladask (Eget verk) via Wikimedia Commons

Tingrett forsøkte å hindre at navn på fornærmede kom i avisens hender.

AV Martin Huseby Jensen [20.02.2014 15:02]

Da Lister tingrett i Vest-Agder avsa dom i en straffesak som omhandlet barneporno og seksuell krenkelse av fem mindreårige jenter, sladdet de jentenes navn og alder. Tingretten brukte domstolslovens paragraf 130 som hjemmel og viste til at jentene har uttrykt frykt for å bli identifisert.

Journalist Hallgeir Oftedal i Fædrelandsvennen tok kontakt og spurte hvorfor de hadde valgt å gjøre det på denne måten, og fikk feil lovanvendelse til svar. Det overrasket.

 

– Det er klart at jeg blir ganske overrasket over at erfarne dommere trosser andre instanser. Lister går i dette tilfelle mot Høyesterett og den rettspraksis som eksisterer.

 

Oftedal anket vedtaket om sladding til Agder lagmannsrett og argumenterte for at det ikke er hjemmel i paragrafen for å skjule de fornærmedes navn og alder for pressen.

 

Dette gir lagmannsretten Fædrelandsvennen rett i. Videre viser lagmannsretten til at det er normalt at pressen får usladdede domsutskrifter, selv om det er gitt anonymiseringspåbud.

 

Redaktøransvar

 

– Dette har vi brukt tid på. Og det er Hallgeir Oftedals fortjeneste. Han har kjørt et løp for åpenhet, sier nyhetsredaktør Christian Stavik.

 

 

– Retten tar fra oss muligheten til å hente inn opplysninger ved å sladde navn. Vi ønsker å hente inn mest mulig informasjon slik at vi selv kan vurdere om dette er saker vi skal jobbe med. Dersom det sladdes og vesentlig informasjon tas ut, rammes journalistikken.

 

Så langt har dommen fra lagmannsretten ikke påvirket journalistikken, men Stavik håper den vil hindre at redaksjonen gang på gang må kjempe for å hindre sladding og på den måten gå glipp av mulige saker.

 

Legger begrensninger

 

Oftedal sier problemet med sladden er at journalistene ikke kunne se relasjonene mellom de fornærmede. Om de er søsken, slekt, er det fra samme adresse, hvordan var den geografiske avstanden dem imellom. Heller ikke hvor gamle de er, var mulig å se. Dermed vanskeliggjorde det vurderingen av om foreldrene, eventuelt bistandsadvokat, skulle kontaktes.

 

– Retten legger begrensninger på muligheter i journalistikken og til å føre samfunnskontroll. Jeg har opplevd dette et par ganger før. Det bør være unødvendig i å holde domstolen i ørene på helt elementære ting som dette.

 

Sladdingen i Lister-dommen mener han er på linje med praksis i de fleste domstolene på dette nivået. Unntaket, sier Oftedal, er Oslo tingrett, Kristiansand tingrett og Aust-Agder tingrett. Disse er ifølge ham de mest åpne tingrettene i landet.

 Meroffentlighet

 

– Hvordan påvirker dommen fra Agder lagmannsrett journalistikken?

 

– I den grad den påvirker må det være at retten nå har fått beskjed om at det ikke er lov til å legge begrensninger i dommene og skjule hvem som er part i sakene. Det skal være full åpenhet slik domstolloven sier det skal være. 

 

Oftedal, som har en måned igjen i journalistjobben i Fædrelandsvennen før han går av med pensjon, sier at det skjer ting som fører til større åpenhet. Han viser til brevet signert Norsk Journalistlag, Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening hvor ni tingretter oppfordres til å praktisere meroffentlighet i fengslingssaker.

Her finner du brevet

 

Ifølge jurist Kristine Foss er det etter halvannen uke ikke kommet noen tilbakemeldinger utover at en av mottakerne har sagt brevet er til behandling, men det var heller ikke ventet.

 

– Om de åpner for innsyn i avgjørelser som i dag er hemmelige, er det en seier for offentligheten, sier Oftedal og legger til: – Dette er noe politiet liker utrolig dårlig, at vi skal få innsyn, men det er redaktøransvar å vurdere hva som skal publiseres.

 

Den siste tiden han har igjen i Fevennen, lager Oftedal en verktøykasse for sine etterfølgere i avisen. Den er basert på over 40 års erfaring som journalist, hvor han har vært inn og ut av rettsaker. Særlig de siste årene har han dekket retten.

(Sist oppdatert: 20.02.2014 15:15)

fvnspør.jpg(image/jpeg)
Slik åpner undersøkelsen Fædrelandsvennen har sendt ut. Christian Stavik foto: Martian Huseby Jensen

Fædrelandsvennen vil heve kvaliteten. Ber intervjuobjektene om tilbakemelding.

AV Aslaug Olette Klausen [05.12.2013 15:10]

– De første resultatene viser at vi oppfattes som redelige, åpne for informasjon og klare på premissene for intervjuet. Det er et positivt, sier nyhetsredaktør Christian Stavik i Fædrelandsvennen om de foreløpige funnene i undersøkelsen.

Kvalitetsprosjekt

Fædrelandsvænnen startet i høst sitt kvalitetsprosjekt. Det er tenkt å gå frem til sommeren neste år, og berører de fleste ledd i organisasjonen.

– Kildeundersøkelsen er del to i prosjektet, hvor vi også kartlegger hva andre miljøer, salgsorganisasjoner og redaksjoner gjør. Det er delt i fire deler, hvor første ledd var ny avis, god produksjon og god digital satsing. Del tre vil være å bedre arbedisprosessene for journalistene og siste steg er digital planlegging. Vi vil få optimalt ut av journalistikken vår. Vi skal blant annet se på hvordan digitale virkemidler og kanaler skal gjøre oss enda bedre.

Prosjektet vil vare frem til sommeren. Selve undersøkelsen er nå avsluttet, men de endelige analysene av intervjuene med de intervjuede vil ikke være klare før i slutten av januar.    

Kjerneverktøy

Spørsmålene i undersøkelsen, som tar et par minutter går både på selve intervjusitasjonen, med konkret vekt på journalistens fremferd. Blant annet spørres det om journalisten var forberedt, åpen og høflig. Intervjuobjektene får også mulighet til å se hva de synes om det ferdige journalistiske produktet og avisens generelle evne til å korrigere feil.

– Kildearbeidet er et kjerneverktøy. Dette er bare en lite del av kvalitetsprosjektet. Men det er vesentlig og interessant. Vi har et høyt ambisjonsnivå, og jeg tror at det å bli bedre i kildearbeidet gjør noe bra for vår journalistikk.

Næringslivsjournalist Roald Ankersen er en av journalistene som har blitt evaluert av sitt intervjuobjekt. Han ser det som positivt at ledelsen vektlegger kvalitet i redaksjonen.

– Det er kanskje litt irriterende den administrative siden av prosjektet, hvor vi må sende inn navn og kontaktinfo til han som sender ut undersøkelsen. Men jeg opplever det som greit at avisen interesserer seg for kvalitet. Jeg synes det er et godt fokus. Jeg har vært her i tre år og det begynte å dabbe av. Nå har vi gode og profesjonelle morgenmøter og jevnlig evaluering.

Overraksende positivt

Inspirasjonen til undersøkelsen har Stavik for øvrig hentet fra Stavanger Aftenblad, som gjennomførte en liknende undersøkelse i 2011.

–  Vi ville finne ut av hvordan intervjuobjektene vurderer Aftenbladet. En hører så mye om feil og dårlig oppførsel, så vi ville teste realitetene. Tilbakemeldingene var overraskende positive. Intervjuobjektene syntes det var et godt tiltak, og flere svarte fordi de likte intiativet, sier tidligere sjefredaktør Tom Hetland i Stavnager Aftenblad

41 av 67 svarte på deres undersøkelse. Et stort flertall syntes avisens journalister var både redelige og høflige. Et noe lavere skår ble det for grundighet og kritisk. Også i Stavanger Aftenblad var journalistene positive til tiltaket. Ledelsen hadde også samsnakket med klubben i forkant. I etterkant var den utgangspunkt for en sesjon på et felles morgenmøte.

Ny runde

Han hadde opprinnelig tenkt å gjenta undersøkelsen. Men etter redaktørbyttet vet han ikke om det er prioritert av den nye ledelsen. Fædrelandsvennen har derimot ikke tenkt å la det bli med denne ene runden.

– Vi er stolte av måten vi har gjort dette på. Vi ser noen trender. Og vi vil gjøre det igjen for å se på utviklingen, sier Stavik.

 

 

 

(Sist oppdatert: 05.12.2013 15:43)

DrupalToveNedreberg.jpg(image/jpeg)
ENSOM: Tove Nedreberg er en av svært få kvinner i mediekonsernenes ledelser. Foto: Terje Visnes, Adresseavisen

Direktør Tove Nedreberg (bildet) sier fersk dom får betydning for utviklingen av medienes digitale tilbud. 

AV Glenn Slydal Johansen [01.10.2013 11:39]

Tirsdag kom dom i ankesaken mellom Polaris Media og Skatteetaten. Det er sistnevnte som anket en avgjørelse fra Oslo tingrett som gir Adressa medhold i å prissette eavis lavere til papirabonnenter enn andre kunder.

Det betyr også at summen merverdiavgiften beregnes er av er vesentlig lavere enn dersom hele summen skulle være beregningsgrunnlag.

Betalingsvilje

Administrerende direktør Tove Nedreberg i Adressa er fornøyd med konklusjonen fra Borgargarting lagmannsrett.

– Jeg leser dommen slik at man vektlegger at selskapet har gjort grundige vurderinger i sin prissetting. Dette er en vurdering av betalingsvillighet i markedet, sier Nedreberg.

Hun forklarer at prisen for eavisa er satt lavere for eksisterende papirabonnenter nettopp ut fra betalingsviljen blant kundene.

– Dette handler om betalingsviljen i ulike kundegrupper. Vi vurderte at betalingsviljen blant papirabonnentene var lavere enn blant de som ikke var papirabonnenter fordi det ble en måte å få ytterligere tilgang til innholdet på. Dette er to separate avtaler.

Små beløp

Staten så derimot på dette som en måte å bundle papir og digitalt, forklarer Nedreberg.

Direktøren forventer at dommen vil få betydning for alle norske medier som er i en lignende situasjon. Hun sier at dommen vil få direkte betydning når Adressa vil utvikle betalt digitalt innhold også på nett.

– Det mener jeg er riktig. Vi mener eavisa er en del av den digitale pakka, og vi kommer til å utvikle den pakka videre. Det kommer til å bli andre digitale produkter, som betaling på nett, som blir del av denne. Og da priser vi den ut fra hva vi mener er riktig i markedet.

– Hva betyr dommen i kroner og øre for Adresseavisen?

– Dette har først og fremst prinsipiell betydning og er et viktig premiss for videre digital utvikling. Beløpene er foreløpig små.'

Valgte bort

Administrerende direktør Harald Jacobsen i Fædrelandsvennen sier dommen i Adressa-saken er gledelig, men at den neppe får konsekvenser i sør. Fevennen tilbyr nemlig leserne kun ett abonnement som inkluderer både papir og digitalt.

– Dommen får ingen umiddelbare konsekvenser for oss. Men du skal ikke se bort fra at vi vil vurdere å legge om abonnementsmodellen på sikt, hvor vi kan dra nytte av denne dommen, sier Jacobsen.

Han forteller at avisen valgte deres løsning delvis med bakgrunn i at Adressa tapte i Klagenemnda for merverdiavgift i 2011. Det er denne avgjørelsen lagmannsretten nå har omgjort.

– Vi var opptatt av å unngå å komme i samme situasjon som Adresseavisen. Sånn sett har saken medvirket til at vi valgte abonnementsløsning som vi gjorde. 

Vektet modell

Jacobsen forteller at Fevennen har en vektet modell der deler av kostnadene tillegges papir, og dermed ikke er momsbelagt. Andre deler er vektet digitalt, og beregnes dermed moms av. I sum utgjør momsen mellom tre og fire millioner kroner årlig.

– Beregningsmåten vår er komplisert, men etterprøvbar for Skatteetaten. Vi er fornøyd fordi det er forutsigbart for oss og enkelt for skattemyndighetene å kontrollere.

Advokat Ingrid Skog Hauge fra Regjeringsadvokaten var ikke tilgjengelig for kommentar til saken.

(Sist oppdatert: 01.10.2013 11:39)

ingvild tennfjord.jpg(image/jpeg)
Ingvild Tennfjord blir vinspaltist i storbymagasinene til blant andre Aftenposten, Bergens Tidende, Adresseavisen. Foto: Agnete Brun

Ingvild Tennfjord skal skrive i A-magasinet og helgemagasinene fra Schibsted-aviser og Adressa.

AV Glenn Slydal Johansen [25.09.2013 15:20]

Neste fredag relanseres A-magasinet. Ifølge utgiveren Aftenposten kommer bladet i større format, på mer glanset papir og med nye spaltister.

To uker senere relanserer også Schibsted-avisene Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen, samt Polaris-eide Adresseavisen sine helgemagasiner. De beholder sin lokale navn og forankring, men rundt halvparten av stoffet vil være felles. Også dette magasinet kommer i mer glanset form.

«Verdens beste vinjournalist»

Blant spaltistene som skal skrive for alle de «nye» helgemagasinene er Ingvild Tennfjord. Hun sluttet i fjor som portrettjournalist for Dagbladet for å bli «verdens beste vinjournalist».

– Vinmiljøet hatet meg, og sa «hvem i huleste tror hun at hun er». Da jeg slapp inn i et lukket vinforum på Facebook og så en lang stripe der prosjektet mitt ble dømt ned, tenkte jeg at alle dører lukker seg. 

Men nå halvannet år senere har hun tatt vin- og vinkelnerutdanning, begynt på en diplomutdanning i vin, jobbet på Vinmonopolet, og skrevet boka «Skål», som så langt har solgt rundt 2.000 bøker av et opplag på 3.000.

Vinspaltist

Og hun kan altså kalle seg vinanmelder og -spaltist.

– Dette er rock'n'roll og helt fantastisk. Det er mer enn jeg hadde turt å håpe på. Bergens Tidende kontaktet meg tidlig, sa de var i omleggingsprosess og at de var interessert i å se nærmere på vinstoffet, sier Tennfjord.

Senere kom også A-magasinet på banen som en av dem som kjøper inn spalten.

– Hvor lukrativ er det å være vinspaltist?

– Jeg vil ikke kalle det lukrativt, men jeg har fått i stand en avtale jeg er fornøyd med, og som jeg kan leve av. 

Tennfjord sier det hun leverer kommer i tillegg til de vinspaltene avisene har på papir eller nett i dag. 

– Interessen for vin øker og folk har mer penger. Men de kan ennå ikke så mye. Så jeg skal drive leseropplysning hvor jeg tar dem i hånda og leier dem litt bort fra vinen de alltid velger.

Spisskompetanse

Tennfjord har på halvannet år omskolert seg fra et utgangspunkt med knapt 50.000 kroner i støtte fra pressens stipendordning. 

– I dagens medievirkelighet er det veldig viktig med spisskompetanse. Jeg begynte av den enkle grunn at jeg hadde veldig lyst til å lære dette. Ja, det har vært skremmende, og jeg har vært mye redd. Men det er fint at det går an å ha lyst til å bli vinanmelder, legge alt inn i det, og få jobb i andre enden.

Har hun så blitt verdens beste vinjournalist?

– Selvsagt ikke. Men jeg synes i alle fall jeg har nærmet meg målet - langt raskere enn mange, og meg selv inkludert, trodde gikk an.

Du kan lese mer om helgemagasinene i denne ukens utgave av Journalisten.

(Sist oppdatert: 25.09.2013 15:24)

Drupal-Anders_Brenna_justert.jpg(image/jpeg)
Anders Brenna håper flere betalingsmurer rives i høst. Foto: Birgit Dannenberg

Anders Brenna håper de ikke blir alene om å rive betalingsmuren i høst. Men Fevennen har ingen slike planer.

AV Glenn Slydal Johansen [20.08.2013 14:06]

Tirsdag fjernet Østlandets Blad betalingskravet på nett. Etter et knapt år kan publikum lese artikler gratis igjen.

– Endelig er det noen som har tatt til fornuften.

Annonser

Det er Anders Brennas første reaksjon på nyheten. Han er kjent som en sterk kritiker av nettavisenes iver etter å få publikum til å betale. Til daglig jobber han som forretningsutvikler i Know It. 

– Dette har jeg ventet på. Jeg har ingen tro på betalingsmuren fordi den ødelegger nettavisen. Den prioriterer den nest største inntekten på bekostning av den største, sier Brenna.

Det han sikter til er at nettavisen svekker annonseinntektene til fordel for inntekter fra brukerbetaling. 

Marked

Og ferske tall gir ham skyts til artilleriet. Mandagens tall fra Mediebyråforeningen viser at internett nå omsetter reklame for en milliard kroner. 

Brenna sier optimistene på vegne av brukerbetaling håper det markedet ligger på rundt en halv milliard kroner. 

– Da er det en katastrofe å prioritere betalingsmur på bekostning av annonseinntektene. 

Skryter av VG

Forretningsutvikleren har håp om det bare er et spørsmål om tid før flere vil kaste inn håndkleet.

– Jeg håper de gir opp i løpet av høsten. Nettsteder som Fevennen også. Ellers er det bare å vente på at andre aktører som Google og Facebook går inn og tar annonsmarkedet i området. 

Løsningen i stedet for mur mener Brenna er å bygge produkter på siden som folk er villig til å betale for.

– VG har et fornuftig produkt i VG+. Det har lavere prioritet enn nettavisen, som må ha førsteprioritet. Nettavisene må ikke bli nummer-to-aviser etter Facebook og Google sånn som papiravisene. 

Brenna mener slike sideprodukter må bygges opp sakte over tid. 

River ikke

Sjefredaktør Eivind Ljøstad i Fædrelandsvennen sier det er helt uaktuelt å rive betalingsmuren.

– Vi ser oss ikke tilbake, sier Ljøstad, før han fortsetter:

– Men at modellen utvikles og forandres er åpenbart. Vi må hele tiden jobbe tett med lesere og annonsører for å utvikle våre produkter, sier Ljøstad.

I motsetning til Østlandets Blad valgte Fevennen en freemium-modell, som betyr at leserne har tilgang til noe gratis innhold. Ljøstad sier denne modellen treffer de tradisjonelle lesergruppene bedre enn de unge gruppene.

Abonnementsmodeller

Brennas spådommer deler han ikke.

– Han kan gjerne fortsette å messe. Han er en viktig stemme i diskusjonen, men det vi gjør er å bygge nye abonnementsmodeller og ikke betalingsmurer, sier Ljøstad.

Ifølge redaktøren ligger Fædrelandsvennen an til å øke antallet abonnenter for første gang siden 1995. Og konkurrenter som Facebook og Google hadde vært der uansett, sier Ljøstad.

– De er våre største konkurrenter – også om nettavisene hadde vært åpne.

Big data

Ljøstad minner også om at mediene får vite mer om leserne sine gjennom at de er innlogget på nettsiden. Han sier det avisen får inn av data er viktig for å konkurrere med Google og Facebook.

(Sist oppdatert: 20.08.2013 14:50)

Drupal-Ryssdal2_2.jpg(image/jpeg)
Administrerende direktør Rolv Erik Ryssdal. Foto:Kathrine Geard

Men i VG går det bedre.

AV Martin Huseby Jensen [30.04.2013 08:12]

Årsaken skal ifølge kvartalsrapporten til Norges største mediekonsern være investeringene i nettbaserte rubrikktjenester i nye marked. Driftsinntektene i første kvartal i år økte med nesten 70 millioner kroner til 3,670 milliarder kroner. Driftsresultatet var i kvartalet på 274 millioner mot 424 millioner ved samme tid i fjor.

Mediekonsernet satset 240 millioner kroner på nettbaserte rubrikktjenester i utlandet, hvilket er 100 millioner mer enn ved samme tid i fjor.

Den digital delen av mediekonsernet utgjør en stadig større andel av inntektene, i først kvartal i år utgjør bidraget 45 prosent av omsetningen. Opp fra 37 prosent ved samme tid i fjor.

Den digitale delen til de redaksjonelt baserte mediehusene var i kvartalet på 19 prosent, mot 13 prosent i første kvartal i fjor.

I Schibsted Norge er det Fædrelandsvennen som har det tyngst. Mediehuset har et driftsunderskudd på én million kroner etter at driftsinntektene falt fra 102 millioner i første kvartal ifjor, til 95 millioner kroner ved samme tid i år.

Dette er likevel et driftsresultat som er bedre enn ved samme tid i fjor, da driftsunderskuddet var på to millioner kroner. Mediehuset hadde driftsunderskudd også i tredje kvartal i fjor.

Digitale løft

De fleste av de fem store avisene i Schibsted Norge mister inntekter og får svakere bunnlinje, men ikke VG. Avisen hadde 477 millioner kroner i driftsinntekter i perioden, det er en økning på 9 millioner fra samme tid i fjor. Driften gikk med et overskudd på 73 millioner, hvilket er seks millioner bedre enn første kvartal i fjor.

Den digitale delen av VG bidrar til driftsresultatet. Driftsinntektene på papir går tilbake med 26 millioner kroner fra året før, til 340 millioner i første kvartal. Annonseinntekter papir og opplagsinntektene faller i perioden. Samtidig øker de digitale driftsinntektene med 31 millioner kroner til 137 millioner.

Dermed blir det digitale driftsresultatet også forbedret med seks millioner til 31 millioner i første kvartal. Mens driftsresultatet fra papir står stabilt på 42 millioner kroner i perioden. Ifølge Schibsteds kvartalsrapport er det særlig drevet av utviklingen på web-TV og mobil.

Tungt

Aftenposten er desidert størst av de fem avisene i opplag og omsetning. 501 millioner kroner kom inn i avishuset i første kvartal. Det er hele 54 millioner kroner mindre enn ved samme tid i fjor. Bunnlinjen følger etter inntektene og er ned 23 milioner til 46 millioner kroner målt kvartal mot kvartal.

I Bergens Tidende har det vært et stort inntektsfall i første kvartal. Mediehuset hadde 215 millioner kroner i driftsinntekter, det er 29 millioner lavere enn ved samme tid i fjor.

Driftsoverskuddet er ned 12 millioner fra i fjor til 20 millioner i først kvartal i år.

Heller ikke avisen i oljebyen, Stavanger Aftenblad, slipper unna nedgang. Inntektene falt til 147 millioner kroner i første kvartal, mot 167 ved samme tid i fjor. Avisen leverte likevel et driftsoverskudd på 18 millioner kroner, sju færre millioner enn ved samme tid i fjor.

Sterkere i Aftonbladet

I Sverige har Svenska Dagbladet et driftsunderskudd på hele 11 millioner kroner, mot et overskudd på 18 millioner kroner på samme tid i fjor. Driftsinntektene falt med 23 millioner kroner til 276 millioner kvartal mot kvartal.

Også i Aftonbladet falt inntektene, men da med "bare" fire millioner kroner til 498 millioner. Avisen leverer likevel et styrket driftsoverskudd på 57 milloner kroner, hvilket er en økning på 12 millioner fra samme tid i fjor.

Papir har klart størst inntekter med 345 millioner kroner i første kvartal, ned 381 fra samme tid i fjor. Onlinedelen hadde i samme periode 153 millioner, som er opp fra 121.

Men på bunnlinjen er det den digitale delen som leverer mest. Mens papirdelen økte sitt driftsoverskudd fra 15 til 24 millioner kroner kvartal mot kvartal, økte den digitale delen sitt med tre millioner til 33 millioner i første kvartal.

Nettbetaling

2013 er året Schibsted tar ytterligere tak i potensielle inntekter digitalt fra mediehusenes brukere. Etter at Fædrelandsvennen for snart et år siden lanserte sine abonnementstjeneste, følger de andre regionavisene etter. Først ut blir Stavanger Aftenblad som lanserer sin tjeneste på dagen et år etter kollegene i sør.

Nøyaktig når Bergens Tidende følger er usikkert, men mye tyder på at Aftenposten vil ha sin takstameter-løsning klar i oktober.

Svenska Dagbladet lanserte sin takstameterløsning denne måneden.

- Utviklingen av abonnementsmodeller for nettaviser er et annet viktig område for oss. Vi har positive resultater fra innføringen av et pakkeabonnement for papiravis og nettavis i Fædrelandsvennen for et år siden. Forrige uke ble en tilsvarende modell lansert i Svenska Dagbladet, og de fleste av våre aviser vil følge etter senere i år, sier konsernsjef Rolv Erik Ryssdal i pressemelding.

(Sist oppdatert: 30.04.2013 08:13)

bostonbombe.jpg(image/jpeg)
By Aaron "tango" Tang from cambridge, ma, usa (DSC03131 Uploaded by russavia) [CC-BY-2.0 (http://creativecommons.org/licenses/by/2.0)], via Wikimedia Commons

– Når kaoset er stort nok vil også vi droppe betalmur.

AV Martin Huseby Jensen [24.04.2013 14:57]

Betalingsmurer på nett er intet nytt fenomen. Og i USA er man gjennom særlig The Wall Street Journal og The New York Times etter hvert blitt vant med ordningen. Men da bombene smalt i Boston tidligere denne måneden valgte de to nevnte, samt den lokale storavisen Boston Globe å fjerne krav om betaling på sitt nettinnhold. Det skriver News & Tech.

Globe har to forskjellige nettsteder, Boston.com som er gratis og Bostonglobe.com som krever brukerbetaling. Kort tid etter at bombene gikk av fjernet redaksjonen betalingsløsningen helt og samkjørte de to nettsidene. New York Times valgte å løsne på betalingskravene, mens Wall Street Journal ga leserne fri tilgang til alt innhold som handlet om terroranslaget.

Samfunnsoppdraget viktigst

– Det er interessant. At de gjør det slik. Vi har prøvd å tenke ut et slik scenario for vår del. Da er kaos ordet vi vil navigere etter. Så lenge kaos råder er vår viktigste oppgave å bringe riktig informasjon ut til leserne, da slår det ned alle andre prinsipper. Da vil samfunnsoppgaven være viktigst, sier sjefredaktør Eivind Ljøstad i Fædrelandsvennen.

Skjer en stor nyhet, altså en katastrofe eller terror vil alt bli åpnet. Det må være en stor nyhet – katastrofe terror og lignende. Og så kan det diskuteres hva som eventuelt er kaos, men Ljøstad mener det gir seg selv når det eventuelt skjer.

Han viser til at det i vinter var snøkaos på Sørlandet, det var ikke stort nok til at avisen valgte å åpne flere artikler på nettsiden enn de allerede hadde. Det til tross for kritikk fra lesere som ønsket flere åpne artikler.

Det er om kort tid ett år siden Fædrelandsvennen innførte nettbetaling på sine sider som den først store dagsavisen. Avisen ligger foran fjorårets abonnementstall, noe Ljøstad karakteriserer som positivt. Han er spent på hva tallene vil fortelle om nettrafikken når de etter 14. mai får sammenlignbare tall også her.

Uansett:

– Ordet kaos er viktig. Så lenge det er et enormt behov for informasjon, vil samfunnsoppdraget være i førersetet.

Ville åpnet

Det samme tror nyhetsredaktør Ole Erik Almlid i Aftenposten vil være mantra for dem når nettsiden utpå høsten krever betalt for sitt nettinnhold. Han forteller at det ikke har vært drøftet internt, men viser til 22. juli og informasjonsbehovet som rådet den gang.

– Vår viktigste oppgave er å informere om det som skjer, og sørge for at folk får oversikt. Jeg er veldig sikker på at dersom noe slikt hadde skjedd, ville vi åpent opp muren. Det ville i høyest grad vært viktig for oss å ivareta informasjonsbehovet.

Med en såkalt takstametermodell tror nyhetsredaktøren at de uansett vil være lett å gjøre mer innhold tilgjengelig når betalingsløsning er innført.

(Sist oppdatert: 24.04.2013 14:58)

DdrupalHaugsgjerdNJ.jpg(image/jpeg)
Hilde Haugsgjerd Foto: Birgit Dannenberg

– Et skritt i riktig retning, sier Skup-leder.

AV Martin Huseby Jensen [11.03.2013 10:46]

Aftenposten lyser for første gang ut penger til graveprosjekter. Avisen har fulgt Bergens Tidendes eksempel og har satt til side 500.000 kroner som deres medarbeidere kan søke penger fra.

Pengene kan ifølge sjefredaktør Hilde Haugsgjerd brukes til å fristille journalister, leie inn ekstern kompetanse, datakjøringer eller til å dekke reisekostnader.

– Vi har et ønske om å styrke den gravende journalistikken. Vi vil styrke oss på avsløringer og egennyheter som krever ekstraordinær innsats for å få fram. Dette er viktig for Aftenposten, slik har det alltid vært. Så er det dessverre slik at det er altfor lett i prioritere bort i den daglige innsatsen hvor løpende nyhetssaker får fokus, forteller Haugsgjerd.

I flere år

Bergens Tidende har hatt et tilsvarende gravefond siden 2007. Siden den gang har dette fondet bidratt til å få fram mer enn 20 prosjekter. Som igjen har ført til Skup-diplomer. Som for faktasjekk.no.

– Vi lyser ut to ganger i året og så kommer det an på søkerne hvor store utbetalingene er. Noen ganger har vi delt ut opp mot en halv million kroner. Jeg opplever at dette har bidratt til å løfte BTs undersøkende journalistikk, forteller sjefredaktør Gard Steiro i BT.

Haugsgjerd forklarer at de har sett til Bergens Tidendes ordning, i tillegg vil Aftenposten også ha interne kurs for sine medarbeidere med de ulike metodene i gravejournalistikken. Og så vil det bli etablert workshops med team på tvers av avdelingene hvor graveprosjekter skal jobbes fram og oppsett på konkrete graveprosjekt etableres.

– Hvorfor ikke bare etablere en fast gravegruppe?

– Nei, vi har større tro på at graving springer ut fra flere personers faste ansvarsområder og faste kildenett. Og så er det sikkert stor sjanse for at noen medarbeidere blir gjengangere blant søkerne. Men alle skal ha mulighet til å søke, og flere enn en forhåndsdefinert gruppe skal kunne få penger til sine prosjekter.

Faste grupper

Skup-leder og Aftenposten-journalist, Jan Gunnar Furuly sier til Journalisten at fredagens kunngjøring om gravefondet er en god nyhet. Ofte blir tidsklemma mellom deadlines et hinder for å drive med graving.

Han mener det med hell kunne vært etablert en egen, permanent gravegrupper også i Aftenposten.

– I festtalene har det vært snakk om å drive med gravejournalistikk, så dette er ett skritt i riktig retning. Men det kunne godt vært satset enda mer penger. Når jeg har snakket med journalister fra Tyskland og flere andre europeiske land de siste årene, har de fortalt at det faktisk er en klar trend at de store avishusene der oppretter egne gravegrupper. I Norge ser redaktørene på hverandre og smiler når gravegrupper blir foreslått, mens de peker tilbake på det de mener var dårlige erfaringer fra tidlig på 1990-tallet.
Furuly oppfordrer redaktørene til å organisere gravejournalistikken bedre enn hva tilfellet i de store redaksjonene har gjort til nå.

–  Mange av dem som har vunnet Skup-pris eller diplomer fikk det gjerne på grunn av sin egen stahet og utholdenhet. Ofte har de fått til dette til på tross av, og ikke med hjelp fra redaktørene.

Flere andre

Fædrelandsvennen opprettet tidligere i år sitt gravefond. Der er det søknadsfrist til uken. Det er ikke satt et beløp for hvor store summer som eventuelt vil bli delt ut.

– Men det skal ikke stå på pengene dersom prosjektet er godt nok, sier nyhetsredaktør Christian Stavik til Journalisten.

Han forteller at de vil ha to utlysningsrunder for søknader om midler i år.

I Stavanger Aftenblad forklarer sjefredaktør Lars Helle at de ikke vurderer et eget fond. Det betyr ikke at avisen dropper fokus på gravejournalistikk.

– Vi har et god klima for gravejournalistikk, men fond er ikke på agendaen, sier Helle.

Også TV 2 har eget gravestipend. I 2011 var dette på 250.000 kroner.

(Sist oppdatert: 11.03.2013 10:46)

Drupal-OJ-patruljen (28 of 145)_2.jpg(image/jpeg)
Nær fire av fem av de som svarte i Aftenposten mener ledelsen har håndtert prosessen dårlig eller meget dårlig. Foto: Kathrine Geard

Les Journalistens undersøkelse om helsetilstanden i Schibsteds fire kuttaviser.

AV Leif Gjerstad [27.12.2012 08:00]

Journalisten stilte 613 journalister i Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen noen spørsmål om hvordan de har opplevd høstens nedbemanningsprosess. Her kan du lese hovedsvarene.

1. Hvor enig er du med ledelsen i at høstens tiltak har vært nødvendige for å sikre bedriftens framtid?

Du finner resultatene ved å scrolle lenger ned

  Helt enig Delvis enig Delvis uenig Uenig Vet ikke
Aftenposten 9,3 41,3 27,3 18,7 3,3
Bergens Tidende 6,3 40,6 32,3 18,8 2,1
Fædrelandsvennen 5,0 36,7 31,7 21,7 5,0
Stavanger Aftenblad 2,7 25,7 33,8 32,4 5,4
Alle 6,6 37,4 30,5 21,8 3,7


Ganske stor forståelse for ledelsens linje at tiltakene har vært nødvendig, men likevel litt flere som er helt eller delvis uenig enn som er helt eller delvis enig. Andel som er enig avtar med alder, med aldersgruppa under 30 i topp (50,0) og de over 50 på bunn (36,0). Flere menn (47,3) enig med ledelsen enn kvinner (38,0)

2. Hvordan mener du ledelsen har håndtert denne prosessen?

  Meget bra Bra Dårlig Meget dårlig Vet ikke
Aftenposten 0,7 18,0 43,3 34,7 3,3
Bergens Tidende 1,1 27,1 44,8 25,0 2,1
Fædrelandsvennen 3,3 51,7 33,3 5,0 6,7
Stavanger Aftenblad 2,7 28,4 47,3 17,6 4,1
Alle 1,6 27,6 42,9 24,2 3,7


Et stort flertall mener at ledelsen har håndtert prosessen dårlig eller meget dårlig. Verst i Aftenposten, best i Fædrelandsvennen. Flere menn (33,7) enn kvinner (21,2) som er positive til håndteringen. De eldre mer negative enn de unge, men stort negativt flertall i alle aldersgrupper. Og blant de som forlater redaksjonene med sluttpakke eller AFP er det bare 18,3 prosent som er fornøyd med ledelsens håndtering, mot 78,5 prosent negative.

3. Har du noen gang i løpet av prosessen følt deg uønsket i bedriften?

  Ja Nei Vet ikke
Aftenposten 35,3 52,0 12,7
Bergens Tidende 30,2 58,3 11,5
Fædrelandsvennen 21,7 63,3 15,0
Stavanger Aftenblad 32,4 55,4 12,2
Alle 31,3 56,1 12,6


Langt flere kvinner (40,9) enn menn (25,9) har i høst opplevd følelsen av å være uønsket i bedriften. I aldersgruppen 50+ svarer hele 44,3 prosent ja på spørsmålet.

4. Nå som prosessen nærmer seg sin slutt, er du optimistisk eller pessimistisk med hensyn til:

a) Din egen framtid i bedriften

  Meget optimistisk Litt optimistisk Litt pessimistisk Meget pessimistisk Vet ikke
Aftenposten 16,7 41,3 22,7 7,3 12,0
Bergens Tidende 16,7 32,3 26,6 17,7 10,4
Fædrelandsvennen 5,0 36,7 33,3 15,0 10,0
Stavanger Aftenblad 12,2 31,1 33,8 12,2 10,8
Alle 13,9 36,3 26,6 12,1 11,1


Knapt flertallet svarer at de er meget eller litt optimistiske med hensyn til sin framtid i bedriften. Flest optimistiske i Aftenposten, færrest i Fædrelandsvennen. Men flest i Bergens Tidende som er meget pessimistiske.

Også her er mønsteret at menn (53,1) er mer optimistiske enn kvinner (45,3), og holder man de som tar sluttpakke eller tar AFP er det likevel 36,6 prosent av de som blir i bedriften som er litt eller meget pessimistiske.

b) Bedriftens framtid

  Meget optimistisk Litt optimistisk Litt pessimistisk Meget pessimistisk Vet ikke
Aftenposten 8,0 38,7 42,0 4,7 6,7
Bergens Tidende 11,5 49,0 29,2 8,3 2,1
Fædrelandsvennen 3,3 35,0 53,3 5,0 3,3
Stavanger Aftenblad 4,1 31,1 43,2 16,2 5,4
Alle 7,4 39,2 40,8 7,9 4,7


81,8 prosent av de som tar sluttpakke er meget eller litt pessimistiske for bedriftens framtid. Men også totalt er det flere pessimister (48,7) enn optimister (46,6). Bergens Tidende eneste avis hvor optimistene er i flertall. Også blant de under 40 er det et knapt optimistisk flertall (51,2), mens menn (49,0) nok en gang er mer optimistiske enn kvinner (42,3)


c) Bedriftens journalistiske produkt

  Meget optimistisk Litt optimistisk Litt pessimistisk Meget pessimistisk Vet ikke
Aftenposten 6,7 24,0 46,0 18,0 5,3
Bergens Tidende 5,2 29,2 47,9 16,7 1,0
Fædrelandsvennen 1,7 10,0 50,0 33,3 5,0
Stavanger Aftenblad 1,4 12,2 41,9 41,9 2,7
Alle 4,5 20,8 46,3 24,7 3,7


Stort flertall i alle redaksjoner, begge kjønn og alle aldersgrupper som mener at nedbemanningsprosessen vil ramme det journalistiske produktet negativt. Størst pessimisme i Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. Litt større pessimisme blant menn (73,2) enn kvinner (67,2). Blant de som tar sluttpakke er hele 88,7 prosent pessimister, men også de som blir (65,8) og de aller yngste under 30 (63,3) gir uttrykk for pessimisme.

(Sist oppdatert: 27.12.2012 08:00)

ogrey.jpg(image/jpeg)
Randi S. Øgrey, adm.dir i MBL.. Foto:Kathrine Geard

MBL håper medlemmene driver butikken som vanlig, selv om en eventuell dom ligger langt inn i fremtiden.

AV Martin Huseby Jensen [29.11.2012 11:54]

Onsdag ble det klart at Skatt Midt-Norge anker momsdommen i saken mot Adresseavisen til Borgarting lagmannsrett.

Oslo tingrett mener at Skatt Midt-Norge tar feil når de krever at Adresseavisen skal betale en tilleggsavgift hver gang deres papirabonnenter kjøper et digitalabonnement.

Retten mener det ikke er slik at en kombinasjon av analogt og digitalt opphever nullmomsen på førstnevnte, slik Skatt Midt-Norge hevder. Skattemyndigheten er uenig i og anker til lagmannsretten. På grunn av lang behandlingskø i domstolen, kommer saken neppe opp før på vårparten 2014.

- Ikke ta tenkepause

– Dette viser hvilken krevende situasjon vi er i som bransje og at vi må øke trykket på politikerne for å få en avklaring, sier administrerende direktør Randi S. Øgrey i Mediebedriftenes Landsforening til Journalisten.

Hun håper at bransjen ikke stanser opp, holder pusten og avventer en ny dom fra lagmannsretten, men heller holder utviklingstempoet oppe.

Øgrey viser til at stadig flere norske medier finner digitale betalingsløsninger. Siste opptelling i bransjen er at 10 aviser har innført betaling på nettsidene sine. Og flere er varslet neste år.

– Vi synes det er uholdbart at det skal ta så lang tid å få avklart dette. Jeg håper medlemmene våre har så stor endringstakt at de vil fortsette med prosjektene de har. Det at situasjonen er uavklart gjør det ikke lettere for oss. Vi må lage løsninger for fremtiden nå, og så må vi forholde oss til spillereglene som er.

Fevennen tok høyde

I forrige uke hadde Øgrey sitt første møte med kulturminister Hadia Tajik, som hun karakteriserer som positivt. Tajik spurte også MBLs representanter hva de tenkte om dommen i Oslo tingrett.

Fædrelandsvennen er blant mediehusene som tidlig innførte digital betaling. De selger papir og digitalt sammen. Administrerende direktør Harald Jacobsen sier at de ennå ikke har fått noe svar på sin modell, som de tidlig har sendt til Skatt Øst og til Skattedirektoratet.

Det påvirker uansett ikke driften, sier han.

– I vår modell har vi forholdt oss til de linjene som Skatt Midt-Norge har trukket opp i saken mot Adressa. Slik at selv om de anker saken, mener vi at vi har en god og gangbar modell som ligger innenfor det myndighetene bør akseptere.

Regnestykket til Fædrelandsvennen er komplisert. De forskjellige plattformenes verdier vektlegges basert på blant annet resultattall fra 2011 og abonnementstall. Og så settes det av moms for digitale plattformer.

Skattemyndighetene avventer trolig en rettskraftig dom i starten av sommeren 2014. Med mindre denne ankes til Høyesterett. Det trenger de ikke gjøre, mener Jacobsen.

– Det er klart at hvis det er slik at de velger å utsette behandling av vår sak, så skaper det stor usikkerhet. Vi mener de uansett kan behandle vår sak nå siden vi har basert oss på retningen Skatt Midt-Norge har lagt i sin sak mot Adressa. Hadde Adressa vunnet fram ville det vært positivt for oss, men dette forandrer egentlig ingenting.

 

(Sist oppdatert: 29.11.2012 13:44)

Drupal-Gauslaa klubbformann001.jpg(image/jpeg)
Klubbleder Marianne Gauslaa i Fædrelandsvennen er lettet over at kuttene skjer gjennom frivillighet. Foto: Kjartan Bjelland/Fædrelandsvennen

I havn med nedbemanningen. 

AV Glenn Slydal Johansen [13.11.2012 14:09]

I august sjokkerte beskjeden om at 40 årsverk kuttes de ansatte i Fædrelandsvennen. Nå er det klart at avisen unngår oppsigelser eller styrte sluttpakker.

36 forsvinner

Fristen for å søke frivillig sluttpakke gikk nemlig ut ved midnatt.

Fasit er at 27 ansatte har søkt om slike pakker. Ytterligere ni personer har takket ja til gavepensjonstilbud. 25 av disse er i redaksjonen.

I tillegg forlater 40 år gamle Birgitte Kækken jobben som journalist i avisen for å bli sjefredaktør i gratisavisen Kristiansand Avis, som er eid av Fædrelandsvennen.

Dermed er avisen fire årsverk unna målet om å kutte 41 stillinger.

Lettelse

– Vi er ikke helt i mål. Da vi startet dette sa jeg at ikke tror vi klarer dette med frivillige ordninger. Men det tror jeg nå. Dette skal vi lande på en anstendig måte og det gjør meg letta, sier sjefredaktør Eivind Ljøstad.

Han møter de ulike klubbene onsdag for å drøfte hvordan de skal nå målet om de siste fire stillingene.

– Jeg vil understreke at vi har hatt et godt samarbeid med klubbene hele veien.

På spørsmål om Ljøstad nå kan love at de fire siste årsverkene ikke tas gjennom styrte sluttpakker eller oppsigelser, svarer sjefredaktøren:

– Vi vil lande dette uten det.

Klubbleder Marianne Gauslaa uttrykker også lettelse tirsdag. Hun anser ikke de gjenværende årsverkene som noe problem.

– Vi er tilnærmet i mål. Dette løser seg nå.

(Sist oppdatert: 13.11.2012 14:12)

Drupal-Schibstedkonsernet (11 of 106).jpg(image/jpeg)
Schibsted taper store annonseinntekter på papir. Men driftsresultatet for 3. kvartal er i tråd med forventningene. Foto: Kathrine Geard

Nedgangen i reklamepenger på papir var på 12 prosent i tredje kvartal. Konsernet beskriver «ytterligere svekkelse» i oktober.

AV Glenn Slydal Johansen [07.11.2012 08:33]

Det kommer frem av regnskapstallene for tredje kvartal, som Schibsted la frem i en børsmelding onsdag morgen. Det er konsernets mediehus samlet som ser nedgangen på 100 millioner kroner annonsekroner.

Omstilling

– Mediehusene preges av en fortsatt strukturendring og rask overgang fra papir til internettmedier og digitale plattformer, sier konsernsjef Rolv Erik Ryssdal i børsmeldingen.

– Endringsprosessen er krevende for mediehusene og for våre ansatte, men det er av stor betydning at prosessen fortsetter med full styrke. Vi venter at strukturendringene og vår omstillingsprosess vil føre til lavere marginer for disse virksomhetene enn det vi har sett de senere årene, hete det i meldingen.

Han legger til at konsernets markedsandeler øker i det digitale markedet samtidig som papirinntektene går kraftig ned.

Økte inntekter

Kvartalsresultatet viser at konsernet samlet fikk inntekter på 3,5 milliarder kroner i tredje kvartal. Det er en oppgang fra knapt 3,4 milliarder kroner i samme periode i fjor.

Driftsresultatet (EBITDA) endte svakere til tross for økte inntekter. Dette resultatet ble på 514 millioner kroner i år mot 522 millioner kroner i tredje kvartal i fjor.

Så langt i år øker Schibsted inntektene fra 10,6 milliarder kroner i de tre første kvartalene i fjor til knapt 11 milliarder kroner i samme periode i år. 

Konsernet oppgir en driftsmargin på 15 prosent i 3. kvartal, som er uendret fra i fjor. Så langt i år er marginen imidlertid ned ett prosentpoeng til 14 prosent fra i fjor.

Om resultatet sier konsernsjefen at den underliggende resultatutviklingen er stabil sammenlignet med i fjor.

– Det er tilfredsstillende i et utfordrende og dynamisk
mediemarked, heter det fra Ryssdal i meldingen.

Driftsinntektene for Schibsted Norge gikk ned fra 1,53 milliarder kroner til i 3. kvartal i fjor til 1,5 milliarder kroner i år. Driftsresultatet er ned 21 prosent fra 219 millioner kroner i fjorårets kvartat. I år ble driftsresultatet på 173 millioner kroner

For året så langt er driftsresultatet ned 19 prosent fra 709 millioner kroner i fjor til 595 millioner kroner hittil i år.

Ifølge nettstedet iMarkedet er resultatet på linje med forventningene.

Svakt i abonnementsaviser

Abonnementsavisene, som inkluderer Aftenposten, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad, hadde driftsinntekter på 925 millioner kroner i tredje kvartal mot 958 millioner kroner i samme periode i fjor. 

Driftsresultatet er kraftig ned fra 105 millioner kroner i fjor til 60 millioner i år. Det er en nedgang på nesten 43 prosent. 58 av de 60 millioner kronene kommer fra printvirksomheten, mens de resterende to millioner kommer fra onlinevirksomhet. 

Hittil i år har abonnementsavisene et driftsresultat på 303 millioner kroner mot 413 millioner kroner i de tre første kvartalene i fjor. 

Svakere i VG

Også VG opplever svikt i inntektene på papir. Her går disse inntektene ned fra 381 millioner kroner i tredje kvartal i fjor til 361 millioner kroner i år. Det er en nedgang på fem prosent.

Samtidig fortsetter veksten i onlineinntektene. I tredje kvartal i år var disse på 106 millioner kroner mot 81 millioner kroner i fjor. 

VG fikk et driftsresultat på 86 millioner kroner i tredje kvartal mot 89 millioner i fjor. 31 prosent av dette kommer fra onlinevirksomheten, noe som er en oppgang fra 22 prosent i samme periode i fjor.

Fortsetter rubrikkinvesteringer

Ryssdal fremhever for øvrig en positiv utvikling i konsernets rubrikkvirksomhet. Han sier i børsmeldingen at inntektsveksten for nettrubrikk var på 16 prosent i 3. kvartal.

– Det franske nettstedet Leboncoin.fr fortsetter å øke både i popularitet og lønnsomhet, og er den viktigste vekstdriveren. Samtidig er jeg glad for at nettstedene i Norge og Sverige også fortsetter å utvikle seg godt, med høy vekst og gode marginer.

Videre heter det at konsernet skal fortsette å investere tungt i å rullet ut rubrikk-konseptene i nye markeder. 

– Den positive utviklingen i nøkkelmarkeder som Brasil, forsterker vår tro på at investeringene vil gi god avkastning over tid.

(Sist oppdatert: 07.11.2012 10:52)

Drupal-MBL årsmøte (126 of 222).jpg(image/jpeg)
Sjefredaktør Eivind Ljøstad i Fædrelandsvennen. Foto:Kathrine Geard

Samtidig som vinduet for å søke sluttpakker åpnet fikk de ansatte beskjed om at flere må jobbe om kveldene og i helgene.

AV Glenn Slydal Johansen [30.10.2012 16:30]

Som det ble kjent i august skal Fædrelandsvennen kutte 40 stillinger før nyttår. På et allmøte tirsdag ettermiddag ble det orientert om kuttprosessen og en ny organisasjonsmodell i avisen.

Sjefredaktør Eivind Ljøstad sier at den viktigste organisasjonsmessige endringen er at «digital først»-strategien videreføres og utvikles.

Mer turnus

– Vi er ikke lenger en seks-dagers papiravisredaksjon, men en syv-dagers nyhetsredaksjon. Det betyr jevnere bemanning gjennom døgnet. Flere må jobbe turnus og det blir færre ledere med større ansvar, sier Ljøstad.

Kvelden styrkes med to medarbeidere sammenlignet med i dag. På vaktene i helgene blir det tre personer flere enn i dag.

Færre avdelinger

I den nye organisasjonsmodellen er antallet avdelinger redusert. Økonomi- og næringslivsgruppa legges ned. Det samme skjer med avdelingen som har produsert stoffet som hittil er kalt «nært».

Igjen står de tre avdelingene magasin, kultur og nyhetsgruppa. Under sistnevnte ligger også sport, som i praksis får fortsette som egen avdeling, ifølge sjefredaktøren.

Ljøstad opptatt av å tone ned betydningen av å dele stoffområder inn i avdelinger.

– I framtiden skal vi være mer nyhetsstyrt og mindre avdelingsstyrt. 

Interne stikkord under omorganiseringen har vært at lokaljournalistikken skal prioriteres, at gravende og avslørende journalistikk skal få ressurser og en tydeligere ansvarsfordeling og klarere prioriteringer. Dessuten loves det at nyhetsjournalistikken skjermes slik at det blir like mange som skal jobbe med dette i fremtiden. Journalistene skal også være mer ute og mer tilstede der folk samles. 

Sluttpakkevindu

Samtidig som organisasjonsmodellen ble presentert, åpnes vinduet for at ansatte kan søke om frivillige sluttpakker. Målet i Fædrelandsvennen er å kutte 40 stillinger, inkludert gavepensjonsordninger. Før bemanningsreduksjonen har avisen 186 årsverk.

– Jeg håper vi skal nå det tallet, og det er det vi jobber med.

– Hva skjer hvis det er færre enn 40 som søker?

– Da må vi se hvor mye som gjenstår og ha en ny diskusjon på hvordan vi løser det. Riset bak speilet er at det da kan bli styrte sluttpakker, men vi jobber for å unngå det.

Fristen for å søke sluttpakker er allerede mandag 12. november.

(Sist oppdatert: 30.10.2012 16:31)

Drupal-MBL årsmøte (126 of 222).jpg(image/jpeg)
Eivind Ljøstad, redaktør i Fædrelandsvennen. Foto:Kathrine Geard

Fikk Schibsted-heder for abonnementsomleggingen.

AV Glenn Slydal Johansen [26.10.2012 10:40]

Fædrelandsvennen vant denne uken Schibsteds innovasjonspris for sin nye abonnementsmodell og nettbetalingsløsning, også kalt «X-files». Det var i mai at avisen reiste muren på nett og innførte modellen der abonnentene får tilgang både til innholdet i alle kanaler.

– Banebrytende

Juryen begrunner tildelingen med at modellen er den første i sitt slag i Norge, og sannsynligvis den første av sitt slag i Europa. Den beskrives som banebrytende og avisen får skryt for å ha lyktes med å skape og lansere et viktig bidrag til mediebransjen. 

Ifølge Schibsteds intranett er 62 prosent av abonnentene nå registrert som digitalbrukere. Siden mai har mediehuset dessuten opplevd en nettoøkning i antallet betalende abonnenter. 

At gjennomsnittsalderen på de nye abonnentene er lavere, beskrives som en positiv sideeffekt. 

Inspirasjon

– Det er alltid gøy å vinne priser, og det er ekstra gjevt at det handler om innovasjon. Det styrker vår tro på framtiden, sier Ljøstad.

Til tross for kuttprosessen som pågår samtidig i Schibsted-avisen håper han at prisen kan virke inspirerende for de ansatte.

Ljøstad viser til at avisene har to inntektskilder: abonnenter og annonser. X-files forsøker å gjøre noe med abonnementsinntektene og sjefredaktøren sier det går den positive veien.

Opplag

– Vi ligger langt foran hovedmålet vårt, som er å holde nivået fra lanseringsdatoen. Så vil vi ta igjen det tapte i år fra 1. januar.

– Dere hadde et opplag på 36.604 i fjor. Går dere i break even i år?

– Det tror jeg, men opplagsjusteringene er kompliserte med mange parametre. Hvis du tenker antallet betalende abonnenter, har vi god tro på at det skal være det samme.

Sjefredaktøren legger til at Fevennen budsjetterer med en stabil opplagsutvikling neste år.

– Det er lenge siden sist.

Innovasjonsprisen er for øvrig vunnet i konkurranse med alle Schibsteds redaksjonelle virksomheter og rubrikktjenester.

(Sist oppdatert: 26.10.2012 10:40)

Drupal-22-juli.jpg(image/jpeg)
Reporter Annemarte Moland i NRK intervjuer advokat Geir Lippestad tidligere under rettssaken. Foto:Kathrine Geard.

Lekkasjer fra den rettsmedisinske kommisjon og klage fra en forsmådd svenske behandles tirsdag. 

AV Glenn Slydal Johansen [24.09.2012 15:29]

Den største saken som behandles i Pressens faglige utvalg (PFU) tirsdag er Den rettsmedisinske kommisjons (DRK) klage på NRK. De lyttet til et møte før jul i fjor der den første rapporten om terrordømte Anders Behring Breivik ble diskutert.

Kommisjonen har klaget inn to Dagsrevy-reportasjer og flere nettsaker. Der avsløres det at flere av medlemmene av kommisjonen mener rapporten ikke holder mål. 

Saken dreier seg om at reporter Annemarte Moland ringte opp DRK-leder Tarjei Rygnestad, og at han tilsynelatende besvarte telefonen uten selv å være klar over det. Dermed kunne NRK lytte til diskusjonene gjennom 53 minutter av møtet. 

Klager mener NRK har «begått flere tillitsbrudd» i saken og at lisenskringkasteren har brutt punkter om samtidig imøtegåelse, bruk av skjulte metoder, identifisering av kilden, samt sjekk av at opplysninger er riktige. 

– Særlig ved å bryte det presseetiske hovedprinsippet om å opptre åpent og med klare premisser i det journalistiske arbeidet og slik at skjulte metoder bare skal brukes i unntakstilfelle, heter det i klagen.

Tilsvarsrunden avdekker stor uenighet mellom hvordan kommisjonen og NRK ser på saken.

• NRK mener samtlige medlemmer av kommisjonen fikk god anledning til å kommentere opplysningene og at det ble forsøkt å få åpne kilder. Men kommisjonen skriver at det ikke er riktig at alle ble kontaktet på SMS den aktuelle datoen. Trafikkdata fra Telenor underbygger, ifølge sekretariatet, NRKs versjon.

• I retten forklarte DRKs leder Tarjei Rygnestad at uenigheten NRK viste til, bunnet i at det var utpekt en «djevelens advokat» under møtet. NRK mener imidlertid at vitnemålet fra gruppeleder Karl Heinrik Melle dagen etter Rygnestads forklaring gir en annen versjon. Kommisjonen er i tilsvarsrunden uenig i NRKs syns på Melles forklaring.

• NRK fremhever at saken hadde stor offentlig interesse, og at den kan ha hatt «vesentlig betydning» for rettens beslutning. Dette er noe kommisjonen «merker seg», og skriver at det er «svært alvorlig all den tid NRKs dekning av saken var basert på dårlig kildemateriale og ble publisert uten at NRK hadde tilstrekkelige korrektivkilder.» 

NRK avviser brudd på bestemmelsene om skjulte metoder, og skriver at det er viktig at PFU skiller mellom selve informasjonsinnhentingen og den påfølgende redaksjonelle behandlingen. 

– NRK ser at vi burde informert Tarjei Rygnestad om at hans telefon var kilden, men mener at dette ikke nødvendigvis er brudd på god presseskikk, skriver NRK.

Forsmådd svenske

En klage av det mer morsomme slaget er en svenske som føler seg tråkket på av Aftenposten. Den 26. juli publiserte avisen en artikkel under tittelen «Svenskene tar jobben fra norsk ungdom». Her fortelles det om en masteroppgave som konkluderer med at svensker har gjort det vanskeligere for ungdom på 17-18 år som søker jobb for første gang.

Klager mener Aftenposten har mangelfullt vitenskapelig grunnlag for overskriften og spiller på fremmedfrykt for å selge aviser. Svensken sparer ikke på kruttet i klagebrevet, hvor det blant annet står at «jeg er ikke her som den parasitt som det fremstilles som».

– At jeg blir sett på som en tyv som ødelegger for de norske ungdommene, synes jeg er urettferdig, skriver klager, og fortsetter senere:

– Overskriften er fordomsfull og krenkende mot svenske arbeidere i Norge. Overskriften assosierer oss svensker til umoralske tyver. Når jeg leste denne overskriften følte jeg meg krenkt, såret, forenklet og av lav verdi.

Aftenposten på sin side avviser at de har brutt god presseskikk. De viser blant annet til bredt kildegrunnlag ved at masterstudentens veileder, Statistisk sentralbyrå, vikarbyrået Adecco og NAV er intervjuet.

– Man kan være uenig i den refererte undersøkelsens konklusjoner, men vi mener likevel at artikkelen er saklig og balansert, skriver Aftenposten i sitt tilsvar.

Avisen mener også at klagers tolkninger er urimelig og grunnløs.

Reklamebilag?

I sommer skrev Journalisten at Kristiansand Avis klaget eieren, Fædrelandsvennen, inn for PFU. Klagen dreier seg om at Fevennen 20. juni hadde et innstikk i avisa som utelukkende dreide seg om avisens nye nettbetalingsløsning. Her fantes både redaksjonelle saker og reklame. Sjefredaktør Eivind Ljøstad innrømmet at merkingen av annonsene hadde falt ut.

Kristiansands Avis mener at bilaget fremstår som en reklamekampanje for Fevennens nye modell til tross for at den har redaksjonelle kjennetegn. Klager mener det fremstår som tekstreklame, og at modellen uansett ikke kan rettferdiggjøres et helt eget bilag.

Fædrelandsvennen avviser klagen, og mener bilaget trygt er innenfor rammene presseetikken. Avisen viser til at omleggingen til den nye modellen var historisk. Videre fremhever avisen at de nettopp mente det ryddigste var å omtale resultatene etter lansering samtidig som det ble gjort forbrukerjournalistikk på egen avis.

Også i tilsvaret til PFU innrømmer avisen at fem av sidene skulle vært merket som annonse. De skriver også at det er mulig de ble litt vel ivrige til å fortelle mest mulig om produktet. Avisen hevder også at denne saken er i kjernen av ytringsfriheten når den argumenterer for at PFU må frikjenne bilaget.

– Hva vi skriver om (og ikke skriver om) kan selvsagt provosere lesere, men dette er selve dynamikken i forholdet mellom den forhåndsredigerte publikasjonen og publikum, heter det i tilsvaret.

Ny dekning

Tirsdag utvider for øvrig Journalisten sin dekning av møtet i PFU. I tillegg til video vil vi ha egen liverapportering av det som sies på møtet. Her vil det også være anledning for leserne til å stille spørsmål om PFU eller PFU-behandlingen til Journalisten-redaksjonen.

Møtet i PFU begynner cirka klokken 9.30.

(Sist oppdatert: 24.09.2012 15:30)

Drupal-Hans_Erik_Matre_8.jpg(image/jpeg)
Hans Erik Matre. Foto: Birgit Dannenberg

Hans Erik Matre mener mediehusene må være forberedt på større smell en antatt.

AV Martin Huseby Jensen [12.09.2012 09:44]

Tidligere sjefredaktør i Bergens Tidende og Aftenposten, Hans Erik Matre, håper han tar feil, men sier han tror fremtidsprognosene i Schibsteds aviser er for optimistiske.

Journalisten skrev i siste magasinutgave at prognosene i Bergens Tidende viser at 2015 vil gi driftsunderskudd på 44 millioner kroner med mindre tiltak gjennomføres i de nærmeste årene.

Håper det er feil

– Vi har lagt til grunn et fall i annonseomsetningen på seks prosent. Det kan være optimistisk, men som sagt, jeg håper jeg tar feil, sier Matre til Journalisten.

Matre er i dag styreleder i Fædrelandsvennen hvor de ansatte 22. august fikk vite at 40 årsverk kan forsvinne før nyttår.

Budskapet var nesten rått, sa klubbleder Marianne Gauslaa samme dag.

Jeg er åpen for at det kan slå begge veier, sier Matre.

Matres uttalelse om at prognosene kan være for optimistiske falt første gang under et styremøte i Stavanger Aftenblad. Matre er styremedlem. Han gjorde da klart at avisen, og markedet for øvrig, bør ha en beredskap dersom utviklingen blir tøffere enn først antatt. Ledelsen må være forberedt på at inntektsfallet kan bli brattere.

Holder planen

I Kristiansand har omleggingen til betalt nettinnhold gjort at prognosen løftes av positive utsikter på opplagssiden, men det hindrer ikke bekymring for annonsemarkedet.

– Det påvirker uansett ikke vedtaket om nedbemanning. Den er basert på Schibsted Norges prognose. Det var det generelle markedsbildet jeg uttalte meg om, og Fædrelandsvennen kan komme gunstigere ut på grunn av at opplagsutviklingen har vært mer positiv enn i det øvrige markedet, sier Matre. Han stiller seg bak prognosen ledelsen i begge mediehusene har utarbeidet.

 

(Sist oppdatert: 12.09.2012 11:29)


Syndicate content


Ordbøker


Mediefolk

skifter jobb til pr-rådgiver. Han har sagt opp i NRK og begynner som spesialrådgiver i kommunikasjonsbyrået Gambit H+K.

går over i den nyopprettede funksjonen som nyhetssjef i Aftenposten. Han har vært tilknyttet mediehuset siden 2011, først som journalist i økonomiredaksjonen og...

er ansatt som medierådgiver/senior kommunikasjonsrådgiver i kommunikasjonsstaben i Skattedirektoratet. De siste to årene har han jobbet i NRK Dagsnytt/Alltid nyheter –...

blir ny daglig leder for Litteraturhuset. Wiese kommer fra stillingen som kommentator og anmelder i Dagbladet. Han har vært ansatt som journalist i Dagbladet siden 1993....

starta i fast stilling som journalist og nettansvarleg i Møre-Nytt 1. september. Han har tidlegare jobba for Sunnmørsposten, Firda og Vikebladet Vestposten. Han er utdanna...

er ansatt som reporter i NRK Kulturnytt. Han er utdannet journalist og filmviter og har tidligere jobbet som reporter, nyhetsanker og programleder i Kanal24 og Radio Norge...

begynte 1. september som kommunikasjonsrådgiver i Helseforetakenes Innkjøpsservice AS (HINAS). Hun kommer fra NRK Finnmark, der hun de siste fem årene har arbeidet som...

er ansatt som ny regiondirektør i Amedia region Buskerud og administrerende direktør i Drammens Tidende. Schultz har vært konstituert i stillingen siden 3. mars 2014. Hun...

er ansatt som redaktør i Manifest Tidsskrift med kultur og vitenskap som hovedområde. Hun er utdannet litteraturviter, har jobbet i Dagens Næringsliv og Klassekampen og...

er ansatt som redaktør i Manifest Tidsskrift med politikk som hovedområde. Hun er utdannet journalist og historiker og har jobbet i NRK, avisa Klassekampen og Manifest...

Siste kommentarer

Nyhetsbrev

Få varsel om viktige nyheter!

Syndicate content