er på plass i en nyopprettet stilling som assisterende daglig leder ved Fagpressens Informasjonskontor. Hun ble ansatt i Fagpressen i 2002 og har i en årrekke hatt ansvar...
Fædrelandsvennen
Administrerende direktør Rolv Erik Ryssdal. Foto:Kathrine Geard
Men i VG går det bedre.
Årsaken skal ifølge kvartalsrapporten til Norges største mediekonsern være investeringene i nettbaserte rubrikktjenester i nye marked. Driftsinntektene i første kvartal i år økte med nesten 70 millioner kroner til 3,670 milliarder kroner. Driftsresultatet var i kvartalet på 274 millioner mot 424 millioner ved samme tid i fjor.
Mediekonsernet satset 240 millioner kroner på nettbaserte rubrikktjenester i utlandet, hvilket er 100 millioner mer enn ved samme tid i fjor.
Den digital delen av mediekonsernet utgjør en stadig større andel av inntektene, i først kvartal i år utgjør bidraget 45 prosent av omsetningen. Opp fra 37 prosent ved samme tid i fjor.
Den digitale delen til de redaksjonelt baserte mediehusene var i kvartalet på 19 prosent, mot 13 prosent i første kvartal i fjor.
I Schibsted Norge er det Fædrelandsvennen som har det tyngst. Mediehuset har et driftsunderskudd på én million kroner etter at driftsinntektene falt fra 102 millioner i første kvartal ifjor, til 95 millioner kroner ved samme tid i år.
Dette er likevel et driftsresultat som er bedre enn ved samme tid i fjor, da driftsunderskuddet var på to millioner kroner. Mediehuset hadde driftsunderskudd også i tredje kvartal i fjor.
Digitale løft
De fleste av de fem store avisene i Schibsted Norge mister inntekter og får svakere bunnlinje, men ikke VG. Avisen hadde 477 millioner kroner i driftsinntekter i perioden, det er en økning på 9 millioner fra samme tid i fjor. Driften gikk med et overskudd på 73 millioner, hvilket er seks millioner bedre enn første kvartal i fjor.
Den digitale delen av VG bidrar til driftsresultatet. Driftsinntektene på papir går tilbake med 26 millioner kroner fra året før, til 340 millioner i første kvartal. Annonseinntekter papir og opplagsinntektene faller i perioden. Samtidig øker de digitale driftsinntektene med 31 millioner kroner til 137 millioner.
Dermed blir det digitale driftsresultatet også forbedret med seks millioner til 31 millioner i første kvartal. Mens driftsresultatet fra papir står stabilt på 42 millioner kroner i perioden. Ifølge Schibsteds kvartalsrapport er det særlig drevet av utviklingen på web-TV og mobil.
Tungt
Aftenposten er desidert størst av de fem avisene i opplag og omsetning. 501 millioner kroner kom inn i avishuset i første kvartal. Det er hele 54 millioner kroner mindre enn ved samme tid i fjor. Bunnlinjen følger etter inntektene og er ned 23 milioner til 46 millioner kroner målt kvartal mot kvartal.
I Bergens Tidende har det vært et stort inntektsfall i første kvartal. Mediehuset hadde 215 millioner kroner i driftsinntekter, det er 29 millioner lavere enn ved samme tid i fjor.
Driftsoverskuddet er ned 12 millioner fra i fjor til 20 millioner i først kvartal i år.
Heller ikke avisen i oljebyen, Stavanger Aftenblad, slipper unna nedgang. Inntektene falt til 147 millioner kroner i første kvartal, mot 167 ved samme tid i fjor. Avisen leverte likevel et driftsoverskudd på 18 millioner kroner, sju færre millioner enn ved samme tid i fjor.
Sterkere i Aftonbladet
I Sverige har Svenska Dagbladet et driftsunderskudd på hele 11 millioner kroner, mot et overskudd på 18 millioner kroner på samme tid i fjor. Driftsinntektene falt med 23 millioner kroner til 276 millioner kvartal mot kvartal.
Også i Aftonbladet falt inntektene, men da med "bare" fire millioner kroner til 498 millioner. Avisen leverer likevel et styrket driftsoverskudd på 57 milloner kroner, hvilket er en økning på 12 millioner fra samme tid i fjor.
Papir har klart størst inntekter med 345 millioner kroner i første kvartal, ned 381 fra samme tid i fjor. Onlinedelen hadde i samme periode 153 millioner, som er opp fra 121.
Men på bunnlinjen er det den digitale delen som leverer mest. Mens papirdelen økte sitt driftsoverskudd fra 15 til 24 millioner kroner kvartal mot kvartal, økte den digitale delen sitt med tre millioner til 33 millioner i første kvartal.
Nettbetaling
2013 er året Schibsted tar ytterligere tak i potensielle inntekter digitalt fra mediehusenes brukere. Etter at Fædrelandsvennen for snart et år siden lanserte sine abonnementstjeneste, følger de andre regionavisene etter. Først ut blir Stavanger Aftenblad som lanserer sin tjeneste på dagen et år etter kollegene i sør.
Nøyaktig når Bergens Tidende følger er usikkert, men mye tyder på at Aftenposten vil ha sin takstameter-løsning klar i oktober.
Svenska Dagbladet lanserte sin takstameterløsning denne måneden.
- Utviklingen av abonnementsmodeller for nettaviser er et annet viktig område for oss. Vi har positive resultater fra innføringen av et pakkeabonnement for papiravis og nettavis i Fædrelandsvennen for et år siden. Forrige uke ble en tilsvarende modell lansert i Svenska Dagbladet, og de fleste av våre aviser vil følge etter senere i år, sier konsernsjef Rolv Erik Ryssdal i pressemelding.
(Sist oppdatert: 30.04.2013 08:13)
By Aaron "tango" Tang from cambridge, ma, usa (DSC03131 Uploaded by russavia) [CC-BY-2.0 (http://creativecommons.org/licenses/by/2.0)], via Wikimedia Commons
– Når kaoset er stort nok vil også vi droppe betalmur.
Betalingsmurer på nett er intet nytt fenomen. Og i USA er man gjennom særlig The Wall Street Journal og The New York Times etter hvert blitt vant med ordningen. Men da bombene smalt i Boston tidligere denne måneden valgte de to nevnte, samt den lokale storavisen Boston Globe å fjerne krav om betaling på sitt nettinnhold. Det skriver News & Tech.
Globe har to forskjellige nettsteder, Boston.com som er gratis og Bostonglobe.com som krever brukerbetaling. Kort tid etter at bombene gikk av fjernet redaksjonen betalingsløsningen helt og samkjørte de to nettsidene. New York Times valgte å løsne på betalingskravene, mens Wall Street Journal ga leserne fri tilgang til alt innhold som handlet om terroranslaget.
Samfunnsoppdraget viktigst
– Det er interessant. At de gjør det slik. Vi har prøvd å tenke ut et slik scenario for vår del. Da er kaos ordet vi vil navigere etter. Så lenge kaos råder er vår viktigste oppgave å bringe riktig informasjon ut til leserne, da slår det ned alle andre prinsipper. Da vil samfunnsoppgaven være viktigst, sier sjefredaktør Eivind Ljøstad i Fædrelandsvennen.
Skjer en stor nyhet, altså en katastrofe eller terror vil alt bli åpnet. Det må være en stor nyhet – katastrofe terror og lignende. Og så kan det diskuteres hva som eventuelt er kaos, men Ljøstad mener det gir seg selv når det eventuelt skjer.
Han viser til at det i vinter var snøkaos på Sørlandet, det var ikke stort nok til at avisen valgte å åpne flere artikler på nettsiden enn de allerede hadde. Det til tross for kritikk fra lesere som ønsket flere åpne artikler.
Det er om kort tid ett år siden Fædrelandsvennen innførte nettbetaling på sine sider som den først store dagsavisen. Avisen ligger foran fjorårets abonnementstall, noe Ljøstad karakteriserer som positivt. Han er spent på hva tallene vil fortelle om nettrafikken når de etter 14. mai får sammenlignbare tall også her.
Uansett:
– Ordet kaos er viktig. Så lenge det er et enormt behov for informasjon, vil samfunnsoppdraget være i førersetet.
Ville åpnet
Det samme tror nyhetsredaktør Ole Erik Almlid i Aftenposten vil være mantra for dem når nettsiden utpå høsten krever betalt for sitt nettinnhold. Han forteller at det ikke har vært drøftet internt, men viser til 22. juli og informasjonsbehovet som rådet den gang.
– Vår viktigste oppgave er å informere om det som skjer, og sørge for at folk får oversikt. Jeg er veldig sikker på at dersom noe slikt hadde skjedd, ville vi åpent opp muren. Det ville i høyest grad vært viktig for oss å ivareta informasjonsbehovet.
Med en såkalt takstametermodell tror nyhetsredaktøren at de uansett vil være lett å gjøre mer innhold tilgjengelig når betalingsløsning er innført.
(Sist oppdatert: 24.04.2013 14:58)
Hilde Haugsgjerd Foto: Birgit Dannenberg
– Et skritt i riktig retning, sier Skup-leder.
Aftenposten lyser for første gang ut penger til graveprosjekter. Avisen har fulgt Bergens Tidendes eksempel og har satt til side 500.000 kroner som deres medarbeidere kan søke penger fra.
Pengene kan ifølge sjefredaktør Hilde Haugsgjerd brukes til å fristille journalister, leie inn ekstern kompetanse, datakjøringer eller til å dekke reisekostnader.
– Vi har et ønske om å styrke den gravende journalistikken. Vi vil styrke oss på avsløringer og egennyheter som krever ekstraordinær innsats for å få fram. Dette er viktig for Aftenposten, slik har det alltid vært. Så er det dessverre slik at det er altfor lett i prioritere bort i den daglige innsatsen hvor løpende nyhetssaker får fokus, forteller Haugsgjerd.
I flere år
Bergens Tidende har hatt et tilsvarende gravefond siden 2007. Siden den gang har dette fondet bidratt til å få fram mer enn 20 prosjekter. Som igjen har ført til Skup-diplomer. Som for faktasjekk.no.
– Vi lyser ut to ganger i året og så kommer det an på søkerne hvor store utbetalingene er. Noen ganger har vi delt ut opp mot en halv million kroner. Jeg opplever at dette har bidratt til å løfte BTs undersøkende journalistikk, forteller sjefredaktør Gard Steiro i BT.
Haugsgjerd forklarer at de har sett til Bergens Tidendes ordning, i tillegg vil Aftenposten også ha interne kurs for sine medarbeidere med de ulike metodene i gravejournalistikken. Og så vil det bli etablert workshops med team på tvers av avdelingene hvor graveprosjekter skal jobbes fram og oppsett på konkrete graveprosjekt etableres.
– Hvorfor ikke bare etablere en fast gravegruppe?
– Nei, vi har større tro på at graving springer ut fra flere personers faste ansvarsområder og faste kildenett. Og så er det sikkert stor sjanse for at noen medarbeidere blir gjengangere blant søkerne. Men alle skal ha mulighet til å søke, og flere enn en forhåndsdefinert gruppe skal kunne få penger til sine prosjekter.
Faste grupper
Skup-leder og Aftenposten-journalist, Jan Gunnar Furuly sier til Journalisten at fredagens kunngjøring om gravefondet er en god nyhet. Ofte blir tidsklemma mellom deadlines et hinder for å drive med graving.
Han mener det med hell kunne vært etablert en egen, permanent gravegrupper også i Aftenposten.
– I festtalene har det vært snakk om å drive med gravejournalistikk, så dette er ett skritt i riktig retning. Men det kunne godt vært satset enda mer penger. Når jeg har snakket med journalister fra Tyskland og flere andre europeiske land de siste årene, har de fortalt at det faktisk er en klar trend at de store avishusene der oppretter egne gravegrupper. I Norge ser redaktørene på hverandre og smiler når gravegrupper blir foreslått, mens de peker tilbake på det de mener var dårlige erfaringer fra tidlig på 1990-tallet.
Furuly oppfordrer redaktørene til å organisere gravejournalistikken bedre enn hva tilfellet i de store redaksjonene har gjort til nå.
– Mange av dem som har vunnet Skup-pris eller diplomer fikk det gjerne på grunn av sin egen stahet og utholdenhet. Ofte har de fått til dette til på tross av, og ikke med hjelp fra redaktørene.
Flere andre
Fædrelandsvennen opprettet tidligere i år sitt gravefond. Der er det søknadsfrist til uken. Det er ikke satt et beløp for hvor store summer som eventuelt vil bli delt ut.
– Men det skal ikke stå på pengene dersom prosjektet er godt nok, sier nyhetsredaktør Christian Stavik til Journalisten.
Han forteller at de vil ha to utlysningsrunder for søknader om midler i år.
I Stavanger Aftenblad forklarer sjefredaktør Lars Helle at de ikke vurderer et eget fond. Det betyr ikke at avisen dropper fokus på gravejournalistikk.
– Vi har et god klima for gravejournalistikk, men fond er ikke på agendaen, sier Helle.
Også TV 2 har eget gravestipend. I 2011 var dette på 250.000 kroner.
(Sist oppdatert: 11.03.2013 10:46)_2_1.jpg "Nær fire av fem av de som svarte i Aftenposten mener ledelsen har håndtert prosessen dårlig eller meget dårlig. Foto: Kathrine Geard")
Nær fire av fem av de som svarte i Aftenposten mener ledelsen har håndtert prosessen dårlig eller meget dårlig. Foto: Kathrine Geard
Les Journalistens undersøkelse om helsetilstanden i Schibsteds fire kuttaviser.
Journalisten stilte 613 journalister i Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen noen spørsmål om hvordan de har opplevd høstens nedbemanningsprosess. Her kan du lese hovedsvarene.
1. Hvor enig er du med ledelsen i at høstens tiltak har vært nødvendige for å sikre bedriftens framtid?
Du finner resultatene ved å scrolle lenger ned
| Helt enig | Delvis enig | Delvis uenig | Uenig | Vet ikke | |
| Aftenposten | 9,3 | 41,3 | 27,3 | 18,7 | 3,3 |
| Bergens Tidende | 6,3 | 40,6 | 32,3 | 18,8 | 2,1 |
| Fædrelandsvennen | 5,0 | 36,7 | 31,7 | 21,7 | 5,0 |
| Stavanger Aftenblad | 2,7 | 25,7 | 33,8 | 32,4 | 5,4 |
| Alle | 6,6 | 37,4 | 30,5 | 21,8 | 3,7 |
Ganske stor forståelse for ledelsens linje at tiltakene har vært nødvendig, men likevel litt flere som er helt eller delvis uenig enn som er helt eller delvis enig. Andel som er enig avtar med alder, med aldersgruppa under 30 i topp (50,0) og de over 50 på bunn (36,0). Flere menn (47,3) enig med ledelsen enn kvinner (38,0)
2. Hvordan mener du ledelsen har håndtert denne prosessen?
| Meget bra | Bra | Dårlig | Meget dårlig | Vet ikke | |
| Aftenposten | 0,7 | 18,0 | 43,3 | 34,7 | 3,3 |
| Bergens Tidende | 1,1 | 27,1 | 44,8 | 25,0 | 2,1 |
| Fædrelandsvennen | 3,3 | 51,7 | 33,3 | 5,0 | 6,7 |
| Stavanger Aftenblad | 2,7 | 28,4 | 47,3 | 17,6 | 4,1 |
| Alle | 1,6 | 27,6 | 42,9 | 24,2 | 3,7 |
Et stort flertall mener at ledelsen har håndtert prosessen dårlig eller meget dårlig. Verst i Aftenposten, best i Fædrelandsvennen. Flere menn (33,7) enn kvinner (21,2) som er positive til håndteringen. De eldre mer negative enn de unge, men stort negativt flertall i alle aldersgrupper. Og blant de som forlater redaksjonene med sluttpakke eller AFP er det bare 18,3 prosent som er fornøyd med ledelsens håndtering, mot 78,5 prosent negative.
3. Har du noen gang i løpet av prosessen følt deg uønsket i bedriften?
| Ja | Nei | Vet ikke | |
| Aftenposten | 35,3 | 52,0 | 12,7 |
| Bergens Tidende | 30,2 | 58,3 | 11,5 |
| Fædrelandsvennen | 21,7 | 63,3 | 15,0 |
| Stavanger Aftenblad | 32,4 | 55,4 | 12,2 |
| Alle | 31,3 | 56,1 | 12,6 |
Langt flere kvinner (40,9) enn menn (25,9) har i høst opplevd følelsen av å være uønsket i bedriften. I aldersgruppen 50+ svarer hele 44,3 prosent ja på spørsmålet.
4. Nå som prosessen nærmer seg sin slutt, er du optimistisk eller pessimistisk med hensyn til:
a) Din egen framtid i bedriften
| Meget optimistisk | Litt optimistisk | Litt pessimistisk | Meget pessimistisk | Vet ikke | |
| Aftenposten | 16,7 | 41,3 | 22,7 | 7,3 | 12,0 |
| Bergens Tidende | 16,7 | 32,3 | 26,6 | 17,7 | 10,4 |
| Fædrelandsvennen | 5,0 | 36,7 | 33,3 | 15,0 | 10,0 |
| Stavanger Aftenblad | 12,2 | 31,1 | 33,8 | 12,2 | 10,8 |
| Alle | 13,9 | 36,3 | 26,6 | 12,1 | 11,1 |
Knapt flertallet svarer at de er meget eller litt optimistiske med hensyn til sin framtid i bedriften. Flest optimistiske i Aftenposten, færrest i Fædrelandsvennen. Men flest i Bergens Tidende som er meget pessimistiske.
Også her er mønsteret at menn (53,1) er mer optimistiske enn kvinner (45,3), og holder man de som tar sluttpakke eller tar AFP er det likevel 36,6 prosent av de som blir i bedriften som er litt eller meget pessimistiske.
b) Bedriftens framtid
| Meget optimistisk | Litt optimistisk | Litt pessimistisk | Meget pessimistisk | Vet ikke | |
| Aftenposten | 8,0 | 38,7 | 42,0 | 4,7 | 6,7 |
| Bergens Tidende | 11,5 | 49,0 | 29,2 | 8,3 | 2,1 |
| Fædrelandsvennen | 3,3 | 35,0 | 53,3 | 5,0 | 3,3 |
| Stavanger Aftenblad | 4,1 | 31,1 | 43,2 | 16,2 | 5,4 |
| Alle | 7,4 | 39,2 | 40,8 | 7,9 | 4,7 |
81,8 prosent av de som tar sluttpakke er meget eller litt pessimistiske for bedriftens framtid. Men også totalt er det flere pessimister (48,7) enn optimister (46,6). Bergens Tidende eneste avis hvor optimistene er i flertall. Også blant de under 40 er det et knapt optimistisk flertall (51,2), mens menn (49,0) nok en gang er mer optimistiske enn kvinner (42,3)
c) Bedriftens journalistiske produkt
| Meget optimistisk | Litt optimistisk | Litt pessimistisk | Meget pessimistisk | Vet ikke | |
| Aftenposten | 6,7 | 24,0 | 46,0 | 18,0 | 5,3 |
| Bergens Tidende | 5,2 | 29,2 | 47,9 | 16,7 | 1,0 |
| Fædrelandsvennen | 1,7 | 10,0 | 50,0 | 33,3 | 5,0 |
| Stavanger Aftenblad | 1,4 | 12,2 | 41,9 | 41,9 | 2,7 |
| Alle | 4,5 | 20,8 | 46,3 | 24,7 | 3,7 |
Stort flertall i alle redaksjoner, begge kjønn og alle aldersgrupper som mener at nedbemanningsprosessen vil ramme det journalistiske produktet negativt. Størst pessimisme i Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. Litt større pessimisme blant menn (73,2) enn kvinner (67,2). Blant de som tar sluttpakke er hele 88,7 prosent pessimister, men også de som blir (65,8) og de aller yngste under 30 (63,3) gir uttrykk for pessimisme.
Randi S. Øgrey, adm.dir i MBL.. Foto:Kathrine Geard
MBL håper medlemmene driver butikken som vanlig, selv om en eventuell dom ligger langt inn i fremtiden.
Onsdag ble det klart at Skatt Midt-Norge anker momsdommen i saken mot Adresseavisen til Borgarting lagmannsrett.
Oslo tingrett mener at Skatt Midt-Norge tar feil når de krever at Adresseavisen skal betale en tilleggsavgift hver gang deres papirabonnenter kjøper et digitalabonnement.
Retten mener det ikke er slik at en kombinasjon av analogt og digitalt opphever nullmomsen på førstnevnte, slik Skatt Midt-Norge hevder. Skattemyndigheten er uenig i og anker til lagmannsretten. På grunn av lang behandlingskø i domstolen, kommer saken neppe opp før på vårparten 2014.
- Ikke ta tenkepause
– Dette viser hvilken krevende situasjon vi er i som bransje og at vi må øke trykket på politikerne for å få en avklaring, sier administrerende direktør Randi S. Øgrey i Mediebedriftenes Landsforening til Journalisten.
Hun håper at bransjen ikke stanser opp, holder pusten og avventer en ny dom fra lagmannsretten, men heller holder utviklingstempoet oppe.
Øgrey viser til at stadig flere norske medier finner digitale betalingsløsninger. Siste opptelling i bransjen er at 10 aviser har innført betaling på nettsidene sine. Og flere er varslet neste år.
– Vi synes det er uholdbart at det skal ta så lang tid å få avklart dette. Jeg håper medlemmene våre har så stor endringstakt at de vil fortsette med prosjektene de har. Det at situasjonen er uavklart gjør det ikke lettere for oss. Vi må lage løsninger for fremtiden nå, og så må vi forholde oss til spillereglene som er.
Fevennen tok høyde
I forrige uke hadde Øgrey sitt første møte med kulturminister Hadia Tajik, som hun karakteriserer som positivt. Tajik spurte også MBLs representanter hva de tenkte om dommen i Oslo tingrett.
Fædrelandsvennen er blant mediehusene som tidlig innførte digital betaling. De selger papir og digitalt sammen. Administrerende direktør Harald Jacobsen sier at de ennå ikke har fått noe svar på sin modell, som de tidlig har sendt til Skatt Øst og til Skattedirektoratet.
Det påvirker uansett ikke driften, sier han.
– I vår modell har vi forholdt oss til de linjene som Skatt Midt-Norge har trukket opp i saken mot Adressa. Slik at selv om de anker saken, mener vi at vi har en god og gangbar modell som ligger innenfor det myndighetene bør akseptere.
Regnestykket til Fædrelandsvennen er komplisert. De forskjellige plattformenes verdier vektlegges basert på blant annet resultattall fra 2011 og abonnementstall. Og så settes det av moms for digitale plattformer.
Skattemyndighetene avventer trolig en rettskraftig dom i starten av sommeren 2014. Med mindre denne ankes til Høyesterett. Det trenger de ikke gjøre, mener Jacobsen.
– Det er klart at hvis det er slik at de velger å utsette behandling av vår sak, så skaper det stor usikkerhet. Vi mener de uansett kan behandle vår sak nå siden vi har basert oss på retningen Skatt Midt-Norge har lagt i sin sak mot Adressa. Hadde Adressa vunnet fram ville det vært positivt for oss, men dette forandrer egentlig ingenting.
(Sist oppdatert: 29.11.2012 13:44)
Klubbleder Marianne Gauslaa i Fædrelandsvennen er lettet over at kuttene skjer gjennom frivillighet. Foto: Kjartan Bjelland/Fædrelandsvennen
I havn med nedbemanningen.
I august sjokkerte beskjeden om at 40 årsverk kuttes de ansatte i Fædrelandsvennen. Nå er det klart at avisen unngår oppsigelser eller styrte sluttpakker.
36 forsvinner
Fristen for å søke frivillig sluttpakke gikk nemlig ut ved midnatt.
Fasit er at 27 ansatte har søkt om slike pakker. Ytterligere ni personer har takket ja til gavepensjonstilbud. 25 av disse er i redaksjonen.
I tillegg forlater 40 år gamle Birgitte Kækken jobben som journalist i avisen for å bli sjefredaktør i gratisavisen Kristiansand Avis, som er eid av Fædrelandsvennen.
Dermed er avisen fire årsverk unna målet om å kutte 41 stillinger.
Lettelse
– Vi er ikke helt i mål. Da vi startet dette sa jeg at ikke tror vi klarer dette med frivillige ordninger. Men det tror jeg nå. Dette skal vi lande på en anstendig måte og det gjør meg letta, sier sjefredaktør Eivind Ljøstad.
Han møter de ulike klubbene onsdag for å drøfte hvordan de skal nå målet om de siste fire stillingene.
– Jeg vil understreke at vi har hatt et godt samarbeid med klubbene hele veien.
På spørsmål om Ljøstad nå kan love at de fire siste årsverkene ikke tas gjennom styrte sluttpakker eller oppsigelser, svarer sjefredaktøren:
– Vi vil lande dette uten det.
Klubbleder Marianne Gauslaa uttrykker også lettelse tirsdag. Hun anser ikke de gjenværende årsverkene som noe problem.
– Vi er tilnærmet i mål. Dette løser seg nå.
(Sist oppdatert: 13.11.2012 14:12)_4.jpg "Schibsted taper store annonseinntekter på papir. Men driftsresultatet for 3. kvartal er i tråd med forventningene. Foto: Kathrine Geard")
Schibsted taper store annonseinntekter på papir. Men driftsresultatet for 3. kvartal er i tråd med forventningene. Foto: Kathrine Geard
Nedgangen i reklamepenger på papir var på 12 prosent i tredje kvartal. Konsernet beskriver «ytterligere svekkelse» i oktober.
Det kommer frem av regnskapstallene for tredje kvartal, som Schibsted la frem i en børsmelding onsdag morgen. Det er konsernets mediehus samlet som ser nedgangen på 100 millioner kroner annonsekroner.
Omstilling
– Mediehusene preges av en fortsatt strukturendring og rask overgang fra papir til internettmedier og digitale plattformer, sier konsernsjef Rolv Erik Ryssdal i børsmeldingen.
– Endringsprosessen er krevende for mediehusene og for våre ansatte, men det er av stor betydning at prosessen fortsetter med full styrke. Vi venter at strukturendringene og vår omstillingsprosess vil føre til lavere marginer for disse virksomhetene enn det vi har sett de senere årene, hete det i meldingen.
Han legger til at konsernets markedsandeler øker i det digitale markedet samtidig som papirinntektene går kraftig ned.
Økte inntekter
Kvartalsresultatet viser at konsernet samlet fikk inntekter på 3,5 milliarder kroner i tredje kvartal. Det er en oppgang fra knapt 3,4 milliarder kroner i samme periode i fjor.
Driftsresultatet (EBITDA) endte svakere til tross for økte inntekter. Dette resultatet ble på 514 millioner kroner i år mot 522 millioner kroner i tredje kvartal i fjor.
Så langt i år øker Schibsted inntektene fra 10,6 milliarder kroner i de tre første kvartalene i fjor til knapt 11 milliarder kroner i samme periode i år.
Konsernet oppgir en driftsmargin på 15 prosent i 3. kvartal, som er uendret fra i fjor. Så langt i år er marginen imidlertid ned ett prosentpoeng til 14 prosent fra i fjor.
Om resultatet sier konsernsjefen at den underliggende resultatutviklingen er stabil sammenlignet med i fjor.
– Det er tilfredsstillende i et utfordrende og dynamisk
mediemarked, heter det fra Ryssdal i meldingen.
Driftsinntektene for Schibsted Norge gikk ned fra 1,53 milliarder kroner til i 3. kvartal i fjor til 1,5 milliarder kroner i år. Driftsresultatet er ned 21 prosent fra 219 millioner kroner i fjorårets kvartat. I år ble driftsresultatet på 173 millioner kroner.
For året så langt er driftsresultatet ned 19 prosent fra 709 millioner kroner i fjor til 595 millioner kroner hittil i år.
Ifølge nettstedet iMarkedet er resultatet på linje med forventningene.
Svakt i abonnementsaviser
Abonnementsavisene, som inkluderer Aftenposten, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad, hadde driftsinntekter på 925 millioner kroner i tredje kvartal mot 958 millioner kroner i samme periode i fjor.
Driftsresultatet er kraftig ned fra 105 millioner kroner i fjor til 60 millioner i år. Det er en nedgang på nesten 43 prosent. 58 av de 60 millioner kronene kommer fra printvirksomheten, mens de resterende to millioner kommer fra onlinevirksomhet.
Hittil i år har abonnementsavisene et driftsresultat på 303 millioner kroner mot 413 millioner kroner i de tre første kvartalene i fjor.
Svakere i VG
Også VG opplever svikt i inntektene på papir. Her går disse inntektene ned fra 381 millioner kroner i tredje kvartal i fjor til 361 millioner kroner i år. Det er en nedgang på fem prosent.
Samtidig fortsetter veksten i onlineinntektene. I tredje kvartal i år var disse på 106 millioner kroner mot 81 millioner kroner i fjor.
VG fikk et driftsresultat på 86 millioner kroner i tredje kvartal mot 89 millioner i fjor. 31 prosent av dette kommer fra onlinevirksomheten, noe som er en oppgang fra 22 prosent i samme periode i fjor.
Fortsetter rubrikkinvesteringer
Ryssdal fremhever for øvrig en positiv utvikling i konsernets rubrikkvirksomhet. Han sier i børsmeldingen at inntektsveksten for nettrubrikk var på 16 prosent i 3. kvartal.
– Det franske nettstedet Leboncoin.fr fortsetter å øke både i popularitet og lønnsomhet, og er den viktigste vekstdriveren. Samtidig er jeg glad for at nettstedene i Norge og Sverige også fortsetter å utvikle seg godt, med høy vekst og gode marginer.
Videre heter det at konsernet skal fortsette å investere tungt i å rullet ut rubrikk-konseptene i nye markeder.
– Den positive utviklingen i nøkkelmarkeder som Brasil, forsterker vår tro på at investeringene vil gi god avkastning over tid.
(Sist oppdatert: 07.11.2012 10:52)_1.jpg "Sjefredaktør Eivind Ljøstad i Fædrelandsvennen. Foto:Kathrine Geard")
Sjefredaktør Eivind Ljøstad i Fædrelandsvennen. Foto:Kathrine Geard
Samtidig som vinduet for å søke sluttpakker åpnet fikk de ansatte beskjed om at flere må jobbe om kveldene og i helgene.
Som det ble kjent i august skal Fædrelandsvennen kutte 40 stillinger før nyttår. På et allmøte tirsdag ettermiddag ble det orientert om kuttprosessen og en ny organisasjonsmodell i avisen.
Sjefredaktør Eivind Ljøstad sier at den viktigste organisasjonsmessige endringen er at «digital først»-strategien videreføres og utvikles.
Mer turnus
– Vi er ikke lenger en seks-dagers papiravisredaksjon, men en syv-dagers nyhetsredaksjon. Det betyr jevnere bemanning gjennom døgnet. Flere må jobbe turnus og det blir færre ledere med større ansvar, sier Ljøstad.
Kvelden styrkes med to medarbeidere sammenlignet med i dag. På vaktene i helgene blir det tre personer flere enn i dag.
Færre avdelinger
I den nye organisasjonsmodellen er antallet avdelinger redusert. Økonomi- og næringslivsgruppa legges ned. Det samme skjer med avdelingen som har produsert stoffet som hittil er kalt «nært».
Igjen står de tre avdelingene magasin, kultur og nyhetsgruppa. Under sistnevnte ligger også sport, som i praksis får fortsette som egen avdeling, ifølge sjefredaktøren.
Ljøstad opptatt av å tone ned betydningen av å dele stoffområder inn i avdelinger.
– I framtiden skal vi være mer nyhetsstyrt og mindre avdelingsstyrt.
Interne stikkord under omorganiseringen har vært at lokaljournalistikken skal prioriteres, at gravende og avslørende journalistikk skal få ressurser og en tydeligere ansvarsfordeling og klarere prioriteringer. Dessuten loves det at nyhetsjournalistikken skjermes slik at det blir like mange som skal jobbe med dette i fremtiden. Journalistene skal også være mer ute og mer tilstede der folk samles.
Sluttpakkevindu
Samtidig som organisasjonsmodellen ble presentert, åpnes vinduet for at ansatte kan søke om frivillige sluttpakker. Målet i Fædrelandsvennen er å kutte 40 stillinger, inkludert gavepensjonsordninger. Før bemanningsreduksjonen har avisen 186 årsverk.
– Jeg håper vi skal nå det tallet, og det er det vi jobber med.
– Hva skjer hvis det er færre enn 40 som søker?
– Da må vi se hvor mye som gjenstår og ha en ny diskusjon på hvordan vi løser det. Riset bak speilet er at det da kan bli styrte sluttpakker, men vi jobber for å unngå det.
Fristen for å søke sluttpakker er allerede mandag 12. november.
(Sist oppdatert: 30.10.2012 16:31).jpg "Eivind Ljøstad, redaktør i Fædrelandsvennen. Foto:Kathrine Geard")
Eivind Ljøstad, redaktør i Fædrelandsvennen. Foto:Kathrine Geard
Fikk Schibsted-heder for abonnementsomleggingen.
Fædrelandsvennen vant denne uken Schibsteds innovasjonspris for sin nye abonnementsmodell og nettbetalingsløsning, også kalt «X-files». Det var i mai at avisen reiste muren på nett og innførte modellen der abonnentene får tilgang både til innholdet i alle kanaler.
– Banebrytende
Juryen begrunner tildelingen med at modellen er den første i sitt slag i Norge, og sannsynligvis den første av sitt slag i Europa. Den beskrives som banebrytende og avisen får skryt for å ha lyktes med å skape og lansere et viktig bidrag til mediebransjen.
Ifølge Schibsteds intranett er 62 prosent av abonnentene nå registrert som digitalbrukere. Siden mai har mediehuset dessuten opplevd en nettoøkning i antallet betalende abonnenter.
At gjennomsnittsalderen på de nye abonnentene er lavere, beskrives som en positiv sideeffekt.
Inspirasjon
– Det er alltid gøy å vinne priser, og det er ekstra gjevt at det handler om innovasjon. Det styrker vår tro på framtiden, sier Ljøstad.
Til tross for kuttprosessen som pågår samtidig i Schibsted-avisen håper han at prisen kan virke inspirerende for de ansatte.
Ljøstad viser til at avisene har to inntektskilder: abonnenter og annonser. X-files forsøker å gjøre noe med abonnementsinntektene og sjefredaktøren sier det går den positive veien.
Opplag
– Vi ligger langt foran hovedmålet vårt, som er å holde nivået fra lanseringsdatoen. Så vil vi ta igjen det tapte i år fra 1. januar.
– Dere hadde et opplag på 36.604 i fjor. Går dere i break even i år?
– Det tror jeg, men opplagsjusteringene er kompliserte med mange parametre. Hvis du tenker antallet betalende abonnenter, har vi god tro på at det skal være det samme.
Sjefredaktøren legger til at Fevennen budsjetterer med en stabil opplagsutvikling neste år.
– Det er lenge siden sist.
Innovasjonsprisen er for øvrig vunnet i konkurranse med alle Schibsteds redaksjonelle virksomheter og rubrikktjenester.
(Sist oppdatert: 26.10.2012 10:40)
Reporter Annemarte Moland i NRK intervjuer advokat Geir Lippestad tidligere under rettssaken. Foto:Kathrine Geard.
Lekkasjer fra den rettsmedisinske kommisjon og klage fra en forsmådd svenske behandles tirsdag.
Den største saken som behandles i Pressens faglige utvalg (PFU) tirsdag er Den rettsmedisinske kommisjons (DRK) klage på NRK. De lyttet til et møte før jul i fjor der den første rapporten om terrordømte Anders Behring Breivik ble diskutert.
Kommisjonen har klaget inn to Dagsrevy-reportasjer og flere nettsaker. Der avsløres det at flere av medlemmene av kommisjonen mener rapporten ikke holder mål.
Saken dreier seg om at reporter Annemarte Moland ringte opp DRK-leder Tarjei Rygnestad, og at han tilsynelatende besvarte telefonen uten selv å være klar over det. Dermed kunne NRK lytte til diskusjonene gjennom 53 minutter av møtet.
Klager mener NRK har «begått flere tillitsbrudd» i saken og at lisenskringkasteren har brutt punkter om samtidig imøtegåelse, bruk av skjulte metoder, identifisering av kilden, samt sjekk av at opplysninger er riktige.
– Særlig ved å bryte det presseetiske hovedprinsippet om å opptre åpent og med klare premisser i det journalistiske arbeidet og slik at skjulte metoder bare skal brukes i unntakstilfelle, heter det i klagen.
Tilsvarsrunden avdekker stor uenighet mellom hvordan kommisjonen og NRK ser på saken.
• NRK mener samtlige medlemmer av kommisjonen fikk god anledning til å kommentere opplysningene og at det ble forsøkt å få åpne kilder. Men kommisjonen skriver at det ikke er riktig at alle ble kontaktet på SMS den aktuelle datoen. Trafikkdata fra Telenor underbygger, ifølge sekretariatet, NRKs versjon.
• I retten forklarte DRKs leder Tarjei Rygnestad at uenigheten NRK viste til, bunnet i at det var utpekt en «djevelens advokat» under møtet. NRK mener imidlertid at vitnemålet fra gruppeleder Karl Heinrik Melle dagen etter Rygnestads forklaring gir en annen versjon. Kommisjonen er i tilsvarsrunden uenig i NRKs syns på Melles forklaring.
• NRK fremhever at saken hadde stor offentlig interesse, og at den kan ha hatt «vesentlig betydning» for rettens beslutning. Dette er noe kommisjonen «merker seg», og skriver at det er «svært alvorlig all den tid NRKs dekning av saken var basert på dårlig kildemateriale og ble publisert uten at NRK hadde tilstrekkelige korrektivkilder.»
NRK avviser brudd på bestemmelsene om skjulte metoder, og skriver at det er viktig at PFU skiller mellom selve informasjonsinnhentingen og den påfølgende redaksjonelle behandlingen.
– NRK ser at vi burde informert Tarjei Rygnestad om at hans telefon var kilden, men mener at dette ikke nødvendigvis er brudd på god presseskikk, skriver NRK.
Forsmådd svenske
En klage av det mer morsomme slaget er en svenske som føler seg tråkket på av Aftenposten. Den 26. juli publiserte avisen en artikkel under tittelen «Svenskene tar jobben fra norsk ungdom». Her fortelles det om en masteroppgave som konkluderer med at svensker har gjort det vanskeligere for ungdom på 17-18 år som søker jobb for første gang.
Klager mener Aftenposten har mangelfullt vitenskapelig grunnlag for overskriften og spiller på fremmedfrykt for å selge aviser. Svensken sparer ikke på kruttet i klagebrevet, hvor det blant annet står at «jeg er ikke her som den parasitt som det fremstilles som».
– At jeg blir sett på som en tyv som ødelegger for de norske ungdommene, synes jeg er urettferdig, skriver klager, og fortsetter senere:
– Overskriften er fordomsfull og krenkende mot svenske arbeidere i Norge. Overskriften assosierer oss svensker til umoralske tyver. Når jeg leste denne overskriften følte jeg meg krenkt, såret, forenklet og av lav verdi.
Aftenposten på sin side avviser at de har brutt god presseskikk. De viser blant annet til bredt kildegrunnlag ved at masterstudentens veileder, Statistisk sentralbyrå, vikarbyrået Adecco og NAV er intervjuet.
– Man kan være uenig i den refererte undersøkelsens konklusjoner, men vi mener likevel at artikkelen er saklig og balansert, skriver Aftenposten i sitt tilsvar.
Avisen mener også at klagers tolkninger er urimelig og grunnløs.
Reklamebilag?
I sommer skrev Journalisten at Kristiansand Avis klaget eieren, Fædrelandsvennen, inn for PFU. Klagen dreier seg om at Fevennen 20. juni hadde et innstikk i avisa som utelukkende dreide seg om avisens nye nettbetalingsløsning. Her fantes både redaksjonelle saker og reklame. Sjefredaktør Eivind Ljøstad innrømmet at merkingen av annonsene hadde falt ut.
Kristiansands Avis mener at bilaget fremstår som en reklamekampanje for Fevennens nye modell til tross for at den har redaksjonelle kjennetegn. Klager mener det fremstår som tekstreklame, og at modellen uansett ikke kan rettferdiggjøres et helt eget bilag.
Fædrelandsvennen avviser klagen, og mener bilaget trygt er innenfor rammene presseetikken. Avisen viser til at omleggingen til den nye modellen var historisk. Videre fremhever avisen at de nettopp mente det ryddigste var å omtale resultatene etter lansering samtidig som det ble gjort forbrukerjournalistikk på egen avis.
Også i tilsvaret til PFU innrømmer avisen at fem av sidene skulle vært merket som annonse. De skriver også at det er mulig de ble litt vel ivrige til å fortelle mest mulig om produktet. Avisen hevder også at denne saken er i kjernen av ytringsfriheten når den argumenterer for at PFU må frikjenne bilaget.
– Hva vi skriver om (og ikke skriver om) kan selvsagt provosere lesere, men dette er selve dynamikken i forholdet mellom den forhåndsredigerte publikasjonen og publikum, heter det i tilsvaret.
Ny dekning
Tirsdag utvider for øvrig Journalisten sin dekning av møtet i PFU. I tillegg til video vil vi ha egen liverapportering av det som sies på møtet. Her vil det også være anledning for leserne til å stille spørsmål om PFU eller PFU-behandlingen til Journalisten-redaksjonen.
Møtet i PFU begynner cirka klokken 9.30.
(Sist oppdatert: 24.09.2012 15:30)
Hans Erik Matre. Foto: Birgit Dannenberg
Hans Erik Matre mener mediehusene må være forberedt på større smell en antatt.
Tidligere sjefredaktør i Bergens Tidende og Aftenposten, Hans Erik Matre, håper han tar feil, men sier han tror fremtidsprognosene i Schibsteds aviser er for optimistiske.
Journalisten skrev i siste magasinutgave at prognosene i Bergens Tidende viser at 2015 vil gi driftsunderskudd på 44 millioner kroner med mindre tiltak gjennomføres i de nærmeste årene.
Håper det er feil
– Vi har lagt til grunn et fall i annonseomsetningen på seks prosent. Det kan være optimistisk, men som sagt, jeg håper jeg tar feil, sier Matre til Journalisten.
Matre er i dag styreleder i Fædrelandsvennen hvor de ansatte 22. august fikk vite at 40 årsverk kan forsvinne før nyttår.
– Budskapet var nesten rått, sa klubbleder Marianne Gauslaa samme dag.
– Jeg er åpen for at det kan slå begge veier, sier Matre.
Matres uttalelse om at prognosene kan være for optimistiske falt første gang under et styremøte i Stavanger Aftenblad. Matre er styremedlem. Han gjorde da klart at avisen, og markedet for øvrig, bør ha en beredskap dersom utviklingen blir tøffere enn først antatt. Ledelsen må være forberedt på at inntektsfallet kan bli brattere.
Holder planen
I Kristiansand har omleggingen til betalt nettinnhold gjort at prognosen løftes av positive utsikter på opplagssiden, men det hindrer ikke bekymring for annonsemarkedet.
– Det påvirker uansett ikke vedtaket om nedbemanning. Den er basert på Schibsted Norges prognose. Det var det generelle markedsbildet jeg uttalte meg om, og Fædrelandsvennen kan komme gunstigere ut på grunn av at opplagsutviklingen har vært mer positiv enn i det øvrige markedet, sier Matre. Han stiller seg bak prognosen ledelsen i begge mediehusene har utarbeidet.
(Sist oppdatert: 12.09.2012 11:29)
Klubbleder Marianne Gauslaa i Fædrelandsvennen. Foto: Kjartan Bjelland/Fædrelandsvennen
Inntil 40 årsverk forsvinner før nyttår. – Budskapet var nesten rått, sier klubbleder.
De ansatte i Schibsted fire store regionaviser har gjennom onsdagen fått tøffe meldinger. I alt skal de fire kutte kostnadene med rundt 400 millioner kroner de neste to årene. Og en stor del av dette skal skje gjennom nedbemanninger.
Før nyttår
I Fædrelandsvennen må inntil 40 av avisens 190 medarbeidere forlate jobbene sine. Og det skal skje allerede før nyttår. Det var meldingen de ansatte fikk fra ledelsen under et informasjonsmøte onsdag ettermiddag, ifølge klubbleder Marianne Gauslaa.
– Det ble alvor på informasjonsmøtet. Budskapet var nesten rått, sier Gauslaa.
– Vi har økonomiske utfordringer og ledelsen mener åpenbart det er alvorlig. Dette er et drastisk kutt som vi ikke er enig.
Hun mener avisen nå går for raskt fram og forstår ikke hvorfor det er nødvendig. Gauslaa sier det ikke ble avklart hvor kuttene skal tas. Derfor er hun bekymret for hvordan dette vil ramme den redaksjonelle virksomheten.
– Dette skjer uten kvalitetssikring.
– Hvordan nedbemanningen tas blir gjenstand for drøftelser. Signaler tyder på at de tenker i retningen av styrte sluttpakker. Det kan vi ikke være med på. Vi håper det skal skje frivillig. Det er mange ubesvarte spørsmål her, sier klubblederen.
De ansatte skal ha reagerte kraftig under informasjonsmøtet.
– Noen reagerte med vantro, andre med sjokk og fortvilelse. Og noen ble bare helt stille. Jeg syns vi rammes veldig hardt, sier Gauslaa.
Svak annonseinngang
Avisen hadde en driftsmargin på i underkant av 6 prosent i fjor. Noe som er mer enn halvparten av de andre tre avisenes marginer. Inntil 60 millioner kroner skal kuttes i avisen.
I fjor hadde Fevennen kostnader på like over 310 millioner kroner, noe som gjorde at avisen hadde et driftsoverskudd på 10 millioner.
Sjefredaktør Eivind Ljøstad forteller at de i løpet av høsten skal snu hver eneste stein og definerer tiltak. Han forteller at nedbemanning er et av tiltakene og at ledelsen har antydet mellom 30 og 40 årsverk.
Sjefredaktøren sier at kuttene kommer som følge av svak annonseinngang på året og strukturelle endringer som påvirker alle mediehus. Men der, mener han, ligger Fevennen godt an gjennom stengingen av nettsidene.
– Vi har tatt et digitalvalg. Vi vil fortsette på dette løpet og utvikle oss videre der. I den sammenheng ville vi uansett tenkt nøye gjennom hvordan vi jobber og hvordan produktporteføljen ser ut.
(Sist oppdatert: 30.10.2012 15:14)
20. juni fulgte dette bilaget med Fædrelandsvennen. Det var i sin helhet viet avisens nye nettbetalingsløsning.
Redaktøren i Kristiansand Avis kaller Fædrelandsvennens bilag om nettbetalingsløsning for et underlig produkt.
Kristiansand Avis klager Fædrelandsvennen inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU) for brudd på både Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. Lokalavisen reagerer på et bilag som ble distribuert med Fevennen 20. juni, og som handlet om avisens nye nettbetalingsløsning.
Det som gjør PFU-klagen ekstra pikant er at Fædrelandsvennen tidligere i år ble eneeier i lokalavisen.
– Et underlig produkt
– For meg er det et underlig redaksjonelt produkt, sier ansvarlig redaktør og daglig leder Ole Lunde-Borgersen i Kristiansand Avis om bilaget fra eieren.
Redaktøren mener den er reklame for Fædrelandsvennens egen betalingsløsning på nett i redaksjonelle flater. Han beskriver bilaget som en blanding av annonser og redaksjonelt innhold.
– Du skal være god for å skille hva som er annonse og hva som er redaksjonelt. Det er utydelig for meg, som jeg vil hevde har et trent øye.
Ekstern prøving
Men han understreker at det alene ikke er grunnen til at han har sendt inn en PFU-klage.
– Det er ikke bare det prinsipielle, eller vridningen mot at mediene profilerer seg selv som er avgjørende. Heller ikke at vi som konkurrent blir rammet. Det er alle disse faktorene sammen.
Lunde-Borgersen ønsker en ekstern prøving av bilaget i sammenheng med at mediebransjen er under økonomisk press.
– I mine øyne tillater man i mye større grad å bøye reglene, eller strekke grensene sånn at man ligger nærmere på tekstreklame enn man har gjort historisk. Dette er et kjerneeksempel fordi de ønsker å selge eget produkt.
– Så den ikke komme
Sjefredaktør Eivind Ljøstad i Fædrelandsvennen er overrasket over PFU-klagen.
– Jeg så ikke den komme, for å si det sånn, er den spontane reaksjonen da Journalisten ringer.
Ljøstad vil ikke kommentere på PFU-klagen før han vet om sekretariatet vil gå inn i saken. Men han erkjenner at det var en feil i bilaget.
– Det var egenannonser i bilaget, men det skjedde en teknisk feil i pagineringen som gjorde at de ikke var merket «annonse». Det var dumt.
Om bilaget sier han at det ble utgitt fordi avisen etter noen uker innså at betalingsløsningen i seg selv var en nyhet.
– Det er en historisk løsning, som vi har fått enorm respons fra lesere og annonsører på. Det følte vi at vi måtte skrive om. Derfor lagde vi et bilag i avisen om hvordan det hadde gått, og som brukerveiledning til leserne om hvordan de bruker løsningen, sier Ljøstad.
Trenger konkurranse
Redaktøren er uenig i at bilaget er et «underlig redaksjonelt produkt».
– Hvis han syns det er så ille har han en avis å boltre seg i for å fremføre kritikken. Jeg forstår ikke hvorfor han tar i bruk pressemelding.
– Kristiansand Avis sier at de ønsker en objektiv prøving av bilaget?
– Han gjør det av konkurransehensyn mellom våre aviser også. Hvis han mener at dette truer hans konkurransesituasjon har vi gjort noe riktig. Ellers er vi nok enige om at Fevennen skulle hatt mer konkurranse. Men det er på nyhetsjournalistikk.
Eierskap ikke betydning
At Kristiansand Avis er eid av Fædrelandsvennen sier Lunde-Borgersen ikke kan være førende for hvordan avisen opererer i hverdagen.
– Vi er en Kristiansand-avis, og Fevennen er konkurrenter. Det er vår plikt at vi er kritiske til Fevennen. Dersom konserneierskapet skulle vært førende til at jeg ikke sendte inn klagen er det jeg som hadde begått et overtramp, sier lokalavisredaktøren.
Og det er noe Ljøstad slutter seg til.
(Sist oppdatert: 05.07.2012 09:43)
London er verstby for sommerens olympiske leker. Foto:
Schibsted og Polaris Media danner felles team i London i sommer.
OL-dekningen til Aftenposten, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende, Sunnmørsposten og Adresseavisen samles i sommer for første gang under én felles teamleder. Det er Eirik Fardal, som til daglig jobber som nyhetsleder sport i Aftenposten, som vil være sjef for gruppa.
Balansegang
Samarbeidet organiseres slik at Fardal har kontakt med avisredaksjonene hjemme i Norge. Deretter fordeler han arbeidsoppgaver innad i gruppa, som består av 14 journalister og tre fotografer.
– Det blir en balansegang mellom det å tilfredstille lokale behov og det største som skjer på det tidspunktet. Jeg har siste ord i London, sier Fardal.
Han sier det for eksempel er naturlig at Fædrelandsvennen dekker spydkaster Andreas Thorkildsen, selv om akkurat den øvelsen er såpass stor at det er sannsynlig at også flere sendes til den nybygde olympiastadion. Den detaljerte fordelingen av oppgaver fra dag til dag gjøres senere.
Fevennen tenker nett
Fire av journalistene i gruppa skal til enhver tid være dedikert til nett. Men innføringen av nettbetalingsløsning hos Fædrelandsvennen i forrige uke gjør at den skiller seg noe fra samarbeidspartnerne.
Sportsleder Arild Sandvik sier at de to medarbeiderne avisen sender konsekvent skal tenke nett først.
– Vi er i en egen situasjon i forhold til den abonnementsløsningen vi har. Våre to journalister jobber både nett og papir, men alt skal på nett først. Vi kan ikke sende folk til London som bare tenker papir, sier Sandvik.
Eksklusivt
Men det er neppe snakk om at OL-stoffet blir lagt bak muren. Der satser avisene i stedet på å tilby eksklusivt innhold.
– Det kan være eksklusive avtaler eller arkivbilder som vi sitter på, og som vi planlegger i forkant av OL.
Første gang
På spørsmål om hvorfor redaksjonene går sammen på denne måten, sier Fardal at dette allerede er utveksling innenfor fotballsatsingen.
– Men dette er første gang det er så strukturert og med en teamleder som har så mye makt. Vi blir færre, og det er en naturlig utvikling. Når vi samler kreftene er vi mange, sier Fardal.
Under fotball-EM som starter på fredag vil redaksjonene også samarbeide, men uten felles teamleder.
Alle avisene, med unntak av Adresseavisen og Sunnmørsposten, er heleid av Schibsted. Sunnmørsposten og Adresseavisen inngår i Polaris Media, hvor Schibsted har en eierandel på drøyt syv prosent.
(Sist oppdatert: 05.06.2012 10:30)Nettjournalister har ikke tro på at avisen har knekt koden for nettbetaling.
Folk som jobber med nettmedier levner lite håp for Fædrelandsvennens betalingsløsning på nett. En spørreundersøkelse som organisasjonen NONA har gjennomført gir avisen et svakt terningkast tre på spørsmål om de er enig i at Fædrelandsvennen har knekt koden for nettbetaling.
45 prosent av de 166 spurte sier de er svært uenig i at koden er knekt, mens 51 prosent sier de er usikre. De resterende fire prosentene har tro på at Fevennen kan lykkes.
Betalingstilhengere
Det er medieforsker Arne H. Krumsvik som har gjennomført undersøkelsen på vegne av organisasjonen. Han forklarer netthodenes svar med tre forhold:
– Det viktigste er hva de mener om brukerbetaling generelt. De som er tilhengere av nettbetaling, har større tro på Fevennens initiativ. Deretter avhenger svaret av hvor nettvennlige de er. De som helst vil ha forhåndskontroll av brukerskapt innhold før publisering, har større tro på Fevennens initiativ, sier Krumsvik.
Også hva de spurte arbeider med har betydning for hva de har svart. De som jobber som nettjournalister har minst tro på betalingsløsningen, mens utviklerne er mer positive.
Den såkalte Netthodeundersøkelsen gjennomføres for tredje gang i år, og flere resultater presenteres på konferansen NONA12 som arrangeres i Oslo 12. juni.
(Sist oppdatert: 03.06.2012 07:00).jpg "Aftenposten vil begynne å eksperimentere med nettbetaling i løpet av året. Foto: Kathrine Geard")
Aftenposten vil begynne å eksperimentere med nettbetaling i løpet av året. Foto: Kathrine Geard
Men muren går neppe hele veien opp.
Administrerende direktør Sondre Gravir i Aftenposten sier at nettbetaling allerede hadde vært innført om han hadde visst hvilken betalingsmodell de skal bruke. Foto: Aftenposten
Les mer om
I begynnelsen av året skrev Journalisten at 2012 står i nettbetalingens tegn. Et knapt halvår senere har Fædrelandsvennen, Dine Penger og Kommunal Rapport begynt å ta betalt for nettinnholdet sitt.
Tønsbergs Blad, Drammens Tidende og Budstikka har varslet at de er like ved lansering. Stavanger Aftenblad vil trolig også sjøsette betalingsmodeller før utgangen av året.
Avviser kopi
Siden Fædrelandsvennen første gang begynte arbeidet med nettbetaling, har storesøster Aftenposten drodlet med det samme. De siste månedene har landets største papiravis også jobbet konkret med å finne nye betalingsløsninger. Men det er ikke bare er å kopiere Fevennen, selv om det kanskje kan være fristende.
Administrerende direktør Sondre Gravir sier modellen Aftenposten velger avhenger av både markedssituasjonen og konkurransesituasjonen. Ulike lesere krever også varierte løsninger.
– Det avhenger av hva leserne kommer til deg for å lese. Vi kan ikke ramme den «tilfeldige» trafikken på nettsiden.
Med tilfeldig trafikk mener Gravir lesere som ikke er innom aftenposten.no flere ganger i uken.
Lokalt kommer sist
Læringen kollegene i Kristiansand tar til seg, følger de uansett tett. Aftenposten har vært med i diskusjonene rundt betalingsprosjektet til Fevennen lenge. Men det nytter ikke å følge oppskriften til sørlandsavisen slavisk.
Gravir påpeker at mens Fevennens lesere først tenker lokalt, så nasjonalt og til sist internasjonalt, kommer lokalt i siste rekke hos Aftenpostens lesere.
Da er det ifølge direktøren ikke bare-bare å velge modell. Enten det er betaling for all tilgang på nett, meterbetaling som slår inn når man har lest en gitt mengde på en måned eller Fevennens freemium-løsning der nettet har hendelser og sport gratis, men tar betalt for eksklusive nyheter og alt fra papir.
– Hadde jeg visst hvilken modell vi skal bruke, ville vi lansert allerede.
Det kan nok bli en slags kombinasjonsmodell, med flere betalingsnivåer hvor leserne betaler forskjellige priser for forskjellig innhold. De må tenke forskjellige modeller med forskjellig pakettering.
Bieber usalgbar
– Vi er avhengige av å få digitale inntekter. Annonsesalget på nett er bedre, men jeg er overbevist at vi må skape flere inntektsstrømmer for å møte papirfallet.
Ledelsen i VG er skeptisk til å ta betalt for nyheter. Men Gravir tro på at det er mulig, selv om også han er overbevist om at man ikke kan ta betalt for fellessaker. Slik som videoen av Justin Bieber på operataket onsdag. Den tror han det er ikke er mulig å få betalt for. Men en anmeldelse gjort av en respektert anmelder, kan være mulig.
– Unikt innhold i en unik innpakning er jeg sikker på det finnes betalingsvilje for.
Gravir er usikker på om Aftenpostens løsning blir klar før nyttår. Men at Aftenposten vil ha eksperimentert med det, er han derimot veldig sikker på.
(Sist oppdatert: 31.05.2012 14:36)Men det går ikke like bra for alle nettbetalingstjenestene.
I Ål i Hallingdal sitter ansvarlig redaktør Bjarne Tormodsgard og er ganske fornøyd. Etter at Hallingdølen stengte nettsiden for gratisbruk, med unntak av enkelte hendelsessaker og fellesnyheter, har inntektene og opplagstallet økt.
Selger godt på nett
Riktignok kom det noen negative reaksjoner fra leserne med en gang, noen som sa sin mening over telefonen, men flere av disse har i ettertid blitt abonnenter. Tormodsgard sier antall nye abonnenter ved utgangen av april var 150, av disse er snaut 100 en nettoøkning.
Også inntektene på nett øker, forteller redaktøren. Selv om sidevisningene er falt med 15 prosent og unike brukere har falt 25 prosent, leser brukerne flere sider. Sider per besøk har økt med 15 prosent siden omleggingen.
– Og så kan vi avblåse frykten for at inntektene faller når man legger om som vi har gjort. Etter årets fire første måneder har vi en økning på 30 prosent i annonseinntektene på nett. Dette skyldes nok oppmerksomheten vi har fått, og så har vi vært flinkere til å jobbe inn mot nett, sier redaktøren.
I fjor omsatte Hallingdølen for snaut to millioner kroner i nettannonser. Ifølge Tormodsgard har man ikke kommet skikkelig i gang med annonsesalg på de øvrige digitale plattformene, bortsett fra videoannonser. Men annonsevolumet øker, både på papir og nett.
– Ifølge siste tall ligger vi foran budsjett, sier redaktøren.
Is i magen
Foran budsjett er de kanskje i Kristiansand og Fædrelandsvennen òg. En uke etter at de lanserte sin nye abonnementsmodell, har avisen fått 300 nye årsabonnenter og ytterligere 300 abonnenter på kortere løsninger, som døgnpass.
Sjefredaktør Eivind Ljøstad sier at ingen kan ta fra avisen at lanseringen var vellykket. Likevel er det fortsatt et stykke før han kan slå fast hvor vellykket. I fjor falt opplaget med 1.330 eksemplarer. Det skal fortsatt noen til før fallet er snudd til vekst.
Fevennen bruker opplags- og abonnementstall for 14. mai – da den nye ordningen var lansert, som parameter for å kunne slå fast vekst, stagnasjon eller fall.
– Vi skal uansett være rasjonelle og iskalde. Og så vil vi se om brukeropplevelsen er så god som den skal, sier han.
Bak målene
Da Møre-Nytt først gikk på nett, tok de den helt ut og lanserte betalingstjenester. Der får brukerne av nettavisen fem artikler gratis i måneden, men så må de betale.
Målet for fjoråret var å få 400 betalende brukere. Men de ligger bak målet. Etter årets fire første måneder har Møre-Nytt nær 320 betalende brukere, et stykke bak målet om 600 betalende i år.
– Vi er ikke skuffet. Det er viktig. Og vi tror at nettbetaling i en eller annen form er nødvendig for fremtiden. Dette helt nytt, og det kan være at vi var veldig tidlig ute, sier ansvarlig redaktør Rune Sæbønes.
Så pass tidlig ute var Møre-Nytt at betalingsløsningen ikke fungerte som den skulle.
– Kundene blir irritert når de ikke får til å betale. Men nå er alt som det skal.
Ambisjonene er ennå ikke justert og tålmodigheten holder. Nå skal avisen også jobbe hardere for å øke annonseinntektene på nettsiden.
Flere venter
Det er ventet at flere andre medieaktører ruller ut nye betalingsløsninger på nett. Tønsbergs Blad og Drammens Tidende har allerede varslet at de vil komme med sine løsninger i år. Etter det Journalisten kjenner til vil Tønsbergs Blad TB+ være oppe og stå før fellesferien. Like etter vil Drammens Tidende trolig komme med sin løsning.
Også i tidligere Media Norge planlegges det. I Stavanger Aftenblad vurderes en betalingsløsning før årsskiftet. Hvilken løsning Aftenbladet går for, blir neppe klart før til høsten.
I siste halvår av 2013 ser Arve Løberg i Trønder-Avisa for seg at deres aviser begynner å kreve betaling av sine nettbrukere. Da vil trolig hovedavisen ha samme løsning som Fevennen og Hallingdølen, mens de mindre avisene vil ha en løsning på linje med Møre-Nytt.
Ål i Hallingdal sitter ansvarlig redaktør Bjarne Tormodsgard og er ganske så fornøyd. Etter at Hallingdølen stengte nettsiden for gratisbruk, med unntak av enkelte hendelsessaker og fellesnyheter, har inntektene og opplagstallet økt.
Riktignok kom det noen negative reaksjoner fra leserne med en gang, noen som sa sin mening over telefonen, men flere av disse har i ettertid blitt abonnenter. Tormodsgard sier antall nye abonnenter ved utgangen av april var 150, av disse er snaut 100 en nettoøkning.
Også inntektene på nett øker, forteller redaktøren. Selv om sidevisningene er falt med 15 prosent og unike brukere har falt 25 prosent, leser brukerne flere sider. Sider per besøk har økt med 15 prosent siden omleggingen. – Og så kan vi avblåse frykten for at inntektene faller når man legger om som vi har gjort. Etter årets fire første måneder har vi en økning på 30 prosent i annonseinntektene på nett. Dette skyldes nok oppmerksomheten vi har fått, og så har vi vært flinkere til å jobbe inn mot nett, sier redaktøren.
I fjor omsatte Hallingdølen for snaut to millioner kroner i nettannonser. Ifølge Tormodsgard har man ikke kommet skikkelig i gang med annonsesalg på de øvrige digitale plattformene, bortsett fra videoannonser. Men annonsevolumet øker, både på papir og nett.
– Ifølge siste tall, så ligger vi foran budsjett, sier redaktøren.
_0.jpg "Eivind Ljøstad, redaktør i Fædrelandsvennen. Foto:Kathrine Geard")
Eivind Ljøstad, redaktør i Fædrelandsvennen. Foto:Kathrine Geard
Må tilbake til åttitallet for å finne like mange nytegninger.
600 nye abonnementer siden nylanseringen og 300 av disse er nye årsabonnement. Det er resultatet Fevennen har oppnådd på ei uke med betalingsløsninger for digitalt innhold.
– Første uken har vært helt fantastisk, en suksess. Vi må tilbake til tidlig 80-tallet for å finne like mange nytegninger, sier administrerende direktør Harald Jacobsen til egen avis.
.
Sjefredaktør Eivind Ljøstad forteller at det den siste uken har vært 14.000 innloggede på nettsidene. Det er langt over hva han hadde forventet, og han viser til at tallet tilsvarer 40 prosent av Fevennens abonnenter.
Redaktøren er ikke fremmed for at opplagskurven kan vendes.
– Vårt viktige måltall er abonnementstallet 14. mai. Klarer vi å øke det, så har vi snudd en trend. Det vil være viktig, sier Ljøstad.
(Sist oppdatert: 21.05.2012 11:07)
Redaktør Helge Øgrim i Journalisten. Foto: Birigt Dannenberg
(KOMMENTAR): Dristig satsing på digital prising kan lykkes.
Fædrelandsvennen lanserte mandag sin løsning for ett abonnement i alle kanaler. I løpet av noen få måneder får vi svar på om en regionavis med solid eier i ryggen, kan knekke koden for betaling på nett. Og selv om det lykkes, gjenstår å se om modellen vil virke der konkurransen er hardere.
Avishuset i Kristiansand tror det skal vise seg mulig å verve tilstrekkelig mange digitale abonnenter til å veie opp for antatt fall i nettlesing når alt innhold som er laget for å selges, plasseres bak betalingsmur.
Systemet knirket den første dagen. Avisas database for abonnenter tålte ikke overgangen, men fra dag to gled det hele på ny server, hvis jeg har forstått redningsoperasjonen. Feilen var kanskje en skjult velsignelse, siden mange fikk gratis tilgang på e-avisa og en vidåpen nettavis det første døgnet.
Nå fungerer abonnementssalg via Schibsteds SPiD, der P står for Payment. Løsningen fins allerede på digitale tjenester fra VG, samt i Sverige. Ambisjonen er trolig et fleksibelt system som kan brukes i alle land for å høste nye inntekter på digitale plattformer.
Medieforskere, direktører og journalister venter spent på resultatene av Fevennens forsøk. I eierkonsernet står redaktørkolleger klar til å kopiere oppskriften dersom denne kaka hever seg.
Det kan være grunn til optimisme. I Norge har lokal- og regionavisene godt omdømme og mange lesere, selv etter at medievanene har endret seg radikalt. Det er denne oppslutningen Fevennen forsøker å flytte til nettet ved å la abonnentene selv bestemme hvilken utgave de vil åpne først; mobilen, lesebrettet, e-avisa eller papiravisa.
Papirutgaven kan også avbestilles, uten at jeg ennå har skjønt hvordan man gjør det. Det vil forundre meg om ikke ganske mange velger den muligheten etter hvert, særlig om man kan ta papirlevering på enkeltdager eller i kortere perioder.
Erfaringer fra annet digitalt kultursalg kan tyde på at det er vanskelig å treffe markedet for salg av separate titler. Noen spill og andre apper lykkes, men de er stort sett billige og rettet mot voldsomt volum. Strømmetjenester som Spotify vinner på at de tilbyr "all" musikk i én løsning. Amazon gjør det samme for bøker.
Det har fått flere til å tenke at aviser må tilbys ifølge, slik at man kan forsyne seg av lokalstoff, riksdekning, fordypning og debatt fra flere kilder via ett abonnement. Noen slike løsninger er lansert i andre land.
Fordelen med Fædrelandsvennens grep er at det ikke introduserer tilsvarende negativt prispress. Gjennom Schibsted kan det likevel etter hvert legges til innhold fra flere kilder hvis det viser seg nødvendig for å holde salgsinntektene oppe på et høyt nok nivå.
Debatt- og kommentarstoffet kan friste til slike eksperimenter, bortsett fra at dette innholdet når har en voldsom distribusjon gjennom sosiale medier, en gevinst for samfunnet, skribenten og utgiveren det er synd å gi slipp på.
Fevennens tekniske løsning er åpenbart laget etter malen "godt nok". Det hakker litt på min gamle iPad, glir litt bedre på iPhone (4S). e-avisa er faktisk ganske fin så snart jeg undertrykker impulsen til å gjenta at PDF er noe teknologisk steinalderherk.
Den er lenkeløs, rubrikkannonsene kan bare ses, ikke røres. Lokalannonsene er glorete og på høykant deles tosiders-saker stygt. Men det kan godt være mange nok er fornøyd med dette. Snart kommer vel også teknologi som kan gi lekrere tavleutgaver uten at det koster ti årsverk. Og nye inntekter fra annonsørene.
Jeg er blant dem som har hatt liten tro på betalingsviljen for digitale aviser. Kanskje Fevennens forsøk bør gi støtet til en liten tenkepause der vi lar dogmene hvile. Det som gjelder for en riksdekkende tabloidavis, er ikke nødvendigvis riktig på Sørlandet.
Vi er på vei mot et avismarkedet der det blir færre papirtitler og lavere opplag. Nettannonsering kan ikke alene dekke de inntektene som forsvinner. Derfor trengs innovasjon som ikke bare krever penger av de digitale leserne, men som skaper sterke relasjoner til dem.
En digital abonnentbase gir muligheter til å bygge forbindelser som er sterkere enn de fleste utgivere oppnår i sine gratisløsninger. Lesere som kan si opp nettavisa, avkrever sterkere respekt fra redaksjonen. I en ideell verden bør det kunne omsettes i økt kvalitet på produktet og økt lojalitet hos brukerne.
Slik forstår i hvert fall vi Fædrelandsvennens ambisjoner. Det er bare å gratulere og ønske lykke på ferden.
(Sist oppdatert: 15.05.2012 11:34)
Digital offensiv utforsker betalingsvilje. Stor interesse på åpningsdagen, men noen problemer.
Fædrelandsvennen lanserte i morges sin nye plattform for samspill mellom papirutgave, nettbrett, mobilavis og nettavis. Ambisjonen er å få økonomi i alle kanaler og bane vei for resten av Schibsted.
Sørlands-avisa hadde stor trafikk fra tidlig morgen og digitalredaktør Christian Stavik leste interesse knyttet til nyskapningen i de tallene.
Teknikksvikt
Betal én gang, les hvor du vil. Det er tanken bak omleggingen store deler av Medie-Norge har ventet spent på. Sørlandets sterkeste avishus selger nå ett abonnement som gir tilgang til papiravisa, en komplett e-avis, en nettavis som også krever betaling av brukerne og en versjon for smarttelefoner (m.fvn.no).
I formiddag buttet det riktignok kraftig med å få alle tekniske løsninger til å samarbeide. Fevennen selger abonnement via Schibsteds felles løsning SPiD. Den fungerte, men koblingen til avisas abonnentbase sviktet på åpningsdagen.
Det førte igjen til at brettutgaven ikke kunne lastes ned av andre enn testbrukerne. Stavik hevder imidlertid hardnakket at iPad-versjonen er lekker:
– Den er ganske lik Adressas løsning, skarp og god oppløsning, sier han til Journalisten. En komplett utgave av papiravisa, med PDF-sider som grunnlag. Uten lenker, opplyser Stavik.
Digitalt først
Mobilutgaven er derimot browserbasert. Fædrelandsvennen har forkastet tanken om en appløsning på mobiltelefon. Den lukkede utgaven får alt redaksjonelt innhold fra avisa, mens annonsene blir tilpasset de enkelte kanalene.
Offensiven for å omgjøre Fevennens nettposisjon til en pengemaskin, innebærer også hele avishuset nå skal tenke digitalt først. Ett abonnement for alle plattformer gjør at leseren, ikke utgiver, bestemmer hvilken versjon hun åpner først. Fevennen har trent på dette en god stund, etter at selve kursvalget ble tatt for et års tid siden.
Abonnenter som ikke ønsker papirutgaven, kan velge den bort.
Lokale utgaver
Selve nettavisa er rustet ganske kraftig opp til lanseringen. Avishuset har etablert et par nye lokalkontor og nettavisa har tre frontsjefer i sving. De leverer lokale utgaver av nettavisa for Kristiansand, Lillesand, Mandal, Vennesla, Setesdal og Søgne.
Sammen med seksjonene kultur og sport, håper Fædrelandsvennen at de lokale utgavene vil gi nye annonseinntekter. Stavik sier starten er lovende.
Seilende innbruddstyver
Han bekrefter samtidig at det er en utfordring å formidle avisas mangfold av store og små nyhetssaker elegant i alle kanaler via riktig seksjon.
– Vi løser dette ved at avdelingene tar ansvar for å publisere alt stoff på alle plattformer. Det virker veldig, veldig godt.
Et eksempel på versjonering Journalisten selv snublet over, er beretningen om et hytteinnbrudd. Nederst på side 16 i e-avisa fortalt med 135 ord under tittelen Bandt tyv på hender og føtter. I nettavisa er fortellingen om tyvene som kom til åstedet i seilbåt(!) rundt fem ganger så lang.
E-avisa var tilgjengelig for alle mandag, men blir lukket når abonnementsystemet fungerer. Stavik håpet det vil skje i løpet av mandagen.
(Sist oppdatert: 14.05.2012 12:34)
Fra mandag må det abonnement til for å lese mesteparten av sakene Fevenne legger ut på nett. Illustrasjon: Tor Edvin Strøm
Mandag lanseres nettet som en del av abonnementsmodellen.
Journalisten har tidligere omtalt Fædrelandsvennens arbeidet med en ny abonnementsmodell som inkluderer digitale flater. Fra neste mandag skal abonnentene kunne lese innholdet de betaler for på alle plattformene der Fevennen publiserer.
Det innebærer samtidig at redaksjonen ikke lenger skal tenke innhold til én plattform, men bare journalistikk til publikum.
Godt forberedt
For brukerne innebærer det at nettsiden vil få mer innhold som de kun har tilgang til gjennom abonnement. Men fortsatt vil deler av journalistikken være gratis, som blant annet hendelsesnyheter, forhåndsomtaler og sportsresultater.
– Jeg har forsøkt å kjenne igjen følelsen jeg går med nå, og den er veldig lik reisefeber. Du vet, den følelsen du får når du har planlagt en reise over lang tid og det er like før avreise, sier sjefredaktør Eivind Ljøstad.
Troen på at det de gjør er riktig, er stor. Og Ljøstad forteller at de er godt forberedt. De har tenkt over det meste, og nå er han stolt over at de endelig er klare for lansering.
Sjumilssteget
Selv karakteriserer han det som en slags Norgespremiere. Fevennen er kanskje ikke først med betalingsløsning for nettinnholdet sitt, men de er nok det første av de største mediene. At bransjen følger med, opplever han som en ekstra trigger, men når alt kommer til alt er leserne den dominerende motivatoren for mediehuset i Kristiansand.
Mandagen har vært målet lenge for redaksjonen. De har øvet og de har trent. De har ifølge redaktøren tatt sjumilssteget fra den analoge verden til en digital tekning.
– Vi har publisert mer på nett de siste månedene enn tidligere. Og det har gitt utslag på trafikken. Så det blir spennende å se hva slags uttelling vi vil få fra mandag. Vi vil få svingninger, det er vi forberedt på, for noen får mer innhold enn før, mens andre vil få mindre.
Etter å ha vært gjennom flere år med opplagsfall, er målet at dette er bremset når tallene fra 2012 skal gjøres opp. I 2011 falt opplaget med 1.330 eksemplarer.
– Drømmen er at vi skal snu denne trenden, sier redaktøren. – Det er uansett en større trussel å ikke gjøre noe enn å gjøre som vi gjør. Og tilbudet til abonnentene blir uansett eventyrlig mye bedre etter 14. mai enn det var før. Da er vi tilpasset leservaner og mediebruken.
Momsspørsmålet på det nye tilbudet som inkluderer digitale plattformer er ennå ikke avklart.
(Sist oppdatert: 08.05.2012 07:00).jpg "Rolv Erik Ryssdal, konsernsjef Schibsted. Foto:Kathrine Geard")
Rolv Erik Ryssdal, konsernsjef Schibsted. Foto:Kathrine Geard
Inntektene øker, men leverer svakere resultat. VGs opplag falt ni prosent.
I 2011 så Schibstedledelsen at inntektene økte med 610 millioner kroner til 14,378 milliarder kroner. Men i samme periode falt driftsoverskuddet med 14 millioner til 2,185 milliarder.
I fjerdekvartal isolert økte inntektene med nesten 30 millioner kroner til 3,744 milliarder.
Rubrikkdelen av konsernet viser vekst i perioden, mens mediehusene i Skandinavia er på stedet hvil. For de internasjonale mediehusene er den en tilbakegang.
Media Norge
I Media Norge, uten at Finn er regnet med, ble 2011 et ganske pent år på bunnlinjen. Konsernet leverte et driftsoverskudd på 619 millioner kroner, hvilket er en forbedring på 31 millioner fra året før.
Driftsinntektene i fjorårets siste tre måneder stod stille som følge av at onlinevirksomheten demmet opp for fallet på papir.
Aftenposten leverer mest av de fire avisene i konsernet. Opp 73 millioner kroner til et driftsoverskudd på 277 millioner kroner. Bergens Tidende øker sterkt i fjor og leverte et driftsoverskudd på 145 millioner kroner, en økning på 12 millioner fra året før. I Stavanger leverte Aftenbladet et driftsoverskudd på 94 millioner, noe som er en økning på 25 millioner kroner fra samme tid i fjor.
I Fædrelandsvennen er historien en litt annen. Avisen leverte et driftsoverskudd på 27 millioner kroner, men det er 12 millioner kroner svakere enn ved samme tid i 2010. (Alle tall er uten Finn).
Opplagsinntektene til de fire avisene (samlet) økte i fjor med 34 millioner kroner til 1,365 milliarder kroner.
På Nett
De fire avisene har samlet sett fått til bunnlinjen på nettvirksomhetene sine. Mens de i 2010 leverte et driftsunderskudd på 18 millioner kroner, er dette snudd til et driftsoverskudd på 21 millioner i fjor.
Også VG Multimedia leverer gode resultater. Driftsoverskuddet økte til 83 millioner kroner i fjor, men det er fortsatt et stykke fra toppåret 2007. Da leverte selskapet et driftsoverskudd på 123 millioner kroner.
Journalisten kjenner til at VG Nett i fjor hadde flere uker hvor annonseomsetningen var høyere enn i VGs papirutgave.
Papir ned, nett opp
Det er likevel VGs papirutgave som er størst i VG-huset, selv om opplaget på hverdager falt med ni prosent, eller 21.707 aviser, til 211.588 eksemplarer. I Schibsteds rapport heter det at priskompensasjonen som ble gjennomført på fredager har demmet noe opp for inntektssvikt. Uansett falt driftsoverskuddet i papir med hele 50 millioner kroner i fjor, sammenlignet med 2010, til 221 millioner kroner.
Fjerde kvartal isolert økte driftsoverskuddet i mediehuset med ti millioner kroner, takket være en formidabel vekst på online-virksomheten. VG Multimedia økte driftsinntektene i perioden med 25 millioner kroner til 112 millioner. Og driftsoverskuddet i fjerde kvartal økte fra fire millioner i 2010 til 32 millioner kroner i fjor.
For hele VG falt driftsoverskuddet med 28 millioner til 310 millioner kroner i 2011.
I Sverige
I Sverige falt Aftonbladets opplag med ni prosent i fjor og avisen leverte et driftsoverskudd på 310 millioner kroner, ned 23 millioner fra 2010. Det er særlig papiravisen som leverer dårligere, på nett er resultatet en million kroner svakere.
Svenska Dagbladet mister ikke så mye av opplaget. Avisen hadde i fjor et snittopplag på 185.600 eksemplarer, hvilket er en tilbakegang på 6400 aviser fra 2010. Driftsoverskuddet faller samtidig fra 105 millioner i 2010 til 87 millioner i fjor.
Gratisavisene 20 Minutter merker uroen i Europa og leverte i fjor et driftsunderskudd på 2,4 millioner Euro, mot et overskudd på 2,2 millioner i 2010.
I Estland leverte Eesti Media et driftsoverskudd på 7,5 millioner Euro, noe som er en økning på 1,3 millioner Euro fra året før.
(Sist oppdatert: 16.02.2012 12:11)(LESERKOMMENTAR): Medieeksperter mener det digitale innholdet må forbedres, er hovedoppslaget på journalisten.no 17. januar. Ja, vi må faktisk produsere nytt og vesentlig innhold i digitale kanaler, for at folk skal være interessert i å betale.
Repakketering har vært et moteord for oss i mediebransjen en stund. Satt på spissen handler det om hvordan vi kan selge et nytt, digitalt produkt, uten å legge noe særlig med journalistiske ressurser i det. Svaret blir klarere og klarere for de fleste: Det kan vi ikke. Vi kan kanskje flytte noen fra papir til digitalt med en slik strategi. De som faktisk kommer til å benytte et vesentlig større beløp enn tidligere på kjøp av ditt medieinnhold forblir forsvinnende få – og de faller lett fra.
For rundt halvannet år siden konkluderte vi i Kommunal Rapport med at vi må tilby noe eget, av høy kvalitet og rettet mot en mer spesifikk målgruppe, for at vi skulle tørre å ta betalt på nett. I november innførte vi registrering for å lese artiklene våre, og nå i januar startet vi opp med å ta betalt. Vi er bare så vidt i gang, men de første tegnene er positive. Trafikkstatistikken januar 2012 er langt bedre enn januar 2011; unike besøk er opp 15 prosent, sidevisninger opp nesten 40 prosent, hver besøkende bruker fem(!) ganger så lang tid på nettsida som for ett år siden. Vi har mye hard jobb å gjøre før vi når de målene vi har satt for vår digitale satsing, men vi har også gitt oss selv tida ut 2013 på å nå dem.
Denne gode starten ville vært umulig uten kvalitativ satsing på innhold. Vi repakketerer ingenting. Det er 100 prosent forskjell på innholdet på papir og nett. Noe handler naturligvis om samme sakskompleks. Men der papirutgaven skal være overordnet, trekke lange linjer og særlig rette seg mot de folkevalgte legfolkene som skal styre vårt lokale demokrati, har nettutgaven mulighet til å være enda mer nisjepreget og spesialisert – og kan rette seg mot de som i det daglige tar beslutningene og forvalter våre felles skattepenger.
Vi har altså skapt et nytt redaksjonelt produkt for vår målgruppe. Riktignok omsetter Kommune-Norge for flere hundre milliarder kroner i året, men de vender på krona. Skal vi selge innholdet vårt, må kvaliteten være god. Derfor har vi også utvidet staben skrivende med to årsverk – en stor satsing i en liten redaksjon. Men det gir effekt; uten de to nye, dyktige journalistene som sammen med resten av redaksjonen bidrar med unikt innhold hver dag, ville vi aldri hatt den trafikkøkningen vi har sett til nå.
Nisjene har en fordel i forhold til massemarkedet, og det er mange ting som skiller Kommunal Rapport og vår inspirasjonskilde Fiskeribladet Fiskaren, fra VG eller Fædrelandsvennen.
Men jeg tror en utfordring er felles: Skal du øke inntektene som skapes av innhold, holder det på sikt ikke bare å gjøre eksisterende innhold på papir tilgjengelig i alle kanaler, selv om det øker brukervennligheten. Det kan utsette, men antakelig ikke løse mediebedriftens langsiktige utfordring med fallende opplag og stagnerende inntekter fra innhold.
Vi må skape mer kvalitativt innhold som folk er villige til å betale for. Det er noe annet enn de klassiske klikksakene, ”Sjokolade og misjonærstilling ved fullmåne gir jente” eller ”Noe på denne dama er verdt 30 millioner” (to helt tilfeldige titler på et helt tilfeldig tabloidnettsted akkurat nå).
Jeg vet ikke om vi i Kommunal Rapport har funnet noen vinneroppskrift. Solide konklusjoner på det må vi vente i et par år med å trekke. Men de første tegnene tyder i alle fall på at leserne liker at vi dropper repakketering og i stedet satser på genuint nytt og godt innhold. Jeg håper flere følger etter i løpet av 2012.
Ole Petter Pedersen er utviklingsredaktør, Kommunal Rapport
(Sist oppdatert: 23.01.2012 13:43)
Betalingsmurene reises. Illustrasjon: Tor Edvin Strøm
KRISTIANSAND (Journalisten): Det snakkes ikke om point-of no return idet Fevennen spurter mot digitale inntekter.
Luften i bomberommet er tjukk. Christian Stavik og Anders Hamre Kulien har lagt bak seg en to timer lang gjennomgang av Fædrelandsvennens X-Files og dets fortreffeligheter.
Prosjektet med kallenavnet handler ikke om utenomjordiske konspirasjoner, selv om det kanskje kan fremstå som fjernt. Snarere dreier det seg om å ta betaling på nett via en ny modell som gjør at du som abonnent får alt innhold tilgjengelig på «alle» plattformer.
Ordet betalingsmur er ikke en del av vokabularet i Kristiansand. Snarere tales det om å gi leserne alt. De betalende leserne altså. Det kunne vært newspeak, men sørlendingene er i så fall ikke de eneste. Overalt i mediebransjen snakkes det om at 2012 står i nettbetalingens tegn.
– Ja, det tror jeg det vil. Det er mange som eksperimenterer der ute. Flere enn dem som har annonsert at de gjør det, sier sjefredaktør Eivind Ljøstad.
Prosjektet i Kristiansand følges tett av lederne i Media Norge. Fevennen er langt fra første mediehuset som oppretter betalingsløsning for digitalt innhold, men de er klart det største.
Don't believe the hype
Uansett skjer det noe i mediebransjen i siste halvdel av 2011. Når iPad går fra hype til hverdag, er det digitale inntekter som tar over dagsorden. I Schibsted snakker konsernsjef Rolv Erik Ryssdal om viktigheten av å skape nye inntektsstrømmer på nett. Men i Norge lar de seg vente på.
Riktignok er Vektklubben i VG veletablert, men ellers er de digitale inntektene lave. I VG-huset har de lenge kvedet om sin manglende tro på å mure inn VG Nett for å kreve nettbetaling. Men at det vil komme journalistikk som krever betaling, skal man ikke utelukke. Klubber synes uansett å være et stikkord man satser på i Akersgata.
I løpet av første halvår kommer VG med en ny klubb.
På kroken
Det første mediehuset som reiser betalingsmur rundt nettsiden sin er NHST-avisen FiskeribladetFiskaren. Allerede to år før Fevennen snakker høyt om X-Files må fiskeriinteresserte betale for å lese avisens innhold.
Ifølge ansvarlig redaktør Pål Korneliussen har selskapets tre nettsteder, Intrafishh.no, Intrafish.com og FiskeribladetFiskaren en samlet økning i fjor på 1841 betalende abonnenter.
Sistnevnte nettsted har ifølge Korneliussen rundt 5.500 unike brukere hver dag. Men antall besøkende er ikke på langt nær så viktig som de som betaler.
– Som nisjeleverandør er vi likevel ikke store nok til å konkurrere med mainstream media om trafikk og dermed annonsekroner basert på dette. Vår strategi er derfor annerledes.
Egentlig lyver vi litt. Fiskeriavisen var ikke aller først ute med nettbetaling.
Aller først
Det er allerede mer enn et tiår siden NHST innså at nettbetaling ikke fungerte. Høsten 1999 fjernet de muren rundt DN Ajour, og et år senere døpte de nettstedet til DN.no. På det meste hadde nettjenesten nesten 1.400 betalende abonnenter. Det er ikke noe å bli feit av.
– Tankene vi hadde den gang var nok ikke håpløse sett fra dagens perspektiver, men gjennomføringen var ikke bra, sier redaktør Svein-Thore Gran.
Gran forklarer at i 1998 tenkte de at konsernet hadde to sterke betalingstjenester i Dagens Næringsliv og nyhetsbyrået TDN Finans. Med god inntjening kunne man ikke lansere et nettsted som kannibaliserte dette produktet. Dermed gikk nyheten først ut på byråtjenesten, før nettstedet fikk saken.
I dag har DN betalingstjenesten Vinklubben. Den fungerer, men bringer ikke inn de store inntektene. Det virker som om Gran er mest interessert i modellen New York Times og Financial Times følger, er du en flyktig leser, får du innholdet gratis, er du derimot lojal, må du betale.
– Vi mener de har funnet svaret i en slik løsning. Da får de betalt for lesing, samtidig som de kan ha samme innholdet i alle kanaler, sier han.
Høyere bruk etter mur
I Hallingdølen har redaktør Bjarne Tormodsgard stor tro på digitale inntekter. Han har lagt seg på omtrent samme linjen som Fevennen: Trafikk- og hendelsesnyheter samt video får du gratis, resten må du betale for, men da får du også alt – uansett plattform.
Det har foreløpig skaffet avisen 100 nye abonnenter.
– Vi har omtrent like mange lesere og like mange visninger som før, men det skjer mer på nettsiden etter at vi begynte å legge ut alt. Leserne bruker lengre tid og leser flere artikler.
Kulturmininster Anniken Huitfeld mener det er vanskelig å finne løsninger til momsen på digitale medier. Les mer her.
Hva stortingsgruppene til de tre regjeringspartiene mener om mediemomsen kan du lese mer om her.
Litt gratis, mest betalt
Det er annerledes enn de har valgt i Polaris Medias laboratorium Møre-Nytt. Der får du noen saker gratis før nummeret på kredittkortet må oppgis.
Resultatet i 2011 ble 270 betalende, et godt stykke under ambisjonen på 400. Ansvarlig redaktør Rune Sæbønes opprettholder likevel årets mål om 600 nettbetalende.
– Vi er tålmodige. Utfordringen har vært betalingssystemet som ikke har fungert optimalt, men når det er oppe og står, så regner vi med en økning, sier han.
Sånn blir det
Tilbake i bomberommet like utenfor Kristiansand sentrum. Det er knyttet store forventninger til prosjektet i Media Norge. Fevennen er den store piloten, de som skal legge grunnsteinen slik at digitalinntektene i Schibsted-selskapet kan vokse.
– Det tror jeg er bra. Knekker noen koden, kaster alle seg på. Det handler om å oppdra publikum. Se på musikkbransjen. De beviste at er produktet godt nok, så betaler folk for tjenesten, slår Ljøstad fast.
– Innhold er bare en del av tilbudet våre abonnenter vil få, forklarer Stavik.
Når Fevennen legger om i løpet av første halvår, vil abonnentene få tilgang til alt innhold på alle plattformer. De vil også få flere typer tilbud som skal gå lenger enn det dagens typiske fordelsprogram gjør. Så langt har de skisser på tre forskjellige ordninger som omfatter barnefamilier, de over 50 og de som vil ha litt mer. I tillegg skal mediehuset på sikt også etablere egen nettbutikk.
Og skulle du ikke være abonnent, har de lagt opp til dags-, måneds- og årsabonnement. Dersom du skal lese den ene artikkelen og logger deg på før klokken 18, så kommer Fevennen i postkassen neste dag, i hvert fall om du bor i nedslagsfeltet.
Leserne viktigst
Selv om det kreves betaling for at innholdet skal leses, vil også noe havne utenfor abonnementsordningen. Da er det snakk om felles- og hendelsesnyheter, forhåndsomtaler av kultur vil være gratis, ikke anmeldelsen. Og så Start da.
– Vi må være best på Start. Vi må ha et godt tilbud også utenfor betalingsordningen. Som liverapportering og referat, men video fra mixed zone og fotballbloggerne våre må du være abonnent for å få tilgang til, forklarer Stavik.
Lesertall er viktig valuta på nett.
– Sammenlignet med papir er leserne nesten like mange på nett, men de er mindre verdt.
Høydepunkt og lavmål
Målet med den nye ordningen er å stoppe opplagsfallet. Dersom vi skjeler over Atlanterhavet til New York Times, har de ifølge Associated Press fått til nettopp dette. I november ble det kjent at det innrapporterte opplaget økte med 25 prosent det siste halvåret på grunn av de digitale abonnentene.
I Sverige har det derimot gått motsatt vei. Gota Media bygget betalingsmur rundt domenet BLTSydöstran.se. Ifølge Medievärlden har trafikken falt og brukerne så langt ikke fått merverdi av å abonnere på nett.
Visst har de gjort seg noen tanker om suksess og fall i Kristiansand også, men det er denne isen i magen da. De har ikke satt noen points of no return.
– Dette er et dynamisk prosjekt, og vi opplever at leserne og markedet har forståelse for at vi gjør dette. Og ser vi at satsingen var feil, så tror jeg de forstår det òg, men vi har tenkt å stå distansen, sier Ljøstad.
– Vi legger opp et løp hvor det finnes noen røde flagg. Så spørs det om de utløser krise eller champagnekorker, supplerer Kulien.
Færre skrivefeil
Det er med kvalitet at Fevennen skal få leserne til å finne seg til rette i den digitale hverdagen. Først og fremst skal det brukes mer ressurser opp mot nett. Det mener prosjektgruppa vil kunne føre til en kulturendring også internt på huset. Ambisjonen er at i 2015 skal mediehuset være helt kanaluavhengig.
– Vi vil i større grad tenke digitalt først. Det vil være hovedprinsippet vårt i nyhetsarbeidet, og så må vi i enkeltsaker bruke den rekkefølgen mellom kanalene vi finner riktig, forklarer Stavik.
– Og så må det være samme standard i alle kanaler. Det kan ikke være flere skrivefeil på nett enn det er på papir.
(Sist oppdatert: 16.01.2012 13:19)Men Kristiansand Avis skal likevel forbli selvstendig.
Frem til nå har Fevennen vært minoritetsaksjonær i den lokale gratisavisen med 49 prosent av aksjene.
Det er i underkant av ti år siden avisen oppsto under navnet Østsida. I 2007 endret den navn til Kristiansand Avis og ble distribuert til hele byen.
– Da muligheten for å kjøpe aksjene i Kristiansand Avis var til stede, er det en del av vår konsernstrategi å ha eierskap i lokalaviser i vårt nedslagsfelt, og da falt deg seg naturlig å slå til, sier Kjell Moen, økonomidirektør i Fædrelandsvennen AS og styreleder i Kristiansand Avis AS i en pressemelding.
Avisen vil forbli redaksjonelt uavhengig.
Fevennen eier fra før Lindesnes Avis i Mandal og Farsunds Avis.
(Sist oppdatert: 09.01.2012 14:57)
22.07.2011
A-pressen
Adresseavisen
Aftenposten
Bergens Tidende
Dagbladet
Dagens Næringsliv
Dagsavisen
Edda Media
Elin Floberghagen
Foto
iPad
Lønn
Lars Helle
MBL
Mecom
Media Norge
Medietilsynet
NJ
Norsk Journalistlag
NRK
Per Edgar Kokkvold
PFU
Polaris Media
Schibsted
Se og Hør
Skup
TV 2
VG
VG Nett
Å jakte rekorder og tider i godt voksen alder er kanskje ikke optimaltDNs intervjuobjekt advarer mot intervall og 4x4 etter mye begeistret journalistikk om samme.
Ordbøker
Mediefolk
.jpg?timestamp=100520131459)
Siste kommentarer
RSS utenriks
- Allt om Stockholm visar vägen
- Pride-kampanj "trendar" på Twitter i Ryssland
- Aftonbladet raketökar mobilt
- DN:s Husby-vittne – journalist som föreläst för Megafonen
- Över 50 000 har gjort Twee-q-testet
- Skoda lanserar Tre kronor-bil
- Svagt uppåt för radion
- Arlanda får ny kommunikationschef
- Magnus Berglund: "Idrott är bäst live"
- Metro tillsätter sociala medier-redaktör
- Danny frontar Smarteyes
- Svenska spel: "Det är en magisk känsla"
- Mobilen blir speldosa i Adidas kampanj
- Mediesäljare hyllas i träningsvideo
- Så klarade sig "Mästarnas"-finalen mot hockeyfinalen