ABC Startsiden

DrupalFramtia.no-1.jpg(image/jpeg)
UTVIDER: Fra venstre Anders Veberg, Andrea Nøttveit og Svein Olav Langåker i Framtida.no-redaksjonen. Foto: Framtida.no

Nynorsk nyhets- og debattavis for unge vokser seg ut av Oslo.

AV Bjørn Åge Mossin [13.08.2014 07:00]

Fire år etter starten ekspanderer Framtida.no og åpner eget kontor på Stord.

– Me vil koma nærmare lesarane våre og alt det spennande som skjer i Sunnhordland og elles på Vestlandet. Me vil vera ei nettavis for og om framtida, og då er det viktig å vera til stades der viktige delar av framtida til Noreg blir skapt, sier redaktør i Framtida.no, Svein Olav B. Langåker i en pressemelding.

Framtida.no har som mål å styrke nynorsken og bidra til å øke og få fram engasjementet til unge. Langåker forteller at ingen andre kommuner har like mange elever som bruker nynorsk som Stord.

- Bergens Tidende har lagt ned kontoret sitt på Stord, og før sommeren ble det kjent at Haugesunds Avis har bestemt at også deres Stord-kontor skal legges ned, sier han.

I vekst

Bak Framtida.no står ABC Startsiden og Landssamanslutninga av nynorskkommunar. Redaksjonen har vokst fra ett årsverk i starten til vel tre årsverk, og har i tillegg flere frilansere rundt i Norge.

Antall brukere har også økt siden starten for fire år siden og ligger nå på vel 30.000 unike brukere i måneden, ifølge pressemeldingen. I løpet av 2013 skal over 300.000 unike brukere ha vært innom Framtida.no.

Nynorsk-lokomotiv

I tillegg til artikler fra egen redaksjon presenterer Framtida.no utvalgte nyheter fra Nynorsk Pressekontor, flere lokalaviser, Dag og Tid og andre nettsteder.

- Saman med Startsida.no har me som mål å vera eit lokomotiv for nynorsk på nett nasjonalt, seier Langåker.

Han vil ha kontorplass i Mediehuset Sunnhordland på Stord, mens resten av redaksjonen fortsetter i lokalene til ABC Startsiden i Oslo.

Framtida.no-redaksjonen har også ansvaret for det redaksjonelle innholdet på LNK.no – som er nyhetstjenesten til Landssamanslutninga av nynorskkommunar – og det nynorske nettidskriftet Magasinett.no for ungdom.

(Sist oppdatert: 13.08.2014 07:00)

narisetti.jpg(image/jpeg)
Raju Narisetti - News Corp - Nordiske Mediedager - Foto: Birgit Dannenberg

Annonsørdrevet innhold kan bli en viktig inntektskilde, men det må merkes grundig.

AV Martin Huseby Jensen [07.07.2014 10:00]

I en tid da tradisjonell annonseomsetning faller for bransjen som helhet rettes blikket mot andre inntektskilder. Native Advertising eller sponset innhold er en slik kilde. Annonsørene betaler for innhold som er produsert med en journalistisk vinkling, men ikke av medarbeiderne i redaksjonene.

Norge har diskusjonen rast på nettstedet Kampanje med det norske begrepet Content Marketing. Blant de første i vårt lille land til å ta i bruk prinsippet var PR-byrået Trigger. Tre år etter oppstart omtaler de dette som innholdsmarkedsføring.

Trigger har siden oppstarten hatt en formidabel vekst, men det skal de heller få fortelle om senere.

La oss heller først begynne med Wikipedias definisjon av native advertising:

«An online advertising method in which the advertiser attempts to gain attention by providing content in the context of the user's experience. Native ad formats match both the form and function of the user experience in which it is placed. The advertiser's intent is to make the paid advertising feel less intrusive and thus increase the likelihood users will click on it.»

Fit to print

Kort på norsk er det innhold som til forveksling minner veldig om journalistikk, men som er betalt for å fremme annonsørenes budskap.

I midten av juni fikk New York Times skryt av en rekke journalister da de lagde en artikkel på oppdrag for Netflix i anledning sesongpremieren på serien «Orange is the New Black». Ifølge det amerikanske bransjemediet Digiday bidro artikkelen til en holdningsendring i den ærverdige avisen. Frem til den ble publisert, postet ikke New York Times native ads i sine sosiale kanaler. Nå har de etablert en egen kanal for å pusje innholdet ut til massene. Paid Post, heter det i New York Times.

Nettavisen har på mange måter brøytet vei for denne type reklame i norske medier. Der i gården heter det tjenester og har opp gjennom årene vekket harme og vrede i Presse-Norge. Tidligere generalsekretær Per Edgar Kokkvold klaget dem inn for PFU.

Prøvekaninen

Fra ansvarlig Gunnar Stavrums ståsted var det et spørsmål om penger. Forretningsmodellen var under pres. For å snu Nettavisen måtte kostnader kuttes og inntektene økes.

- Vi halverte kostnadene, men fikk til en redaksjonell vekst likevel. Og vi fikk et nytt inntektsben, som gjorde oss mindre sårbare for annonsekonjunkturer og prispress, sier han og legger til: - Med egne tjenester kjenner vi den alternative verdien av annonsevisningene våre.

Selv med kritikken som kom i kjølvannet tjenestene vurderte ikke Nettavisen å avvikle det hele. Det er tyngst å gå foran og brøyte sporet, svarer Stavrum.

- Samtidig var, og er, det viktig å få på plass etiske retningslinjer slik at det ikke blir vill vest.

Problemet med presseetikken, sier han, er at den ikke er tilpasset Google og andre digitale flater, men papiravisen. Derfor var det også viktig for Nettavisen å involvere seg i revideringen av Tekstreklameplakaten.

Hver tredje krone i Nettavisens omsetning kommer fra andre kilder enn ren annonsering, svarer Stavrum når vi spør han om hvordan tjenestene bidrar til omsetningen.

Innholdet produseres av en kommersiell promoavdeling som er atskilt fra redaksjonene.

- Våre journalister og redaktører er ikke involvert i dette arbeidet.

Bedre enn banner

Det er vanskelig å se at norske medier skal la være å benytte seg av denne type innhold. På sikt vil det kunne bety en del penger. Ifølge MediaPost mener analytiker Doug Anmuth i J.P. Morgan at i år vil markedsføringsformen dominere det digitale mediemarkedet.

- Vi mener at native ads har en langt større klikkappell enn tradisjonelle displayannonser. Det vil lede til høyere prising over tid.

I en artikkel i New York Post fra tampen av fjoråret heter det at denne type markedsføring førte til vekst i reklameomsetningen i digitale medier. I 2012 stod native ads for 1,6 milliarder dollar i USA. Ifølge prognoser ventes det en vekst til 4,6 milliarder i 2017.

- Dette gir oss muligheter. Jeg tror ikke det kommer til å bli gigantisk, eller for den saks skyld ta en gigantisk andel av annonsekronene, men det vil få en betydelig andel, sier Raju Narisetti.

Skjer allerede

Narisetti er tidligere redaktør for Wall Street Journal Digital Network og assisterende administrativ redaktør i papiravisen. I skrivende stund er han direktør for strategi i Rupert Murdochs aviskonsern, News Corp. Vi møtte Narisetti under Nordiske Mediedager i Bergen og spurte ham om native advertisment er fremtiden.

I hans verden fremstår det som et naturlig neste-skritt.

- Dette skjer allerede. De store som New York Times, Washington Post og Wall Street Journal gjør det. Og de merker det tydelig. Når store bedrifter ønsker å bli en del av folks samtaler, har vi to valg - enten hjelper vi dem med å skape innhold som engasjerer, eller vi kan se pengene deres forsvinne til noen andre, sier Narisetti engasjert.

I News Corporations aviser i USA, England og Australia er denne type innhold under produksjon. Og i all hovedsak er det journalister som produserer dette. Og innholdet lages over en journalistisk lest. Men Narisetti bedyrer at disse sitter langt fra redaksjonen.

Han er enig i at det er plenty av etiske problemstillinger rundt betalt innhold om det ikke gjøres på riktig måte. Hans magefølelse forteller ham at løsningen begynner allerede i det øyeblikket samtalen med redaksjon om tema begynner. Når reglene skal etableres.

- Det er interessant å se hvordan journalister reagerer. Jeg har vært redaktør lenge og når jeg redigerer komplekse saker sier de gjerne at leserne våre er veldig smarte, men når spørsmålet dreier seg rundt annonser mener de motsatt om leserne. Realiteten er at om du er åpen om det, er leserne smarte, men du kan ikke lure dem. Veldig få av de store som vil benytte seg av denne type markedsføring ønsker å forvirre forbrukerne. Skjer det vil det påføre merkevaren deres stor skade. Da vil det fremstå som om de er blitt løyet til.

Har forsøkt

Også ABC Startsiden har gjort forsøk på betalt innhold. Blant annet på nettsiden hvordan.no hvor det er laget filmsnutter som bilpleie.

- Det vi gjør er digitale bilag som vi merker med annonse. Og det er ikke noe vi gjør andre steder, sier ansvarlig redaktør Espen Udland. Han mener det aller viktigste er at det er godt merket og at det skiller seg fra det redaksjonelle. Gjøres det, mener han det meste er greit.

Men utover dette har native advertising ikke blir ordentlig vurdert. Enn så lenge konsentrer man seg om display-annonser. 

Kvalitetsfokus

Tilbake til Trigger. Daglig leder Preben Carlsen forteller at de av mediehusene blir tatt godt i mot når de tar kontakt. Og de har hatt dialog med flere, deriblant VG.

Carlsen er opptatt av at det trekkes grenser. Både etiske og redaksjonelle. De etiske er opplagte, som Narisetti mener han at innholdet må merkes for det det er. Hvis ikke kan publikum lures og kunden blir stående igjen med i ytterste konsekvens med omdømmeskade. Dette gjelder også bloggerne.

Han sier det går mer i denne retningen, og det er da heller ikke sikkert at forbrukerjournalistene er mer troverdige enn håndverkerne til en av byggkjedene når artikkelen: Slik bygger du platting selv, skal skrives.

Redaksjonene må heller fokusere på det de kan best, mener han.

- Det er viktig at mediehusene bevarer fokus på godt redaksjonelt innhold uavhengig av inntektsstrømmene. De må slutte å fokusere på klikksaker og heller ivareta samfunnsoppdraget.

Et område han ser omfanget av native advertising øker er på levende bilder. Det blir stadig vanligere å se innhold produsert av annonsørene blant utbudet av levende bilder. Særlig blant redaksjonene som ikke produserer levende bilder selv, men som må ha den type innhold.

Innhold produsert som redaksjonelle saker, men betalt for av annonsører, vil vi neppe unngå. 

- Jeg tror det er et område som vil tvinge seg fram i større grad enn vi har sett i dag. Jeg håper man klarer å ha en tydelig adskilt kategorisering, slik at det ikke glir helt over det journalistiske innholdet, sier Carlsen og er dermed tilbake til kommentaren om kvalitetsinnholdet. 

- Det er viktig for demokratiet og for å opprettholde medienes posisjon. Både som agendasetter og som kommersiell trafikkdriver. 

Forsiktig tilnærming

VGTV har så vidt vært borti betalt innhold. Solo har fått slippe til med kampanje rundt kjempeflasken de sendte over Atlanteren. Den ble tydelig presentert som annonse, men brukerne kunne klikke seg videre for å se flere episoder i brusprodusentens serie.

Dette er det administrerende direktør Jo Christian Oterhals i VGTV kaller digitale bilag med video.

- Det vi så vidt jeg kjenner til ennå ikke har hatt, er den 100 prosent annonsørfinansierte produksjonen.

Han sier at med riktig innretning er de ikke uvillig til å prøve. Oterhals sier de må finne det som oppleves som riktig grensedragning, før VGTV går aktivt ut og selger på området.

- Hvilke etiske problemstillinger ser du?

- Massevis. De kjenner vi alle. Det handler om de gode, gamle om tekstreklame. Når vi har løst det, funnet form og ikke bryter de reglene, oppstår andre problemstillinger; skal vi bruke våre egne folk og profiler til produksjoner av en slik karakter, sier han og legger til: - Vi tilnærmer oss den riktige forsiktigheten.

God mulighet

Medialounge er et annet selskap som driver med innholdssalg. Etter etableringen for snart ett år siden har Henriette Hedløv og medgründer Jorunn Flydal vært i kontakt med annonsører og internasjonale mediehus, og har avtaler med flere av disse. Mens de internasjonale har knekt koden, henger de norske etter. Med Nettavisen som en selvvalgt prøvekanin.

Hedløv forteller at annonsørene er interessert, men ikke nødvendigvis i omtale av dem selv men et tema som passer rundt produktet. Her kan spille mediene en rolle, skyter kollega Flydal inn.

- Mediene har en unik kompetanse på historiefortelling, desking og tempo. I tillegg har de troverdighet og til en viss grad lesere, sier Flydal.

Det er flere øvelser mediehusene kan gjøre når de vurderer denne type inntektskilde; først mediehusene har ikke lenger monopol. Flere av MediaLounge annonsører forteller at de kan med enkelhet droppe annonser i alle kanaler utenom Google, Facebook og TV uten at de vil merke forskjell på effekten. 

Den andre øvelsen er å ta utgangspunkt i at inntektene fra brukerbetaling og displayannonser ikke er bærekraftige inntektskilde. Med native advertising er nye inntektskilder mulige.

- Symbiosen mellom mediehus og annonsør er ikke like sterkt som tidligere. Derimot er det et stort behov for journalistenes kjernekompetanse, og verden trenger uavhengig kvalitetsjournalistikk, sier Hedløv

- Journalistene må ikke se på annonsøren som et nødvendig onde, men som en nødvendig mulighet, legger Flydal til.

 

(Sist oppdatert: 07.07.2014 11:44)

startsiden.jpg(image/jpeg)
AKSJONISTER: Redaksjonsklubben samlet seg på kafé under den to timer lange protesten. Fra venstre: Paul A. Nordal, Magnus S. Fossen, Aurora Brækhus, Thomas Vermes, Mats Løvstad, Kristine Brunmark, Kathleen Buer, Miriam Schjetlein. Foto: Glenn Slydal Johansen

Aksjonerende journalister i ABC Startsiden fornøyd med at NJ bringer tariffavtalekonflikt inn for NHO.

AV Glenn Slydal Johansen og Martin Huseby Jensen [02.07.2014 14:35]

Onsdag mellom klokka 13 og 15 samlet åtte av de 13 medlemmene av redaksjonsklubben i ABC Nyheter seg på en kafé i Oslo. Der aksjonerte de mot det de mener er manglende reelle lønnsforhandlinger og manglende tariffavtale. 

Lovlig?

Ettersom arbeidsgiveren, ABC Startsiden er medlem av Abelia og ikke Mediebedriftenes Landsforening (MBL), er de ikke omfattet av hovedavtalen mellom Norsk Journalistlag (NJ) og MBL. 

Aksjonistene har lagt igjen mobiler og annet utstyr som tilhører arbeidsgiveren på arbeidsplassen.

– Jeg er ikke jurist, og kan ikke svare på om aksjonen er lovlig eller ikke. Men vi har valgt denne aksjonsformen fordi vi ikke når frem på annen måte, sier leder Kristine Brunmark i redaksjonsklubben på spørsmål om aksjonen er lovlig eller ikke. 

Vil ha tariffavtale

Klubben varslet ledelsen om den to timer lange protestestreiken tirsdag. Brunmark sier konflikten handler om prinsipper. Den oppstod etter det de oppfatter som lønnsdiktat fra ledelsen med en ramme på 3,3 prsoent. Samtidig er de misfornøyd med bare å ha en såkalt husavtale, og ikke tariffavtale, som de hevder ledelsen ikke har vært villig til å gi.

– Det handler ikke om kroner og ører, men at vi opplever forhandlingene ikke er reelle.

– Er det lønnsforhandlingene eller forhandlinger om tariffavtale som ikke er reelle?

– Det er lønnsforhandlingene. Vi ønsker reelle forhandlinger.

– Hvor kommer kravet om tariffavtale fra? 

– Vi har kun en husavtale, ikke tariffavtale. Derfor kan vi ikke bruke NJ heller. Vi kjemper for å få en tariffavtale.

– Hva ønsker dere å oppnå?

– En ryddig og ordentlig tariffavtale, og at hovedavtalen mellom NJ og MBL også skal gjelde for oss.

Klubben frykter å havne i en situasjon der de står uten noen som helst avtale dersom husavtalen skulle sies opp.

– Intern prosess

ABC Startsidens direktør Espen Udland vil ikke kommentere aksjonen fra journalistene.

– Jeg kommenterer ikke pågående interne prosesser, sier Udland.

– Vurderer du aksjonen som lovlig eller ulovlig?

– Det kan du få enkelt svar på ved å ringe advokatene i NJ. Jeg ville gått dit for en kommentar.

Arbeidsgiverorganisasjonen Abelia vil heller ikke si noe, men viser til bedriften for kommentar.

Kontakter NHO

Journalistlagets leder Thomas Spence sier at han har full forståelse for at medlemmene i ABC Nyheter er misfornøyde over at de ikke får føre reelle forhandlinger i en bedrift som gjør det økonomisk godt. Han forteller at han også støtter redaksjonsklubbens krav om ordende forhold og tariff fullt ut.

Derfor sender NJ i dag et brev til NHO hvor de krever at de 13 medlemmene i ABC Nyheter bør omfattes av hovedavtalen NJ har med MBL og NHO. 

Spence sier at problemstillingen er blitt luftet tidligere og at det da skal tilsynelatende blitt løst, men at det nå er uklare forhold som det må ryddes opp i.

– Det går ikke an å holde på en slik måte hvor det er uklarheter om reelle forhold.

– Vil du anbefale en aksjonsform slik den redaksjonsklubben gjennomfører i dag?

– Jeg anbefaler ingen å legge ned arbeidet, det går ikke an. Vi må holde oss til regelverket. Men her er det spesielle forhold i en bedrift som ikke er med i MBL.

Glade for støtte

Aksjonistene på kaféen i Oslo er glad for brevet NJ-lederen sender til NHO.

– Det setter vi stor pris på. Det viser hvor viktig det er å være medlem av en fagorganisasjon, sier klubblederen.

– NJ-lederen kritiserer samtidig aksjonsformen?

– Det får vi ta til etteretning. Det er den muligheten vi har hatt.

(Sist oppdatert: 12.08.2014 14:55)

kristinebrunmark (1).jpg(image/jpeg)
Kristine Brunmark etterlyser tariffavtale på vegne av sine medlemmer. Foto: Miriam Schjetlein

Vil ha tariffavtale.

AV Martin Huseby Jensen [01.07.2014 15:06]

Onsdag går de ansatte i ABC Nyheter til aksjon mot ledelsen i ABC Startsiden og med det Telenor.

Igjen opplever de NJ-organiserte medarbeiderne i ABC Nyheter at det lokale oppgjøret er gitt på forhånd. I år ble rammen på 3,3 prosent. Hvilket ifølge klubbleder Kristine Brunmark er identisk med resultatet i Telenors oppgjør.

- Det er ikke rammen vi først og fremst er opptatt av. Det handler ikke om av kroner og ører. Det vi ønsker er reelle forahandlinger og det oppfatter vi at ikke skjer. Vår oppfatning er at ledelsen på Fornebu dikterer resultatet i forhandlingene mellom ledelsen i ABC Startsiden og NJ-organiserte medarbeidere.

Problemet for de ansatte er at de ikke har en tariffavtale. Som Telenor-eid bedrift er ABC Startsiden tilknyttet Abelia, men denne organisasjonen har ingen journalistavtale. Dermed har de ansatte i ABC Nyheter hverken tariff- eller hovedavtale.

- Vi har en lokalavtale. Dersom den sies opp, står vi igjen med ingen ting.

Klubblederen forklarer at siden de ikke har noen tariffavtale, har det heller ikke vært mulig å inngå avtaler om AFP. Det rammet en konkret medarbeider. Brunmark sier det føles usikkert ikke å ha en tariffavtale.

Onsdag legger de ansatte ned arbeidet i to timer for å uttrykke sin misnøye med at ledelsen ikke har inngått en tariffavtale slik medarbeiderne i en årrekke har etterlyst.

I forrige uke kunne Journalisten fortelle at ABC Nyheter i fjor gikk med overskudd for andre år på rad. Det var første gang ABC Startsiden ga ut tallene for nyhetstjenesten sin.

Administrerende direktør Espen Udland er på reise og har derfor ikke sett brevet fra redaksjonsklubben. Han ønsker ikke å kommentere saken før han har fått satt seg inn i den først.

(Sist oppdatert: 01.07.2014 15:06)

Espen Udland Startsiden.jpg(image/jpeg)
Omsetningen økte i fjor i Startsiden, selv om trafikken falt. Og med overskudd også i ABC Nyheter kan direktør Espen Udland se tilbake på et godt 2013. Mye tyder på at 2014 kan bli enda bedre. FOTO: Martin Huseby Jensen

Ble vurdert nedtlagt for halvannet år siden.

AV Martin Huseby Jensen [24.06.2014 10:20]

Trafikkfall til tross, ABC Startsiden dro inn 161,3 millioner kroner i fjor. Det er over seks millioner kroner bedre enn året før.

Landets største portal leverte et driftsoverskudd på 43,4 millioner kroner i fjor. Det er riktignok ti millioner kroner lavere enn i 2012.

Administrerende direktør Espen Udland forklarer dette med økte lønnskostnader. Selskapet nedskalerte driften i 2010, men la om strategien året etter og begynte oppbemanning. Dette fikk ifølge Udland helårseffekt først i fjor.

- Egentlig burde vi tjent færre reklamekroner, sier Udland. Han forteller at de på startsiden har redusert antall annonseflater fra 24 til 17 og heller satset på det han kaller nummer-to-tjenester. Som video, MeeTV og ABC Nyheter. Dermed er det kommersielle trykket på startsiden redusert.

Nyheter står støtt

ABC Nyheter, som ble lansert i 2007, hadde i fjor en topplinje på 34 millioner kroner og leverte et driftsoverskudd på tre millioner. Det er ifølge kolofonen 14 ansatte i redaksjonen.

Det er halvannet år siden ABC Nyheter hadde kniven på strupen og ble vurdert nedlagt.  Da hadde nettavisen vært gjennom en omfattende nedbemanning to år tidligere.

Nå er diskusjonen rundt ABC Nyheters fremtid avsluttet.

- Vi har hatt utfordringer med ABC Nyheter. Men vi har vist stamina, vært ganske sta og til slutt fått det til å gå rundt. Dette er andre året de har et positivt driftsresultat. Vi er veldig fornøyd med det, men marginen er lav sammenlignet med en rekke andre av våre produkter.  Det er en utfordring for hele bransjen, sier Udland. EBITDA i fjor var på rundt 9 prosent.

Per mai ligger Startsiden svakt bak budsjett, men ifølge Udland har nettstedet i perioden likevel høyere inntekter enn ved samme tid i fjor. En fin vekst, karakteriserer han den som.

OPPDATERT: Akkumulert per mai har ABC Nyheter økt omsetningen med hele 29 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

Venter mer fra mobilt

Etter årets fem første måneder har ABC Startsiden 71,5 millioner kroner i omsetning. Det er en økning på 5 prosent fra samme tid i fjor. Ebitda har ved samme tid en vekst på 6 prosent. Og da er ikke MeeTV med i tallene.

MeeTV er Startsidens TV-guide.

I tider da de store medieselskapene kutter kraftig på kostnadene, sier Udland det er en lettelse ikke å ha papirmedier å måtte forholde seg til.

- Men det er viktig å si at selv om ikke vi ikke er på papir, er markedet likevel humpete. Annonseinntekter er det eneste beinet vi har å stå på.

Etter å ha investert betydelig på mobil og tablet, aner Udland at inntektene begynner å komme, men det er et halvår senere enn ønsket.

 

(Sist oppdatert: 01.07.2014 14:56)

ABCNyheter kan se fremover.

AV Martin Huseby Jensen [25.10.2012 10:00]

Det er nesten seks år siden nettstedet ABCNyheter ble lansert og to siden styret gjorde det klart at satsingen kunne bli avviklet. Driften gikk med betydelig underskudd.

Under et allmøte onsdag kom beskjeden som de ansatte i nettavisen lenge ventet og håpet på. Trusselen om nedleggelse ble hevet.

God stemning

– Stemningen her på huset er høy nå. Vi har hatt et spenningsmoment rundt om vi kom til å nå målet, men så sto vi med glans i forhold til kravet om balanse, sier klubbleder Thomas Vermes i redaksjonsklubben.

Hvorvidt ABCNyheter vil levere en positiv bunnlinje for året som helhet er ifølge administrerende direktør og ansvarlig redaktør Espen Udland uvisst. De har, ifølge ham, ikke regnet akkumulerte tall i kvartalene for nettstedet som eies av Telenor gjennom ABC Startsiden.

– Men produktregnskapet viser fem måneder med nullresultat eller overskudd. Det er vi særdeles glade for, sier Udland.

Positiv motivasjon

Klubbleder Vermes sier det nok blir en liten fest for å markere at de nå kan se fremover, men hvil på laurbærene blir det neppe. For resultatet skal opprettholdes og gjerne forbedres.

– Det har vært en motivasjon, men kanskje mer negativ motivasjon, nå får vi en positiv motivasjon. Når det er sagt så har jeg selv aldri trodd våre eiere vil berøve seg selv denne nyhetsavisen.

(Sist oppdatert: 25.10.2012 11:02)

Drupal-ABC_faks.jpg(image/jpeg)

Skatteetaten mener ABC Nyheter ikke produserer nok

AV Martin Huseby Jensen [03.11.2011 08:00]

Som de fleste andre større nettstedene i Norge søkte ABC Nyheter om tilgang til skattelistene for å bedrive journalistikk på disse. Svaret fra Skattedirektoratet var nok ikke akkurat som redaktør Tor Strand hadde ventet seg.

Ikke presseorgan

– Etter en gjennomgang av et utvalg tilgjengelige artikler på http://www.abcnyheter.no er det tilsynelatende slik at hovedandelen av artiklene på nettstedet er skrevet av andre mens noe er egenprodusert, skriver Skattedirektoratet i et brev sendt til finansdepartementet og som er gjengitt på Skattebetaleren.

Videre i begrunnelsen heter det at direktoratet legger eierskapet til ABC Nyheter inn i vurderingen av egenproduksjonen og viser til at nettsiden eies av ABC Startsiden, og ikke et løsrevet selskap.

– På denne bakgrunn fastholder Skattedirektoratet avslaget om at ABC Nyheter ikke er et presseorgan (…).

Forsinkelser

I en e-post til Skattebetaleren skriver redaktør Tor Strand i en e-post tilat vurderingen til direktoratet i denne saken er meget slett. Han forteller at det ikke nyttet å vise til at de var en selvstendig redaksjon med egenproduksjon. Og selv om Finansdepartementet omgjorde direktoratets vedtak, kom nettstedet for sent i gang med arbeidet med skattelistene.

– Vi kom i grunnen ikke i gang ordentlig før det var under en uke igjen til tallene materialet skulle publiseres. Tilrettelegging og prøvekjøring av slike datamengder kan være en omfattende og tidkrevende øvelse. Forsinkelsen førte i verste fall til at vi ikke kom helt i mål med det vi ønsket å bruke materialet til.

(Sist oppdatert: 03.11.2011 11:15)

ABC går nye veier for å klatre på topplista.

AV Martin Huseby Jensen [04.01.2011 07:30]

Å trekke nye brukere til et nettsted er ikke alltid like lett. Det er heller ikke alltid lett å stille når det lokale idrettslaget kaller inn til dugnad. Espen Udland i ABC Startsiden har funnet ut hvordan de to prosjektene kan slås sammen.

– Hei, jeg hører du sponser lokale idrettslag.

– He-he-hee, hvor bor du, Martin? Espen Udlands latter klinger og jeg forteller at adressen er på Tøyen.

– Du hører ikke til Kjelsås, sier Udland og ler mer.

Startsider

Det ABC Startsiden har gjort er å tilby seg å sponse Kjelsås Idrettslag med 10.000 kroner. Men for at idrettslaget skal få disse pengene, må hjemmedatamaskinene til to hundre personer knyttet til idrettslaget få satt Startsiden som startside.

Udland sier dette er et tiltak ABC vil teste ut, men det innebærer ikke en nytt markedsstrategi fra selskapet. Han utelukker likevel ikke at også andre idrettslag kan støttes på denne måten.

– Vi ville se om vi kunne være med og bidra. Som far til idrettsgutter stiller man opp på alle mulige rare dugnader, renhold av idrettshuset, bærer telefonkataloger eller bidrar som lagleder. Da tenkte vi at vi kunne komme med en dugnad som er moro, enkel og selvfølgelig gir Startsiden flere brukere.

Maks

ABC har satt en maksgrense i støtte på 10.000 kroner, for å oppnå denne summen må det minst 200 brukere til. Hvordan dette eventuelt videreutvikles, er uvisst. Udland forteller at de nettopp har satt i gang tiltaket.

– Men hvordan skal dere få målt hvor mange som setter dere opp som startside?

– Dette er bygget på ren tillit. Folk sender mail hvor de bekrefter at pc er satt opp, og så signerer vi på en måte gjennom epost.

(Sist oppdatert: 04.01.2011 12:14)

Utvalgsleder Yngve Slettholm og kulturminister Anniken Huitfeldt. Foto: Martin Huseby Jensen.

Nettsjefer svarer Slettholm om nettbetaling.

AV Martin Huseby Jensen [21.12.2010 07:00]

– Det folk er villige til å betale for, må sies å ha kvalitet, sa utvalgsleder Yngve Slettholm til Aftenposten på tampen av forrige uke. Og de som betaler, kvalifiserer trolig til å få direkte produksjonsstøtte på nett, dersom omfordelingsforslaget, som Slettholm støtter, blir den endelige mediestøttemodellen.

– Det folk ikke er villig til å betale for, har ofte ikke samme kvalitet, fortsatte utvalgsleder Slettholm i Aftenposten.

Neppe

Men hva med aktørene? Er de villige til å stenge nettsidene mot betaling i håp om å få støtte fra staten?

Ansvarlig redaktør Petter Danbolt i Aller internett sier at han ikke opplever forslaget som særlig realistisk. Danbolt leder nettsteder som Seher, DinSide, Digi og så videre. Disse nettstedene leverte samlet et negativt resultat før skatt på nesten 45 millioner kroner i fjor. Danbolt er ikke mer begeistret for Slettholms tankegang av den grunn. Han hevder at dersom journalistikken legges bak betalingsmur, vil de eneste som tjener på det være de utenlandske aktørene som opererer i Norge, som Google og Microsoft. De vil få hele merkevareannonseringen, mener han.

– Jeg tror det neppe kan bli et enten eller i forhold til betaling på nett. Det finnes mange eksempler på steder hvor man tror man kan skru over, men da kan brukerne bare gå et annet sted. Det er en naiv tilnærming.

Danbolt sier at han opplever forslaget som en videreføring av en gammel ordning hvor utvalget foreslår å dytte nett inn i en papirmodell for at de skal få støtte.

– Men da blir ikke innstillingen plattformnøytral, for gjennom å innføre en slik ordning utraderer de mediekanalens unikhet.

Åpent

Sjefredaktør Espen Egil Hansen i VG Nett sier at han opplever forslaget som risikabelt.

– Først og fremst fordi man da ønsker seg noe som i dag ikke fungerer. Jeg håper selvfølgelig bransjen lykkes med å ta betalt, men i dag er dette kun planer. Det å basere mediestøtte på ønskedrømmer virker pussig.

For VG Nett er statsstøtte neppe noe hett tema. Landets største nettavis er det eneste redaksjonelle nettstedet som bra med tjener penger. Hansen sier han har som ambisjon å drive VG Nett uten direkte pressestøtte også i fremtiden.

Redaktøren mener at utfordringen for myndighetene er å finne kriterier for å avgrense hvilke nettpublikasjoner som er støtteberettiget, for ikke alle kan få.

Han tror den åpne nyhetsformidlingen uansett vil være den viktigste og dominerende på nett. Så lenge NRK tilbyr sine tjenester gratis, blir det vanskelig å legge nyhetsjournalistikken bak betalingsmurer.

– Men det ligger en styrke i at de foreslår lavmoms, for det kan bidra til å få etablert nettbetaling, sier han og viser til da inntektsstrømmen til nettmediene da vil endres.

Lære

Administrerende og sjefredaktør Espen Udland i ABC poengterer at annonsefinansieringen av journalistikken har vist seg vanskelig å få til. Det mener han er særlig synlig hos ABC og Nettavisen som han karakteriserer som «ektefødte barn» av nettmediet.

– Vi liker å ha som filosofi at kunnskap og ressurser skal deles åpent slik at folk på en enkel måte skal finne kvalitetsinnhold på nett. Vi foretrekker helt klart åpent fremfor betalt, sier han.

Udland, som administrerer ABC Startsiden, ønsker åpne tjenester portalen kan peke videre til. Derfor kan det oppleves som dobbeltmoralsk å stenge ABC Nyheter, som han også leder.

– Samtidig er jeg tilhenger av at noen skal betale for kvalitetsjournalistikken. På den ene siden har jeg sans for at man forsøker å ta betalt for tjenestene man utfører, samtidig er det flott at nettet i dag er veldig åpent. Hvem vil være første til å lukke, og hvem vil i så fall komme på banen som følge av en stenging? Og ikke minst: Vil mediehusene lage dårligere nettutgaver og overføre det betalbare til iPad-tjenester?

(Sist oppdatert: 21.12.2010 11:24)

Ventetiden snart over

– Nettstedet skal bestå, sier Espen Udland og bekrefter økte inntekter.

AV Martin Huseby Jensen [02.08.2010 08:00]

I midten av juni fortalte Journalisten om skjebnedager for ABC Nyheter. Nettstedets eier, ABC Startsiden, var da i dialog med A-pressen om et eventuelt samarbeid eller overtakelse.

Siden da kjenner Journalisten til at disse samtalene har strandet, men ingen av partene ønsker å kommentere det. Ansvarlig redaktør og administrerende direktør Espen Udland i ABC sier til Journalisten at man ikke vil stenge dørene for nye muligheter.

Ut døra

Flere ansatte Journalisten har vært i kontakt med gjennom sommeren har vist usikkerhet om fremtiden til arbeidsplassene. Gjennom de siste månedene har to journalister og nyhetsredaktør forsvunnet ut døren, to av disse har gått av personlige grunner. Andre skal telle på knappene om de vil fortsette i selskapet, og skal etter det Journalisten kjenner til søke arbeidsplasser andre steder.

Espen Udland sier til Journalisten at han ikke opplever noe uvanlig ved at folk slutter. Han kjenner ikke til at ansatte vurderer å søke seg bort fra ABC Nyheter. Usikkerheten blant de ansatte håper han å få roet ned snart.

I ledelsen vurderes flere alternativer for nettstedet. Ett av disse er reduksjon av antall ansatte i redaksjonen noe som trolig vil medføre lavere egenproduksjon – en fanesak for ABC Nyheter siden nettstedet ble lansert for tre og et halvt år siden.

– Det er heldig å få tatt en beslutning om hva vi skal gjøre. Det bør ikke utsettes for lenge, så vi må se på de alternativene som nå foreligger, sier Udland.

Han ønsker ikke å utdype hva de forskjellige alternativene går ut på, ei heller si noe om hvor mange alternativer som skal vurderes.

Å de penga ...

ABC Nyheter har gjennom sin levetid kostet eierselskapet betydelig med penger. En kikk i regnskapene viser at lønnskostnadene i ABC Startsiden (ABC Nyheter er ikke et selvstendig selskap) siden oppstarten i 2007 har steget fra 27,4 til 55,7 millioner kroner. I samme periode har andre driftskostnader steget fra 16 millioner i 2007 til 27 millioner i 2008 og 2009.

Udland ønsker ikke å si noe om hvor mye av de økte kostnadene som kan øremerkes ABC Nyheter, eller hvor mye nyhetstjenesten har kostet å drifte. I samme periode har selskapet også lansert blant annet nyhetsportalen Overblikk, nyhetstjeneste i Øst-Europa, nynorske Startsida, ABCTech i Thailand og ABCPenger.

I 2007 hadde selskapet 103 millioner kroner i driftsinntekter. De to påfølgende årene lå disse på henholdsvis 131 og 130 millioner.

Så langt i år skal også nyhetstjenesten vist en vekst utover gjennomsnittet i markedet.

– Den har vært betydelig over den vanlige markedsveksten og vi ligger ørlite foran budsjett, men budsjettet er nødvendigvis ikke et ønsket resultat, sier Udland og antyder at ABC Nyheter også i år ligger an til et underskudd.

Han understreker at det i budsjettet er tatt høyde for en vekst over snittet i markedet.

– Ja, vi hadde det.

Direktetrafikk

Problemet for ABC Nyheter er at nettstedet siden starten har hatt lav direktetrafikk. Udland sier han er svært fornøyd med hva man har fått til i forhold til det redaksjonelle.

–Vi har høy andel unike brukere, et godt redaksjonelt produkt, men ikke en særlig høy andel sidevisninger og da får vi ikke tatt ut salget.

(Sist oppdatert: 03.08.2010 11:07)

Espen Udland. Foto: ABC Startsiden.

Leieavtalen er signert, lokalene pusses opp og snart ansettes utviklerne.

AV Martin Huseby Jensen [04.06.2010 06:00]

Å flytte utviklingsavdelingen i nettbedriftene er blitt noe flere ser på. Særlig fordi arbeidsstyrken og kompetansen i Norge er begrenset. I hvert fall er det årsaken til at ABC Startsiden etablerer en egen utviklingsavdeling i Bangkok, i tillegg til den som allerede eksisterer i Oslo.

Språk

Det siste året har nettselskapet som eies av Telenor sondert, snust og nettverket i Thailand for å finne en plass i storbyen. Nå har Espen Udlands utsendte gjort akkurat det. Leieavtalen er på plass, håndverkerne pusser opp og i løpet av de neste tre til fire månedene skal nettselskapet ha rekruttert 10 utviklere.

– Det er flere grunner til at vi gjør dette, den viktigste er at vi over langt tid har jobbet med å rekruttere norsk ekspertise til de programmeringsspråkene vi benytter, men vi har ikke fått tak i den nødvendige kompetansen. Da har vi til og med benyttet oss av hodejegere!

Mobilt

Udland forteller at avdelingen i Norge skal bestå, slik den gjør i dag, med åtte rene utviklere. Disse betjener ABC Startsiden, ABC Nyheter og nyhetsaggregatoren Overblikk.

– Det er klart at det er rimeligere marked å utvikle produkter og tjenester i. Vi har også sett på andre muligheter i Thailand, og vet at de er gode på å produsere tjenester til mobiler. Det er god kompetanse og som kan være viktig for oss.

– Så betyr dette at ABC vil lansere flere nye tjenester som Overblikk og ABC Nyheter i tiden som kommer?

– Vi har en ønskeliste på blokken. Hva det er får vi komme tilbake til.

(Sist oppdatert: 04.06.2010 10:21)

Både A-pressen og Edda Media sirkler rundt nettavisen.

AV Martin Huseby Jensen [11.05.2010 06:00]

ABC Nyheters eier ønsker at nettstedet skal finne seg samarbeidspartnere. I hvert fall var det meldingen styreleder Erik Nord kom med i oktober i fjor.

Siden den gang har det etter det Journalisten kjenner til blitt langt mer enn en dialog om samarbeid. Snarere skal den ha handlet om eierskap.

Kontakt

Flere Journalisten har vært i kontakt med, og som ikke ønsker å bli navngitt i frykt for represalier, har vist til det i en lang tid har vært usikkerhet i redaksjonen med tanke på den fremtidige eierstrukturen. Ingen har villet si konkret hvem som har vært i forhandlinger med ABC Startsidens administrerende direktør Espen Udland om fremtidige løsninger. ABC Startsiden eier ABC Nyheter.

Flere har etter intervjuet med styreleder Erik Nord vist til at Nord tross alt leder en divisjon i Telenor som også forvalter eierskapet i Norges nest største mediekonsern, A-pressen. Han er også styreleder i mediekonsernet.

Innledende

Journalisten kjenner til at det har pågått forhandlinger mellom ABC og A-pressen siden før årsskiftet. Dette er uformelle forhandlinger om hva som skal med i en eventuell handel.

Dette handler blant annet om trafikken til nyhetsnettstedet, som for mediekonsernet skal være en viktig bit. A-pressen, som også er på eiersiden i Nettavisen, ser egentrafikken til ABC Nyheter som et problem. På enkeltdager har ABC Nyheter opp mot 40 prosent egentrafikk, mens den trolig ligger på maks 25 prosent i snitt.

Kilder Journalisten har vært i kontakt med både i A-pressen og ABC Startsiden forteller at det lave tallet i seg selv er et problem, og at mediekonsernet neppe vil kjøpe nyhetsnettstedet uten å enten få med portalen Startsiden.no på kjøpet, eventuelt en trafikkavtale som innebærer at de redaksjonelle plasseringene på Startsiden også følger med på kjøpet.

Edda

Som om ikke A-pressens interesse var nok, skal også Edda Media snuse på ABC Nyheter.

Konserndirektør Stig Finslo avstår fra enhver form kommentar på spørsmål om mediekonsernet er i forhandlinger med ABC Startsiden om et eventuelt kjøp.

Etter det Journalisten får opplyst har Edda forhandlet siden nyttår. Det er på det rene at Edda Media, og før det Orkla Media, lenge har hatt et ønske om et bredt nasjonalt nettsted. Så langt har selskapet kun nasjonale nisjenettsteder som N3Sport, Hardware og Kvinneguiden.

Mye tyder på at man mot slutten av mai vil ha avklart om det blir videre forhandlinger med A-pressen.

(Sist oppdatert: 11.05.2010 09:19)

Erik Nord er styreleder i ABC Startsiden. Foto: Bjørn Åge Mossin

Eieren tror ikke dagens situasjon kan fortsette.

AV Martin Huseby Jensen [08.10.2009 06:30]

Siden starten for drøye to år siden, har ABC Nyheten økt trafikken og utvidet redaksjonen. Etter det Journalisten kjenner til, har man i det siste drøftet om man skal styrke redaksjonen ytterligere, eller om bremsene skal settes på.

– Det er ikke riktig at vi har lagt opp til et være eller ikke være for ABC Nyheter. Men i likhet med mange andre, vurderer vi i Startsiden løpende satsingen og hvordan vi kan treffe markedet bedre, utvikle produktet og øke distribusjonen. Vi har vilje til å satse offensivt videre og ser at det er store muligheter innenfor dagens marked både når det gjelder samarbeid og konsolideringer. Dette har vi lyst til å ta aktiv del i, understreker styreleder Erik Nord i ABC Startsiden.

Samarbeid

Styreleder Nord, som også er administrerende direktør for Telenor Media Content Services, forteller at man nå ser på helheten i prosjektet. Han understreker at det er vilje til å satse fremover, men at ressursbruken må vurderes.

Nord forteller at han venter seg ytterligere endringer i nettmarkedet. Han har liten tro på at en situasjon der bare en håndfull selskaper tjener penger, kan fortsette. Derfor antar han at det vil komme flere konsolideringer.

– Og den konsolideringen ønsker vi å være med på. Vi ser blant annet på samarbeidsmuligheter og tror det er mange spennende muligheter. Jeg vil ikke gå inn på konkrete ting, men det er klart at en situasjon der store deler av nettmarkedet går med underskudd, ikke kan vare.

Brukbart

Den store utfordringen for ABC Nyheter og eier ABC Startsiden, som nettet for øvrig, er å finne forretningsmodeller som fungerer. Erik Nord forteller at det er vilje til å fortsette satsingen på ABC Nyheter, selv om rammene til nettstedet kan endre seg.

– Vi sitter i en brukbar posisjon og om det er samarbeidsmuligheter i markedet, er vi åpne for å drøfte dem.

(Sist oppdatert: 08.10.2009 08:48)

Espen Udland. Foto: ABC Startsiden

ABC lanserer nytt nettsted sammen med et titalls aviser og 118 kommuner.

AV Martin Huseby Jensen [29.09.2009 07:00]

For fire år siden lanserte ABC Startsiden sin nynorske tvilling ABC Startsida. Siden den gang har nettstedet klart å samle mellom 20.000 og 30.000 ukentlige unike brukere. Fredag fikk Startsiden-sjef Espen Udland den endelige bekreftelsen fra Kulturdepartementet at de støtter den nye nettsatsingen som skal satse på nyheter med fokus på blant annet kultur og ungdom på nynorsk.

Med på prosjektet har Startsiden fått med seg Landssamanslutninga av nynorskkommuner, Nasjonalt Garborgsenter, Magasinett og Pirion. I tillegg skal nettstedet ha stoffutveksling med elleve aviser (se faktaboks).

Ikke gratis

Udland avviser at Startsiden, med støtten fra departementet og de mange samarbeidspartnerne, er gratispassasjer i prosjektet.

– På ingen måte, vi bruker ressurser på dette; vi putter penger i det, vi bruker mennesker som skal stå for det tekniske og design. Vi bruker også flaten på Startsiden for å gi prosjektet en «flying start». Og man skal ikke se bort fra at vi også vil involvere ABC Nyheter. Så vi er overhodet ingen gratispassasjer, men vi ser at vi må ha samarbeidspartnere for å få til dette, sier Udland.

I alt vil det bli satt av halvannet årsverk som skal jobbe eksklusivt med prosjektet i første omgang. Udland forteller at de nå vil søke etter en medarbeider som skal være ansvarlig.

Behov

Når selve lanseringen vil skje, er ikke helt sikkert. Udland mener prosjektet er viktig for nynorsk-engasjementet, og ikke minst at de redaksjonelle samarbeidspartnerne vil få glede av trafikken når nettstedet er oppe og står.

– Det er i hvert fall behov for et nettsted som kan oppvise en bredde av innhold som dekker kulturfeltet utover de store nasjonale aktivitetene. Vi ser det formålstjenlig å samle dette under en paraply. Derfor vil aggregeringsrollen, utover egen innholdsproduksjon, være helt sentral i satsingen, sier Udland.

Støtten fra departementet kommer fra midler som er avsatt til oppfølging av språkmeldingen til Stoltenberg-regjeringen.

Viktig

– Det er en veldig godt brukt startside, som vi skriver i meldingen er det viktig at nynorsk er tilgjengelig på alle plattformer og samfunnsområder for å være et fullverdig språk. Da må det også være et fullverdig språk også i media, sier statssekretær Wegard Harsvik.

Han mener at tiltaket er viktig fordi det trekker med seg flere som skriver nynorsk gjennom samarbeidspartnerne. I tillegg til at LNK er med, noe Harsvik mener viser støtten til prosjektet fra nynorskmiljøet.

I første omgang har departementet gitt 300.000 i støtte for inneværende år, og det kan være aktuelt å bidra i to år til.

 

(Sist oppdatert: 29.09.2009 08:55)


Syndicate content
    We need to have students being trained in the skill set we need them to have, and if you’re being taught by a professor who hasn’t been in a newsroom in five years, you might as well be taught by a dinosaur

    Rekrutteringsansvarlig Tracy Grant i Washington Post.


Ordbøker


Mediefolk

er ansatt i fast stilling som journalist i VGs nyhetsseksjon fra 1. august. Han har tidligere jobbet i VG, men kom nå fra TV 2.

er ansatt som nyhetsredaktør i Mediehuset Nettavisen sin nysatsing dittOslo.no, som er kjøpt fra Amedia fra 1. september. Braaten kommer fra tilsvarende stilling i...

er ansatt som nyhetsjournalist i Mediehuset Nettavisen sin nysatsing dittOslo.no, som er kjøpt fra Amedia fra 1. september. Svendsen har jobbet samme sted de siste åtte år...

er ansatt som ny redaktør i Advokatbladet. Hun går fra sin nåværende stilling som redaksjonell leder i VGs Vektklubb.no.

er ansatt som teknisk produsent i VGTV. Han har de siste 6 årene jobbet for VGTV som VGTVs faste lydtekniker.

er ansatt som teknisk produsent i VGTV. Han kommer nå fra NRK Super hvor han har vært redaksjonsassistent. Han har en bachelor i fjernsynsproduksjon og flerkameraregi fra...

er ansatt som teknisk produsent i VGTV. Han kommer fra frilanstilværelse som bildeprodusent for TV2 Sporten, OB-team og Mediatec Broadcast. Han har også jobbet for NRK med...

er blitt ansatt som teknisk produsent i VGTV. Hun kommer fra jobb som producer i NRK Nyheter hvor hun har vært de siste 3 årene. Hun har en master i fjernsynsproduksjon og...

image

er fast ansatt som krimreporter i TV 2 Nyhetene fra 1. august.
Han sitter i styret for SKUP og er medlem av gravenettverket ICIJ (The International Consortium of...

har siden juni jobbet i et vikariat som utgavesjef og journalist i Nationen. Kristoffersen har erfaring som journalist fra VG Nett, TV 2, samfunnsavdelingen i Dagbladet,...

Siste kommentarer

Nyhetsbrev

Få varsel om viktige nyheter!

Syndicate content