Ken Andre Ottesen

Tonje Sagstuen.jpg(image/jpeg)
- Det er behagelig å snakke med leserne som er fornøyde. De som er misfornøyde og har sagt opp avisen er noe helt annet, sier redaktør Tonje Sagstuen og har funnet 15 slike tidligere abonnenter som hun og journalistene ringer for tilbakemeldinger hver måned. Foto: Birgit Dannenberg

Hver måned ringer Tonje Sagstuen og 14 journalister hver sin misfornøyde abonnent. Da får de passet sitt grundig påskrevet.

AV Martin Huseby Jensen [10.01.2014 11:03]

Som så mange andre aviser landet rundt, ser også Oppland Arbeiderblad (OA) på Gjøvik at opplaget faller. Abonnentene sier opp sitt forhold til avisen, enten for å spare penger, eller fordi de er misfornøyde.

Og som så mange, mange andre aviser har OA tidligere gjennomført leserundersøkelser, markedsundersøkelser og så videre. Men kanskje det ikke har hjulpet slik man håpet. For på nesten ti år har hver femte avis i opplaget forsvunnet ut av rotasjonen.

Da er det behov for å tenke nytt. Avisen hadde nettopp leid inn VG-desker Ken André Ottesen som vikar for nyhetsredaktøren. Han foreslo at journalistene skulle kontakte hver sin abonnent som var misfornøyd med avisen, tilby dem et abonnement mot at de ga tilbakemeldinger om produktet en gang i måneden.

Kan gi ubehag

– Det er litt ubehagelig å kontakte folk som har sagt at de ikke lenger vil ha avisen vår. Det er nok mange som har mannet seg opp før de ringte, sier ansvarlig redaktør Tonje Sagstuen.

En liste over mulige «fadderbarn» ble utarbeidet. Det skulle være stor bredde blant dem som var valgt ut, både på kjønn og alder. Og så måtte journalistene ringe opp de mulige kandidatene. Sagstuen fikk selv nei på forespørsel, men det skyldes nok mest at personen skulle flytte ut av dekningsområdet.

Dermed skrev hun en lederartikkel om prosjektet og forklarte om tankene bak. Da tok tidligere rektor Lars Ligaarden kontakt. Han hadde riktignok ikke sagt opp avisen ennå, men det skal heller ikke ha vært langt unna og han ville gjerne gi redaktøren tilbakemeldinger om avisen.

I det han karakteriserer som en relativt omfattende epost uttrykte han at det var mye ved avisen han mente burde være annerledes.

– Jeg vurderte på dette tidspunktet om jeg skulle forsøke å leve uten Oppland en stund, for å se om det lot seg gjøre, sier han.

Overfladiske nyheter

Det var da han ble med på ordningen. Ligaarden sier han synes det er flott at en avis ønsker klare og tydelige tilbakemeldinger. Selv om han ikke forventer at avisen endres dagen etter innrapportering, har han klare meninger.

Den tidligere læreren, som også har fortid som engasjert lokalpolitiker i Gjøvik kommune,  forteller om en frustrasjon over den overfladiske nyhetsdekningen. Det oppfatter han som signal på økende «tabloidisering» hos journalistene, manglende dybde i artikkel og svakere oppfølging fra redaksjonen med tanke på å utvikle avisens profil.

–  Kanskje er jeg ikke fremtidens avisleser siden jeg nettopp har bikket 60, men det smerter meg – for jeg er veldig glad i aviser – når avisen blir så dårlig at jeg vurderer å si opp.

Ligaarden ønsker blant annet mer kritisk journalistikk fra OA. Han ønsker at de skal stake opp utviklingstrender. Og at avisen skal finne tilbake til substansen i reportasjene igjen.

Og så ønsker han seg mer engasjert rapportering. Ofte når lokale kulturevenement dekkes er det mest interessante for de som har vært der, ikke for alle andre. Det blir oppramsing.

– Jeg er usikker på om det er gode vekstvilkår for å dyrke den gode pennen i lokalavisene, sier han.

Det er ikke slik at Ligaarden tror dagens journalister er dårligere enn gårsdagens. Men avkastningskravene er blitt så strenge, mener han, at det er vanskelig å få alt til å henge i hopes.

Refleksjoner

– Og hva er så en god artikkel. Skal papiravisen overleve tror jeg nok det må gå mer bak sakene. De må invitere leserne inn i rom vi ikke finner igjen på nett. De må utfordre oss intellektuelt.

Ligaarden sier han opplever holdningen til OA som ydmyk når de går ut på denne måten og ber om oppriktige svar. En spenstig tanke, kaller han det. Men han tror ikke på umiddelbare endringer.

– Det er ikke snakk om et unisont kor når vi gir tilbakemeldinger til OA fremover, men om det skaper en møteplass hvor det kan reflekteres over kvalitet, så er det et skritt i riktig retning.

– Å diskutere kvalitet er vanskelig, men ikke umulig, legger han til.

Ærlige svar

Redaktør Sagstuen forteller at dette er indremedisin for avisen. Så langt har hun samtalet med Ligaarden to ganger.

– Å høre hva «fadderbarna» har å melde er matnyttig. Det er mer forpliktelser i tilbakemeldingene når vi oppsøker dem på denne måten. Det leser oss kanskje litt bedre enn de gjorde før.

Ønsket er å kunne levere et produkt som lever opp til lesernes forventninger, selv om redaktøren likevel regner med at Oppland Arbeiderblad likevel vil miste noen abonnenter.

– Omdømmet er viktig. Å være oppriktig interessert i hva de vil lese om styrker det. Det er jo ikke sikkert at vi vet så godt hva de faktisk vil ha.

Ken André Ottesen forteller at det er nettopp det siste som var bakgrunnen til forslaget.

– Jeg har alltid tenkt at vi journalister sitter inne på møterommene våre og tror vi vet hva folk vil ha og hva leserne tenker. Vi gjør ikke det, altså. Så jeg tenkte at det ville være nyttig å finne ut hva leserne virkelig synes om oss og hvordan vi gjør jobben vår.

Ottesen mener at i og med leseren har tatt et valg, veiet avisen og funnet den for lett, gir det et godt utgangspunkt for konstruktive tilbakemeldinger.

– Jeg har alltid ment at det er mest å lære av folk som er kritiske til det vi driver med.

(Sist oppdatert: 10.01.2014 11:54)

badesken.jpg(image/jpeg)
Litt her og litt der og så finner man lykken. Ken Andre Ottesen er fascinert av bilder hvor det pekes eller tomlene holdes opp. Foto: Martin Huseby Jensen

Fascinert av pekebildene.

AV Martin Huseby Jensen [30.07.2013 09:31]

– Ikke for at jeg skal si hvordan du skal tenke, men...

Ken Andre Ottesen går ved siden av meg i Akersgata i Oslo og foreslår hvordan bildet til denne saken kan løses. Fint for journalisten, sommervarmen gjør dårlig hjernekapasitet.

Det er onsdag, det er sommer og vi er egentlig på slutten av intervjuet med Ottesen. Som for flere er bedre kjent som BADesken på Twitter og nå nylig også Instagram. Det er innholdet han laster opp på Instagram som har fått oss til å lure ham ut på en halv øl før arbeidsdagen på VG-desken begynner. Så nå vet vi også hvordan forsidene får den ekstra schwungen, men det er en helt annen historie. Det var Instagram som altså er tema.

Thumbs up

«Det var ren refleks. Hver gang noen tok opp et kamera, inntok Rolf posituren som garanterte kvinnfolk på bygdedans i 1968.»

Teksten er Ottesens, bildet er hentet fra en nettsak publisert på Søvestens nettsider. Eller: «Han hadde pekt på fjellet i 40 år. Da lokalavisen kom var det tåke.»

Nei, sverger mannen som var med å lage VG-forside med fargestifter, og etterlyste en pepperkakemann over forsiden til Bergensavisen. Målet er ikke å mobbe – men det ville nok vært ille for humoren å la det ligge. Og det mener han bestemt det er for lite av i norske aviser.

– Norsk presse er generelt for kjedelig. Se på aviser som The Sun og det de gjør. Å kalle seg The Son etter tronarvingens fødsel er genialt. Det er ikke umulig å komme på noe slikt, men da må det bygges en kultur for å tenke sånn. Jeg har ikke sett en eneste leserundersøkelse, og jeg har sett mange, som slår fast at leserne ikke vil le eller at de ikke vil bli underholdt.

Og det er ikke slik at en fast humorside nødvendigvis er løsningen, men kanskje heller spre den utover, i bildetekst eller tittel. Gjøre noen morsomme grep og overraske leserne.

– Humor fester seg hos folk, sier han og sier at han i kjølvannet av terrorangrepet 22. juli opplevde at en politisk korrekt-elite bestemte seg for at man ikke kunne spøke med det som hadde skjedd.

– Humor har en beskyttelsesmekanisme vi hadde hatt godt av.

Følge fingeren som peker

Ottesens karriere begynte i Oppland Arbeiderblad før han dro over fjellet til Bergensavisen. Der ble han en stund før telefonen fra VG kom og kalte han til hovedstaden. Og hver dag skummer han gjennom nettsidene til et vell av lokalaviser. Det kulminerer ofte i postinger med sarkastiske undertekster på Instagram, inspirert av Sigmund Falch og Jan Stenmark.

«Uniformen pleide å holde, men det var dumt å ta sjansen. Slangen over nakken utelukket all tvil om at han var brannsjef.»

Ken Andre Ottesen bedyrer at han elsker norske lokalaviser, selv om det kan virke annerledes når man leser undertekstene hans.

– Jeg elsker dem. Det er lokalavisen som gir oss journalister første muligheten i karrieren. Ja, det er mye rart som skjer i de mindre avisene, men det er fine folk man får jobbe med. Og man lærer jævlig mye. Blant annet å snakke med folk. Og så tukter man den man elsker.

Noen av sakene karakteriserer han som spekulativ galskap. Sosiale medier har ført til at enkelte aviser har begynt å lage tullete artikler som tiltrekker leserne og øker antall klikk.

– Jeg skjønner det er greit med klikk, men det må aldri gå på akkord med nøyaktigheten, sier han.

To the point

Latteren sitter løst når han går gjennom de mange lokalavisene. Det er når han ser bildene som illustrerer artiklene han lurer på hva folkene som stiller opp tenker på. For mange av de som stiller er det trolig første og siste gang de er i avisen. Det er en høytidelig stund. For selv om de ikke stoler på journalistene, stoler de på det som står i avisen. Dermed smiler intervjuobjektet selv om det kanskje er en trist nyhet de forteller om.

– Og så skal vi huske at når vi i rikspressen, som ofte ler høyest når vi ser bilder av folk som peker eller holder tommelen opp, at det var en del av riksmedienes bilder også for tjue år siden.

– Jeg prøver ikke å gjøre narr av noen, men forsøker å få folk til å le. Jeg forsøker etter beste evne å sparke oppover, sier Ottesen. Så langt har det ikke kommet noen reaksjoner. Og så langt er kilden for nye Instagram-poster uendelig.

Pekebildene synes han er veldig fascinerende. Og så er det dem med tomlene i været da. Han forsøker å finne ut om to tomler opp er bedre enn bare én. Det høres i hvert fall ganske logisk ut.

Kom dere ut

Mot bunnen av glasset med øl legger han til at både lokalavisene og de som jobber i dem gjør en fantastisk jobb.

– Når Oslo-Pressen som klager over at det er stille om sommeren... Faen heller, de burde forsøkt seg som journalister i en sommerstille Fjuken.

Selv har han ved siden av jobben i VG tatt en og annen nettvakt i lokalavisen på Gjøvik.

– Alle burde gjør det. Møte vanlige folk. Tommelen opp for vanlige folk.

(Sist oppdatert: 30.07.2013 09:47)


Syndicate content
    Før internettet ble ­tidenes største allmenning, ble det ­offentlige ordskiftet redigert av journalister. Hvis man kom til orde i mediene, var det fordi en journalist ville det slik

    Frank Rossavik lurer på om ikke alt var litt bedre før. 


Ordbøker

Mediefolk

har siden juni jobbet i et vikariat som utgavesjef og journalist i Nationen. Kristoffersen har erfaring som journalist fra VG Nett, TV 2, samfunnsavdelingen i Dagbladet,...

er fast ansatt som reporter i TV 2 Nyhetenes innenriksavdeling fra 1. august. Robstad har jobbet i TV 2 siden 2011. Han har tidligere jobbet i NRK Dagsrevyen, TV Norge og...

slutter som redaksjonssjef i NRK Sport og starter i ny jobb som redaksjonssjef i MTG Sport til høsten. Molven skal være med på å være med og bidra til å videreutvikle...

slutter etter to år som sjefredaktør i Oppland Arbeiderblad. Hun går til ny jobb som kommunikasjonsdirektør i Norsk Tipping på Hamar. Sagstuen, som fortsetter i...

Bjørn Sletten

er konstituert som redaktør i lokalavisa Dølen frå 1. august. Sletten kjem frå stillinga som redaktør for bladet Folkemusikk.

er ansatt som kommunikasjonssjef i NRK. Hun vil rapportere til strategidirektør Annika Biørnstad og blir en del av ledergruppen i Strategidivisjonen. Ebeltoft-Skaugrud er...

ble leder for utenriksavdelingen i Dagsavisen 1. juni. Har jobbet som journalist i Dagsavisen siden 2005 og med utenriks siden 2010. Har journalistutdanning fra Høgskulen...

begynner i NTB fra 1. juli. Alstad skal etter planen bli en del av sportsredaksjonen til NTB. Han har jobbet i ANB siden 2005, og har fungert som prosjektleder for fotball...

begynner i NTB-sporten fra 1. juli. Eide skal etter planen gå inn i en 50% stilling i sportsredaksjonen til NTB. Han har jobbet i ANB siden 2012.

begynner i NTB-sporten fra 1. juli. Bjerkestrand skal etter planen gå direkte inn i sportsredaksjonen til NTB. Han har jobbet i ANB siden våren 2011.

Siste kommentarer

Nyhetsbrev

Få varsel om viktige nyheter!

Syndicate content