starter 1. mars i ny jobb i TV 2. Hun skal primært ha ansvaret for politikk og samfunn i et nytt underholdnings- og aktualitetsmagasin. Lunde kommer fra Warner Music...
.jpg?timestamp=100220121358)
.logo liten.jpg "VL-logo-4f-NY(2).jpg"){kind=logo}
.logo liten.jpg "Black1761x576(2).jpg"){kind=small}
Dagbladet
PFU: Dagbladet brøt god presseskikk
PFU mener det ikke var tilstrekkelig å publisere opplysningen om frifinnelse i en rettssak kun i nettutgaven, og konkluderer med at Dagbladet har brutt god presseskikk.
«Dagbladet var best når vi sloss innad»
Det svarer veteran og mangeårig kommentator i avisa, Gudleiv Forr, når vi spør om han synes Trygve Aas Olsen treffer med sin beskrivelse av årsakene til papiravisa Dagbladets fall i boka «Sex, drap og dårlig ledelse».
Whiskey er best
Det vil si Gudleiv Forr tilbyr hele fire teorier: Redaktørteorien, fylleteorien, slåsseteorien og konkurranseteorien. Han gir Aas Olsen rett i at det har vært mange redaktørskifter i den tida avisa har tapt opplag.
– Hagbard Berner var redaktør i 10 år, Lars Holst i 15, Einar Skavlan i 40 og Arve Solstad i 17. Disse fire redaktørene er stabbesteiner i Dagbladet. Da sto avisa sterkt i opinionen. Alle redaktørene innimellom blir småsteiner, sier Forr, som har dette å si om fylla:
– Han later til å mene at det ble drukket mest i gullalderen, 1970 og 80-åra. Jeg tror det drikkes like mye nå. Men vi drakk Upper Ten, da ble vi mye mer kreative av alkoholen enn de blir nå da det drikkes mest vin og øl. Whisky er best for den redaksjonelle oppfinnsomheten.
Logrende pudler
Slåsseteorien har Forr sugd av eget bryst.
– Den går ut på at Dagbladet var best når vi sloss innad. Det gjorde vi i 70- og 80-åra. Nå har man sagt så mange ganger at det skal satses på nyheter at nyhetsfolkene har erobret hegemoni, mens finkulturens folk er trengt tilbake og blitt logrende pudler, eller pusekatter, for å si det med en tidligere LO-leder. Denne teorien har jeg stor tro på.
Men først og fremst tror Forr på konkurranseteorien «som 10 av 10 analytikere holder seg til», nemlig at papiravisene blir konkurrert i senk av nettavisene.
– Jeg for min del er så usikker i mine vurderinger av årsak og virkning at jeg holder meg til et overbevisende flertall.
Livfull
Medieprofessor, tidligere kulturredaktør i Dagbladet og redaktør for «Utskjelt og utsolgt – Dagbladet gjennom 125 år», Hans Fredrik Dahl, leser ikke boka som en forklaring av årsakene til Dagbladets nedgang.
– Alle tenkelige årsaker behandles jo om hverandre – eierskapet, førstesidene, redaktøren, styret, redaksjonsklubben, tidsånden – uten at noe holdes fast som viktigere enn annet. Og uten at papiravisenes generelle vansker berøres.
– Derimot leser jeg boka som en livfull beskrivelse av Dagbladets indre liv, og særlig av redaksjonsklubbens meninger og holdninger. Her har forfatteren mye å fortelle. Så mye at man fristes til å utvide Bismarcks ord om hva man helst ikke bør studere tilblivelsen av. Lover, pølser og løssalgsaviser, burde han ha sagt.
Professor i medievitenskap ved UiB, Martin Eide, som skrev om dagbladstilen i nettopp «Utskjelt og utsolgt», mener Aas Olsen treffer ganske godt.
– Han har peiling på journalistikk og han forstår økonomi. Han kan lese både en avis og et regnskap. Dette setter ham i stand til å levere en interessant analyse, med blikk for både aktører og strukturer. Han har forstand på en aviskultur, og han legger ikke papp imellom i beskrivelsene av miljø og aktører. Det kler emnet, sier Eide, som legger til at analysen er svakest når det gjelder betydningen av internett og det store hamskiftet i godtfolks mediebruk.
(Sist oppdatert: 27.08.2010 18:41)Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
Pårørende anklager journalist Eivind Pedersen for å jobbe på oppdrag for drapsdømte og hans advokat.
Dagbladets mann i Kristiansand har skrevet en rekke saker knyttet til advokat Sigurd Klomsæts begjæring om ny gjennomgang av saken for klienten Viggo Kristiansen, den ene av de to drapsdømte i Baneheia-saken.
Artikler som er egnet til å så tvil om bevisene mot Kristiansen og som pårørende har følt belastende. De stiller seg også meget kritisk til at Pedersen har fått tilgang til taushetsbelagte dokumenter.
I vår innklaget statsadvokaten og bistandsadvokatene til de pårørende følgelig Klomsæt til Disiplinærnemnda for advokater. I et tilsvar til nemnda fra advokat Arvid Sjødin, som representerer Klomsæt, heter det at Pedersen ikke har fått opplysningene som journalist, men som medhjelper til å oppklare saken.
Innrømmelse
Det mener Stine Sofies Stiftelse, som ledes av pårørende Ada Sofie Austegård, beviser at Pedersen har blandet to uforenlige roller.
– Her står det svart på hvitt at en journalist ansatt i Dagbladet jobber på oppdrag for domfelte og hans advokat, sier Austegard, som mener journalisten med sine artikler feilinformerer publikum.
Pedersen avviser anklagene og sier han har utført alminnelig journalistisk arbeid.
– Jeg har fulgt denne saken siden leteaksjonen og har lagt vekt på å utføre oppdraget i henhold til Vær Varsom-plakaten. Da er det min plikt å påse at enkeltmenneskers rettssikkerhet er ivaretatt. Fra tidlig i saken har jeg ment at Viggo Kristiansen ikke har fått den behandling som også han har krav på. Jeg mener derfor det er min forbannede plikt å grave i saken når det er gjort urett mot Kristiansen.
Tett kildepleie
– Så du svarte nei på spørsmålet om dommen er riktig?
– Etter min mening er det ikke ført rimelig og forstandig bevis for Kristiansens skyld.
– Hvordan forklarer du omtalen som medhjelper?
– Det var et begrep som Sjødin brukte i sitt tilsvar for å forklare at ikke gud og hvermann fikk innsyn og at jeg måtte komme inn under samme taushetsplikt som andre på advokatkontoret. Det er ingen hemmelighet at Klomsæt og jeg har jobbet tett og at jeg har brukt ham som kilde. Man søker kilder man tror man kan ha nytte av. Det er tradisjonell kildepleie.
– Men har du vært Klomsæts medhjelper?
– Nei, nei, da måtte jeg hatt advokaten som oppdragsgiver og arbeidsgiver. Det har jeg selvsagt ikke hatt. Men det oppfattes mer aktverdig å kjempe for små barns rettigheter enn for en drapsdømt mann. Jeg har opplevd voldsom motstand fra hele rettssystemet. Det gir meg tro på at jeg er på rett vei.
Ensom ulv
– Deler andre kolleger din oppfatning?
– Jeg tror jeg er en nokså ensom ulv blant pressefolk, som jeg oppfatter er komfortable med dommen. Jeg skulle gjerne sett at flere turde utfordre myndighetene.
– De mener vel at dommen er rett?
– Når jeg diskuterer dette med kolleger, påpeker de gjerne at summen av omstendigheter gjør at de slår seg til ro med at riktig person er domfelt. Jeg sier ikke at Kristiansen nødvendigvis er uskyldig, men jeg mener det er så mange enkeltbevis som utelukker ham, at bevisvurderingen bør gjøres på nytt. Derfor har jeg ikke samvittighet til å gi meg.
– Hva med hensynet til de pårørende?
– Jo, men Viggo Kristiansen har også pårørende.
Avslag
17. juni avslo Gjenopptakelseskommisjonen enstemmig gjenåpning av saken. Begrunnelsen var at det «ikke foreligger nye bevis eller omstendigheter som synes egnet til å føre til frifinnelse».
Disiplinærnemnda har ennå ikke behandlet klagen mot Klomsæt.
(Sist oppdatert: 27.08.2010 18:37)Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
Stor forvirring om Anne Aasheims avgang. Nå krever redaksjonsklubben økt satsing på nyheter.
Sjokk og forvirring preget Dagbladet i forrige uke. Fortsatt er det store spørsmål ved årsaken(e) til at Aasheim plutselig valgte å overlate roret i Havnelageret til andre. Ingen skjønner helt hvorfor det skjedde nå. Bare hun selv og noen få innvidde kjenner hele sannheten.
Anne Aasheim er bortreist og gir ikke flere intervjuer for tiden. Hun begrunnet sin avgang med at satsingen på kultur og debatt ikke ga gode nok resultater.
Nyheter
Redaksjonsklubben retter nå blikket fra kjølvannet etter Aasheims avgang og inn mot framtiden. Klubbleder Turid Næss og styremedlem Halldor Hustadnes slår fast, uten å ville kritisere Aasheims prioriteringer i rene ord, at Dagbladet må satse mer på nyhetsarbeidet.
– Dagbladet er en glimrende plattform for nyheter, debatt og kultur. Vi er sterke på debatt og kultur, men må legge enda større ressurser i nyhetsarbeidet. Vi må satse bevisst og ha vilje og evne til å lage nyheter, sette dagsorden og være god på de store sakene, sier Hustadnes.
Klubben trekker fram fire klare krav til en ny sjefredaktør: Mot, vilje, gjennomføringskraft og journalistisk erfaring.
– Vi vil ikke ha en ryddegutt, men en avisleder med drifkraft og journalistisk visjon. Det er åpenbart kandidater på markedet, og vi trenger jo bare én, sier Næss og Hustadnes.
Slapp oppsigelser
Parallelt med etterdønningene fra Aasheims beslutning om å forlate den kriserammede Dagblad-skuta, har klubbene gjennomført drøftinger om eventuelle oppsigelser.
– Nedbemanningen av nettutgaven er nå løst uten oppsigelser. Drøftelsene om papiravisen fortsetter, og vi har stor tro på at vi også kan komme i mål der ved hjelp av frivillighet og naturlig avgang, sa Næss til Journalisten onsdag.
Utenrikskoordinator Mentz Tor Amundsen (64) har fartstid i konsernstyret siden 1998, og har dermed vært Dagblad-ansattes representant blant offiserene på broen hos eieren Berner Gruppen. I 1990, den gang som leder av redaksjonsklubben, sto han i spissen for forhandlingene med den ferske sjefredaktøren Bjørn Simensen om søndagsavis. Dagbladet ble den første betydelige, norske avis siden 1919 som utkom sju dager i uka.
Strakk seg
Ledelsen måtte strekke seg langt overfor Amundsen og de øvrige klubblederne, blant annet i form av velvoksne lørdagstillegg. I de gode årene på 90-tallet og første del av det siste tiåret nøt mang en reporter og deskmedarbeider godt av disse. Satsene er nå nedjustert som følge av opplagskrisa Dagbladet har vært rammet av de siste fem årene.
Nå er Dagbladets søndagsutgave i fare, skal vi tro analytikere. Den tapte 18,5 prosent av opplaget sitt i tredje kvartal 2009 og ligger nå på rundt 90.000 eksemplarer. Håpet at det nye miniformatet skal lokke flere til å kjøpe.
Amundsen har ikke noen umiddelbar frykt for at babyen han var med på å unnfange skal dø.
– Nei, egentlig ikke. I forhold til mange andre aviser er opplaget akseptabelt.
Ledermytteri?
I korridorene snakkes det om at Aasheims sorti også skyldtes et uakseptabelt press fra eierne om å skifte redaksjonell kurs for den tradisjonsrike, radikale kulturavisen. De første dagene etter Aasheims avgang ble det spekulert rundt påstander om at konsernledelsen og styremedlemmer nærmest hadde gjennomført et mytteri mot Aasheim – ovenfra.
Samme dag som Aasheim gikk av, uttrykte klubben bekymring over at sentrale ledere i konsernet og avisen skal ha forsøkt å blande seg inn i redaksjonelle vurderinger. Dette avviste konsernsjef Tore Stangebye i et brev til redaksjonsklubben.
– Vi oppfattet at det var skjedd et forsøk på å gripe inn i den redaksjonelle uavhengigheten. Det aksepterer vi ikke. Nå har vi fått forsikringer om at det ikke var ment slik, og det er vi glad for, sier Hustadnes.
Innkalling
Ifølge Journalistens kilder skal Aasheim ha fått en innkalling på e-post til et møte med Stangebye, som også er styreleder i Dagbladet. Flere andre ledere skulle delta: Administrerende direktør Terje Wibe, Jan Lindh, styremedlem i både Dagbladet og eieren Berner Gruppen og konsernredaktør John Arne Markussen. Det ble imidlertid ikke noe av møtet.
Aasheim skal ha oppfattet innkallingen og temaet for møtet som et så dramatisk inngrep i redaktørgjerningen at hun ikke hadde annet valg enn å trekke seg.
Sjokkert
Ifølge Markussen ble han og de andre lederne måpende vitne til at Aasheim forsvant ut døra.
– Avgangen kom som lyn fra klar himmel på alle, inkludert meg og Stangebye. Man må tro Anne på det hun har sagt om hvorfor hun valgte å fratre, sier han.
Seinere uttalelser fra Stangebye, Aasheim og flere kan tyde på at Berner-konsernet var i ferd med å evaluere Dagbladets journalistiske strategi og at eierne har ønsket en justering av profilen. Noen har også snakket sammen om svenske Expressen. Etter halvert opplag, hentet avisa seg kraftig inn det siste tiåret ved å ta kampen opp med rivalen Aftonbladet på områdene nyheter, sport og underholdning.
I brevet til redaksjonsklubben avkreftet Stangebye at han har vært involvert i en gruppe som arbeidet bak Aasheims rygg med redaksjonelle valg og Dagbladets profil.
– Ukjent
Også Markussen, som sitter i styrene for Dagbladet og DB Medialab, sier det er helt ukjent for ham at noen skal ha gått bak ryggen på Aasheim.
– Ser du i ettertid at det har skjedd ting som Aasheim kan ha oppfattet som et overtramp i forhold til redaktørplakaten?
– Det må i tilfelle hun svare på. Fra mitt ståsted er Stangebyes brev dekkende. Det sentrale poenget er at mange, inklusive Aasheim, over lang tid har vært meget urolig for opplagssituasjonen. Det skulle bare mangle at ikke styret, utgiver og eier interesserer seg for slike spørsmål.
Amundsen sier at han ikke har registrert noe initiativ for å endre Dagbladets profil.
– Det er mulig at et slikt initiativ har vært innom styret i Dagbladet, men dette har overhodet ikke vært behandlet i konsernstyret.
(Sist oppdatert: 29.01.2010 10:46)Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
Mediefolk står i kø for å teste epostfornyeren Google Wave. Men er det trygt å bruke søkegigantens mange gratistjenester?
I disse innsparingstider kan slike tilbud være interessante, også for mediebedrifter. Wave er det foreløpig siste våpenet fra Google i kampen mot hovedkonkurrenten Microsofts betalte PC-programmer. Neste år kommer Google med Chrome OS, et gratis og nettbasert operativsystem.
Et sterkt økende antall nettbrukere, blant dem mange journalister og redaksjoner, prøver nå ut en tidligutgave av Wave. Noen beskriver dette gratisprogrammet som et revolusjonerende kommunikasjons- og samarbeidsverktøy, mens andre foreløpig har problemer med å se fordelene.
To for én
Google betegner Wave som et forsøk på å rydde opp i e-postkaoset i innboksene våre. Hovedprinsippet er at kommunikasjonen med dem vi er oftest i kontakt med samles i én strøm – eller bølge.
Martine Aurdal, leder av samfunnsavdelingen i Dagbladet, er blant de ivrige testbrukerne.
– I dag bruker vi Google Dokumenter og GTalk aktivt i redaksjonen som planleggingsverktøy og chat. Google Wave kan, når alle er med, erstatte disse to verktøyene i svært mange tilfeller. To for én, perfekt for planleggingsdokumenter som ikke skal inn i produksjonsverktøyet vårt, forteller Aurdal, som også bruker Googles e-postprogram Gmail privat.
95 prosent
Ifølge Google Norge-sjef Jan Grønbech er selskapets mange tilbud allerede en del av hverdagen til 95 prosent av de norske nettbrukerne.
– Det er morsomt at det kommer nye ting fra Google på løpende bånd, sa Grønbech på Fagpressedagen 2009 nylig.
Alle de store nettleserne på markedet er gratis, blant dem Google Chrome. Men i motsetning til Microsoft byr Google i tillegg på en omfattende og kostnadsfri verktøykasse:
• Google Apps: Gmail e-postprogram, Google Docs dokumenter og regneark og Google kalender, i konkurranse med Microsofts Office-pakke.
• Google Talk (GTalk) for lynmeldinger, telefon/videotelefon.
• Google oversetter (som gir langt mindre lattervekkende resultater enn tidligere).
• Google søkestatistikk og trafikktelleren Analytics.
• Google Earth/Google Maps for satellittbilder og kart.
Mister kontroll
En fordel med disse tjenestene er at du får tilgang til dine egne e-poster, dokumenter og bilder fra en hvilken som helst PC eller mobiltelefon. Usikkerhetsfaktoren er at man mister kontroll, og at man må velge å stole på at Google er et trygt sted å plassere informasjonen. For tre-fire hundre kroner per ansatt i året kan bedrifter kjøpe utvidet lagringskapasitet på Googles servere.
Google Wave er ikke et nytt sosialt medium, selv om det inneholder elementer av samme kommunikasjonsformer som i Twitter og Facebook. 35 personer har så langt registrert seg på en liste over norske journalister som har fått tilgang til å prøve ut tidligversjonen. Men antallet mediefolk som forsøker å komme på bølgelengde er langt høyere og øker raskt. Utfordringen er å få en invitasjon fra en som allerede bruker Wave.
Slike invitasjoner florerer på nettet for tiden. Etter førlanseringen 30. september ble Wave-invitasjoner omsatt for over 150 dollar på nettauksjonsstedet eBay. En såkalt betaversjon av Wave, tilgjengelig for alle, er ventet på nyåret.
Bølgeintervju
Journalisten benyttet Wave til å gjennomføre et felles intervju med en håndfull utvalgte testbrukere i norske medier. I samme dokument la vi inn et avstemningsskjema, der fire av journalistene svarte ja på spørsmålet om de tror Wave vil bli et viktig arbeidsverktøy for mediefolk. Én svarte kanskje.
Både Martine Aurdal, Gunnar Stangeland fra Jærbladet og frilanserne Janne Juliussen (Adresseavisen) og Fredrik Mandal (Trønder-Avisa) er positive etter å ha prøvd Wave.
– Profesjonelt ser jeg først og fremst nytten i forhold til å dele informasjon og få tilbakemeldinger fra medarbeidere uten å måtte benytte epost. Problematikken rundt masse- eller gruppeutsendelse av e-post, reply/reply to all, videresending med og uten vedlegg løses med Wave, mener Stangeland.
Frilanser Ida Aalen stiller seg mer avventende, og andre brukere har gitt uttrykk for at Wave så langt virker noe rotete og uoversiktlig.
Sikkert?
Ingen av Wave-testerne Journalisten intervjuet er redd for at informasjon skal komme på avveie.
– Jeg ser helt klart betenkeligheter med å legge ut privat eller sensitiv info på Googles tjenester. Likevel har jeg mye liggende der, og det tar ikke fra meg nattesøvnen. Sjansen er vel større for at noen skal stjele Mac-en min enn at data på Googles servere kommer på avveie, poengterer Mandal.
– Jeg har valgt å ta sjansen på at det som ligger på Googles servere i hovedsak ligger trygt. Spesielt varsomme kildeopplysinger og slikt holder jeg på egen server eller papir, sier Aurdal.
– Stoler på oss
Google Norge-sjef Grønbech sier til Journalisten han godt skjønner at brukere kan være skeptiske. Han mener imidlertid at nettbasert datalagring er langt sikrere enn å ha innhold liggende på enkeltmaskiner.
– Det er ekstremt sikkert å lagre programmer og informasjon hos oss. Store, tunge og kompetente aktører, som universiteter og høyskoler i Norge og USA, stoler på oss. Hele skoleverket i Norge bruker Google Docs i undervisningen, sier Grønbech.
(Sist oppdatert: 04.12.2009 14:39)Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
Norges beste vorspiel ikke så fett lenger.
Dagbladet legger om magasinporteføljen sin. Selv om magasinene på torsdag og flaggskipet på lørdag så langt er fredet, er verden en annen på søndag og fredag. Særlig fredag.
Forsvinner fra papir
Nesten sju år etter at ungdomsmagasinet så dagens lys i nytt format, den gang i tospann med et eget sportsmagasin, er bladet på vei inn i solnedgangen. Sjefredaktør John Arne Markussen i Dagbladet bekrefter at Fredag vil bli avviklet på papir.
– Ja, det skjer i nær fremtid, forteller Markussen på telefon fra utlandet. – Vi har regelmessig undersøkelser på produktene våre som forteller hva som fungerer og ikke, og så er det slik at på papir er vi tradisjonelt sett for dårlige til å avslutte når vi bør. Når målgruppen til Fredag er flyttet til andre mediekanaler, bør også vi følge etter, sier Markussen.
Sjefredaktøren sier videre at han opplever at Dagbladet har mye innhold rettet mot målgruppen på nett allerede.
Mer nyheter
Men Fredag er ikke den eneste dagen Dagbladet gjennomfører endringer. Ifølge Markussen er onsdag snart den nye Søndag. Det vil si at søndagsmagasinet flyttes.
– Vi gjør dette for å øke nyhetsdekningen og sporten på søndagene. I dag har vi litt over 40 sider i hovedavisen, og det er for lite for en avis, sier Markussen og sier han ikke ønsker å utdype hva styrking av nyhetsdekningen innebærer.
Det foreligger ingen planer om å gjøre endringer på de andre to magasinene i dag. Markussen sier at det er naturlig å ha en gjennomgang av konseptene. Og med slik gjennomgang, følger det gjerne endringer.
(Sist oppdatert: 10.02.2012 15:34)Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
NRK-meteorolog reagerer på avisas bruk av begrepet «Sibirkulde».
Statsmeteorolog John Smiths mener Dagbladet overdriver når de på gårsdagens forside skrev «Så lenge varer Sibir-kulda», ifølge NRK.no. Overfor nettstedet viser han at minus 16 grader er en helt normal januarkulde i Norge.
Smiths mener avisen ikke har dekning for forsideoppslaget.
– Sibirkulde er kulde man har øst for Uralfjellene nord i Asia. Der er det jo steinkaldt med temperaturer ned mot 50 på vinteren, sier Smiths til NRK.no.
– Fra Sibir
Nyhetsredaktør Alexandra Beverfjord avviser overfor NRK.no at de ikke har dekning for oppslaget ved å vise til at meteorologene faktisk har spådd en kuldebølge.
– Når Dagbladet skriver om Sibir-kulde på dagens førsteside, refererer vi til kulde som kommer fra Sibir, og ikke at det er like lave temperaturer slik som i Sibir. Det kommer tydelig frem i brødteksten hva vi mener når vi skriver Sibir-kulde, sier Beverfjord til NRK.no.
– Dette er ikke et meteorologisk uttrykk ifølge Meteorologisk institutt, men et etablert avisuttrykk som brukes om kulde fra Sibir. Det er med andre ord et begrep både VG og NRK har brukt på samme måte tidligere, sier hun til Journalisten.no.
Varmere onsdag
I fjerde siste avsnitt på den siste siden av Dagblad-saken står det at «kulda skyldes høytrykk over Sibir, opplyser Storm.»
Dagbladet gir også svar på hvor lenge «Sibirkulda» varer. På Østlandet forsvinner den allerede i dag, onsdag, da et lavtrykk kommer inn fra vest, ifølge StormGeo.
Svenske Expressen slår i dag, onsdag, også opp kaldt vær som at «Så slår Sibiriekylan i veckan» på forsiden. Også Aftonbladet skal ha hatt oppslag om Sibirkulde tirsdag.
(Sist oppdatert: 25.01.2012 12:38)Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
Det er de tre bukkene bruse som sitter her, sa Polaris' konsernsjef Per Axel Koch (til høyre). Til venstre for ham sitter A-pressens konsernsjef Thor Gjermund Eriksen og konsernsjef Didrik Munch i Schibsted-eide Media Norge. Foto: Glenn Slydal Johansen
BERGEN (Journalisten.no): Verken Schibsted, Polaris eller A-pressen/Edda Media slapp unna da John Arne Markussen gikk til angrep på eierkonsentrasjon i mediebransjen.
Sjefredaktør John Arne Markussen skapte høy temperatur da han holdt et innlegg på en konferanse om medieeierskap i Bergen onsdag formiddag. Både den regjeringsnedsatte arbeidsgruppa som skal gjennomgå medieeierskapsloven og medietopper som Polaris’ Per Axel Koch og A-pressens Thor Gjermund Eriksen var blant publikummet.
- Dagens medielov har faktisk gitt oss beskyttelse så langt. Uten loven ville Polaris vært en del av Schibsted. Den senere tids utvikling bekrefter at Edda Media uten en lov nå ville vært en del av A-pressen og Mecom ville hatt pengene sine før jul, sa Markussen foran de drøyt 60 fremmøtte.
Sjefredaktøren gjorde en analyse om at utviklingen i mediebransjen siden 2007 går i retning av at Norge kan få to dominerende medieeiere. En i storbyene og en annen i resten av landet.
Hevder storeiere bagatelliserer
Markussen mener store medieeiere som Schibsted og A-pressen bagatelliserer konsekvensene av eierkonsentrasjon når de viser til at redaktørplakaten beskytter den redaksjonelle friheten.
- Det er klart at eierne ikke går inn og redigerer sidene. Men det er en overfladisk betraktning hvor man overser eierskapets betydning på andre områder. I konsernstrukturer vil strategiske beslutninger alltid tas på konsernnivå. Det samme vil ansettelse av administrerende direktører og ansvarlige redaktører. Man vil også bekle styrerollene i underliggende selskaper. Det vil sette sitt preg på de saker som settes på dagsorden, sa Markussen.
Deretter stilte han det retoriske spørsmålet om hvor mange kritiske spørsmål eller kommentarer det har vært rundt Edda-kjøpet i de Edda- eller A-pressen-eide aviser den siste måneden.
Spørsmålet ble hengende i lufta ubesvart mens Markussen tok en slurk vann.
Foreslår innstramming
Deretter tok han til orde for at dagens medieeierskapslov må strammes inn. I sitt innspill til eierskapsgruppa foreslår Dagbladet at grensen for det nasjonale dagspresseopplaget senkes fra en tredjedel til en fjerdedel.
I løpet av Markussens innlegg steg spenningen betraktelig blant den fremmøtte forsamlingen i auditoriet på Handelshøyskolen. Den ble ikke mindre da Markussen gikk til angrep på A-pressen.
- En pressestøtte på flere hundre millioner kroner over flere år til A-pressen bidrar til at de kan kjøpe Edda Media, sa Markussen.
Friskt om pressestøtte
Straks sjefredaktøren var ferdig med sitt innlegg tok A-pressens konsernsjef, Thor Gjermund Eriksen, straks ordet. Han bad Markussen dokumentere påstanden om at pressestøtten har bidratt til å finansiere Edda-kjøpet.
- Vi kan ikke ta utbytte fra de avisene, sa Eriksen.
- Men det er en måte for konsernet til å få fram penger til eierne gjennom transaksjoner, svarte Markussen.
Søker partner
Til tross for at Markussen gikk til angrep på eierkonsentrasjon erkjente han at Dagbladet også søker allianser. Men han mener ikke at det er i strid med Dagblad-eier Berner Gruppens prinsipielle syn.
- Jeg har som en grunnsetning at eierskap også har noe med mangfold å gjøre. Noen av oss er utenfor Schibsted, og noen av oss bør være utenfor. Vi i Berner Gruppen vil forsvare vår posisjon, men vi vil også gjerne bli del av noe større. Men det er legitimt samtidig å ha et annet synspunkt. Vi er prinsipielt kritiske og bekymra for eierskapskonsentrasjonen i mediebransjen.
Nyanserer annonseargument
I løpet av sitt innlegg gikk Markussen også til angrep på mediekonsernenes argumentasjon om at Google og Facebook er de store konkurrentene om annonsekronene.
- Google og Facebook er så langt borte at ingen sjekker om påstanden stemmer. Jeg vil nyansere litt. Det er ikke de to som er største medium i Norge, det er Verdens Gang. De er plattformer, og også verktøy som vi bruker, og ikke media i tradisjonell forstand, sa Markussen, og fortsatte:
- Vi er en betydelig digital aktør og konkurrerer i langt større omfang med disse enn A-pressen. Det er misvisende å fremstille de to som skumle i det norske mediemarkedet. Vi har nytte av dem i form av transport av vårt innhold. Dessuten ville ikke alle annonsekroner som havner der havnet hos oss eller Schibsted hvis de ikke var der.
http://www.journalisten.no/node/36684
(Sist oppdatert: 18.01.2012 14:47)
Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
Dagbladets nye videogruppe. Fra venstre mot høyre: Eugene Brandal Laran, Jørgen Gilbrant, Endre Vellene, Håkon Eikesdal. Foto: Sjur Stølen/Dagbladet
Dagbladet vil slå konkurrenten ved å være best på levende bilder fra nyhetsstrømmen.
Desksjef Eugene Brandal Laran i Dagbladet blir sjef for en ny videogruppe som består av tre personer som skal jobbe med levende bilder på heltid. Videogruppa på fire skal nå ta opp konkurransen med VG på levende bilder.
– Vi skal bli nest størst på web-TV med en gang og deretter skal vi ta opp konkurransen med VG, sier Laran.
Det betyr at kampen om nett-tv-seerne spisser seg til. Før jul lanserte NRK sin første animasjonsserie eksklusivt for nett. Tidligere i år ble det kjent at VGTV investerer i en OB-bil for å kunne avvikle sendinger utenfor VG-huset.
Tre årsverk
Det er Jørgen Gilbrant, som skal jobbe på desken, og Håkon Eikesdal og Endre Vellene, som utgjør videogruppa – i tillegg til Laran som sjef. Vellene er hentet fra jobben som videojournalist i VGTV, mens de to første kommer fra henholdsvis nyheter og foto i Dagbladet.
– De tre er fantastiske på sine områder. Jørgen er en av våre beste nyhetsjegere og Endre er en av talentene i VG. Alle tre syns video er gøy.
Gilbrant skal jobbe med å publisere byråvideoer og finne klikkvinnere, mens de to andre skal være mest mulig ute i felten.
Høye forventninger
På sikt har Laran store forventninger til satsingen.
– Vi kommer til å kjøpe inn det beste utstyret. Jeg tror det kommer til å betale seg. Det er mer og mer interesse for nett-TV og det kan bli det andre beinet for nettavisene, sier desksjefen.
Men Dagbladet har ingen planer om å gjøre som VG og gå til anskaffelse av en OB-bil.
– I utgangspunktet har vi ikke tenkt til det. Det er viktigere å prioritere viktig. Vi skal slå dem på nyheter, som er det som må ligge i bunn. Å vinne nyhetene er viktigere.
Nett-TV-satsingen har fått navnet dbtv og publikum vil kunne se de første videoene i løpet av en uke.
(Sist oppdatert: 16.01.2012 12:21)Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
Mener lekkasjene om 22. juli gjør at vitnene nøler med å stille til avhør.
Fredag formiddag er norske redaktører invitert til dialog med Oslo-politiet om de mange lekkasjene fra dokumenter og avhør i etterforskningen av Anders Behrings Breiviks terrorangrep.
Til TV 2 sier kommunikasjonsrådgiver Roar Hanssen at de opplever at vitnene er mer betenkte med å stille til avhør etter lekkasjene.
– Noen har også uttrykt tvil om hvorvidt de vil komme og godkjenne avhør de allerede har gjennomført, sier Hanssen.
Press
Politiet håper møtet vil bidra til at redaktørene blir oppmerksomme på skadevirkninger av lekkasjene.
Hanssen viser til at det er forekommet episoder hvor én person (B) er avhørt og kommer med en forklaring som involverer en annen person (A). Dette avhøret lekkes til pressen og journalistene konfronterer A med det den andre har sagt.
– Da blir personen oppmerksom på hva vi ønsker å avhøre ham eller henne om, og kan forberede seg til avhøret. Tilbakemeldinger fra vitner om at de nøler med å komme til avhør var det som gjorde at vi inviterte til møtet.
Disse tilbakemeldingene skal ha kommet etter nyttår.
Så sent som lørdag publiserte Aftenposten lekkasjer fra avhørene av de som var ombord på MS Torbjørns under angrepet på Utøya.
Ikke begeistret
TV 2s nyhetsredaktør Jan Ove Årsæther sier at han i utgangspunktet er lite begeistret for samlinger av denne art. Enten de kommer fra politiet eller utenriksdepartementet. Og, forteller han, TV 2 pleier heller ikke stille til slike samlinger.
– Men vi vil møte for å lytte til hva de har å si. Når det er sagt vil vi ikke forplikte oss til noen ting, sier Årsæther.
Sjefredaktør John Arne Markussen i Dagbladet vil være bortreist, og vil derfor ikke møte selv, men forteller at de vil forsøke å få deltatt på møtet.
– Jeg oppfatter dette som at de som har ansvaret for lekkasjene, det er politiet som forvalter dokumentene, har behov for å prate med oss, så vi kommer for å lytte.
Møter gjerne
Helje Solberg blir VGs representant i møtet.
– Det har vi også gjort tidligere, i andre sammenhenger. Dette kan være nyttig for begge parter. Det vil imidlertid ikke endre måten vi jobber på med denne saken. Vi vil fortsette med å jobbe for å rapportere fortløpende og så grundig vi kan om alle relevante sider av denne saken. Vi har inngående vurderinger hver eneste dag om hva vi publiserer. Mediehuset har et svært godt apparat for å håndtere de mange krevende presseetiske problemstillinger, skriver hun i en e-post.
(Sist oppdatert: 12.01.2012 07:00)Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
VG-monteren viser fortsatt 22. juli-utgaven fra 2011.
VG fikk nesten 200.000 flere lesere.
Oppdaterte lesertall fra TNS Gallup viser at flere nordmenn plukket opp løssalgsavisene etter terrorangrepet.
VG kraftig opp
Ifølge avisbarometeret TNS utarbeider for Mediebedriftenes Landsforening (MBL) økte særlig VG lesertallene i slutten av juli-august. Før terrorangrepet hadde VG mellom 750.000 og 850.000 lesere om dagen, etter at bomben eksploderte økte lesertallet umiddelbart til over millionen (det er her tatt med en feilmargin på pluss-minus 169.000 lesere). Det er først halvveis inn i september at tallene normaliseres igjen.
Se VGs lesertallsutvikling for de tre første kvartalene i 2011 her.
Også Dagbladet fikk leserløft, men ligger likevel nærmere snittet fra før angrepet. Avisens rekord ligger i januar i fjor da den i snitt hadde 535.000 lesere i snitt (feilmargin: pluss-minus 87.000 lesere). I toppuken da VG ligger over én million lesere, har Dagbladet 495.000 lesere (feilmargin: pluss-minus 81.000).
Se Dagbladets lesertallsutvikling for de tre første kvartalene i 2011 her.
Til sammenligning ligger Aftenposten mer stabilt.
Dybde på papir
Forskningsleder Knut Arne Futsæter i TNS Gallup sier til Journalisten at det er naturlig at løssalgsavisene påvirkes i slike situasjoner.
– Men jeg er litt overrasket over at det var så pass stor vekst på papir i denne perioden, særlig siden man har snakket om at folk strømmet til nett for å få med seg nyhetene. Men det viser at papiravisene har en viktig funksjon i å gå i dybden og å analysere nyhetene.
Selv om lesertallene økte, er det ikke sikkert at opplagstallene økte like mye, men det får vi vite først i midten av februar når MBL presenterer opplagstallene for 2011.
(Sist oppdatert: 09.01.2012 09:45)Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
_0.jpg "Per Edgar Kokkvold, NP. Foto:Kathrine Geard")
Per Edgar Kokkvold, NP. Foto:Kathrine Geard
– Det kan ikke være slik at journalister er de eneste som ikke lærer av tidligere feil! Kokkvold om PFU-statistikken.
Som kjent økte antall klager til Pressens faglige utvalg kraftig i løpet av fjoråret. I alt mottok sekretariatet 354 klager, en økning fra 70 året før. Mange av klagene, og da særlig klager på medienes dekning etter 22. juli, gjelder samme sak. Ifølge generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund var det 317 saker som ble klaget inn. Det er høyere enn forrige rekordår som var i 2007 da det kom inn i alt 314 klager.
Her finner du Vær varsom-plakaten, dersom du er usikker på punktene vi refererer til i denne saken.
Av de til sammen 354 klagene i fjor ble 339 behandlet. Av disse igjen ble det gitt 67 fellende uttalelser mens 84 av uttalelsene var frikjennende.
I 39 av klagene fikk mediene til en minnelig ordning med klager, og disse ble da trukket.
Frustrerende statistikk
Nok en gang må den frittalende generalsekretæren se at det er Vær varsom-plakatens punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse som ligger på toppen av listen over regler journalistene bryter. Punktet fikk færre klager i 2010 enn året før, men økte igjen i fjor.
I tolv av de siste 16 årene har dette punktet ligget på toppen av listen, selv om det ifølge Kokkvold også er det enkleste å unngå fellelse på. Generalsekretæren mener journalistene med hell kunne lest veilederen som ble utarbeidet for å unngå brudd på nettopp denne bestemmelsen.
– Det er tydelig publikum har lest denne veiledningen bedre enn journalistene, sier Kokkvold.
Ikke lest veilederen? Her finner du den.
Han mener en av grunnene til at det er så mange fellelser på dette punktet er at journalistene ikke grundig nok presenterer den angrepne part for hva de faktisk angripes for. Det og at man ikke anstrenger seg nok med å få folk i tale.
At punkt 4.14 brytes leder ifølge Kokkvold til brudd på et annet punkt, 3.2.
Lyspunkt
Det forklarer han med at dersom journalistene anstrengte seg for å gi anledning til imøtegåelse, kunne mange av bruddene på 3.2 om kildekritikk og kontroll av opplysninger vært unngått samtidig.
Selv om antall klager øker og redaksjonene stadig felles på punkt 4.14, mener Kokkvold det likevel er flere lyspunkt i statistikken.
– Det er ikke slik at redaksjonene er mer uetiske. Snarere er det nok PFU som blir mer kjent, og vi er til for klagerne.
Snittet i fjor er omtrent som tidligere år, 45 prosent av klagerne får medhold i at redaksjonene har brutt god presseskikk.
NRK størst
Av mediebedriftene mottok NRK flest klager med til sammen 42. Av disse fikk statskringkasteren kritikk for to saker og fellelse for brudd på god presseskikk i seks.
– Men det er ikke så rart, for det er en stor bedrift. Men det er nok flere i NRK som mener det er for mange klager, og noen av disse er også helt unødvendige.
TV 2 fremhever Kokkvold som et eksempel på en mediebedrift som har tatt tak. I 2009 ble det behandlet 20 klager mot TV 2, av disse fikk ni saker negativt utfall for tv-selskapet. I fjor fikk TV 2 13 klager mot seg, men ingen brudd eller kritikk.
– Det er neppe tilfeldig og TV 2 har grunn til å feire med champagne.
Utsatte tabloider
Også Dagbladet har skjerpet seg. I fjor fikk avisen 32 klager mot seg, kun én av disse endte i brudd. Sammenlignet med året før da 24 klager mot avisen ble behandlet i utvalget og fem av disse endte i brudd, er det en klar forbedring.
– Tabloidene er mer utsatt enn de andre, også for uberettiget kritikk. Jeg tror de færreste kritikere vet hvor bevisst for eksempel VG arbeider med etikken.
Krystallkulen
Kokkvold mener det er grunn til å tro at klagetallet ikke vil falle nevneverdig i 2012. Fristen for å klage inn de første sakene i kjølvannet av 23. juli går ut 22. januar. Og så kommer rettssaken mot den terrorsiktede Anders Behring Breivik opp i april.
– Det er en vanskelig rettssak, også for mediene. Og da er det naivt å tro at mediene kan unngå klager.
Kokkvold tør ikke å satse på at antallet fellelser på punkt 4.14 vil gå tilbake heller.
– Jeg håper på en langsom bedring, for det kan ikke være slik at journalister er de eneste menneskene som ikke lærer av erfaring.
(Sist oppdatert: 05.01.2012 14:20)Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
Også i år får du avis på boks 2. juledag. Illustrasjon: Espen Moe
Det er riktignok to dager igjen, men avisene er klare.
Hermetiske aviser. Vi kjenner dem igjen. Denne julen intet unntak. Selv om filmsatsparagrafen ble myket opp tidligere i år, endrer ikke det på avisenes ferskhetsgrad når vi etter to dagers gilde trolig synes det er greit at det er ett år igjen til neste juleribbe, eller pinnekjøtt.
Les også: Slik lager du gode hermetikknyheter
Gjerne flere dager
Men sjefredaktør Torry Pedersen i VG skulle hatt det annerledes. Han skulle gjerne sett at avisen kunne vært fersk også denne dagen, men det er nok ikke så lett å få til, forklarer han.
– Det er vel ikke mindre behov for avis med ferske nyheter denne dagen enn andre dager. Vi selger mer enn 200.000 eksemplarer sju dager i uken med noen få unntak, så det viser at folk setter pris på papir.
Les også: Forsvarer hermetikkavisen
Hermetikk i år
Dagbladet har valgt å lage en såkalt hermetikkavis for 2. juledag i år. Sjefredaktør John Arne Markussen forklarer at dette var et løp som ble lagt opp før han tiltrådte, og at har valgt ikke å endre på det.
Selv med endringene i filmsatsparagrafen åpner for flere avisdager, har Dagbladet holdt mer tilbake enn konkurrenten VG. Det forklarer Markussen vil bli gjenstand for vurderinger over nyåret.
– Det kan komme endringer i dagens ordning, sier Markussen.
Marked for avis
Sjefredaktøren forteller at det er flere faktorer som spiller inn, og at selv om man skal kjempe for å gi ut flest mulig ferske aviser, så er det også et spørsmål om kostnader og ikke minst om medieplattformer.
– Vi må vurdere om det er marked for fersk avis disse dagene, og så kan man ikke lenger se på papir isolert, man er nødt til å se på helheten med de digitale plattformene inkludert. Og der vil vi være til stede.
Redaksjonen for 2. juledag-avisen ble avsluttet 22. desember.
(Sist oppdatert: 24.12.2011 07:00)Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
Dagblad-journalist Hallgeir Opedal skal reise til New York.
Dagblad-journalist Hallgeir Opedal er blant de som får 20.000 kroner hver fra Norsk Journalistlags reisestipend. Sjekk lista her.
En av de heldige som er tildelt 20.000 kroner i reisestipend er Dagbladets Hallgeir Opedal. Da Journalisten ringer ham er han ennå ikke klar over at han er tildelt stipend.
– Har jeg? Jippi! jubler Opedal.
Nå tar han med Kjartan Bjånesøy, som også har fått reisestipend, på tur til New York i mai. Opedal, som har jobbet i Dagbladet siden begynnelsen av 1990-tallet, skal bruke pengene på å lære mer om hvordan teamet bak TV-programmet «60 Minutes» jobber.
Skal besøke 60 Minutes
Opedal kom ut med bok om sjakkspiller Magnus Carlsen tidligere i år. Da det amerikanske nyhetsprogrammet skulle lage et 12-minutters innslag om sjakkspilleren brukte de Opedal som en av kildene.
Journalisten sier at han ble intervjuet i halvannen time over telefon i tillegg til at han fikk besøk av to researchere her i Norge i forbindelse med innslaget.
– Det var imponerende arbeid de la ned i de 12 minuttene. Jeg driver med mye research, så det hadde vært faglig nyttig for meg å lære hvordan de jobber, sier Opedal.
– I likhet med The New Yorker er de ekstremt grundige og nøyaktige. Det blir kanskje en tur innom der også.
Opedal sier at han hvert år søker om hvilestipend, men at han ikke har søkt om reisestipend tidligere.
– Dette ble en tidlig julegave, sier Opedal.
Disse 100 får
- Ned Alley (frilanser)
- Jon Even Andersen (NTB)
- Terje Andersen (Fevennen)
- Trine Andersen (NTB)
- Aslak Endresen (Sarpsborg Arbeiderblad)
- Øystein Barth-Heyerdahl (Nordlys)
- John Arne Bauge (Haugesunds Avis)
- Liv Romsås Bekkelund (Oppland Arbeiderblad)
- Morten Bendiksen (frilanser)
- Alexander Berg jr (klikk.no/HM)
- Frode Bjerkestrand (Bergens Tidende)
- Jan-Morten Bjørnbakk (NTB)
- Kjartan Bjånesøy (Dagbladet)
- John Bones (VG)
- Maj-Britt Bruheim (Trønder-Avisa)
- Bjørn B. Brøndbo (frilanser)
- Christian Clausen (Østlandets Blad)
- Arne Danielsen (frilanser)
- Øyvind Elvsborg (Dagens Næringsliv)
- Hanne Farestvedt (Bergens Tidende)
- Hans Martin Farstad (Europower)
- Synnøve Skeie Fosse (Medienettverket)
- Tommy Fossum (Adresseavisen)
- Christian Fougner (Media Norge)
- Anja W. Fremo (Stavanger Aftenblad)
- Håkon Glatved-Prahl (Bergens Tidende)
- Jon Gran (Moss Avis)
- Roar Greipsland (Fædrelandsvennen)
- Kjell-Ivar Grøndal (Stavanger Aftenblad)
- Odd Kåre Grøttland (Haugesunds Avis)
- Gorm Gaare (frilanser)
- Hermann Hansen (Adresseavisen)
- Martin Haugen (Stjørdalens Blad)
- Per Randers Haukaas (Bergensavisen)
- Marit Heiene (Romsdals Budstikke)
- Dag Hellesund (Bergensavisen)
- Arne Hofseth (Bergens Tidende)
- Tine Cecilia Holm (frilanser)
- Ole John Hostvedt (Laagendalsposten)
- Bjørg Irene Hovde (Romsdals Budstikke)
- Jørn Haakenstad (Hadeland)
- June Regine Johansen (Sunnmørsposten)
- Ragnhild Johansen (Varden)
- Trond K. Johansen (Bladet Vesterålen)
- Anders Johansson (frilanser)
- Anita Ommestad Krok (Glåmdalen)
- Nils Inge Kruhaug (NTB)
- Even Kvittem (Adresseavisen)
- Jørn Espen Kaalstad (VG)
- Turid Elisabeth Andreassen Lie (Hamar Arbeiderblad)
- Einar Lindbak (Fiskeribladet Fiskaren)
- Nils Inge Lorentsen (Helgeland Arbeiderblad)
- Georg Mathisen (frilanser)
- Erik Modal (Drammens Tidende)
- Birger Moen (Bygdeposten)
- Hans Christian Moen (Tønsbergs Blad)
- Erik Munsterhjelm (Tønsbergs Blad)
- Tove Beathe Myhre (Nordlys)
- Torill Myren (Sunnmørsposten
- Janne Møller-Hansen (VG)
- Ole Nerheim (Rogalands Avis)
- Bjørn Asle Nord (Bergens Tidende)
- Ann Eileen D. Nygård (Fiskeribladet Fiskaren)
- Per Jon Odèen (Bergens Tidende)
- Ove Arne Olderkjær (Bergens Tidende)
- Rigmor Hamarheim Olsen (Helgeland Arbeiderblad)
- Hallgeir Opedal (Dagbladet)
- Christer Pedersen (iTromsø)
- Tiril Rem (frilanser)
- Olav Sindre Rise (Sunnmørsposten)
- Tore Sjølie (Norsk Journalistlag)
- Hanna-Lisa Skau (Avisa Nordland)
- Hallgeir B. Skjelstad (Romerikes Blad)
- Lars Inge Skrede (Sunnmørsposten)
- Helge Skuseth (Sunnmørsposten)
- Klaus Solbakken (Rana Blad)
- Reidar Sollie (Dagsavisen)
- Olav Solvang (Vårt Land)
- Kristin Elisabeth Svensen (Tønsbergs Blad)
- Vidar Svinndal (Østlandets Blad)
- Einar Tho (Haugesunds Avis)
- Jan Tveita (Ask Media)
- Nils Henning Vespestad (Østlendingen)
- John Inge Vikar (Adresseavisen)
- Anita Vingen (Romsdals Budstikke)
- Tor Viskum (Sarpsborg Arbeiderblad)
- Dag-Rune Z. Vollen (frilanser)
- Ivar Vaage (Grenda)
- Bente Wallander (Demens & Alderspsykiatri)
- Fredrik Wanderup (Dagbladet)
- Solveig Wessel (Østlandets Blad)
- Rolf Widerøe (VG)
- Andreas Wiese (Dagbladet)
- Torild Wika (Helgeland Arbeiderblad)
- Frank Waal (Haugesunds Avis)
- Tone Øiern (frilanser)
- Halgrim Øistad (Gudbrandsdølen Dagningen)
- Marte Østmoe (frilanser)
- Eva Aalberg (Familien/Egmont HM)
- Han Petter Aass (Stavanger Aftenblad)
Dersom du har lyst på reisestipend er søknadsfristen for neste runde 1. desember 2012.
| Ned Alley (frilanser) |
| Jon Even Andersen (NTB) |
| Terje Andersen (Fevennen) |
| Trine Andersen (NTB) |
| Aslak Endresen (Sarpsborg Arbeiderblad) |
| Øystein Barth-Heyerdahl (Nordlys) |
| John Arne Bauge (Haugesunds Avis) |
| Liv Romsås Bekkelund (Oppland Arbeiderblad) |
| Morten Bendiksen (frilanser) |
| Alexander Berg jr (klikk.no/HM) |
| Frode Bjerkestrand (Bergens Tidende) |
| Jan-Morten Bjørnbakk (NTB) |
| Kjartan Bjånesøy (Dagbladet) |
| John Bones (VG) |
| Maj-Britt Bruheim (Trønder-Avisa) |
| Bjørn B. Brøndbo (frilanser) |
| Christian Clausen (Østlandets Blad) |
| Arne Danielsen (frilanser) |
| Øyvind Elvsborg (Dagens Næringsliv) |
| Hanne Farestvedt (Bergens Tidende) |
| Hans Martin Farstad (Europower) |
| Synnøve Skeie Fosse (Medienettverket) |
| Tommy Fossum (Adresseavisen) |
| Christian Fougner (Media Norge) |
| Anja W. Fremo (Stavanger Aftenblad) |
| Håkon Glatved-Prahl (Bergens Tidende) |
| Jon Gran (Moss Avis) |
| Roar Greipsland (Fædrelandsvennen) |
| Kjell-Ivar Grøndal (Stavanger Aftenblad) |
| Odd Kåre Grøttland (Haugesunds Avis) |
| Gorm Gaare (frilanser) |
| Hermann Hansen (Adresseavisen) |
| Martin Haugen (Stjørdalens Blad) |
| Per Randers Haukaas (Bergensavisen) |
| Marit Heiene (Romsdals Budstikke) |
| Dag Hellesund (Bergensavisen) |
| Arne Hofseth (Bergens Tidende) |
| Tine Cecilia Holm (frilanser) |
| Ole John Hostvedt (Laagendalsposten) |
| Bjørg Irene Hovde (Romsdals Budstikke) |
| Jørn Haakenstad (Hadeland) |
| June Regine Johansen (Sunnmørsposten) |
| Ragnhild Johansen (Varden) |
| Trond K. Johansen (Bladet Vesterålen) |
| Anders Johansson (frilanser) |
| Anita Ommestad Krok (Glåmdalen) |
| Nils Inge Kruhaug (NTB) |
| Even Kvittem (Adresseavisen) |
| Jørn Espen Kaalstad (VG) |
| Turid Elisabeth Andreassen Lie (Hamar Arbeiderblad) |
| Einar Lindbak (Fiskeribladet Fiskaren) |
| Nils Inge Lorentsen (Helgeland Arbeiderblad) |
| Georg Mathisen (frilanser) |
| Erik Modal (Drammens Tidende) |
| Birger Moen (Bygdeposten) |
| Hans Christian Moen (Tønsbergs Blad) |
| Erik Munsterhjelm (Tønsbergs Blad) |
| Tove Beathe Myhre (Nordlys) |
| Torill Myren (Sunnmørsposten |
| Janne Møller-Hansen (VG) |
| Ole Nerheim (Rogalands Avis) |
| Bjørn Asle Nord (Bergens Tidende) |
| Ann Eileen D. Nygård (Fiskeribladet Fiskaren) |
| Per Jon Odèen (Bergens Tidende) |
| Ove Arne Olderkjær (Bergens Tidende) |
| Rigmor Hamarheim Olsen (Helgeland Arbeiderblad) |
| Hallgeir Opedal (Dagbladet) |
| Christer Pedersen (iTromsø) |
| Tiril Rem (frilanser) |
| Olav Sindre Rise (Sunnmørsposten) |
| Tore Sjølie (Norsk Journalistlag) |
| Hanna-Lisa Skau (Avisa Nordland) |
| Hallgeir B. Skjelstad (Romerikes Blad) |
| Lars Inge Skrede (Sunnmørsposten) |
| Helge Skuseth (Sunnmørsposten) |
| Klaus Solbakken (Rana Blad) |
| Reidar Sollie (Dagsavisen) |
| Olav Solvang (Vårt Land) |
| Kristin Elisabeth Svensen (Tønsbergs Blad) |
| Vidar Svinndal (Østlandets Blad) |
| Einar Tho (Haugesunds Avis) |
| Jan Tveita (Ask Media) |
| Nils Henning Vespestad (Østlendingen) |
| John Inge Vikar (Adresseavisen) |
| Anita Vingen (Romsdals Budstikke) |
| Tor Viskum (Sarpsborg Arbeiderblad) |
| Dag-Rune Z. Vollen (frilanser) |
| Ivar Vaage (Grenda) |
| Bente Wallander (Demens & Alderspsykiatri) |
| Fredrik Wanderup (Dagbladet) |
| Solveig Wessel (Østlandets Blad) |
| Rolf Widerøe (VG) |
| Andreas Wiese (Dagbladet) |
| Torild Wika (Helgeland Arbeiderblad) |
| Frank Waal (Haugesunds Avis) |
| Tone Øiern (frilanser) |
| Halgrim Øistad (Gudbrandsdølen Dagningen) |
| Marte Østmoe (frilanser) |
| Eva Aalberg (Familien/Egmont HM) |
| Han Petter Aass (Stavanger Aftenblad) |
Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
Avisen fikk i stedet skryt for å ha plukket fra hverandre massemorderen.
Dagbladet var klaget inn både av en vanlig leser og av etterlatte gjennom advokat for sin eksponering av terrorsiktede Anders Behring Breivik på sine forsider.
I klagen går det fram at 36 av 54 mulige forsider hadde bilder av massemorderen, hvorav 27 var hovedoppslaget.
Innstillingen fra sekretariatet slo fast at Dagbladet ikke brøt god presseskikk med sine forsider, og heller ikke med de to artiklene avisen også var klaget inn for.
– Utvalget mener at hensynet til de berørte i denne saken er ekstra tungtveiende. Og vi finner det naturlig at forsidene også bærer preg av det enorme omfanget saken har. Avisen var også kjent med belastningen forsidene førte til, og etter hvert tonet ned omfanget av disse. Men man kan ikke vente at avisen gjemmer bort gjerningsmannen. Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.
Godt tilsvar
Eva Sannum gjorde det klart for utvalget at hun var imponert over Dagbladets tilsvar som hun mente var godt skrevet. Sannum, som representerer allmennheten, gjorde det klart at hun støttet uttalelsen.
Sammen med majoriteten av utvalget roste hun Dagbladets journalistiske arbeid med å avkle Behring Breivik. Dessverre, forklarte hun, viser klagene at dette er blitt overskygget.
– Synd at forsidene og bildebruken skjuler den gode jobben Dagbladet har gjort. De fremstår som får i ulveklær. Det virker som om klagerne ikke får med seg den gode jobben de har gjort. Jeg innbiller meg at det oppleves som kjendisdyrking av gjerningsmannen, sa hun mot slutten av behandlingen av klagen.
Berømmet Dagbladet
Også Tønsbergs Blads ansvarlige redaktør Håkon Borud berømmet journalistikken til Dagbladet.
– Det er interessant å se den journalistiske retningen VG og Dagbladet har tatt. VG har gått etter pårørende og overlevende, mens Dagbladet har plukket Anders Behring Breivik fra hverandre. Er det en avis som ikke kan beskyldes for å ha løpt gjerningsmannens tjeneste, er det Dagbladet. De har brukt mye på å plukke ham fra hverandre.
Borud gjorde det samtidig klart at han forstår at dekningen kan oppleves som massiv og tung for det pårørende og overlevende, men at et massedrap av slike proporsjoner må få en historisk dekning.
Allmennhetens Camilla Serck-Hanssen gjorde det klart at hun gjerne kunne ønsket seg mindre fete typer og mindre bildebruk på forsiden.
– Men det ville hindret Dagbladet i å være Dagbladet å dempe dette, sa hun.
Drinker
Utvalgets leder, Hilde Haugsgjerd, opplevde klagene mot Dagbladet som de vanskeligste av de seks sakene utvalget skulle gjennom. Også Haugsgjerd berømmet Dagbladet for journalistikken de har begått på gjerningsmannen.
– Så er det mindre ting som handler om smak og behag, av og til har de hentet språkgrep fra kjendisjournalistikken, som hvilken drink han drakk. Som de kunne spart seg sett i lys av hvor alvorlig denne saken er, men det er ikke etisk kritikkverdig.
Haugsgjerd forsøkte å problematisere om det var forside for forside som skulle vurderes, eller den totale dekningen. Stavanger Aftenblads Line Noer Borrevik mente det uansett var meningsløst å spørre seg om det er greit med 24 og ikke 27 forsider.
Historiebøkene
Også Øyvind Brigg fra TV 2 mente at konklusjonen sekretariatet foreslo er god, men mente det burde vært noe kritisk i uttalelsen.
– Dagbladet har ignorert hensynet til de pårørende mer enn andre medier i Norge. Vi kan ikke dømme dem for mengde, men vi kan være kritiske i teksten på mengden.
– Dagbladet har truffet gjerningsmannen kanskje mer enn noen andre aviser. De har tatt ham på alvor, de har dissikkert hans sjeleliv. Det blir trolig stående i historiebøkene som en viktig journalistisk innsats, poengterte generalsekretær Per Edgar Kokkvold.
– Det er jeg enig i, men selv med den journalistiske innsatsen tror jeg dette er uttalelsen som blir vanskeligst å forstå blant de pårørende og overlevende, parerte Haugsgjerd.
– Jeg synes det er vanskelig å legge inn i teksten at Dagbladet ikke har tatt hensyn til pårørende. Samtidig er jeg ikke i tvil om at avisen har lagt seg på den redaksjonelle linjen som er mest upopulær og tyngst for de overlevende, la Borud til.
(Sist oppdatert: 15.12.2011 12:25)
Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
Dagbladet, VG, NRK, Dagsavisen og Stavanger Aftenblad blir alle vurdert av utvalget.
Det handler om bilder fra rekonstruksjonen på Utøya, bruken av bilder av Anders Behring Breivik på forsidene, navngiving av politimannen som avhører den terrorsiktede og bilder av omkomne på forsiden er problemstillinger Pressens faglige utvalg (PFU) skal vurdere torsdag.
Her finner du Journalistens dekning av mediebildet i kjølvannet av 22. juli
Behandlingen av de aktuelle sakene kan du følge på Journalisten.nos direkteoverføring torsdag.
Tre rekonstruksjonsklager
VG er klaget inn for å 14. august ha publisert bilder fra rekonstruksjonen av Utøya-massakren. Avisa er klaget inn av en overlevende og hans nærstående, en vanlig leser og en advokat på vegne av etterlatte.
Klagerne mener at VG har brutt med 14 ulike punkter i Vær varsom-plakaten, deriblant at pressen skal ta hensyn til hvordan omtale av kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Klagerne opplever bildebruken som «særdeles støtende og spekulativ», og viser særlig til bildet hvor gjerningsmannen simulerer at han sikter.
Les også: – Uverdig av redaktørene
Provosert
En annen mener at det ikke er mulig å forsvare bildebruken på noen annen måte enn ut fra et ønske om å selge aviser.
Klageren omtaler bildebruken som «forferdelig provoserende» og argumenterer for at VG selger reportasjen på en måte som gjør at den «fremstår som et scoop».
Den siste klageren mener bildet hvor Behring Breivik tar ladegrep kan ha «forsterket traumet som fornærmede og etterlatte har vært gjennom». Klageren mener også at VG har «feilvurdert interessemotsetningene mellom hensynet til berørte og hensynet til allmenn interesse».
Les også: Utøya-overlevende klager på VG-bilder
Les også: – Det blir for mange spekulasjoner
– Fremragende journalistikk
VG avviser alle klagene og omtaler sin egen reportasje som «fremragende journalistisk håndverk». Avisa mener de har dokumentert en historisk rekonstruksjon.
I sitt tilsvar skriver VG at de forstår at bildene oppleves som vonde og sterke, men mener hensynet til de direkte berørte må veies opp mot pressens samfunnsrolle og den frie informasjonsformidlingen.
Advarer PFU
VG argumenterer blant annet for at det i Norge er en tradisjon for at medier publiserer bilder fra rekonstruksjoner. Avisa forsvarer ladegrepbildet med at det er publisert uten beskjæring. De viser til at internasjonale medier har publisert bildet gjennom hardere beskjæringer, og advarer PFU om at avisa «står overfor en uoverkommelig publisistisk utfordring» dersom utvalget kommer til at VG har brutt god presseskikk.
Avisa viser også til at de pårørende ikke er noen ensartet gruppe gjennom uttalelser fra etterlatte som aksepterer publiseringen av bildene.
NRK Dagsrevyen er også klaget inn for å ha viderebrakt VGs bilder fra rekonstruksjonen.
På forsiden
Dagbladets bruk av bilder med massemorderen på sine forsider er blitt klaget inn av en vanlig leser og av etterlatte gjennom advokat.
I alt er det klaget inn 36 forsider, av 54 mulige, og to enkeltsaker i avisen er klaget inn til PFU.
Klager Bent Luther skriver i sin klage at han tok kontakt med Dagbladet for å få avisen til å avstå fra å bruke bilder av Behring Breivik på forsiden.
– Bildepubliseringen er hensynsløs og krenkende og i strid med de presseetiske regler, skriver Luther som mener at denne publiseringen ikke bare er hensynsløs, men også trakassering av ofrene.
Ifølge klagen har den massive eksponeringen av gjerningsmannen vært tøff for de etterlatte. At omtalen har skjedd på førstesidene gjør at det har vært nær sagt umulig for dem å unngå få den med seg.
– Dette er med på å legge stein til en allerede uhåndterlig byrde, heter det i klagen.
Viktig å avkle ABB
Dagbladet på sin side avviser klagene og mener at avisens vurderinger er i tråd med god presseskikk. I sitt tilsvar skriver avisa at det vil være et presseetisk blindspor å sette en mengdebegrensning på antall bilder eller artikler avisen skal publisere.
– Skal slike bildebegrensninger også praktiseres for andre terrorister og gjerningsmenn? spør Dagbladet i sitt tilsvar.
Videre skriver avisens ledelse at det er sakens alvor og omfang som avgjør hvor mange forsider den skal få, og forklarer at gjerningsmannen ikke kan gjemmes bort.
– Gjerningsmannens navn og bilde, hans forhistorie, bakgrunn og personlige forutsetninger, står helt sentralt både i medienes dekning i av saken og i politiets etterforskning.
Navnga etterforsker
VG er også klaget inn av Oslo politidistrikt etter at avisen navnga polititjenestemannen som avhører Anders Behring Breivik under tittelen «Ansikt til ansikt med massemorderen» på avisens forside.
Les også: – VG krysset en grense
Sammen med politimester Anstein Gjengedal har politiinspektør Hanne Kristin Rohde klaget avisen inn. Klagerne reagerer ikke på omtalen av etterforskningen, men utelukkende om navngivningen av den aktuelle tjenestemannen.
Politiet forsøkte å unngå identifisering gjennom dialog med VG, men dette førte ikke fram. Derfor ber de PFU vurdere hvorvidt en offentlig tjenestemann må akseptere slik personorientert eksponering.
Ingen hemmelige anklagere
VG på sin side avviser klagen og anfører at tjenestemannen er aktoratets representant i den viktigste rettsprosessen i Norge siden krigen, og at anonymitet derfor ikke kan påberopes.
– Vi har ikke hemmelige anklagere i et demokratisk samfunn, anfører VG i sitt tilsvar.
Videre i neste runde mener VG at politiet bagatelliserer etterforskerens rolle i saken.
Forsidene dagen etter
Både Dagsavisen og Stavanger Aftenblad er klaget inn for sine førstesider dagen etter terrorattentatet.
Dagsavisen er klaget inn av enkemannen til kvinnen de avbildet på forsiden den 23. juli. Kvinnen var på dette tidspunktet død. Mannen viser til at selv om ansiktet ikke vises så er kvinnen lett gjenkjennelig fordi man kan se hvilke klær hun har på seg, frisyre og sekken hun har med seg.
– Det er åpenbart at hun er død og hun er klart gjenkjennbar for familie og venner, heter det i klagen.
Dagsavisen avviser klagen og viser på sin side til de store presseetiske utfordringene man sto overfor i en situasjon som var ekstraordinær.
Ville ikke være pågående
Avisens ledelse skriver i sitt tilsvar at de hadde fattet beslutning om at de ikke skulle være pågående overfor overlevende og pårørende, slik de mente andre medier var den 22. juli.
– Samtidig som vi ønsket å være svært bevisste på at grusomheten i denne terrordåden måtte gå fram av avisens dekning. Det er i dette helhetlige perspektivet vi må vurdere vår bildebruk på forsiden 23. juli. Vårt oppslag skulle vise det grusomme i terrorhandlingen, og det skulle vise helheten i situasjonen.
Avisen anfører samtidig at svært få personer som ville kunne gjenkjenne den omkomne.
Klagen mot Stavanger Aftenblad blir behandlet sammen med klagen mot Dagsavisen.
Ledelsen i avisen skriver at de på publiseringstidspunktet ikke var klar over at kvinnen var omkommet, og at ansiktet hennes var sladdet.
(Sist oppdatert: 14.12.2011 12:04)Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
Er parolen om at hele avisa skal med slik den er på papir et skalkeskjul for en billigløsning som ikke fungerer på tavle? spør redaktør Helge Øgrim i Journalisten. Foto: Glenn Slydal Johansen
(KOMMENTAR:) Dagbladets billigløsning utfordrer leserne.
Jeg har bladd i aller første utgave av Dagbladet for iPad fra en ganske tilbakelent posisjon under dyna. Det passer kanskje bra, siden digital leveranse av dagsavis er akkurat hva man trenger når det er for kaldt og glatt til å slepe en forkjølet kropp utendørs. Utbredelsen av tredagers egenmelding er godt nytt for den som vil selge digitalavis til stykkpris rett oppunder kioskprisen, slik Dagbladet har valgt.
Og siden det er ugreit å jobbe seriøst når man er sjuk, blir dette en uforpliktende omtale, snarere enn seriøst forsøk på anmeldelse. Jeg har forsøkt sånne tidligere av VG, Aftenposten og The Daily, bare for å erfare at øyeblikksinntrykket sjelden står seg veldig godt i lengden.
Ingen kunstprodukter
Lanseringsutgavene har svakheter som dels blir ordnet i løpet av de første ukene, dels bare irriterer til man venner seg. Slik jeg har gjort med artikkeldesignen på VG+, uten at jeg er blitt glad i den. Dagsaviser er da heller ikke kunstprodukter.
Dagbladet har valgt å produsere hele avisa i breddeformat (landskap). Det er etter hvert mange som legger seg der i stedet for tidkrevende og dermed kostbar tilpassing av hver sak i to visningsformater. (Journalisten Digital har gjort det samme.)
Personlig liker jeg best å lese litt lengre tekster på høykant, siden det gir bedre oversikt og egner seg best for bred en-spalters tekst. Men det er vel ganske få av Dagbladets saker en alminnelig hverdag som vil ha nytte av dobbeltorientering. Og så lenge brukerundersøkelser visstnok viser at det store flertall tavleeiere bruker brettet på langs, er beslutningen forstandig.
Saker ligger gjemt
Jeg har bare testet gratis prøveeksemplar, som man får ved å registrere e-postadressen. Den laster ikke helt godt. På raskt trådløst nett tok det over et minutt å få over avisa, og likevel henger mange enkeltsider veldig når jeg blar. Først kommer teksten, så smeller bildet som egentlig er toppen av saken inn. Her må det finskrus.
Smårot fins også, som når side 27 merkes Leder, består av et innlegg fra Juritzen Forlag og toppes av et bilde med svart skrift på svart bakgrunn. Autopubliseringen har også hektet to eksterne bidrag etter hverandre slik at du må skyve deg gjennom Juritzen før du oppdager at under den ligger et miljøinnlegg av Heikki Holmås, fulgt av noen klipp fra Twitter.
Dette later til å være en villet virkning av Dagbladets parole om at hele avisa skal med slik den er på papir. Ambisjonen lyder fornuftig, det svekker kundelojaliteten når kjøpere av Aftenpostens brettutgave oppdager at de gikk glipp av en viktig artikkel fra papiravisa. Men Dagbladets løsning krever nok mer innarbeidede lesevaner enn man kan regne med i en tabloidavis. For meg virker det helt urimelig å tro at leserne skal sjekke om det ligger noe for dem gjemt under en artikkel som ikke fenget. Slikt fungerer vel bare på papir, der blikket fanger to sider med mange saker på en gang? Kanskje er parolen bare et skalkeskjul for en billigløsning som ikke egentlig fungerer på tavle. Den er jo dessuten ikke helt sann. Nisjestoff som sjakk og bridge, for noen en hovedgrunn til å kjøpe avisa, er eksempelvis ikke med.
Overlegen tegneserieside
Her er heller ingen godbiter som utnytter teknologien, av type bildeserier og video. Det kommer kanskje, avhengig av om det er verd innsatsen. Jeg liker ellers å lese Dagbladets brede en-spalters artikler. De gir mye luft og blikket faller naturlig gjennom teksten, uten den hoppingen mellom spalter i side- og høyderetning konkurrenten VG+ krever. Men begge løsninger representerer designutfordringer. (Dette skulle jeg illustrert med et korthogd dikt som dekker en hel skjermside og ikke ser noe fint ut. Men jeg finner den ikke igjen, det er faktisk vanskelig å bla seg tilbake etter saker man sveipet forbi i en digitalavis med denne utformingen.)
Jeg forstår ikke hvorfor dagens avis starter på side 2. Til gjengjeld har Dagbladets iPadversjon en overlegen tegneserieside, den må da være best i landet?
Det skal bli spennende å se hvilke justeringer Dagbladet eventuelt gjør. Og enda mer hvordan Magasinet ser ut når det lanseres lørdag.
(Sist oppdatert: 13.12.2011 15:21)Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
Lover likt lesestoff som i papiravisa.
Tirsdag lanserer Dagbladet sin applikasjon for Ipad. 14 kroner koster det deg å kjøpe avisen på en hverdag mot 21 kroner på lørdager. Månedsabonnement er priset til 98 kroner, inkludert lørdagsmagasinet.
Automatisk løsning
Prosjektleder Erik Saastad sier at Ipad-leserne minst skal få det samme lesestoffet som papirleserne.
– Det er ikke noe pluss eller minus. Leserne skal føle at de får det samme produktet, sier Saastad.
Avisa har valgt en nær helautomatisk løsning der det ikke er nødvendig med sidetegnere. I stedet skal appen driftes av halvannet årsverk som ifølge Saastad skal publisere og berike sakene.
– Det er en turnusordning der første utgave blir publisert til klokken halv syv. Så kan vi legge på videoer eller legge til saker som gjør innholdet rikere.
– Vi har ikke så høye forventninger. Men det starter en ny æra for oss hvor vi tar betalt i alle digitale kanaler, sier Saastad.
Deling
Det vil også være mulighet for å dele saker i sosiale medier, men avisa har satt en begrensning på et visst antall artikler hver dag.
– Det er en snill form som ingen bør støte på, sier Saastad.
Om en uke lanserer Dagbladet ny app for Iphone, og i begynnelsen av februar slippes apper for telefoner og nettbrett med Androids operativsystem.
(Sist oppdatert: 13.12.2011 09:19)Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
Avisa ser behovet for partner etter A-pressens oppkjøp av Edda, men har ikke dårlig tid.
I går ble det kjent at A-pressen kjøper Edda Media av Mecom for 1,725 milliarder kroner. Ifølge presentasjonsmaterialet konsernsjef Thor Gjermund Eriksen la fram på gårsdagens pressekonferanse blir det nye konsernet størst i daglig dekning på papir på hverdager, dersom man ikke regner VG sammen med Schibsted-eide Media Norge.
– Tøffere
Dagbladet er på den samme oversikten den minste avisen med en daglig dekning på 406.000. Konsernsjef Tore Stangebye i Dagblad-eier Berner Gruppen er ikke overrasket over oppkjøpet.
– Det er A-pressen som har størst synergier å ta ut med Edda – særlig på kostnadssiden. Derfor kunne de by mest, sier Stangebye.
Han erkjenner at oppkjøpet gjør det tøffere for Dagbladet.
– Dagbladet har vært ensomme lenge, men det er helt klart at det blir tøffere. Til nå har Schibsted vært den store aktøren. Nå får vi enda et stort konsern å kjempe mot. Det gir større utfordringer, men samtidig er de i et annet marked, nemlig lokalmarkedet, enn vi opererer i. Det blir litt «more of the same».
Åpne for friere
Men det utelukker ikke at Dagbladet er på partnerjakt.
– Vi jobber langsiktig og møysommelig med det vi skal være gode på, men det er ikke sånn at dette oppkjøpet gjør at vi kaster oss rundt.
– På generelt grunnlag er vi alltid åpne for gode industrielle løsninger, og vi er opptatt av å bli større på lenger sikt.
(Sist oppdatert: 06.12.2011 09:00)Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
Hektisk kveldsvakt er årsaken til at avisa trykket flere titalls Breivik-bilder, sier sjefredaktør.
Torsdag begynte det å sirkulere bilder på Twitter av at Dagbladet på to dobbeltsider hadde trykket en rekke identiske bilder av terrorsiktede Anders Behring Breivik.
NRKs Ole Eivind Helden skrev følgende på Twitter: «71 bilder av ABB i dagens utgåve av #Dagbladet. Så veit vi iallefall korleis han ser ut i dag også.»
– Førsteopplag
Sjefredaktør John Arne Markussen sier at det dreier seg om et førsteopplag som ble trykket i noen tusen eksemplarer før designet ble endret.
– Det var et deskgrep som det ble gjort om på fordi det ikke fungerte. Ideen var bedre enn resultatet. Derfor ble sidene gjort om, sier Markussen.
– Var det du som grep inn?
– Nei, nei! Vi har flinke folk på desken som ser sånt sjøl, og som dermed gjorde om uttrykket.
Hektisk
– På en meget hektisk kveldsvakt er det ikke alltid at ting er som man ønsker når de første avisene går i trykken, sier Markussen.
Journalisten kunne for øvrig ikke finne noen eksemplarer av førsteutgaven i salg på en runde i avisstativene i kiosk- og dagligvarebutikker i Oslo sentrum i ettermiddag.
(Sist oppdatert: 01.12.2011 16:53)Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
VG henter ny Dagblad-profil.
18 år etter at hun begynte i Dagbladet, forlater Jane Throndsen Havnelageret til fordel for Akersgata og VG. Der er hun ansatt som featureredaktør.
Throndsen er ofte gitt æren for Dagbladets journalistiske og kommersielle suksesser på magasinfronten, og har vært nevnt som kandidat til jobben som sjefredaktør i avisa ved et par anledninger.
VG vurderte 45 navn og hadde 17 inne til intervju før valget var klart.
– Det var på tide å flytte hjemmefra nå, sier Throndsen på telefon fra England. Derfra har hun returbillett i månedsskiftet mai-juni, og mandagen etter at hun er tilbake i Norge, møter hun opp i VG.
Mange jobber
I løpet av de 18 årene hun har vært i Dagbladet har hun hatt 12 forskjellige stillinger. Den første faste jobben kom etter at hun hadde arbeidet som journalist på feltene utenriks, kultur og nyhet. Da hun endelig ble fast ansatt begynte utredningen av magasinet.
– Å ha fått være med på å utvikle og å lede det har vært utrolig gøy. Men alt har sin tid og jeg har fulgt med på VG, slik man gjør med den man frykter og beundrer. At jeg fikk denne jobben i en tøff konkurransen er jeg veldig glad for, sier hun.
(Sist oppdatert: 30.11.2011 12:41)Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
Brukte annenhåndskilde, og formidlet udokumenterte på stander og beskyldninger.
20090624
Brukt på nett
Ledelsen i Rogalands Avis har etablert selskap som kan bli brukt for å kjøpe avisen fra A-pressen.
Journalisten har tidligere denne høsten fortalt om usikkerheten rundt fremtiden til Rogalands Avis og Bergensavisen. Det har tidligere vært spekulert i om de to avisene kunne ende opp som regionale utgaver av Dagbladet eller Dagsavisen.
Dagbladet har i ettertid avvist at dette vil i nær fremtid. Ifølge Stavanger Aftenblad har også avisgruppen Jæren Avis vært blant mulige kjøpere av Rogalands Avis. Nå skriver konkurrenten at daglig leder Raymond Kristian Lind og ansvarlig redaktør Bjørn G. Sæbø har etablert selskapet Tanke Media.
Det spekuleres om dette selskapet er etablert for å kjøpe avisen fra A-pressen.
– Jeg har ingen kommentarer til spekulasjoner. Hvis du vil ha informasjon om dette, må du lese Rogalands Avis. Jeg sitter i et møte nå, sier Lind til Aftenbladet torsdag formiddag.
(Sist oppdatert: 17.11.2011 13:28)Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
Sparker mot VG og Aftenposten allerede ei uke etter ansettelsen.
Det er fredag morgen og nesten ett døgn etter at John Arne Markussen trådte ut av konserntilværelsen og ned i redaktørstolen. Journalisten møter han tidlig på morgenen. Ingenting tyder på at champagnekorken traff taket kvelden før, like etter kunngjøringen. To dager før vårt møte derimot, åpnet Markussen en helt annen vin. Da etablerte han profil på Twitter, for første gang. For før mente han at hans meninger ikke hadde noe der å gjøre, etter at han takket ja til jobben som sjefredaktør i Dagbladet, er det helt naturlig å være der - ikke minst for å fåølge med i hva andre sier om Dagbladet.
– Hvordan vil du forholde deg til sosiale medier og ikke minst medarbeideres opptreden i sosiale medier?
– Det skal vi snakke om. Jeg er opptatt av å få litt ordning och reda på området. Jeg tror at vi som mediehus skal se på hvordan vi skal organisere bruken av sosiale medier, for dette er jeg meget opptatt av. Det er viktig å ha en policy og så skal vi bruke det for alt det er verdt.
– Altså å holde det litt mer i tømmene enn fram til nå?
– I alle fall en mer systematisk bruk. En bedre bruk. Vi må ha en policy. Hvis vi først skal være i sosiale medier må vi også ha en redaksjonell linje.
– På hvilken måte da?
– I den forstand at vi skal bruke det som en kanal.
– Grunnen til at jeg spør er at flere av medarbeiderne i Dagbladet, og da særlig på Twitter, går til motangrep på folk som kommer med kritiske bemerkninger om Dagbladets dekning. Hvor heldig er det for Dagbladet?
– Det har jeg ikke rukket å reflektere over. Men jeg betrakter sosiale medier som en del av medievirksomheten vår. Men jeg vil ikke ha noen ytterligere statements på det nå. Dette må jeg se nærmere på.
– Dagbladets medievirksomhet er primært papiravisen og nettsiden. Vil vi se noen endringer i disse produktene med deg som sjefredaktør?
– Jeg er ekstremt opptatt av dette.Vi skal flytte mediehuset fra en ren analog papirtekning til et multimedialt mediehus. Transformasjonen er allerede begynt. Weben er en moden virksomhet nå, og så skal vi bli gode på alle nye plattformer som kommer. I desember kommer vi med en stor satsing på iPad. Selv er jeg «android» og vi skal også komme på denne plattformen også ganske kjapt etter lanseringen i desember.
– Det er bare tre prosent av alle bruk av nettbrett som skjer på Android i Norge. Det er det.
– Ja da, men det kommer, vær sikker.
– Du er helt sikker.
– Ja! Helt sikker.
– Du sier nettet er en moden virksomhet, noe som også synes på regnskapstallene som viser at det er tilbake i pluss også der.
– Ja, nettavisen vår er en moden virksomhet og tjener penger, men veksten vil komme på andre digitale plattfiormer.
– Du sier til Aftenposten at du har tro på digitalbetaling.
– Ja, det har sammenheng med nettbrett. Jeg mener det er betalingsvilje, og vi skal ta betalt.
– Men hva med betaling på nettet?
– Det bør også være et sentralt bransjespørsmål. Mye vil også i fremtiden være gratis, men det er ikke sikkert at det skal være alt, slik det er nå.
– Litt tilbake til nettsiden. Folk jeg snakker med opplever at den på en måte har mistet noe av nyhetstrykket. De opplever at selv på felleshendelser som Nobels fredspris så er trykket høyere hos konkurrentene. De mener nyhetstrykket har falt til fordel for høyere trykk på papir.
– Jeg er uenig i det! Jeg opplever det ikke slik. Men jeg ser ikke bort fra at det kan være situasjoner hvor man kanskje ikke har vært så framoverlent som man burde. Slik er det i alle nyhetsorganisasjoner. Det er i hvert fall ikke bevisst. Det er ingen policyendring.
– Men kommer det noen endringer hvor det blir enda klarere fokus på nett enn i dag?
– Nettet vil være trafikkmotoren i vår digitale struktur, og må også ser på som selve bunnplanken i alt det andre vi skal bygge. Det skjer en transformasjon nå og vi må se på alle de digitale plattformene under et. Publiseringstrategien for de enkelte plattformene må hele tiden vurderes.
– Hva tenker du på da?
– For å si det sånn: Når du får Dagbladet på leserbrett så skal du ikke lure på om det er pluss eller minus. Du får Dagbladet, du skal få hele Dagbladet. Så får vi se hvordan vi skal bruke weben i denne sammenheng. Vi må få disse tingene til å spille sammen. Alle kanalene, inkludert papir. De må bygge hverandre.
– Det er flotte ord, men hvordan?
– Kanskje det, men weben skal være det brede gratisproduktet. Vi skal bygge betalingsprodukt på grunnlag av det volum vi oppnår via gratisproduktet.
– Som nyhetsmann, hvilke tanker gjør du deg om nyhetsdekningen i avisen det siste året?
– Det har vært et kjempeløft. Bevisstheten rundt nyhetenes verdi er mye høyere og det er et helt annet nyhetstrøkk i redaksjonen. Man får fram stadig flere egne saker, egne avsløringer. Dagbladet er virkelig en å regne med. Jeg må si at 22. juli satt jeg på hytta i Finnmark og var imponert over hva dette huset fikk til de dagene. Da så man at i nasjonal sammenheng så er det fire aktører som har en betydning langt over alle andre. Det er TV 2, NRK, VG og oss.
– Ikke landets største avis?
– Aftenposten er en regionsavis.
– Dere har kjørt hardt på nyheter. Det har utvilsomt vært et veldig fokus på nyheter, men kan trykket ha vært så stort at det førte til at nyhetsfokuset forsvant? For eksempel når dere kjører 15 sider på Gaddafi dødsfall.
– Det er meningen at vi skal være veldig god på de store felles nyhetene. Du skal aldri være i tvil om at du får en bred dekning av store ting som betyr noe for mange mennesker. Men det skal kombineres med egne saker og egne avsløringer. Det går på differensiering. Vi skal ikke være et nyhetsbyrå. Vi står i tabloidkategorien og skal kjempe mot VG om salgstallene hver dag, da må du være bevisst på hva du gjør og ha de generiske tingene som hører hjemme i en tabloidavis. En slik ingrediens er egne nyheter, og jeg kommer til å stå som garantist for at vi skal ha egne nyheter. Vi skal satse på nyheter.
– Betyr det at du må hente inn nye, eller gamle medarbeidere tilbake, til avisen?
– Jeg har ikke lyst til å komme med proklamasjoner på det området nå. Jeg skal se på hvordan vi er organisert og hvordan vi presterer i de ulike delene av avisen, og så skal jeg sammen med redaksjonen diskutere hva slags eventuelle kompetansebehov vi måtte ha, men der vil jeg ikke forhaste meg. Det kan hende vi skal omprioritere litt.
– Men det kan hende du tar noen telefoner i helgen?
– Det kan hende ja, men jeg tar meg god tid ...
– Kanskje ringte noen du har ansatt ved et par anledninger før?
– He-he. Det er klart at vi tidlig på 2000-tallet hadde en veldig dyktig nyhetsstab. Det er ikke til å stikke under en stol at vi har mistet for mange gode nyhetsfolk til andre gjennom 2000-tallet.
– Hvordan skal man bygge det opp igjen?
– Jeg er opptatt av at dette skal være et sted folk ønsker å jobbe. Dersom man er opptatt av å jobbe i et vitalt mediemiljø så skal dette være stedet det er gøy å være.
– Konsernsjefen sier at dere har i år brukt ekstraordinære ressurser på nyhetsbruken. Og jeg spurte ham om det kanskje var en idé å styrke budsjettet til nyhetsdekningen. Hva mener du?
– Vi er ikke Schibsted, vi må sette tæring etter næring. Vi må være smartere og mer effektive. Vi må være dyktigere og mer innovative enn dem. Vi må klare å snu oss rundt og ta grep, og hele tiden være i forkant.
– Papiravisen har bidratt til bygging av virksomheten i Berner. Burde Berner bygge på papiravisen?
– Vi må ikke være naive når det gjelder papir. Forretningsmodellen er under press, og over tid vet vi at opplaget vil falle. Det betyr at vi må drive kontinuerlige forbedringer. Vi er nødt til å, og vi skal, tjene penger på papiravisen. Det er da heller snakk om hvordan vi skal bruke ressursene vi har enn å øke kostnadsbasen. Jeg er ikke tilhenger av å utvide kostnadsbasen på papir.
– Betyr det at lavkarbojournalistene ...
– Ikke si noe negativt om lavkarbojournalistene de er faktisk ganske flink på lavkarbo og på andre ting.
– Ja, men vil lavkarbo stå sjeldnere på arbeidslistene under deg?
– Dette går i bølger, det har vi sett over tid. La det være helt klart at jeg har ingen problemer med god nyttejournalistikk som også kan være ganske underholdende. Men det er klart at man skal se på stoffmiksen og at vi skal ha et så bredt utvalg på menyen at du ikke får for høy frekvens av for eksempel lavkarbooppslag eller farlige medisiner. Men det er ingen ting galt med slike oppslag og de som tror jeg kommer til å fjerne det nå, de tar feil. Men denne journalistikken skal ikke stå i veien for at vi skal satse på andre typer nyheter og avsløringer.
– Så det kan godt være på forsiden, men ikke nødvendigvis hovedoppslaget.
– Jo, det skal ofte være hovedoppslaget òg. Beklager, men det skal være det ofte. Og vi har en veldig god respons i markedet. Dessuten må man huske på at begrepet om hva som er nyheter endrer seg hele tiden. Nyheter i det ene tiåret trenger ikke være nyheter det neste. Da man begynte med transplantasjoner av organer husker jeg vi drøftet om vi skulle ha en gruppe som skulle jobbe bare med det ... det som er tidens greie er livsstilssykdommer og interesse rundt helse og livsstil. Og en løssalgsavis skal ta pulsen på sin samtid. Lavkarbo er en del av vår samtid, enten vi liker det eller ikke. Men jeg er opptatt av at nyttestoffet skal utfordres av andre nyheter.
– Du er kommersielt opptatt, hvordan vil det påvirke deg som sjefredaktør?
– Når du har vokst opp i løssalgsmiljø så er du kommersielt skrudd sammen i huet. Og det har jeg vært hele tiden, men jeg har kanskje utviklet en mer raffinert tekning rundt det kommersielle de senere år, og det håper jeg redaksjonen vil ha nytte av. Men huset her er fullt av folk som er kommersielle i huet.
– Hva slags type redaktør er du?
– De som har jobbet med meg vet jeg er veldig påkoblet dagens gjøremål og prioriteringer, og liker samtidig å planlegge langsiktig. Man må tenkte i to linjer. Det er slik at rundt 50 prosent av nyhetene er terminfestet. Det meste kan planlegges. Og så må du ha evne til å ta ting på sparket.
– Hva mener du er den største utfordringen for journalistikken de neste fem årene?
– Det er tusen kroners spørsmålet. Den største utfordringen er at journalistikken er under press.
– Men det har den vært siden midten av åttitallet, eller for den saks skyld enda lenger tilbake.
– Ja, men poenget er at noen må betale for god journalistikk. Den må finansieres. Det var noen år at folk hadde tro på at det ikke lenger var behov for redaktører og at bloggene skulle ta over. Det jeg synes å se er at når det «tetter seg til», så ser vi styrken i de redaksjonelle kollektivene. Det flommer av informasjon, og mye er rene skjære tøv. Da er det viktig å ha folk som kan sortere og velge. Jeg synes igjen å se en tendens til at forståelsen for den kompetansen som ligger i et redaksjonsmiljø er på vei tilbake. Jeg synes jeg ser veldig mye bra journalistikk, så jeg er ikke så veldig bekymret på journalistikkens vegne.
– AFP eller pensjon?
– Når du går til en jobb som dette her. Så skal man ha et langsiktig perspektiv, og så vil sikkert noen si «herregud, dette må være en overgang», og ja det er kanskje det. Men perspektivet må være langsiktig, så jeg velger pensjon.
(Sist oppdatert: 11.11.2011 10:00)
Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
John Arne Markussen, konserndirektør i Dagbladet
20080212
Brukt på nett
John Arne Markussen tar over sjefsstolen etter Lars Helle.
Torry Pedersen, VG Nett
20071024
Brukt i 1208, 0709, på nett, 1310
Alexandra Beverfjord er nyhetsredaktør i Dagbladet.
Turid Næss, klubbleder i Dagbladet.
Les mer om
- Aftenposten
- Alexandra Beverfjord
- Berner Gruppen
- Dagbladet
- Harald Stanghelle
- John Arne Markussen
- Lars Helle
- Thor Gjermund Eriksen
- Tore Stangebye
- Tormod Haugstad
- Torry Pedersen
- Turid Næss
- VG
Ansettelsen ble kunngjort under et allmøte i Dagbladets lokaler i Havnelageret i Oslo.
John Arne Markussen har lang fartstid i Dagbladet. Han begynte i Dagbladet i 1977. Han har tidligere hatt stillinger som nyhetsredaktør, redaksjonssjef og den siste tiden har han fungert som konsernredaktør.
Bare et par dager før ansettelsen etablert Markussen også profilen @JAMarkussen på mikrobloggingssamfunnet Twitter.
Holder kursen
Til Dagbladet sier Markussen at ansettelsen først og fremst er et uttrykk for kontinuitet.
– Vi har en godt begrunnet strategi, som baserer seg på en erkjennelse av at Dagbladet hører hjemme i løssalgskategorien. Det har vi tydeliggjort de siste par årene. Slagene står hver dag i avisstativene og i oppslutningen på nett, sier han til egen avis.
Markussen har ved flere anledninger tidligere vært en het kandidat til stillingen.
Kandidat mange ganger
Markussen ble konstituert som sjefredaktør etter at John Olav Egeland gikk av og fram til Thor Gjermund Eriksen tok over. Siden den gang er det blitt spekulert om det var hans tur til å ta over roret.
– Jeg tror den listen er oversirkulert. Jeg har registrert at det har vært spekulert rundt mitt kandidatur flere ganger enn jeg selv har visst jeg var en kandidat ... det er litt komisk, sier han til Journalisten.
Kontinuitet er viktig for Markussen og han forteller at Dagbladet skal konkurrere med VG i løssalgsmarkedet med en blanding av nyheter, sport og underholdning. Her skal det ikke vingles, sier han.
Og nyheter skal det bli.
– De som kjenner meg vet hva jeg mener om nyheter som setter dagsorden. Nyheter legitimerer det å drive avis.
Veldig spennende
Nyhetsredaktør Alexandra Beverfjord var blant hete kandidater til jobben. Hun sier til Journalisten at hun ser fram til å jobbe med Markussen. De to har tidligere ikke arbeidet sammen, men hun kjenner ham godt gjennom virket som konsernredaktør i Berner Gruppen.
– Dette blir spennende for Dagbladet. Vi har fått en sjefredaktør med lang erfaring og stor tyngde, sier hun.
Beverfjord sier at det er en klar fordel at Markussen kjenner så godet til Dagbladet gjennom sine år i konsernledelsen, og at han vil fortsette linjen Dagbladet har lagt seg på.
Rett mann
Klubbleder Turid Næss ønsker Markussen velkommen som sjefredaktør. Hun forteller at han ble klappet inn på allmøtet da det ble kjent at han skulle ta over jobben.
– Vi tror dette blir veldig bra. Han kjenner Dagbladet godt og er en hund etter nyheter. Samtidig vil han lede et team som fungerer veldig godt.
Prosessen fra Lars Helle kunngjorde sin avgang til ansettelsen fant sted tok to uker, klubblederen sier at de ansatte har, trass i kort tid, tillit til at ledelsen har funnet den best egnede for jobben.
Beste ansettelsen
Tidligere sjefredaktør i Dagbladet og nå politisk redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle, sier til Journalisten at han ikke ønsker å komme med noen pekepinn på hvordan Dagbladet burde utvikles videre. Men han er svært positiv til ansettelsen.
Da Stanghelle satt som sjefredaktør i avisen hentet han Markussen tilbake til Dagbladet etter at A-pressens Nyhetskanalen ble avviklet på nyåret i 1998. Først som redaksjonssjef, deretter som nyhetsredaktør.
– Det var den mest selvfølgelige og beste ansettelsen jeg har gjort.
Stanghelle karakteriserer Markussen som en av Media-Norges mest profesjonelle avisfolk og legger til at det er få som har en så stor innsikt i alle sier av journalistikken og avisdrift som Markussen.
Proff
Sjefredaktør Torry Pedersen i VG sier at det er Dagbladets ledelse som er best til å vurdere om Markussen er rett mann til jobben. På spørsmål om hvordan ansettelsen av Markussen kan påvirke konkurransen i løssalgsmarkedet sier Pedersen at han ikke er sikker på i hvor stor grad medieutviklingen er personavhengig.
– Jeg kjenner Markussen som en dyktig og profesjonell avismaker og som en hyggelig kar.
– Selv om han ledet an kampen for å kreve penger fra Nettby?
– Ja, det var profesjonelt det, sier Pedersen.
Tabloidrev
Konsernsjef i A-pressen og tidligere sjefredaktør i Dagbladet, Thor Gjermund Eriksen, gratulerer Markussen med jobben og ønsker ham lykke til.
– Jeg har fortsatt sterke følelser for Dagbladet og kommer til å følge med. Jeg håper virkelig at avisa lykkes. John Arne har jobbet med løssalgsmarkedet i utrolig mange år og kan det. Han er en erfaren tabloidrev.
– Hva legger du i det?
– En kombinasjon av å elske journalistikk, vite forskjellen på god og dårlig journalistikk og samtidig lykkes kommersielt. John Arne har kommersiell nese og en sterk journalistisk vurderingsevne. Jeg har forresten hørt rykter om en svakhet ved ham, nemlig at han har begynt å tidligere hjem fra byen, sier en lattermild Eriksen.
Håper på dagsordensettende nyheter
Ansvarlig redaktør Tormod Haugstad i Teknisk Ukeblad har i mange år arbeidet sammen med Markussen i både Dagbladet og A-pressen-eide Nyhetskanalen. Han mener jobben blir en stor overgang for Markussen.
– Jeg har håp om at Dagbladet med Markussen vil satse mer på egne dagsordensettende nyheter. Få ledere i norsk presse har så bred bakgrunn fra nyheter både som journalist, korrespondent og leder. Dessuten har han jobbet mye med etiske problemstillinger. Men det blir en overgang for ham også etter mange år i konsernledelsen hvor hovedfokus har vært økonomi og effektivisering.
(Sist oppdatert: 03.11.2011 16:36)Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
Dagbladet øker opplaget.
Konsernet utelukker ikke ytterligere satsing i redaksjonen.
Opplaget til Dagbladet har det siste året blitt kommunisert å være på vei opp. Per tredje kvartal skriver eierselskapet Berner Gruppen i en pressemelding at opplaget er opp 2,3 prosent sammenlignet med samme tid i fjor.
Det innebærer at avisen nå flere uker ser at opplaget er over 100.000 aviser.
Trykker ned
Konsernet fikk et svakere driftsresultat med et driftsoverskudd per tredje kvartal på 30 millioner kroner, ned ti millioner fra i fjor. Det er særlig avviklingen av Dagblad Trykk som påvirker dette med et driftsunderskudd på 20,7 millioner kroner.
Konsernsjef Tore Stangebye sier til Journalisten at dette er siste kvartalet trykkeriet belaster konsernet med summer i denne størrelsesorden.
Også Dagbladet trekker resultatet noe ned med et driftsoverskudd på 30,6 millioner kroner per utgangen av september. Dette er en tilbakegang på 19,6 millioner kroner sammenlignet med 2010. Stangebye forklarer at dette blant annet skyldes et år med mange store nyhetshendelser som har krevd en ekstraordinær ressursbruk til å dekke jordskjelv i Japan, "den arabiske våren" og ikke minst terrorangrepet mot Norge.
Kan øke
Stangebye forteller at de opplever at denne satsingen gir effekt gjennom at opplaget øker.
– Dette er en del av samfunnsoppdraget vårt. Og vi ser ikke på budsjettene når vi arbeider med nyhetsdekning av denne typen.
– Med økning på opplaget som følge av denne nyhetsdekningen, kan det være aktuelt å styrke redaksjonen for å holde på opplagsutviklingen, samt at ressursbruken da ikke blir ekstraordinær?
– Det kan godt hende vi skal, men det betyr ikke at vi nå går ut og søker etter nyhetsjournalister. Vi føler at vi har et godt tak på markedet nå, og vi ønsker hele tiden å ta markedsandeler fra VG. Samtidig som vi ønsker en fornuftig inntjening.
Eiendommelig
På nett leverer DB Medialab driftsoverskudd på 6,5 millioner kroner ved utgangen av september. Det er en bedring på 9,3 millioner kroner sammenlignet med i fjor. Ifølge konsernsjefen skyldes det at den økte trafikken også har løftet annonseinntektene. Faktisk mer enn 20 prosent så langt i år, forteller han.
Også på eiendomsområdet faller bitene på plass. Berner Gruppen vil sette i gang med bygging av det tidligere omstridte bygget i Drammensveien og inngikk en leieavtale med Yara i september. Avtalen innebærer at selskapet vil oppta fire av fem etasjer.
(Sist oppdatert: 01.11.2011 14:59)Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.
22.07.2011
A-pressen
Adresseavisen
Aftenposten
Bergens Tidende
Dagbladet
Dagens Næringsliv
Dagsavisen
Edda Media
Elin Floberghagen
Foto
iPad
Klassekampen
Lønn
Lars Helle
MBL
Mecom
Media Norge
Medietilsynet
NJ
Norsk Journalistlag
NRK
Per Edgar Kokkvold
PFU
Schibsted
Se og Hør
Skup
TV 2
VG
VG Nett
Blogger
Siste kommentarer
Ordbøker
-
Mener det er riktig å vise Utøya-bilder | Journalisten.no http://t.co/RnDsXNMH via @journalisten
-
RT @hansenfoto: Pressebilder til besvær: http://t.co/35LIXep2, helt enig med @AndreasL her. Minner om årets bilde 2010: http://t.co/NXZKwmiZ
-
RT @hansenfoto: Pressebilder til besvær: http://t.co/35LIXep2, helt enig med @AndreasL her. Minner om årets bilde 2010: http://t.co/NXZKwmiZ
-
Pressebilder til besvær: http://t.co/35LIXep2, helt enig med @AndreasL her. Minner om årets bilde 2010: http://t.co/NXZKwmiZ
-
Ikke en dag for tidlig. @dagbladet http://t.co/tAuzspJV
-
RT @hannesnielsen: Men jeg tar sjansen: http://t.co/8Yx29exT
-
Men jeg tar sjansen: http://t.co/8Yx29exT
RSS utenriks
- Beckhams sexpack, Arlandadumpning och bonusregn
- Svensk byrå bakom brittisk viralsuccé
- Svenska Spel bjuder in mediebyråer
- Global: Dagens Nyheter laver betalingssite
- Färre bidrag till Guldägget
- Søndagsavisen overvejer at anke erstatning
- Helin slår tillbaka: Vi har inte gett upp print
- Søndagsavisen skal af med kæmpe erstatning
- Så förbereder SR sig för kungabebisen
- "Vi vänder siffrorna i år"
- World Press Photo-priser til JP og Politiken
- Blir pressansvarig på Svenskt Tenn
- Efterkritik: Ambassadørerne kommer
- DN inför betalväggar
- Danmark lyfter Teracom