Twitter

På en av by­ens bes­te ad­res­ser med ut­sikt mot 14. ja­nu­ar-plas­sen, opp­kalt et­ter da­gen dik­ta­to­ren Zine El Abidine Ben Ali for­lot lan­det, hol­der fort­satt By­rå­et for om­gang med ut­lan­det til. I den roms­li­ge før­s­te­eta­sjen, der man som uten­landsk jour­na­list tid­li­ge­re vil­le fått opp­hol­det grun­dig skred­der­sydd, hen­ger nå tre en­som­me og kom­plett uin­ter­es­ser­te med­ar­bei­de­re rundt og gjør knapt an­net enn å heve løn­na.

Et par eta­sjer høy­ere oppe tref­fer vi de­sig­ne­ren Sa­ber Bejaoui i nok et halv­tomt kon­tor­land­skap. Han for­tel­ler vil­lig vekk om by­rå­ets tid­li­ge­re funk­sjon: Å be­ta­le mind­re, ofte øko­no­misk van­ske­lig­stil­te avi­ser i både vest­li­ge og ara­bi­ske land for å tryk­ke flat­te­ren­de, ferdigkorrigert om­ta­le av pre­si­den­ten.

– Den egent­li­ge opp­ga­ven vår var å pro­mo­te­re mer­ke­va­ren Ben Ali, sier gra­fi­ke­ren som nå bru­ker kon­tor­plas­sen til ett og an­net fri­lans­opp­drag fra ut­lan­det. Jour­na­lis­te­ne på hu­set hå­per nok på en om­plas­se­ring til en mer tids­rik­tig ar­beids­plass.

Ba­lan­se­gang

– For oss er de kol­le­ger, og jeg me­ner vi bør støt­te dem, sier Neji Bourghi, le­der for det tu­ni­sis­ke jour­na­list­la­get.

– Vi er nå i for­hand­lin­ger med and­re pres­se­or­ga­ner og promoteringsinstanser for å sys­sel­set­te de som sto i re­gi­mets tje­nes­te. Vi tror for eks­em­pel de kan egne seg godt til å dri­ve tu­rist­re­kla­me, sier han med et smil.

Men Bourghi er na­tur­lig nok mest opp­tatt av me­die­nes nye vir­ke­lig­het. Mens de un­der dik­ta­tu­ret måt­te hol­de munn om det mes­te som gjaldt po­li­tikk, må de nå vise må­te­hold midt oppe i den nye åpen­he­ten.

– Jour­na­lis­te­ne be­fin­ner seg i en de­li­kat si­tua­sjon i den fa­sen Tu­ni­sia er inne i, sier han.

– De står mel­lom to for­plik­tel­ser: På den ene si­den må de ikke bi­dra til yt­ter­li­ge­re de­sta­bi­li­se­ring, på den and­re må de sør­ge for of­fent­lig opp­lys­ning.

Smug­fil­met in­ter­vju­et

Ak­ku­rat hvor de­li­kat den­ne ba­lan­se­gan­gen kan være, får vi de­mon­strert bare noen ti­mer se­ne­re. Et­ter at et in­ter­vju med den nye over­gangs­re­gje­rin­gens ny­lig av­sat­te in­nen­riks­mi­nis­ter ble of­fent­lig­gjort kvel­den i for­vei­en, strøm­mer de­mon­stran­ter igjen ut på plas­sen for­an in­nen­riks­mi­nis­te­ri­et. Eks­mi­nis­te­ren had­de teg­net opp et bil­de av en mak­tes­løs re­gje­ring, styrt i det skjul­te av mek­ti­ge for­ret­nings­menn som ikke øns­ker å re­spek­te­re den de­mo­kra­tis­ke pro­ses­sen. Ut­ta­lel­se­ne styr­ket ryk­te­ne om en på­gå­en­de mot­re­vo­lu­sjon og sat­te sinn i kok.

In­ter­vju­et ble gjort av en ung jour­na­list på po­li­ti­ke­rens opp­ford­ring, men ble sam­ti­dig smug­fil­met av en led­sa­gen­de blog­ger som ure­di­gert la ut opp­ta­ket di­rek­te på Face­book, kryd­ret med en rek­ke off-the-re­cord-ka­rak­te­ris­tik­ker av det po­li­tis­ke etab­lis­se­men­tet. Da bøl­ge på bøl­ge med de­mon­stran­ter og til­fel­dig for­bi­pas­se­ren­de ut­over et­ter­mid­da­gen ble kjepp­ja­get og be­skutt med tå­re­gass ned­over si­de­ga­te­ne, had­de po­li­ti­et et sær­lig blikk for ka­me­ra­menn, fo­to­gra­fer og lo­ka­le jour­na­lis­ter. Minst 14 me­die­folk ble ban­ket opp. Fle­re ble for­fulgt over lan­ge av­stan­der i det som var det før­s­te al­vor­li­ge an­sla­get mot pres­sen et­ter re­vo­lu­sjo­nen.

Den pa­ral­lel­le jour­na­list

Sam­me kveld er stem­nin­gen rundt bor­det på stam­ka­fe­en til For­en­in­gen for unge jour­na­lis­ter svært spent. Kvin­nen bak in­ter­vju­et med eks­mi­nis­te­ren har mot­tatt draps­trus­ler. Hun for­la­ter snart ka­fe­en, for å for­kla­re sin rol­le i sa­ken på TV. De som sit­ter igjen er ikke bare opp­rørt over po­li­ti­et, men også over blog­ger­nes frekk­het og nye hel­te­sta­tus.

– Når man sier at facebookerne er jour­na­lis­ter, tren­ger man snart ikke køl­ler og tå­re­gass len­ger, sier Abderrouf Bali sint.

– At man opp­høy­er dem på den­ne må­ten er ka­ta­stro­falt for oss.

De unge rundt bor­det, som har hatt lite el­ler in­gen­ting å gjø­re med det gam­le re­gi­mets propagandavesen, ser seg full­sten­dig for­bi­gått av de nye so­sia­le me­di­ene.

– Vi be­hø­ver en in­stans som kan tref­fe fag­li­ge av­gjø­rel­ser, som kan av­gjø­re hvem som er jour­na­list og hvem som ikke er det, sier Sayda Hammami som sam­men med sine kol­le­ger sit­ter for­tum­let til­ba­ke et­ter en opp­ri­ven­de dag. «Sku­pet» har gått til en blog­ger, mens jour­na­lis­te­ne får unn­gjel­de.

For­en­in­gens nest­le­der går et skritt len­ger.

– Folk med bånd til det gam­le re­gi­met sti­mu­le­rer de so­sia­le me­di­ene for å ska­pe en pa­ral­lell jour­na­li­stikk, hev­der Wa­hid Chehed. Selv om en slik kob­ling mel­lom de nye me­di­ene og mot­re­vo­lu­sjo­næ­re kref­ter van­ske­lig kan be­kref­tes, me­ner han for­sø­ket på å spil­le den tra­di­sjo­nel­le jour­na­lis­ten ut over si­de­lin­jen er en be­visst stra­te­gi.

Borgermedia

Noen da­ger se­ne­re, på kon­to­ret til men­nes­ke­ret­tig­hets­or­ga­ni­sa­sjo­nen Na­sjo­nalt fri­hets­råd, strøm­mer det fort­satt på med per­so­ner som vil rap­por­te­re om volds­bru­ken de er blitt ut­satt for de sis­te da­ge­ne. I spis­sen for or­ga­ni­sa­sjo­nen står Sihem Bensedrine som også er re­dak­tør for on­li­ne-ra­dio­en Kalima. I mot­set­ning til sine yng­re kol­le­ger ro­ser hun de so­sia­le me­die­nes rol­le i det hele:

– De spil­ler en helt av­gjø­ren­de rol­le for ut­vik­lin­gen av en fri pres­se i Tu­ni­sia, sier den er­far­ne jour­na­lis­ten.

– Med et­ter­spør­se­len som fin­nes, er de blitt vel­dig flin­ke til å le­ve­re. De dis­tri­bu­erer bil­der og vi­deo­er ef­fek­tivt og fyl­ler rol­len som borgermedia.

Bensedrine un­der­stre­ker sam­ti­dig at lite har for­and­ret seg for de tra­di­sjo­nel­le me­di­ene.

– Ra­dio Kalima har sta­dig ikke rett til å ek­si­ste­re, sier hun om ka­na­len som ennå ikke har fått kon­se­sjon.

– Man til­la­ter nå 70 po­li­tis­ke par­ti­er, men null me­dia, opp­sum­me­rer hun.

Blog­go­sfæ­ren er der­imot vel­etab­lert et­ter hen­del­se­ne i ja­nu­ar. Jour­na­lis­ten Zied El Heni er Tunisias mest kjen­te nett­ak­ti­vist. Blog­gen hans var den mest sen­su­rer­te un­der dik­ta­tu­ret, men da en hardt pres­set pre­si­dent 12. ja­nu­ar opp­he­vet sen­su­ren, slapp El Henis inn­legg kalt Jas­min­re­vo­lu­sjo­nen gjen­nom. Slik fikk den tu­ni­sis­ke re­vo­lu­sjo­nen sitt navn.

El Henis Face­book-side fikk også re­kord­man­ge be­søk.

– Den fun­ger­te som et nav, for­kla­rer han. Det var dit folk fore­trakk å sen­de vi­deo­er som vis­te sam­men­stø­te­ne mel­lom de­mon­stran­ter og po­li­ti, vel vi­ten­de om at det sik­ret stof­fet et stort pub­li­kum. El Heni var der­med sen­tral i å ska­pe den sto­re til­li­ten de so­sia­le me­di­ene nå ny­ter i lan­det. Men han er sam­ti­dig raskt ute med å for­sva­re den tra­di­sjo­nel­le jour­na­list­rol­len.

– Folk har sta­dig be­hov for en pro­fe­sjo­nell pres­se, un­der­stre­ker han.

– Men i ti­der med sto­re om­velt­nin­ger øver de so­sia­le me­di­ene et nød­ven­dig press. Når det blir ro vil Face­book trek­ke seg til­ba­ke til sin so­sia­le funk­sjon igjen, kon­klu­de­rer han.

(Sist oppdatert: 18.06.2011 07:00)

Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.

(KOMMENTAR): Mente ikke å navngi siktet.

Les mer om

• Twitter

---

---

AV Helge Øgrim [30.05.2011 11:27]

Da jeg fredag mente å gjøre et søk på mobilen for å undersøke om etablerte medier eller andre kanaler hadde navngitt personer i forbindelse med etterforskning av en kriminalsak i Oslo, kom jeg i skade for å publisere selve søket på Twitter. Noen av dem som følger mine tweets, tolket det som et forsøk på å "oute" noen.

Dermed spredde søkeordene seg, og skaden ble forsterket. Da jeg ble klar over tabben, trakk jeg tweeten og oppfordret andre til å gjøre det samme.

Som jeg fortalte VG Nett lørdag, skyldtes tweeten uforsiktig bruk av søkefeltene på mobilen. Det var aldri min hensikt å navngi noen. Jeg tror mange i ettertid også vil se at tweeten har form av et søk, og jeg håper de fleste tror på min forsikring om at dersom jeg er uenig i anonymisering i mediene, svarer jeg med blankere våpen.

Den tekniske feilen jeg gjorde under et nettsøk, kan selvsagt ikke lastes andre enn meg selv. Jeg er svært lei for at det kan ha medført en ekstrabelastning for enkeltpersoner.

Jeg synes samtidig det er vanskelig å bebreide andre for at de spredde tabben min videre. Riktignok setter min uforsiktighet godt søkelys på viktigheten av å tenke over hva man formidler i sosiale medier. Men saken illustrerer også hvor spontane disse mediene er. Ubehaget ved å bli hengt ut for toskeskap, endrer ikke min oppfatning av nytten ved at journalister og andre deler tanker på Twitter og Facebook.

Jeg kan bare beklage den belastning min uforsiktighet har påført andre, og love å skjerpe meg.

 

(Sist oppdatert: 30.05.2011 11:33)

• Les mer
• Kommentarer

Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.

Innspill: Arne Hjorth Johansen mener det er greit at tre av fire twittermeldinger glatt ignoreres.

Les mer om

• Twitter

---

---

AV Helge Øgrim | Arne Hjorth Johansen [29.10.2010 08:54]

Tre av fire Twitter-meldinger ignoreres, sto det å lese i VG for noen dager siden. Dette var basert på en dødsseriøs undersøkelse fra et dødsseriøst selskap ingen hadde hørt om før, og bekreftet dermed det vi har trodd hele tiden. Livet på nett er omtrent akkurat som livet ellers. Mine egne empiriske undersøkelser tyder på at tre av fire meldinger ignoreres også her ute i RL. (Real Life for dere som ikke er kjent med sjargongen til oss netthoder.) Med jevne mellomrom får jeg for eksempel tilsendt koselige tekstmeldinger med livsbejaende innhold fra velmenende kolleger eller familiemedlemmer. Tre av fire ganger ignorerer jeg dem fullstendig. Den fjerde gangen skriver jeg et svar der jeg ber vedkommende ta med seg pjattet sitt og dra til helvete. Disse sletter jeg så før jeg sender dem, for innerst inne er jeg jo en høflig mann. I hvert fall tre av fire ganger.

Det er åpenbart et mønster her. Når jeg følger min tre år gamle sønn i barnehagen om morgenen og det har regnet om natten, så ber jeg ham la være å hoppe i sølepyttene. Resultatet er at han hopper i tre av fire av dem, og dermed bare er 75 prosent så våt som han ville vært om jeg bare lot ham gjøre som han ville.

Det samme synes å gjelde for disse skribent-greiene. Nå har jeg holdt på i et drøyt år med å skrive spalter for Journalisten og Firdaposten, samt et par gjestespill i Bergens Tidende, og jeg føler at jeg har empirisk grunnlag for å hevde at den samme tre-firedelsregelen som gjelder her. Med unntak av redaktørens eventuelle pirking på detaljer, så er som regel responsen på setningene mine temmelig laber. Riktignok fikk jeg for litt siden skrevet ut skattekort på Ligningskontoret selv om det hang store lapper over alt der de påpekte at var det noe de ikke gjorde, så var det å levere ut skattekort over disk. Damen bak disken lot meg forstå at de kunne gjøre et sjeldent unntak fra reglene siden jeg skrev så morsomt i avisa. Joda, det er kjekt det, men hadde jeg fått beholde honoraret selv, i stedet for å måtte gi det til veldedighet slik redaktøren i Firdaposten fikk lurt meg med på, hadde jeg kanskje klart å betale restskatten min i år også. Tenkte jeg. Men jeg sa det ikke.

En annen gang ble jeg oppringt av NRK Sogn og Fjordane etter en av spaltene mine her i Journalisten. De ville ha meg med på debatt på radioens distriktssending, og siden jeg er veldig lite flink til å si nei, gikk det bare et par timer fra de ringte meg til jeg befant meg i studio. Jeg hadde aldri vært på radio før, og var så nervøs og tørr i munnen at jeg trev til meg et glass vann som sto ved siden av meg, selv om det åpenbart var noen andre som hadde drukket av det før, og tømte det i meg. Først etterpå begynte jeg å bekymre meg over hvem som hadde hatt det glasset før meg, og når programlederen trakk meg inn i debatten stotret og stammet jeg slik at jeg et øyeblikk ble redd for at det var Liv Signe Navarsete som hadde vært innom studio, og at sykdommen hadde spredd seg til meg med rekordfart. Men så gikk det over, og jeg klarte visst å gjennomføre resten av sendingen uten å dumme meg ut, eller motta dyre smykker fra milliardærer.

Det var morsomt å være på radio, etter at nervøsiteten slapp var det litt som å komme hjem. På en muntlig eksamen for altfor mange kilo siden ble jeg bedt om lese et stykke høyt, og sensoren påsto at det gikk så bra at jeg burde vært på radio. Siden har jeg opptil flere ganger fått høre at jeg har radiostemme, så jeg synes jo at NRK burde kjenne sin besøkelsestid her. Aller morsomst var det at man føler seg så fordømt viktig etterpå. Helt til det går opp for en at det ikke var en levende sjel som hørte på programmet. Ingen som gledesstrålende kunne fortelle at de hadde hørt meg på radioen, og Gud for en deilig stemme jeg hadde. Ikke en eneste en. Jeg fikk bedre respons den gangen jeg solgte telefonabonnement for Tele2 pr. telefon og i det minste fikk et og annet slibrig tilbud fra ensomme hjemmeværende kvinner med et behov å fylle. Etter hvert begynner man å tenke at NRK like gjerne kunne dratt inn en hvilken som helst person rett fra gata til å debattere saken. Ja, sant å si så var det vel akkurat det de gjorde, og jeg kommer aldri til å være nervøs på radioen igjen. Om jeg slipper til da.

90 prosent av alt er dritt, ifølge Sturgeons lov. Jeg tror det er et riktig anslag, og dritt bør for en stor del overses. Hvis vi konkluderer med at det er riktig at tre fjerdedeler av alt blir ignorert, så har vi et forbedringspotensial her. Skjerp dere folkens, ignorer mer!

(Sist oppdatert: 29.10.2010 12:18)

• Kommentarer

Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.

Kraftig opptur i sosiale medier.

Les mer om

• Facebook
• Journalisten
• Twitter

---

---

AV Martin Huseby Jensen [28.09.2010 12:23]

Like før sommeren passerte Journalistens twitter-konto 4.000 profiler som fulgte våre nyheter og tips. Nå, på tampen av september, er det 5.000 som følger oss.

Det gjør at profilen er større enn både Aftenpostens, TV 2 Nyhetenes og Dagens Næringslivs profiler på Twitter.

Facebook

I vår lanserte Journalisten også sin egen Facebook-side, og antall mennesker som følger meldinger og debatter fra nettstedet på denne siden er også økt. I skrivende stund nærmer det seg 1.400 mennesker som følger fagbladet på nettsamfunnet.

Der er det store norske medieaktørene langt foran Journalisten. Aftenposten har nær 25.000 følgere. VG har satset mye på enkeltprosjekter som drar veksler på lesernes kunnskaper.

Ansvarlig redaktør Helge Øgrim sier at sosiale medier er viktige kanaler for alle medier, også Journalisten. For fagbladet innebærer det en større oppmerksomhet om innholdet på nettstedet, som igjen fører til økt trafikk, samtidig som det gir nye muligheter for nettstedet.

– Vi har frem til nå hatt registrering med mobiltelefonnummer i nettdebatten vår. Nå vil vi snart sette i gang med registrering gjennom Facebook eller Twitterprofil. Ordningen er allerede i testversjon på bloggdebatten.

(Sist oppdatert: 29.09.2010 14:49)

• Kommentarer

Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.

Nå kan du skrive kommentarer med Facebook- eller Twitter-kontoen din, og dele dem på de samme arenaene.

Les mer om

• Disqus
• Facebook
• Twitter

---

---

AV Espen Moe [16.09.2010 08:03]

Journalisten.no tar i bruk Disqus, en nett-tjeneste som holder orden på kommentarer og lar deg logge på med Facebook eller Twitter. I dag har vi 4.800 lesere som følger oss på Twitter, og 1.300 på Facebook.

Enklere

– Alle disse har allerede et brukernavn de nå kan benytte for å delta i nettdebatten på Journalisten.no. I tillegg kan de velge å dele kommentarene sine på Facebook og Twitter, og på den måten kan vi spre debatten utenfor nettsidene våre, sier redaktør Helge Øgrim.

Han tror flere vil delta i debatten om journalistikk og medieetikk når det blir enklere å poste et innlegg for dem som ikke regelmessig logger seg på Journalistens egen brukerregistrering.

De som ikke har konto på Facebook eller Twitter kan også registrere seg direkte på Disqus.

I første omgang er det bloggerne våre som blir utstyrt med det nye debattsystemet.

Les mer om Disqus på Wikipedia.

(Sist oppdatert: 17.09.2010 14:45)

• Kommentarer

Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.

Redaktører vil ikke ha egne retningslinjer for journalistikk som starter i sosiale medier.

Les mer om

• Espen Egil Hansen
• Facebook
• Hilde Haugsgjerd
• Jon Bing
• PFU
• Sosiale medier
• Svein Brurås
• Twitter

---

---

AV Martin Huseby Jensen [13.09.2010 05:00]

Forventninger til prinsipputtalelser og klarere regler rundt journalistikk i sosiale medier blir tilsynelatende ikke innfridd med det første. Og det er ikke sikkert det er behov for det heller.

Før høstens første PFU-møte var mange spent på utvalgets behandling av Eirik Junge Eliassens klage på avisen iTromsø, som gjenga en ytring fra Eliassens private Facebookprofil. Men prinsipputtalelsen uteble. Faktisk ble det advart mot å gi for klare føringer. Saken er den andre om Facebook som blir klaget inn for PFU.

Fundament

Hilde Haugsgjerd er sjefredaktør i Aftenposten og leder i Pressens Faglige Utvalg. Hun mener sosiale medier beriker kildetilfanget til journalistene fordi det alltid vil være brukere der ute som kan mer om et felt enn journalistene. Og hun mener det ikke er noen stor forskjell på å bedrive journalistikk med sosiale medier som kilde, og annen journalistikk.

– Denne mediebruken er ny, og den er i rasende utvikling. Dersom vi lager veldig konkrete regler i år, kan det hende de er utilstrekkelige neste år for da er det ikke Facebook eller Twitter det gjelder, men et annet medium som er kommet.

Haugsgjerd poengterer at redaksjonene uansett ikke vil få helt vanntette regler som gir et endelig svar, for hver situasjon vil gi behov for å bruke skjønn.

– Så det eneste som gjelder er å bruke Vær varsom-plakaten og ha en god etisk refleksjon i de situasjonene man står oppe i.

Advarer

Sjefredaktør Espen Egil Hansen i VG Nett advarer mot å gjøre presseetikken om til matematikk ved å lage for tydelige retningslinjer for journalistikk i sosiale medier. Hansen sier det må være innholdets karakter, konteksten det er ytret i, hvordan det er skaffet til veie og om det foreligger journalistisk aktverdige grunner til å sitere innholdet, som er avgjørende. Ikke om en ytring stammer fra digitalt eller analogt rom.

Han viser til at Facebook er langt fra bare én ting. Tjenesten brukes både til samtaler i små private rom og til å nå ut til et stort publikum.

– Jeg vil råde PFU til å bruke god tid. I den grad det er behov for prinsipputtalelser må det være knyttet til håndtering av ytringer i private rom generelt, ikke spesifikt for sosiale medier.

Kvikkfiks

Hansen mener at dersom det legges begrensninger på omtale av sosiale medier, kan det fort innebære en begrensning på ytringsfriheten. Han er samtidig uenig i at alt kan siteres.

VGs nettredaktør synes debatten om regler bærer preg av umoden tilnærming og mener det mangler en klar forståelse av hva sosiale medier er.

– Vi kommer til å bruke mye tid på å diskutere det presseetiske rundt sosiale medier fremover, og det finnes ingen kvikkfiks.

Personvernet

Jon Bing støtter Hansen i at det ikke er noen snarveier i problematikken rundt journalistikken og sosiale medier.

Jusprofessoren mener temaet må diskuteres og problematiseres. Og det må kanskje leses litt jus innimellom.

Når det gjelder å sitere fra Facebook-profiler som Eliassens, viser han til åndsverklovens paragraf 22 som slår fast at: «Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.»

– Etter åndsverklovens terminologi er det «offentlig» som ikke er «privat», og «privat» er noe bare når det holdes innenfor familie og nær vennekrets. Derfor vil knapt åndsverkloven være noen hinder for å sitere fra hva som legges ut på en personlig profil, sier han og legger til at kilden må oppgis.

Personvern

Hva så med personvernet midt oppe i den digitale publiseringen. I behandlingen av Eliassens klage var Eva Sannum særlig opptatt av å hegne om privatlivet, også det digitale.

Bing forteller at et utgangspunkt kan være europeisk personvernrett, hvor den personen opplysningene gjelder, må samtykke før offentliggjøring.

– Men opplysninger i et sosialt nettverk lastet opp av personen selv, vil jo være offentliggjort med vedkommendes samtykke – og da vil de vanlige bestemmelser om bruk av offentliggjorte opplysninger komme til anvendelse. Man kan imidlertid hevde at videreformidling også krever samtykke av den aktuelle personen.

Betydning

Førsteamanuensis og etikkekspert Svein Brurås ved journalistikkutdanningen i Volda forteller at han har drøftet kjennelsen fra PFU med sine studenter. Også andre saker har skapt debatt blant de blivende journalistene, som da en bygning raste ut i Ålesund og Dagbladet hentet bilde av omkomne fra Facebook.

Selv er Brurås uenig med dem som mener det er avgjørende om profilen er åpen. Han mener at journalister uansett vil finne veien bak lukkede dører for å få ut informasjon dersom det er en sak av samfunnsmessig betydning.

– Ytrer en politiker seg i strid med eget partiprogram på en lukket profil, da er det god grunn til å gjengi dette.

Brurås mener kriterier som offentlige eller private personer, situasjonen og åpen eller lukket profil skal være med på å avgjøre om man tar tak i en sak.

– Men det er ikke realistisk å tenke seg slike klare regler som noen etterlyser.

(Sist oppdatert: 13.09.2010 11:37)

• 1 kommentar
• Kommentarer

Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.

Er dette feil bildebruk av VG Nett?

Les mer om

• Hadia Tajik
• Mads A. Andersen
• Twitter
• VG Nett

---

---

AV Martin Huseby Jensen [13.07.2010 14:17]

Da VG Nett publiserte papiravisens sak om Hadia Tajiks protest til egen partiledelse, brukte de bilde av henne med palestinaskjerf fra Stortinget. Det likte ikke Arbeiderpartipolitikeren og skrev på twitter at;

«Skal bildet være irrelevant kan de like gjerne avbilde en toppløs dame (ikke meg. :).» Sammen med teksten har hun lenket til VG Netts artikkel, samt Nettavisens versjon av samme artikkel. Hos Nettavisen hadde de først samme bildet, men byttet dette senere til et av Tajik med langt hår.

Langt hår

Fungerende nyhetsleder Mads A. Andersen i VG Nett sier til Journalisten at han har sett Hadia Tajiks frustrasjon over bildevalget. Han sier at man i redaksjonen ikke har tenkt over hva som hang rundt halsen hennes da bildet ble valgt ut. Snarere forsøkte desken å finne et bilde hvor hun ser ut som hun gjør i dag.

– Og da er det ikke veldig mye å velge i. Hun er ei blid jente som ofte smiler på bilder, så når hun langer ut mot egen regjering er det viktig at hun også har et kritisk blikk på bildet. Vi synes også det passer dårlig med et bilde av henne med langt hår ned på ryggen, når Hadia klippet seg kort like etter stortingsvalget i fjor høst, sier Andersen.

I Scanpix' database finnes det opptil flere bilder av Ap-politikeren med kort hår og alvorlig blikk. Andersen på sin side understreker at det ikke er slik at VG Nett aktivt har skannet bildet og vurdert at det er riktig på grunn av palestinaskjerfet, snarere mener han at akkurat skjerfet ikke har noen betydning i denne sammenhengen.

Tapetsere

Tajik får gjennom dagen flere henvendelser på sin Twitter-konto om hva det er hun reagerer for. Når Ida Aalen spør hva som er irrelevant med bildet skriver hun: «Enkel test: hvis du bare ser tittel og bilde – hva tror du saken handler om da?»

Nyhetsleder Eugene Brandal Laran i Dagbladets nettredaksjon skriver til henne at dette er bildet som kommer først opp på basen til Scanpix når man søker på henne, og får tilbake spørsmål om det handler om latskap fra VG Nett siden de har valgt å bruke det.

Til Ørjaseter skriver hun at bildet gjerne må brukes, men ikke i den sammenheng det er brukt her. Fortrinnsvis i saker som handler om Palestina. Ellers kan redaksjonene heller bruke bilder av toppløse damer.

Her er lenker til eksempler på bildebruk Tajik liker.

– Mads A. Andersen, hva tenker du om kritikken hennes rundt bildevalget?

– Jeg synes det er overraskende, men jeg har ingen problemer om hun har meninger av hva slags bilder som brukes av henne på VG Nett.

Underlig

Tajik sier til Journalisten at hun synes bildet VG Nett har valgt å bruke er et godt bilde og at det gjerne må brukes igjen. Men hun synes vurderingen til VG Netts fungerende nyhetsleder er merkelig.

Det er underlig at de ikke har vurdert det dominerende elementet i bildet, noe palestinaskjerfet er.

Tajik understreker samtidig at ikke ønsker å legge føringer for hvilke bilder VG Nett bruker.

(Sist oppdatert: 15.07.2010 08:05)

• 1 kommentar
• Kommentarer

Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.

Frank Rossavik mener ytringsfrihet er viktigere enn høflighet.

Les mer om

• Frank Rossavik
• Gambit
• Morgenbladet
• Morgenbladet. Twitter
• Twitter

---

---

AV Tracey Lavalette [12.03.2010 14:12]

Frank Rossavik ble kåret til årets meningsbærer på Oslo Redaktørforenings årsmøte torsdag. Prisen gis til redaktører som anses å ha ivaretatt den klassiske redaktørrollen som meningsbærer og garantist for meningsmangfold.

Rossavik setter stor pris på utmerkelsen.

– Jeg ser den som en skikkelig anerkjennelse fra kolleger på min stil som kommentator.

Overraskende

Han er overrasket over at prisen gikk til ham. Nettavisens Gunnar Stavrum og Utrops Majoran Vivekananthan var de andre nominerte.

– De glemte heldigvis å la meg takke, for jeg hadde ikke forberedt noen takketale.

I juryens begrunnelse ble det lagt spesiell vekt på Rossaviks kamp for liberale verdier.

– Det har vært en hovedlinje for meg og det er godt å se at det har blitt lagt merke til. Det er ikke så mange som kjemper for den liberale posisjonen i dag slik jeg ser det.

Karikaturstriden

Rossavik betegner seg selv som politisk liberal.

– Ytringsfriheten er den kanskje viktigste av alle friheter.

Saken som har opptatt ham mest de seneste årene har vært karikaturstriden. Jyllandspostens publisering av muhammedkarikaturene og den påfølgende diskusjonen har vært viktig for ham.

– Høflighetsnormen veier tyngre for mange enn hensynet til ytringsfriheten, og frykten for å krenke sitter dypt også i pressekretser.

Han mener frykten bunner i en misforstått tanke om å ikke provosere. Selv er han ikke religiøs, men understreker at han har respekt for religion som en viktig del av menneskers liv.

– Men, det er en menneskeskapt ideologi som må behandles som all annen ideologi.

Alternative vinklinger

Rossavik hedres blant annet for å være en selvstendig stemme, som har inntatt overraskende posisjoner. Han sier at å provosere var viktigere for ham tidligere, men at han fortsatt ikke går ikke av veien for det.

– Jeg mener kommentatorene bør stimulere til debatt, og det er viktig at noen ser sakene på tvers av de rådende holdningene. Jeg prøver å legge vekt på alternative vinklinger, men jeg må fortsatt mene det jeg skriver.

Han nevner debatten om ekteskapsloven som et eksempel. Rossavik overrasket med å ta avstand fra homobevegelsens kamp mot tildelingen av Fritt Ord-prisen til Nina Karin Monsen.

– Det var en rådende oppfatning i mediene at den nye ekteskapsloven ikke trengte noen debatt, og det utfordret jeg lenge før Nina Karin Monsen fikk Fritt ords pris.

Fortsatt flokkmentalitet

Rossavik sier det har blitt en større spennvidde i debatten de siste årene.

– Det har kommet til flere kommentatorer med ulik stil. Noen er nærmest analytikere mens andre våger mer og tar standpunkt.

Han ser imidlertid fortsatt en tendens til at kommentatorene «snakker seg sammen», og plutselig får en felles oppfatning.

– Det er fortsatt mange som er redde for å mene noe annet enn kollegaene.

Venstresiden dominerer

I den offentlige debatten ønsker Rossavik at det snakkes mer om konsekvensen av politiske vedtak.

– Det er en tendens til å godta maktas definisjon av problemstillinger.

Han fremhever tankesmien Manifest som en ny aktør som har avdekket en mangel i norsk presse.

– De gir effektive analyser som har bidratt til bedre debatter enn journalistene har klart, og har utfordret det rådende synet på samfunnsspørsmål som sykefravær og pensjon.

Rossavik mener perspektivet de inntar, en kritisk venstresideposisjon i økonomi- og sosialpolitikk, er verdifullt.

Viktig twitring

Rossavik er en aktiv bruker av Twitter, og mener det er en viktig kommunikasjonskanal.

– Twitter er viktig på grunn av sitt sivilisatoriske preg, det er en høvisk omgangsform hvor man kan diskutere med leserne på en annen måte enn i de forferdelige debattforumene.

Samtidig sier han det er en spesiell kommunikasjonsform som byr på utfordringer.

– Den umiddelbare meningen jeg sender ut i offentligheten er ofte ikke den samme jeg har et kvarter senere. Twitter stimulerer til å mene noe om tema før man har tenkt over det.

Rossavik mener de som har en posisjon i samfunnsdebatten må være forsiktige og minne seg selv om at de ikke sitter ved et kafébord.

Startet Gambit

Rossavik var i sin tid en av grunnleggerne av kommunikasjonsbyrået Gambit. Han solgte seg ut av firmaet, som senere har blitt god butikk for eierne. Men han er bestemt på at han ikke angrer.

– Alle pilene pekte oppover, og jeg visste at det kom til å bli en suksess. Men det var naturlig at jeg solgte meg ut da, siden jeg ville tilbake til pressen.

Rossavik er for tiden i permisjon for å skrive bok om Sosialistisk Folkeparti og Sosialistisk venstrepartis historie. Boken skal bli ferdig til nyttår, og han vender da tilbake til sin stilling som samfunnsredaktør i Morgenbladet.

– Jeg har jobbet som kommentator de siste ti årene, bortsett fra fire år som utenrikskorrespondent i Brussel, og jeg ønsker å fortsette som det.

Hederspris til Matre

Under gårsdagens prisdryss i regi av redaktørforeningen i Oslo ble utviklingsredaktør Ingrid Erøy Fagervik i Vårt Land kåret til «Årets nyskaper», mens ansvarlig redaktør i Klassekampen, Bjørgulv Braanen, ble «Årets redaktør».

Hans Erik Matre i Media Norge fikk «Årets hederspris». Juryen mener blant annet han har satt dype og tydelige spor etter seg i norsk presse, og at han har utført sin redaktørgjerning på en forbilledlig måte i ulike medier og posisjoner.

(Sist oppdatert: 12.03.2010 15:15)

• Kommentarer

Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.

Selskapet melder om kraftig vekst de siste månedene.

Les mer om

• Twitter

---

---

AV Bjørn Åge Mossin [23.02.2010 13:01]

Brukere sender ifølge Twitter rundt 50 millioner tweets per dag, som tilsvarer 600 meldinger i sekundet. Selskapet, som ble lansert i 2007, har hatt kraftig vekst de siste månedene, skriver Telegraph.co.uk.

Økte med 1.400 prosent

Det første året ble det sendt rundt 5000 meldinger daglig, et tall som vokste til 300.000 i 2008. I 2009 økte antall med 1.400 prosent til om lag 35 millioner hver dag, og Twitter oppgir nå at nivået ligger på 50 millioner hver dag.

Ifølge Sean Garrett, stedfortredende kommunikasjonssjef i Twitter, inneholder 20 prosent av meldingene – eller rundt 83 meldinger per sekund – en referanse til et produkt eller en merkevare.

Overskygges av andre

Aktiviteten på Twitter overskygges imidlertid av andre sosiale nettverk og tjenester for deling av medieinnhold. YouTube annonserte nylig at selskapet formidler en milliard videoer per dag.

Facebook-brukerne tilbringer ifølge Telegraph om lag åtte milliarder minutter på tjenesten hver dag. De sender daglig rundt en milliard meldinger gjennom Facebook og det innebygde chatprogrammet.

Fem og en halv time i snitt

Den gjennomsnittlige brukeren av sosiale nettverk i verden brukte mer enn fem og en halv time på nettsteder som Facebook og Twitter i løpet av desember, ifølge statistikk som analysebyrået Nielsen offentliggjorde mandag. Det innebærer en økning på 82 prosent fra desember 2008, melder Cnet.com.

Sosiale nettverk og blogger er mest populære blant alle nettsteder og programmer på internett, etterfulgt av online spill og chat. Med 206,9 millioner brukere toppet Facebook listen over de største sosiale nettverksstedene i verden, ifølge Nielsen, med en andel på 67 prosent.

 

(Sist oppdatert: 23.02.2010 13:21)

• Kommentarer

Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.

Hvem er best på sosiale medier, spør Sermo Consulting og drar i gang konkurranse.

Les mer om

• Facebook
• Sermo
• Sosiale medier
• Twitter

---

---

AV Martin Huseby Jensen [23.11.2009 06:35]

Twitter, Facebook, blogg og andre sosiale medier får stadig mer oppmerksomhet. Nå har pr-selskapet Sermo Consulting dratt i gang en konkurranse for å finne landets beste utøvere.

– Vi har lyst til å sette søkelyset på alt det bra som gjøres av privatpersoner, organisasjoner og bedrifter i Norge, og å vise fram at det begynner å bli et stort mangfold, sier partner Thomas Tangen i Sermo.

Journalistpris

Tangen mener det spesielt innenfor bedriftssektoren har vært en god utvikling, og at dette også fremmer en åpenhetskultur. Sermo har lyst til å vise fram at sosiale medier også handler om kommunikasjonsbransjen som helhet.

– Twitter er jo blitt omtalt som et samlingssted for journalister. Er dere bekymret for at dette kan bli en journalistpris?

– Nei, foreløpig ser det ikke slik ut. Vi har ikke fått tips om for eksempel Jan Omdahl ennå. Det er helt opptil de som er interessert i sosiale medier å nominere og stemme fram dem som stikker av med prisen.

Fristen for å nominere brukere går ut 9. desember, deretter samler Sermo nominasjonene på en liste, slik at folk skal kunne stemme fram vinneren. Prisen er ifølge Tangen et diplom og masse heder og ære.

Årlig pris

Planen er at dette skal bli en betraktelig større konkurranse fra neste år. Da vil Sermo kåre ukevinnere, og så månedsvinnere før den endelige finalen hvor årets vinner kåres.

– På den måten kan vi vise fram mangfoldet og det spennende som skjer på nettet. Alle som jobber med kommunikasjon møtes på en helt annen måte enn tidligere. Og så skjer det åpent.

(Sist oppdatert: 23.11.2009 09:19)

• Kommentarer

Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.

Les mer om

• Twitter

---

---

AV Espen Moe | Fr. Martinsen [20.11.2009 05:00]

Det er fortsatt en blanding av eliteserien og allidrett på Twitter, men den domineres av the chattering classes. Marie Simonsen er på Twitter, men 7. divisjon i Dagbladets kommentarfelt på nett overlater hun til leserne. Hun spiller ikke der, hun står langt bak på tribunen og ser på med kikkert, synd, for det kunne hevet diskusjonene på banen noen divisjoner.

Hvorfor her og ikke der, skal nærhet til leserne bare fornemmes gjennom bylinebildet i endring? Best å holde seg til the twittering chatters. På Twitter kontrer hun fortsatt en og annen upresis ball fra folk hun ikke kjenner fra før.

Bjørgulf Braanen og Andreas Wiese har skrevet om faren for konsensusbygging på Twitter. Det er ikke på Twitter rask konsensus oppstår, kanskje heller et sted mellom pannebrasken og skrivebordet, midt i auraen der. I min twitterliste blir raset av samstemte meninger raskt etterfulgt av en som går ut av flokken og sier «Jeg tror ikke det». Det samme skjer når jeg snakker med folk på kafé. Og skulle det skje at den twitrende journalisten blir tilført kunnskap, så la det skje. Jeg tror bare den leseren som er svært godt opplyst om en sak blir klokere av polarisert debatt, vi andre står i midten av utropene og ser oss til venstre, til høyre og til venstre igjen.

Så skulle det snike seg inn en nyanse i kommentaren er det til velsignelse.

Samstemmigheten består heller i det vi ikke evner å bringe til bords til debatt. Er det bra for toåringen å være syv timer hver dag i barnehagen? Hva rommer de utrolig billige First Price-produktene, ikke smaksmessig, ikke prismessig, men hva er de andre konsekvensene av prisen?

Selv Journalistens redaktør Helge Øgrim sammenligner bare Twitter med et kafébord når han setter opp ikke-regler for hvordan de ansatte skal te seg på Twitter, 140-tegns-utsagn skal behandles på samme måte som skulle de være skrålet på utekafé i Brugata. En slik holdning er deilig å leve under. Men er det så enkelt egentlig?

Twitter kan gjerne sammenlignes med et kafébord der du selv velger hvem du sitter til bords med. Men metaforen holder ikke, du er ikke klar over hvem som sitter ved bordet. Folk kan komme til bords flere måneder etter du selv forlot det og kan nyansere det du sa. Twitter er vel mer en bitte liten nettavis med fryktelig få som abonnerer på rss-strømmen din.

NRKFawad skriver: «Vi skal snakke mye om skattelistene i Morgennytt i dag, sukk. Apenes kommer for å klage – can't wait.»

NRKs Fawad Ashraf har fullt navn i sin twitterkonto. I twitterbiografien presenterer han seg selv som «journalist and television news presenter at the Norwegian Broadcast Company (NRK).» Jeg vet før intervjuet begynner (som han skal gjøre?) at han er negativt innstilt til å snakke mye om skattelistene og at han syns det Apenes gjør er å klage. Om Apenes ikke er på Twitter, er i alle fall informasjonsdirektøren Ove Skåra det. Dessuten, kanskje Apenes er en frokostbord-googler, kanskje han googler seg gjennom dagens møtelister. Tenkte NRK Fawad på at Apenes satt til frokostbords sammen med ham, tenkte han på at jeg satt der og slo på Morgennytt med disse tankene i bakhodet? Kanskje er ikke det så galt, journalister har selvsagt holdninger. Som seer er jeg lykkelig over å få kjennskap til dem på forhånd. Men i noen sjangre er objektivitet noe å strekke seg etter.

Mens Preben Aavitsland har to twitterkontoer, @prebenspandemi der han twitrer som direktør i Folkehelseinstituttet og @prebens der han twitrer som resten av seg, kommer TV2Tobba inn i det virtuelle middagsselskapet og presenterer seg: Hei, jeg heter Torbjørn Brandeggen og jeg jobber i TV 2. Han fremhever jobbstedet uavhengig om han 140-tegn-snakker på fagfest eller tøyser med @tomegeland. TV2Tobba skriver som TV 2-ansatt. Han kunne brukt psevdonymet @Tobba og signalisert at han helst ville frakobles resten av sitt offentlige jeg, eller han kunne hatt fullt navn Torbjørn Brandeggen og i større grad signalisert at han er et menneske som ja, også har et arbeid.

Twitter lager en merkelig nærhet foreløpig, merkelig fordi offentligheten er såpass liten, viktig å ikke glemme at det er en offentlighet.

Jeg blir rørt enn så lenge av at Rossavik sier God natt alle og jeg tenker god natt til deg også Rossavik før jeg tar med meg Knausgård til sengs.

(Sist oppdatert: 20.11.2009 09:52)

• 3 kommentarer
• Kommentarer

Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.

Medlem i mediestøtteutvalget mener pressestøtten og annonsørene holder papiravisene kunstig i live.

Les mer om

• Henrik Færevåg
• iBergen
• mediestøtte
• Twitter

---

---

AV Martin Huseby Jensen [16.11.2009 06:00]

Onsdag i forrige uke twitret iBergen og iOslos ansvarlige redaktør Henrik Færevåg at «Papiravisene holdes kunstig i live gjennom mediebyråenes kickbacks, annonsørenes naivitet, manglende digital kreativitet og pressestøtte». Færevåg sitter også i utvalget som skal drøfte hvordan en fremtidig mediestøtte bør være.

Parti

– Du sitter i mediestøtteutvalget og uttaler deg på twitter slik at man kan tro du har «tatt parti» for nettet som plattform mot avisene?

– Jeg tar ikke parti, men konstaterer bare et faktum, slik jeg ser det, at papiravisene holdes kunstig i live. De som holder dem i live er reklamebransjen, inkludert mediebyråene, gjennom sine preferanser. Annonsørene gjør det samme gjennom manglende kompetanse når det gjelder å kjøpe oppmerksomhet. Det gjør også nettets egne medier gjennom manglende evne til å gripe fordelen en har som en øyeblikkelig, interaktiv og digital kanal. Og ikke minst den eksisterende pressestøtten på over 300 millioner som sminker bunnlinjene rundt om, skriver Færevåg i en epost.

Han legger til at han ikke uttaler seg om det er slik det bør være. Han sier heller ikke noe om hva som eventuelt bør skje med dagens støtteordning.

Twittermelding

Utspillet må ses i lys av at han jevnlig mener noe om mediebransjen, påpeker Færevåg.

– Og twittermeldingen min var kun det; en twittermelding. Den kom faktisk som et resultat av en melding fra nyfrelst twitrer Per Edgar Kokkvold, om hvilke trender som vil være rådende i bransjen.

På spørsmål fra Journalisten om ikke mange nettaviser vil bli holdt kunstig i live om de også får støtte, slik Færevåg mener pressestøtten gjør for papiravisene, svarer han at det godt kan være at det større grunn til å holde digitale nasjonale medier kunstig i live i fremtiden, enn papiraviser.

Den virkelige kampen om leserne, mener han, foregår i dag på nettet. Færevåg tror Norge kan være i ferd med å tape den kampen, mot utenlandske interesser.

– Det er ikke gitt at VG er en viktigere leverandør av informasjon til det norske folk om ti år enn Google er. Eller Facebook. Eller mer sannsynlig: Et utenlandsk selskap vi ennå ikke har hørt om fordi det ennå ikke er stiftet.

Nasjonal støtte

Færevåg mener at det godt kan være at en fremtidig mediestøtte i større grad må konsentrere seg om å fremme en nasjonal tilstedeværelse i mediene, fremfor å støtte regionale nummer to-aviser og det han kaller aviser med særinteresser.

– Jeg skal selvsagt ikke forskuttere utvalgets agenda, men dette er helt klart en av de debattene jeg forventer. Jeg ser fram til å høre hvilke synspunkter de enkelte har.

Neppe splid

Redaktøren mener at ytringen hans ikke vil skape splid i utvalget. Han gjentar at det var en twitter-melding, verken mer eller mindre. Og forteller videre at den ikke var myntet på utvalget, han hadde heller ikke utvalget i tankene da den ble skrevet. Og siden mediestøtteutvalget ikke har sittet sammen ennå, kan den ikke så splid.

– Mine twittermeldinger på @faerevaag vil fortsatt tidvis handle om media, saker i media eller kanskje om golf eller annet tøv. Og selv om jeg ikke skriver om hva jeg har til middag – som enkelte gjør – så har de ikke et saklighetsnivå som en kronikk i Dagens Næringsliv eller VG. Kanskje de burde ha det? Men det er en annen debatt.

(Sist oppdatert: 16.11.2009 09:05)

• Kommentarer

Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.

Vi deler ut ti invitasjoner til leserne våre.

Les mer om

• Google Wave
• Twitter

---

---

AV Espen Moe [11.11.2009 05:00]

Alt du trenger å gjøre er å skrive i kommentarfeltet under at du vil ha en invitasjon. Vi trekker ut fem vinnere.

(Denne muligheten til å få invitasjoner er nå avsluttet.)

Dersom du ikke allerede følger oss på Twitter, har du også muligheten. Registrer deg som Twitter-følger av @journalisten innen 20. november, og du er med i trekningen av ytterligere fem invitasjoner.

(Sist oppdatert: 17.11.2009 10:19)

• 39 kommentarer
• Kommentarer

Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.

Først var han skeptisk, nå er han hekta. Per Edgar Kokkvold om Twitter.

Les mer om

• Per Edgar Kokkvold
• Twitter

---

---

AV Martin Huseby Jensen [10.11.2009 07:00]

I september nådde debatten om journalister skulle være på Twitter sitt høydepunkt, og flere profilerte pressefolk hadde moro av å kommentere Per Edgar Kokkvolds fravær på nettstedet.

Generalsekretæren svarte på tiltale og meldte seg på mikrobloggen. Nå er Kokkvold vel etablert på Twitter, og han trives. Generalsekretæren forteller at han har det mye bedre enn Bjarne Håkon Hanssen i informasjonsbransjen.

– Hvordan opplever du å være på nettsamfunnet?

– Kaos uten kontroll, skriver Kokkvold i en såkalt DM. Intervjuet er gjennomført nettopp med direktemeldinger. Kokkvold har fått til sammen 280 tegn (to meldinger) til å svare på spørsmålene.

Tidsbruk

Kokkvold er blitt observert aktiv til langt på natt diskuterende med andre medlemmer i mikrobloggsamfunnet. Da Norsk Journalistlags leder nylig fylte år, forklarte redaktørforeningens Arne Jensen til stor forlystelse at Kokkvold gjerne skulle vært til stede på feiringen, men var for opptatt med å oppdatere Twitter-kontoen sin.

Selv mener han at han ikke bruker altfor mye tid på nettstedet.

– Ikke mer tid enn jeg bruker på Premier League. Overdriver du tidsbruken, blir twitter IKKE et sosialt, men et usosialt medium, skriver han.

Baksnakking

Generalsekretæren forteller at han så langt har opplevd stor vennlighet og fått mange hyggelige velkomstord. Han skrev på nettstedet at pressefolk utenfor Twitter godt kan lære noe om godord til inspirasjon av kolleger som bruker mikrobloggen.

Kokkvold legger til at med så mange snakkesalige mennesker må man uansett regne med at det forekommer en viss grad av baksnakking.

Bortsett fra at tiden ikke strekker til, er begrensningen på antall tegn per melding en av Kokkvolds største utfordringer.

Språk

– Den er ganske frustrerende for en som vil ha flyt i språket og derfor anser forkortelser som en dødssynd.

Til til spørsmålet om hvordan han opplever nettsamfunnet, svarer generalsekretæren:

– Kaotisk som livet selv: På sitt verste enda verre enn jeg fryktet. På sitt beste langt bedre enn jeg trodde. Blir værende.

(Sist oppdatert: 10.11.2009 07:10)

• Kommentarer

Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.

Fra Neda Soltans død i Teheran til drapene på Fort Hood: Gjør sosiale medier oss til skamløse kikkere?

Les mer om

• Fort hood
• Nidal Malik Hasan
• Sosiale medier
• techcrunch
• Twitter

---

---

AV Helge Øgrim [09.11.2009 13:59]

Nedslaktingen av 13 mennesker på Fort Hood i Texas før helgen, er for Paul Carr en brutal nyhetshendelse som samtidig avslører en underspilt side ved sosiale medier og borgerjournalistikk.

Twitterdekning

Carr er kommentator med stor interesse for sosiale medier. Han skrev tidligere for The Guardian, men nå for teknonettstedet Techcrunch.

Han forteller i sin ukentlige spalte hvordan den digre militærbasen ble avsperret da major Nidal Malik Hasan begynte å skyte medsoldater og sivile. Informasjonsflyten skulle sentraliseres via Hærens pressetalsmann.

Denne planen sprakk solid, aller mest på grunn av Tearah Moore, hennes mobilkamera og twitterkonto. Moore rapporterte løpende til omverdenen fra militærsykehuset dit drepte og sårede ble brakt.

Etablerte medier refererte Moores øyeblikksmeldinger, som ifølge kommentatoren også inneholdt en rekke faktiske feil.

Inhumant

Blant hennes tweets:

– Kom akkurat inn i vogn med transplantasjonsdeler

– Den stakkars karen som ble skutt i ballene. Denne tweeten var i virkeligheten en bildetekst av et offer som trilles gjennom sykehuskorridoren.

Carr mener Moores mikromeldinger fra militærsykehuset demonstrerer hvordan sosiale medier kan gjøre oss inhumant selvopptatt.

Han trekker linjer til drapet på Neda Agha Soltan i Teheran. Amatørfilmen av hennes dødsøyeblikk avslørte regimet, men viser samtidig at noen er mer opptatt av å filme lidelser enn å avhjelpe dem, mener han.

I debatten peker noen lesere på at vennen til mannen som filmet forsøkte å redde den unge kvinnens liv. Andre fremholder at menneskene alltid har møtt ulykker og ugjerninger med nysgjerrighet. Forskjellen er liten selv om mobilkameraet er oppfunnet, skriver Obi.

(Sist oppdatert: 09.11.2009 14:01)

• 3 kommentarer
• Kommentarer

Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.

Facebook har flere brukere enn nettavisene. Det skremmer ikke Aftenposten.

Les mer om

• Aftenposten
• Facebook
• Hilde Haugsgjerd
• Twitter
• YouTube

---

---

AV Helge Øgrim | Guro Aardal Hagen [06.11.2009 06:00]

Aftenpostens fungerende redaktør Hilde Haugsgjerd klør seg i hodet etter smarte løsninger som kan utnytte den sosiale mediebølgen.

Facebook utgjør nå en fjerdedel av alle sidevisninger i USA. Til sammenlikning kommer én av tolv sidevisninger fra Google, ifølge det amerikanske nettstedet Businessinsider.com.

– Sosiale medier er en tidstyv, sier Haugsgjerd til Journalisten.

Oppfyller ulike behov

En undersøkelse fra TNS Gallup viser at i Norge kommer Facebook på tredje plass bak YouTube på andre og Wikipedia på første.

Brukerveksten i sosiale medier skaper en formidabel utfordring for de tradisjonelle mediene.

– Den tiden det norske folk bruker på Facebook utgjør mer enn tiden de bruker på nettaviser til sammen, forsetter Hilde Haugsgjerd.

Engstelig for at Aftenposten taper terreng, er hun likevel ikke.

– Sosiale medier er ingen trussel. Vi oppfyller ulike behov.

Ser et nytt bånd

Foreløpig har ingen tradisjonelle medier klart å trekke vesentlige inntekter via Facebook eller Twitter.

Aftenpostens redaktør mener en omfavnelse av de nye mediene er helt avgjørende for avisens fremtid. Hun vil være offensiv for å skape bånd mellom lesere og brukere.

– Skal vi lykkes må avisen opptre i samspill med sosiale medier, både hva gjelder redaksjonelle og kommersielle former. Det er mye positivt vi kan gjøre som ikke går på bekostning av den redaksjonelle integriteten.

Stiller to krav til journalistene

Mange av de nesten 70.000 norske Twitter-brukerne følger med på hva twitrende journalister skriver. Når grensen mellom journalist og privatperson blir uklare, kan det oppstå problemer for arbeidsgiver.

Haugsgjerd forteller at Aftenposten i øyeblikket holder på å lage noen få og enkle regler for sine medarbeidere.

– Vi vil gjerne at medarbeiderne våre skal delta., og nå formulerer vi krav til journalistisk integritet og lojalitet til avisen, sier hun.

Selv om sosiale medier har skapt hodebry for mediehusene, er ikke Haugsgjerd i tvil om at mediehverdagen er blitt bedre.

– Den er enda mer spennende. Hverdagen byr på flere utfordringer og flere muligheter.

Haugsgjerd opplyste under innledningen at hun selv ikke bruker Twitter.

(Sist oppdatert: 06.11.2009 08:53)

• Kommentarer

Du kan bruke Facebook, Twitter eller Yahoo for å skrive kommentar - eller du kan opprette en Disqus-konto.
Viktig: Dersom du oppretter en konto på Disqus, tar det noen minutter før det første innlegget ditt blir publisert. Årsaken er at e-postadressen din må bekreftes før publisering.

• 1
• 2
• neste >
• siste >>

---

22.07.2011 A-pressen Adresseavisen Aftenposten Bergens Tidende Dagbladet Dagens Næringsliv Dagsavisen Edda Media Elin Floberghagen Foto iPad Klassekampen Lønn Lars Helle MBL Mecom Media Norge Medietilsynet NJ Norsk Journalistlag NRK Per Edgar Kokkvold PFU Schibsted Se og Hør Skup TV 2 VG VG Nett

Flere kategorier