- Beklagelig og skuffende

og Terje I. Olsson

NPs generalsekretær Per Edgar Kokkvold viser til at sammenslåing av de to Bodøavisene har vært diskutert i årevis og særlig har vært ønsket av Nordlandsposten.

- Når det skjer nå er det muligens fordi den harde aviskrigen, med blant annet gjensidige beskyldninger om dumping annonsepriser og svekkelse av begge aviser, har gjort sammenslåing forretningsmessig nødvendig. Men jeg beklager at det er blitt nødvendig, sier Kokkvold, selv om han kan se fordelen med en ny avis med større journalistiske ressurser.

- Faren er imidlertid at en slik ny avis blir tannløs og av frykt for å tråkke noen på tærne vil unngå å bli kontroversiell. Jeg er av dem som ønsket partipressens død. Den var et onde for alle parter. Men jeg ønsker ikke velkommen en utvikling der mediene blir tannløse, sier Kokkvold som også understreker at det er et gode for den offentlige samtalen at vi har aviser som representerer forskjellige verdier og holdninger.

- Konkurranse har dessuten den gode side at den skjerper journalistene. Eksempler viser at aviser som er blitt enerådende der det tidligere var konkurranse er blitt kvalitetsmessig dårligere.

Skuffet

Medieforsker ved IJ, Sigurd Allern, liker ikke det som nå skjer i Bodø.

- Dette er en skuffende nyhet fordi begge aviser har hatt livets rett, sier Allern, som peker på at Bodø-avisene har hatt en spennende, men hard konkurransesituasjon.

- Dette er et økonomisk motivert konsernkompromiss som blant annet må ses i sammenheng med muligheter for annonsesamkjøring.

Allern mener problemet for Nordlands Framtid og Nordlandsposten er at de har presset hverandre til en slags norgestopp når det gjelder produktivitet pr. medarbeider.

- Dette har nødvendigvis gått på bekostning av kvaliteten. En annen løsning enn å lage aviser på tjukkelse med VG hadde heller vært å satse på utvikling av kvalitet, sier Allern som gjorde en «case-studie» av innholdet i de to konkurrentene i forbindelse med boka «Nyhetsverdier - om markedsorientering og journalistikk i ti norske aviser». Resultatet av undersøkelsen var oppsiktsvekkende. For bare gjennomsnittlig åtte prosent av alle nyhetssakene var felles for de to avisene.

- Selv om avisene var like på temaer fant jeg at de var veldig dyktige til å finne ulike saker, og hadde liten overlapping. Jeg kan ikke tenke meg at en ny avis blir særlig tjukkere enn de vi har nå. Resultatet av en sammenslåing må derfor bli en mer begrenset nyhetsovervåking, det ligger i kortene. Monopoliseringen betyr at hendelser og personer som til nå ville blitt nyheter bare blir borte, sier Allern.

Ikke problematisk

- Vi har sett andre steder at det bare er blitt én avis igjen på utgiverstedet uten at det er blitt noe problem, men det stiller redaksjonen overfor et stort ansvar. De må nå sørge for fri meningsytring og at ulike syn kommer fram, sier Sonja Sjøli, leder i Stortingets familie-, kultur- og administrasjonskomité.

- Ser du ingen betenkeligheter ved en monopolisering?

- Jeg ser ikke at dette har medført problemer andre steder, og jeg har tillit til at redaktørene sørger for den nødvendige bredde. Man skal heller ikke se bort fra at en sammenslåing kan bety en styrket avis som også vil bli et bedre tilbud.

- Hvordan ser du på at to konserner som begge mottar betydelige beløp i pressestøtte nå aktivt skaper en monopolsituasjon i en av Nord-Norges største byer?

- Høyre har sine programposter om pressestøtten, men nå er vi med i en samarbeidsregjering og vi er blitt enige om å videreføre pressestøtten på det nivå den nå er, sier Sjøli.