Det som skulle være en midlertidig løsning, har blitt en langvarig unntakstilstand

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

 Warszawa, Polen:

I slutten av september meldte blant andre Gazeta Wyborcza at flere medarbeidere i distriktsredaksjonene til statskanalen TVP ikke hadde fått lønn siden august. Det var ikke første gang utbetalingene var forsinket.

Overfor polske medier bekreftet TVP at selskapet sliter økonomisk. Allmenkringasteren pekte på to årsaker: Kulturdepartementet hadde ikke sendt nye tilskudd, og kringkastingsrådet KRRiT, der flertallet ble oppnevnt mens det nasjonalkonservativte partiet Lov og rettferdighet (PiS) satt med makten, holdt tilbake lisensinntektene.

Først da kulturministeren bevilget ytterligere 180 millioner zloty (omtrent 439 millioner norske kroner), ble de utestående lønningene utbetalt. Saken illustrerer likevel situasjonen for polsk allmennkringkasting i dag, tre år etter regjeringsskifte.

«Rent vann»

I perioden 2015 til 2023 var polsk statskringkasting under sterk politisk styring fra PiS-regjeringen. Modellen var hentet fra Viktor Orbáns Ungarn, der statsmediene siden 2010 hadde fungert som regjeringens talerør.

De polske statlige mediene ble kritisert for å gjengi regjeringens budskap ukritisk, svartmale opposisjonen og bruke hatefull retorikk. Den regjerings­vennlige linjen var særlig tydelig i TVPs hovednyhetssending klokken 19.30 og på TVP Info, kanalens døgnåpne nyhetskanal.

I 2021 stolte bare 25 prosent av den polsk befolkningen på TVP, den laveste andelen noensinne. Polskie Radio mistet nesten 3 millioner lyttere i løpet av åtte år.

Også de regionale radiostasjonene mistet troverdighet, selv om mange av dem holdt seg unna den groveste propagandaen.

I 2022 publiserte Radio Szczecin en sak om en overgrepssak som inneholdt detaljer som gjorde det mulig å identifisere et av ofrene: den mindreårige sønnen til Magdalena Filiks, parlamentsmedlem for opposisjons­partiet Borgerplattformen.

Saken ble kritisert for å være politisk motivert. Gutten tok sitt eget liv i februar 2023.

Lovte endringer

Parlamentsvalget i oktober 2023 førte til et regjeringsskifte. Allerede under valgkampen lovet daværende opposisjonsleder Donald Tusk å gjøre de «politiserte» statsmediene til reelle allmennkringkastere.

Endringen startet en uke etter at Tusk ble statsminister i desember 2023. Ledelsen og mange journalister som hadde stått i PiS’ tjeneste måtte gå. Flere programmer ble tatt av lufta.

Flere sentrale sendinger ble lagt om, deriblant TVPs hovednyhetssending om kvelden.

Nyhetsanker Marek Czyż markerte omstillingen med et løfte til seerne:

– I stedet for en propagandasuppe vil vi tilby dere rent vann. Ikke fordi det er edelt, men fordi det ikke har noen påtrengende smak.

Rett før jul samme år slo daværende president Andrzej Duda, en PiS-alliert, tilbake. Han la ned veto mot bevilgningene til statsmediene og kalte regjeringens overtakelse av dem et angrep på rettsstaten.

Under avvikling

27. desember 2023 satte daværende kulturminister Bartłomiej Sienkiewicz de statlige mediene under avvikling.

I motsetning til NRK er de polske statsmediene organisert som separate, statseide aksjeselskaper. Systemet omfatter nyhetsbyrået Polska Agencja Prasowa (PAP), TVP med sine distriktskontorer, og Polskie Radio. Sistnevnte består av et riksdekkende selskap i Warszawa og 17 regionale selskaper som er egne juridiske enheter med selvstendig redaksjonelt og økonomisk ansvar.

Sienkiewicz begrunnet avviklingen med at president Dudas veto hadde stanset finansieringen, og sa at grepet skulle sikre videre drift og hindre oppsigelser. Lovligheten av denne beslutningen er imidlertid fortsatt omstridt.

Også de ansatte i de offentlige mediene har vært kritiske til avviklingen.

Agnieszka Czyżewska-Jacquemet leder foreningen Grupa 17, som organiserer journalister ved Polskie Radios 17 regionale radiostasjoner. Overfor Journalisten beskriver hun foreningens syn slik:

– Avviklingen skulle være en midlertidig og kortvarig løsning. Vi hadde stor tillit til, og store forhåpninger om, en omstrukturering og et lovverk som ville sikre de offentlige mediene stabil finansiering og redaksjonell uavhengighet. Nå ser vi at den skader ikke bare driften av selskapene, men også situasjonen for dem som jobber der.

Hun forteller at det gjør det vanskelig å planlegge en langsiktig og gjennomtenkt modernisering av utstyret i takt med den teknologiske utviklingen.

– De ansatte har mistet arbeidsrettslige rettigheter, blant annet vernet knyttet til alder og tillitsverv. Det er også blitt langt vanskeligere for dem å få lån i banken. Foreningen kjenner til unge medarbeidere som har sluttet i radioen fordi de ikke vil knytte fremtiden sin til en så usikker arbeidsgiver. Vi føler at avviklingen har gjort oss til annenrangs borgere, legger hun til.

– Katastrofe for demokratiet

Mange polakker har vært fornøyde med endringene i statsmediene etter regjeringsskiftet i 2023. Likevel peker eksperter og internasjonale organisasjoner fortsatt på manglende upartiskhet. En undersøkelse viser dessuten at 54 prosent av polakkene er kritiske til de offentlige mediene.

– Jeg hører iblant anklager om at vi gjør akkurat det samme, bare som et speilbilde, og at vi driver den samme propagandaen som da. Det er jeg absolutt ikke enig i, sier Grzegorz Sajór, direktør for TVPs nyhetsavdeling TAI, sier til Journalisten.

– Hvis du skulle lete etter tilfeller der daværende opposisjons pressekonferanser ble sendt direkte i løpet av de åtte årene, tror jeg du kunne telt dem på én hånd, fortsetter han.

– Vi viser både presidenten, lederen for det største opposisjonspartiet Jarosław Kaczyński og tidligere statsminister Mateusz Morawiecki. Vi sender pressekonferansene deres direkte, uten noen form for sensur. Å si at dette er akkurat det samme, er derfor helt urimelig.

Fagfolk påpeker at uavhengige allmennkringkastere i Polen krever ny lovgivning. Kringkastingsrådet KRRiT, som regulerer og fører tilsyn med radio- og TV-sektoren, må avpolitiseres. I tillegg trengs det stabil finansiering.

Lave lisensinntekter

De polske allmennkringkasterne finansieres i dag hovedsakelig gjennom tilskudd som kulturministeren bevilger fortløpende over statsbudsjettet. I tillegg kommer reklame- og lisensinntekter.

Lisensinntektene er lave, fordi bare om lag en tredjedel av husstandene betaler. Ledelsen i TVP og Polskie Radio hevdet dessuten at KRRiT holdt tilbake midler fra lisensavgiften. KRRiT avviser dette.

Regjeringspartiene lovet en slik reform før valget i 2023. Kulturdepartementet presenterte et lovforslag i desember 2025, men det er ennå ikke sendt til underhuset i det polske parlamentet, Sejmen. Finans- og kulturdepartementet er uenige om finansieringen. I tillegg må loven signeres av president Karol Nawrocki, som står PiS nær.

Det polske nettstedet Press.pl melder at mediereformen ikke vil bli behandlet med det første, og at statsmediene uoffisielt skal holdes i likvidasjon fram til parlamentsvalget høsten 2027.

– At det ikke kommer en ny og helhetlig reform som sikrer de offentlige mediene stabil finansiering og full uavhengighet, er en katastrofe ikke bare for oss, men også for sivilsamfunnet og demokratiet, sier Czyżewska-Jacquemet på vegne av foreningen Grupa 17.

Hun minner om at PiS lovet en ny medielov allerede i 2016.

Endret lite i praksis

I praksis ble reformen begrenset til å opprette Det nasjonale medierådet, som består av politikere og utnevner ledelsen og styrene i statsmediene. Denne oppgaven ble tatt fra kringkastingsrådet KRRiT, noe den polske forfatningsdomstolen samme år slo fast var grunnlovsstridig.

Avviklingen av de offentlige mediene ved utgangen av 2023 endret lite: I praksis var de fortsatt bundet til regjeringen. Likvidatorene er utnevnt av kulturministeren uten en åpen utvelgelsesprosess, mens finansieringen av de statlige mediene, som nevnt tidligere, kommer direkte fra departementet, som avgjør både hvor mye som utbetales og når.

Ifølge eksperter er det derfor vanskelig å se en reell vilje til å avpolitisere de polske offentlige mediene. Det er bekymringsfullt, mener de, fordi uavhengige offentlige medier burde være en prioritet for en frontlinjestat som lever så nær krigen i Ukraina.