Redaksjonsklubben i Smaalenenes Avis leverte inn to klager på sin egen avis til PFU i juli i fjor. Begge PFU-klagene gjelder den redaktørproduserte avisa fra 13. mai i fjor, da journalistene var i streik. PFU gir fellende uttalelsei den ene av klubbens klagesaker, men «frikjenner» avisen i den andre.
Etter at journaliststreiken var over, vedtok redaksjonsklubben å klage sin egen avis inn til PFU. På samme møte bestemte klubben at de ville markere hva de mente om sjefredaktør Jarle Bentzens opptreden under streiken. I Journalisten 18. juni hadde klubben et leserinnlegg med tittel «Det får være grenser». Der kritiserer klubben sjefredaktørens opptreden under streiken og videre heter det «NJ-klubben forventer at Bentzen i framtidige konflikter oppfører seg i tråd med normal folkeskikk, slik de andre redaktørene gjorde.»
Kom ikke til orde
Den ene PFU-klagen gjelder brudd på punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse, et punkt som utvalget pleier å slå hardt ned på. Torsdag 13. mai, under journaliststreiken, skrev redaktør Atle Frøshaug et førstesideoppslag om journaliststreiken i avisen. Iartikkelen ble sjefredaktør Bentzen intervjuet om virkningene av streiken, uten at de streikende fikk komme til orde med samtidig kommentar. Streikevakter satt utenfor avisa og både streikeleder og klubbleder var tilgjengelige på mobil, men ingen av telefonene har registrert oppringning fra redaktøren.
Etter klagernes mening framstår ikke utsagn i artikkelen som meningsytringer, men som opplysninger av faktisk karakter. Klagerne finner det skjerpende at lederartikkelen i samme utgave også inneholdt belastende påstander om avisens egne journalister.
Redaktøren avvist
Jarle Bentzen opplyser at han to ganger har invitert klagerne til samtaler som følge av PFU-klagen, men blitt avvist. Redaktøren påpeker dessuten at klagerne ikke har gjort noen henvendelse til redaksjonsledelsen om imøtegåelse eller for å få leserbrev på trykk. Han kan imidlertid ikke se at klagerne har fått rettet sterke beskyldninger mot seg. Når det gjelder innholdet i lederartikkelen, finner ikke redaktøren dette relevant for klagen.
PFUs flertall påpeker at det i en redaksjonell streikesituasjon må stilles strenge krav til balanse og upartiskhet i den reportasjemessige omtalen av streiken.
- En slik situasjon gjør det etter flertallets mening svært viktig at overholdelse av presseetikkens grunnprinsipper synliggjøres i det som publiseres. Redaksjonsledelsen kan under alle omstendigheter la sitt syn komme til uttrykk på leder- og kommentarplass, med respekt for den angrepne parts tilsvarsrett i etterkant, heter det i uttalelsen fra PFU.
Anklagende partsinnlegg
I det påklagde tilfellet mener utvalgets flertall at redaksjonsledelsen måtte forstå at enkelte formuleringer i nyhetsoppslaget av avisens streikende journalister ville bli oppfattet som anklagende partsinnlegg. Nettopp fordi redaktørene i en streikesituasjon velger å produsere det redaksjonelle stoffet på egen hånd, mener flertallet at redaksjonsledelsen i Smaalenenes Avis skulle ha gjort hva den kunne for å la motpartens syn komme samtidig til uttrykk i reportasjen.
Flertallet finner det ikke bestridt når klagerne hevder at det ikke ble gjort noen forsøk på å kontakte klubb- eller streikeledelse, og mener Smaalenenes Avis har brutt god presseskikk.
Utvalgets mindretall, John Olav Egeland, mener avisen med fordel kunne ha intervjuet representanter for redaksjonsklubben om foreningens syn på arbeidskonflikten. Hans konklusjon er likevel at de synspunktene som framsettes i artikkelen ikke er av en så skarp karakter at de utløser retten til samtidig imøtegåelse.
Roste styreleder
Den andre PFU-klagen fra redaksjonsklubben i Smaalenenes Avis handler også om den redaktørproduserte avisen torsdag 13. mai. Sjefredaktøren har laget en sak fra generalforsamlingen i Askim kulturhus as. Her viderebringer han ros til avtroppende styre og beskriver en rakrygget nyvalgt leder, Tormod Melnæs.
Redaksjonsklubben skriver i sin klage: «Det som imidlertid ikke står opplyst i saken er at Smaalenene Medier as, hvor Jarle Bentzen er sjefredaktør og administrerende direktør, er aksjonær i selskapet Askim kulturhus as.
Det står heller ingenting om at Jarle Bentzen deltok og stemte på generalforsamlingen som aksjonær, før han umiddelbart gikk ut og intervjuet de to styrelederne. Som om ikke dette var nok, så var den ene kilden i saken, Tormod Melnæs, inntil for kort tid siden styreleder i Smaalenene Medier as - og dermed altså Jarle Bentzens overordnede. Heller ikke dette er omtalt i saken», heter det i klagen.
- Svekker integriteten
Journalistene i avisen mener redaktørens dobbeltroller svekker avisens integritet og troverdighet. Klubben gjør et poeng ut av å argumentere for at journalistene er part i saken, i og med at de mener at sjefredaktørens opptreden her også vil ramme journalistenes omdømme og tillit blant publikum.
Sjefredaktør Jarle Bentzen viser til at aksjeposten i kulturhuset er av minimal art, og ikke gir Smaalenene Medier noen innflytelse på disponeringer og beslutninger. Derimot anser redaktøren at Smaalenene Medier som aksjonær har gitt både ham og avisen en nyttig «lyttepost», med innsyn i et kommunalt eid aksjeselskap.
Redaktøren viser dessuten til at Smaalenene Mediers beskjedne medeierskap er blitt omtalt i flere tidligere reportasjer om kulturhuset.
Stemte ikke
For øvrig tilbakeviser redaktøren at han stemte under generalforsamlingen, og han kan heller ikke se at den nye styrelederens tidligere rolle skulle være relevant i klagesammenhengen.
PFU viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 2.3, der det blant annet heter at «Redaksjonelle medarbeidere må ikke ha oppdrag eller verv, økonomiske eller andre bindinger som kan skape interessekonflikter i forhold til deres redaksjonelle oppgaver».
I det påklagede tilfellet legger utvalget til grunn at avisen tidligere hadde meddelt leserne at Smaalenene Medier, som utgir Smaalenenes Avis, er aksjonær i Askim kulturhus. Utvalget legger også vekt på at den aksjepost det er snakk om, er av tilnærmet symbolsk betydning og ikke medfører noen økonomisk gevinst for innehaveren.
- Selv om avisen med fordel kunne ha nevnt medeierskapet også i den påklagede artikkelen, kan ikke utvalget se at det i denne saken eksisterer forhold som gjør at redaktørens «dobbeltrolle» som aksjonær og journalist i streikesituasjonen, skulle være
presseetisk uakseptabel, heter det i uttalelsen, som frikjenner Smaalenenes Avis for brudd på god presseskikk.
Klager fra andre klubber
Det er ikke ofte at journalistene klager inn egen avis og redaktør. Men noen ganger skjer det, slik som redaksjonsklubben og grafisk klubb i Haugesunds Avis (HA) gjorde. I en nyhetsartikkel i HA i desember 2000 varslet grafisk klubb arbeidsrettssaker mot avisa. Redaktøren gikk inn og strøk deler av uttalelsene fra lederen i klubben. I avveiningen mellom redaktørens plikter og rettigheter endte saken med dissens i PFU. En i utvalget mente avisa hadde opptrådt kritikkverdig, mens resten av utvalget gikk for ikke brudd på god presseskikk.
I 1999 klaget redaksjonsklubben i Laagendalsposten inn sin avis. Redaktøren hadde nektet å trykke et innlegg fra klubben om en pågående konflikt om lokalavtalen. PFU ga redaktørens beslutning kritikk. Men utvalget ville ikke innskrenke hans rett til å bestemme hva som skulle publiseres, og endte på at avisa ikke hadde brutt god presseskikk.
I 1997 ble Østlandets Blad klaget inn av Akershus journalistlag ved leder Kristian Brustad, som arbeidet som journalist i ØB. Lokallaget mente avisas bilsider ikke klart skilte mellom reklame og redaksjonelt innhold. Sidene ble laget i sin helhet av annonseavdelingen. Her vant journalistene fram, og fikk medhold i at ØB hadde brutt god presseskikk.
