Fire av fem journalistlærere er menn:To av tre studenter er kvinner

Som praksislærer på journalistutdanningen ved Høgskulen i Volda opplevde Solfrid Vartdal hvor sugne studentene var på å diskutere fag og problemstillinger knyttet til hennes erfaringer som journalist. Hun la også merke til en annen ting:

– Når oppgavene i arbeidet med Næravisa skulle fordeles snappet guttene ofte til seg harde saker som å dekke kommunestyremøter. Jentene var mer tilbakeholdne her og mer interessert i kultur-, helse-, sosial- og featuresaker.

Kjønnsdelt journalistikk

Observasjonen fikk Vartdal til å lure på om kjønnsdelingen i journalistikken finnes allerede før journalistene begynner i yrket. Tanker rundt dette førte til et forprosjekt støttet av Rådet for anvendt medieforskning. Der påviste hun stor overvekt av mannlige lærere ved journalistutdanningene ved høgskolene i Oslo, Stavanger, Volda og Bodø og Mediehøgskolen Gimlekollen i Kristiansand. Hoveddelen av pensumlitteraturen på de fem journalistutdanningene er skrevet eller redigert av menn. Men blant studentene er kvinner i flertall.

Flere undersøkelser har påpekt den kjønnsdelte journalistikken i redaksjonene. I forprosjektet fra Solfrid Vartdal og Johann Roppen henvises det blant annet til at mannlige journalister gjerne er knyttet til såkalte harde nyheter som sport, politikk, økonomi og krim, mens kvinnelige journalister er knyttet til såkalte mykere stoffområder som kultur, feature, helse- og sosialstoff. Vibeke Larsens undersøkelse fra 2000 viste blant annet at bare syv prosent av sportsjournalistene i VG, Dagbladet, Adresseavisen, Aftenposten, Bergens Tidende, Dagsavisen og Romerikes Blad var kvinner.

38 prosent kvinner i NJ

Samtidig vet man at kvinneandelen blant medlemmer i Norsk Journalistlag har økt: I 1960 var det 13 prosent kvinnelige medlemmer, mens tallet i 2001 var 38 prosent.

Elisabeth Eide ved journalistutdanningen i Oslo fant i 1991 at menn var representert i over fire ganger så mange artikler som kvinner. I 2000 fant tre studenter at ingenting var endret med kjønnsfordelingen blant kildene siden 1991.

– Kvinnelige journalister erobrer stadig større deler av journalistiske arenaer som tradisjonelt er definert som mannlige. Men de fleste gjør det ikke, sier Vartdal, som lurer på om forskjellene begynner allerede før studentene kommer ut i avisene. Selv karakteriserer hun seg som allroundjournalist. Etter 17 år med nyheter skriver Vartdal for lørdagssidene i Sunnmørsposten.

Studentenes stemmer

Rådet for anvendt medieforskning har gitt penger til at Solfrid Vartdal og hennes veileder Johann Roppen skal se nærmere på den skjeve kjønnsfordelingen. Problemstillingen blir om overvekten av mannlige lærere for kvinnelige studenter fører til kjønnsdelt journalistikk.

– Vi vil vite hvordan de kvinnelige studentene opplever situasjonen på lærestedet. Høre deres stemmer fortelle om sitt syn knyttet til de fakta jeg har fått frem, sier Vartdal.

For ikke å påvirke eller låse synspunkter, vil Solfrid Vartdal selv ikke mene eller tenke høyt rundt problemstillingen. Men hun håper undersøkelsen kan synliggjøre de faktiske forholdene og hva studentene tenker rundt det. Det kan i neste runde føre til bevisstgjøring og en debatt om spørsmålet.

På sikt har hun en idé om å følge de kvinnelige studentene inn i yrkeslivet. Men først skal hun til høsten intervjue studenter, lærere og faglig ansvarlige for lærestedene, og få dette prosjektet i havn.