Denne artikkelen er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
En varsling om en tagging på Twitter dukket opp på telefonen
til Rabia Yavuz Türe på det som skulle ha vært en vanlig tirsdag. Da hun sveipet
på mobilen for å se hva taggingen gjaldt, kjente hun at det knyttet seg i magen.
Imidlertid tok det en liten stund før det gikk opp for henne hva hun
leste. For det hun så var navnet sitt ved siden av emnetaggen: terror,
gullenbevegelse/feto (engelsk forkortelse for Fethuallahist Terrorist
Organisation). Tweeten inneholdt også en lenk til nettsiden F-WATCH (Global
Information Platform for Gulenist Terrorist Organization) med bilde og
personlige opplysninger om henne.
– Da
jeg så Twitter-meldingen kjente jeg igjen den samme frykten jeg opplevde før jeg flyktet
fra Tyrkia. Den skremmende og overveldende følelsen av at de er etter meg var
tilbake. Plutselig føltes ikke Norge som et trygt sted lengre, sier Türe.
Utløst av artikkel
Journalist
Post,
etablert av tyrkiske journalister i eksil i Tyskland og utgitt av
International Journalists Association, har siden 2020 publisert artikler og
intervjuer med ytrings- og pressefriheten i fokus.
Magasinet inviterer
journalister og akademikere fra mange verdenshjørner til å dele sine tanker og
skrive om ulike aspekter ved det stadig mer utsatte journalistyrket.
Magasinets siste utgave kom i mai i år og inneholdt artikler skrevet av 20 tyrkiske
journalister, blant annet av Türe.
– I
artikkelen delte jeg mine refleksjoner rundt yrket som journalist.
Budskapet i artikkelen var at noen deler av verden er blitt til et stort
fengsel for journalister. Jeg viste til statistikk og pekte på hvor mange
journalister som har blitt arrestert i forbindelse med sitt arbeid, også i
Tyrkia, forklarer hun.
Journalist
Post og de
20 tyrkiske journalistene som bidro til utgaven, vekket interessen til tyrkisk
politi. 5. september svartelistet tyrkiske myndigheter Rabia og de andre 19
journalistene.
Ifølge
medieoppslag i Ankara, Tyrkias hovedstad, har politiet kommet i besittelse av informasjon
samlet inn av landets etterretningstjeneste. Basert på denne informasjonen,
knyttet politiet Journalist Post til Fethullah Gülen.
Dette er den samme
mannen som president Recep Tayyip Erdogan anklager for å ha
stått bak kuppforsøket i 2016.
Türe forteller videre at tyrkiske myndigheter har offentliggjort et dokument med personopplysninger om alle de 20 journalistene som bidro til denne utgaven av Journalist Post.
– Navnet mitt
sammen med passbilde, mitt tyrkiske personnummer, informasjon om hvor jeg
befinner meg, og hva jeg jobber med er nå gjort tilgjengelig på internett.
Dette er veldig skummelt. Tyrkiske myndigheter prøver å få journalister til å
tie ved å komme med grunnløse anklager, og kalle oss terrorister.
Annonse
Ettervirkningene
av kuppet
16. juli 2016 ble
den tyrkiske regjeringen forsøkt styrtet i militærkupp. Erdogan anklaget umiddelbart sin tidligere allierte, den
USA-baserte predikanten Fetullah Gülen for å stå bak
kuppforsøket, noe Gülen har benektet.
I 2016 jobbet Rabia Türe i avisen Karsi Gazette. I årene
etter kuppet ble flere forfattere og journalister anklaget for å støtte eller
være tilknyttet det kurdiske arbeiderpartiet PKK og Gülen-bevegelsen. Mange aviser ble nedlagt, og flere journalister ble fengslet.
– Etter kuppet strammet Erdogan grepet og bestemte seg for å være kvitte seg med sine
motstandere. Mange av mine kolleger som jeg jobbet sammen med i Karsi Gazette
og i Cumhuriyet Gazetesi, havnet i fengsel. Selv ble jeg tiltalt for å
være medlem av en terroristgruppe og fratatt passet, samt
retten til å forlate landet.
Siden det var en stor risiko for at hun også kunne
bli fengslet, bestemte hun seg for å flykte fra Tyrkia.
I september 2018, gravid i sjette måned, satte hun og mannen kursen mot Norge. Paret
søkte asyl etter 37 dager på flukt gjennom blant annet Hellas og Spania. Begge
har fått status som politiske flyktninger.
Krever utlevering
Etter Russlands invasjon av Ukraina søkte både Sverige og Finland om medlemskap i Nato. Erdogan
truet med å blokkere et mulig Nato-medlemskap for begge landene, og hevdet
at nesten alle nordiske land, inkludert Norge, er «terror-reir».
I slutten av juni ble det imidlertid kjent at
Tyrkia, Sverige og Finland kom til enighet om en avtale der myndighetene i Ankara tilsynelatende har fått
gjennomslag for sine krav om utlevering av personer de mener er terrorister, og som utgjør fare til Tyrkias
sikkerhet.
– Jeg tenker
ofte på de tyrkiske journalistene som bor i andre steder i Norden, og frykter
de nå vil bli utlevert.
Jeg er også svært bekymret for sikkerheten til meg og min familie.
Støttespillerne til Erdogan
finnes overalt, selv her i Bergen, sier Türe og legger til:
– Hva om Norge blir bedt om å utlevere
personer Erdogan ser på som
terrorister? Er jeg trygg? Eller vil Norge
gi etter for Erdogans krav?
Malgorzata Anna Pacholczyk kommer opprinnelig fra Polen. Hun er utdannet journalist og jobber som kommunikasjonsansvarlig ved MediaFutures. Forskningssenter for ansvarlig medieteknologi og innovasjon ved Universitet i Bergen.