Mykhailo Tkach er et kjent navn, både i Ukraina og internasjonalt. Siden 2021 har den prisbelønte journalisten ledet graveavdelingen i Ukrainska Pravda, der han har avslørt korrupsjon og maktmisbruk i Ukraina, og skjult russisk påvirkning i vestlige land.
Arbeidet har gitt ham mange støttespillere, men også mektige motstandere.
29. september ble han tildelt Free Media Awards i Oslo av Stiftelsen Fritt Ord og tyske ZEIT-Stiftung for sin fryktløse og konsekvente undersøkende journalistikk i krigstid.
Ni dager senere, 8. oktober, ble han og kollegaen Yaroslav Bondarenko pågrepet av væpnet østerriksk politi i Wien.
De to journalistene var i byen for å undersøke hvor Ukrainas tidligere riksadvokat, Ruslan Kravchenko, oppholdt seg etter at han hadde forlatt hjemlandet i kjølvannet av en korrupsjonsetterforskning.
– Behandlet som terrorister
Det var ettermiddag da bilen deres stanset ved et trafikklys i Wien. Plutselig ble den omringet av flere væpnede og maskerte menn.
Ifølge Tkach knuste mennene bilvinduene, rettet våpen mot dem og dro dem ut av bilen.
De to ble lagt med ansiktet ned mot asfalten og satt i håndjern, før de ble kroppsvisitert og kjørt til en politistasjon.
Der ble de skilt fra hverandre. Tkach forteller at han ble fratatt skoene og plassert barbeint i en isolasjonscelle.
– Jeg følte meg dårlig, og de tilkalte en lege som målte blodtrykket mitt. Etterpå lot de meg være alene. Senere ble jeg ført til et annet rom og beordret til å kle av meg alt, også undertøyet, forteller Tkach til Journalisten.
– Yaroslav måtte på sykehus. De presset ham ned på asfalten, rett i glasskårene fra bilvinduet de hadde knust. Legene måtte fjerne glasskår fra ansiktet hans og sy sårene. Hele tiden hadde han håndjern på. De behandlet ham som en terrorist.
Mistenkt for spionasje
Både Tkach og Bondarenko fikk mobiltelefonene og datamaskinene sine beslaglagt, og det østerrikske politiet krevde å få passordene. Tkach nektet. Som journalist måtte han beskytte kildene sine.
Så begynte avhørene.
– Mange av spørsmålene handlet om mulige forbindelser til det ukrainske militæret. De ville vite hvem jeg hadde hatt kontakt med, om jeg selv var tilknyttet militæret, og om jeg hadde snakket med etterretningsoffiserer. Noen av spørsmålene handlet også om journalistikken vår.
Under avhøret fikk Tkach vite at de var mistenkt for spionasje og tilknytning til en kriminell organisasjon.
Han forteller at politiet gjentatte ganger spurte når de hadde tenkt å forlate Østerrike.
– Det overrasket meg. Når politiet mener noen kan ha begått så alvorlige lovbrudd, skulle man ikke tro at de samtidig var opptatt av når vedkommende skulle forlate landet.
Politiet visste ikke
Påtalemyndigheten i Wien har gitt en annen framstilling av bakgrunnen for pågripelsen.
I en uttalelse 12. oktober opplyste påtalemyndigheten at to andre ukrainske statsborgere allerede var pågrepet og varetektsfengslet, mistenkt for spionasje.
Under etterforskningen hadde politiet fått vitneopplysninger om en tredje person som skal ha overvåket det samme stedet som de to andre skal ha overvåket, på tilsvarende måte og i samme tidsrom. Det førte til mistanke om at de tre samarbeidet.
Påtalemyndigheten innhentet derfor rettslig godkjennelse til å pågripe denne tredje personen. Da politiet fant vedkommende i en bil sammen med en annen mann, ble også den fjerde personen pågrepet på politiets eget initiativ.
Ifølge påtalemyndigheten visste politiet på dette tidspunktet ikke at mennene var journalister.
Etter avhørene fant etterforskerne ikke grunnlag for å knytte de to til de øvrige mistenkte. De ble derfor etter hvert løslatt uten siktelse.
Påtalemyndigheten fastholder at pågripelsene var begrunnet i opplysningene politiet hadde på det aktuelle tidspunktet, og at de ikke hadde sammenheng med journalistenes arbeid.
Tror på politisk motiv
Tkach er ikke overbevist av påtalemyndighetens forklaring. Han mener politiet kan ha blitt villedet av personer som ønsket å hindre journalistenes arbeid.
Han spør seg også om ukrainske myndigheter kan ha stått bak.
På spørsmål om hvorfor han mistenker det, viser Tkach til saken de jobbet med da de ble pågrepet.
– Ifølge påtalemyndigheten ble jeg pågrepet fordi jeg satt i samme bil som Yaroslav. Mistanken mot ham bygget på opplysninger fra andre personer. Vi har grunn til å tro at disse personene kan ha forbindelser til Kravchenko, Ukrainas tidligere riksadvokat. Det var nettopp ham vi undersøkte.
Ruslan Kravchenko forlot Ukraina i september, etter at han var blitt gjenstand for en korrupsjonsetterforskning. Ukrainska Pravda har skrevet at han senere oppholdt seg i Østerrike.
– Jeg mener politiet holdt meg arrestert uten lovlig grunnlag. Når de i tillegg gikk gjennom det elektroniske utstyret mitt, er det vanskelig å la være å mistenke at operasjonen kan ha skjedd i samarbeid med ukrainske sikkerhetstjenester eller andre myndighetspersoner, sier Tkach.
– Jeg frykter at målet først og fremst var å få tilgang til utstyret mitt, avsløre kildene våre i Ukrainska Pravda og gjøre det vanskeligere for oss å fortsette arbeidet.
Dette er imidlertid ikke noe han kan dokumentere.
Krever svar
Den ukrainske journalisten nekter å la saken ligge. Han krever fullt innsyn.
Han vil vite om østerriksk politi har fått tilgang til innholdet på telefonene og datamaskinene deres, og i så fall med hvilket rettslig grunnlag. Han krever også at videoopptak fra pågripelsen blir offentliggjort, slik at det blir mulig å etterprøve politiets maktbruk.
Tkach mener saken reiser prinsipielle spørsmål om politiets maktbruk, rettssikkerhet og beskyttelse av journalisters kilder. Derfor angår saken flere enn de to som ble pågrepet.
– Hvis politiet lot seg villede av uriktige opplysninger uten å undersøke dem grundig nok, har de brukt store ressurser på en aksjon som først og fremst endte med å hindre oss i å gjøre jobben vår.
Også International Press Institute (IPI) har krevd en redegjørelse fra østerrikske myndigheter. Organisasjonen vil ha svar på hvorfor journalistene ble pågrepet, hvilket rettslig grunnlag politiet hadde for å beslaglegge utstyret deres, og hvorfor politiet brukte så mye makt.
Fast bestemt på å fortsette
Da Tkach mottok Free Media Awards i Oslo i september, trakk juryen fram betydningen av journalistikken hans i et land i krig. Juryen mener arbeidet hans viser hvor avgjørende undersøkende journalistikk kan være, også under svært krevende forhold.
Til Journalisten forteller Tkach at det ukrainske samfunnet ser på gravende journalistikk – og kampen mot korrupsjon generelt, og da særlig blant politiske og økonomiske eliter – som en sentral del av landets forsvarsevne under krigen.
– Jo mer effektivt Ukraina bekjemper korrupsjon, og jo flere avsløringer uavhengige journalister graver fram, desto sterkere vil landet vårt stå i kampen mot Russland.
Tkach sier at de ser et mønster: Ukrainske tjenestemenn som blir etterforsket for korrupsjon, eller frykter å bli siktet, flykter ofte til utlandet. De prøver å forsvinne i håp om at alle skal glemme dem.
– Men i løpet av de siste fire og et halvt årene har vi sporet opp mer enn ti slike personer som har flyktet fra det ukrainske rettsvesenet. Vi har rapportert om dem fra ulike land og hovedsteder. Dette er journalistisk svært viktig, og noe vi er virkelig gode på – og vi er fast bestemt på å fortsette.
Arbeidet deres får støtte i samfunnet, også blant soldatene, forteller han.
– Reportasjene våre på YouTube blir sett millioner av ganger. Folk følger med, engasjerer seg og sender oss tips. Vi møter soldater som forteller at de ser reportasjene våre fra skyttergravene. Noen sender oss bilder og videoer som viser at de følger avsløringene våre ved fronten.
Han forteller at soldater også kommer bort for å takke dem.
– De tar oss i hånden og sier: «Takk for at dere passer på interessene våre mens vi kjemper for landet.» Det betyr enormt mye for oss.
Nylige artikler
Fritt Ord-prisvinner pågrepet av væpnet politi i Wien
Amper momsdebatt: – Vi kommer ikke til å gi oss
«Profeten i Bærum» trekker saken mot TV 2
Gard Steiro: – Driver du med generiske nyheter, bør du finne deg noe annet å gjøre
«Rettssikkerhet for alle!» klager inn både Faktisk og VG til PFU
Mest leste artikler
Derfor identifiserer ikke mediene Ap-rådgiveren med hallikdom
Ni av ti rettede Adresseavisen-kommentarer får fullt KI-utslag
Se og Hør var nær å avsløre norsk Epstein-kobling i 2012
VG vant – Procter & Gamble må betale 1,2 millioner i saksomkostninger
Mediehus skyter seg selv i foten