Gard Steiro: – Driver du med generiske nyheter, bør du finne deg noe annet å gjøre

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

– Jeg tror at i den verden vi går inn i nå, vil markedet for generiske nyheter være veldig begrenset.

Det sa Gard Steiro, sjefredaktør i VG og fersk konserndirektør i Schibsted, under Kampanjes Media Business-konferanse tirsdag.

– Hvis du driver et medium som driver med generiske nyheter, hvis det er det du holder på med, så er mitt råd å finne seg noe annet å gjøre.

Deretter viste han fram et bilde av NAV-kontoret på St. Hanshaugen i Oslo.

– Men det er andre bransjer som har behov for motivert arbeidskraft, for eksempel helsesektoren.

Steiro tegnet videre et bilde av en mediebransje under kraftig press, der kunstig intelligens og nye medievaner utfordrer både forretningsmodeller, journalistikken og forholdet til publikum. Samtidig mener han at bransjen har muligheter dersom den klarer å prioritere det teknologiselskapene ikke kan levere.

Advarer mot mediepolitikken

Steiro rettet også kritikk mot norske myndigheter.

Raskt kan ta relativt lang tid

– Min opplevelse er at vi i dette landet ikke har en mediepolitikk som er i nærheten av å svare på de utfordringene vi står overfor.

Han understreket at dette ikke først og fremst handler om å sikre mediebedriftenes økonomi.

– Det handler om folks berettigede krav. Jeg pleier å si at det ikke er en nasjonal tragedie om VG går konkurs. Men det vil være en stor tragedie for demokratiet om folk ikke har tilgang til faktasjekket informasjon.

Schibsted-toppen viste til det kommende offentlige utredningsarbeidet om medienes rammevilkår som ble presentert da regjeringen la fram forslaget til statsbudsjett for 2027 tidligere i oktober.

– Den skal være klar i 2028, og så skal den ut på høring. Det vil si at vi kanskje får et svar fra myndighetene på hva man skal gjøre inn mot 2030. Jeg tror ikke vi har så lang tid på å svare på en del av de utfordringene vi står overfor.

KI-resistent journalistikk

Steiro fortalte at VG har endret måten redaksjonen vurderer sin egen journalistikk på.

Tidligere startet han hver morgen med å studere trafikkrapportene. Nå er han mer opptatt av målinger som viser hvor mye unikt innhold redaksjonen produserer.

– Min hypotese er at vi må gjøre mer av det som big tech ikke kan gjøre. Vi må ikke glemme at det finnes mennesker der ute som har historier som må fortelles, mennesker som må bli sett.

VG har utviklet en egen definisjon av det avisen kaller «superinnhold». Journalistiske saker vurderes langs to akser: unikhet og relevans.

– Det er ikke noe problem å lage masse unikt innhold som ikke er relevant, som folk ikke leser. Du må også nå ut til folk med det.

Blant kriteriene som teller positivt, er om journalisten har møtt mennesker, avdekket informasjon som har vært holdt skjult, eller tilført noe som konkurrenter og KI-systemer ikke uten videre kan kopiere.

Målet er å flytte stadig mer av journalistikken mot høy unikhet og høy relevans.

For innhold som skårer lavt, må redaksjonen ifølge Steiro stille spørsmål ved om det fortsatt skal produseres.

– Det er det vi skal slutte å lage. Eller som det fortsatt er behov for, men som vi må automatisere.

KI tok over driften

Steiro mener heller ikke at høy tillit alene er tilstrekkelig til å sikre nyhetsmedienes framtid.

– Jeg tror også vi må ta inn over oss at de produktene vi leverer i dag, rett og slett ikke er gode nok.

Schibsted eksperimenterer derfor med nye løsninger som skal gi erfaringer selskapet kan bruke i de etablerte avisene. Et av eksperimentene er VG X, den KI-drevne nyhetstjenesten rettet mot yngre brukere. VG X henter innhold fra hele Schibsted-systemet og setter det sammen på nytt ved hjelp av KI-agenter.

Steiro fortalte at de tre personene i ledelsen for VG X tok ferie samtidig i sommer, uten at det ble satt inn vikarer.

– VG X ble oppdatert gjennom hele sommeren, automatisk. Uten at et menneske var involvert.

Ifølge Steiro var tjenesten i enkelte tilfeller raskere ute med pushvarsler enn den ordinære VG-desken.

– Formålet med å ha sånne typer eksperimenter er å gjøre mer radikale valg enn du kan gjøre i gode produkter.

Gjør masse feil hele tiden

Steiro la ikke skjul på at den automatiserte nyhetstjenesten har problemer.

– Av og til begynner agentene å resonnere midt i saken.

Han fortalte også om sammenblanding av konger og statsoverhoder og tilfeller der Donald Trump plutselig er blitt sitert på svensk. Men Steiro avviser at feilene i seg selv gjør teknologien ubrukelig.

– Når folk sier at det er masse feil i VG X, så sier jeg at det er færre feil i VG X enn på en desk bemannet av mennesker. Vi gjør masse feil hele tiden. Spørsmålet er hvordan du håndterer disse feilene. Du må jo fortsatt ha mennesker i disse prosessene.

VG X har ikke noe tradisjonelt publiseringssystem der redaktørene skriver og redigerer artikler.

– Det er jo et agentisk nettverk som jobber der. Dette er kanskje framtidens måte å være redaktør på.

I stedet for å redigere tekstene direkte gir redaktørene tilbakemeldinger til systemet.

– Det du sitter og gjør som redaktør, er at du snakker med avisen. I stedet for å skrive selv, sitter du og snakker og sier: «Denne saken synes jeg ikke var så bra.»

– Vi må ta igjen det tapte

Steiro understreket at målet med teknologien ikke er å erstatte den journalistiske tilstedeværelsen ute i samfunnet.

– Målet vårt er å bruke mest mulig tid ute blant folk på å finne historier, og minst mulig tid, etter hvert, på å versjonere innholdet.

Avslutningsvis erkjente han at mediebransjen ligger etter i teknologiutviklingen.

– Vi må ta igjen det tapte.

Han advarte særlig mot å tro at mediene kan komme gjennom omstillingen ved å fortsette som før.

– Jeg tror den aller dummeste måten er å søke inspirasjon hos dem som tenker at hvis de sitter helt stille i båten, hvis de ikke gjør noe som helst, så kommer dette til å gå bra.

Deretter viste han fram et bilde av tidligere Høyre-leder Erna Solberg.