MORGENRUTINEN:
Ingeborg Heldal synes det var en «koko» opplevelse å møte Beyonce

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Ingeborg Heldal er sjefredaktør i KK.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Kaffe. Svart om morgenen, med melk litt senere på dagen.

– Hva har du på nattbordet?

– Så mye at det nesten er en vits. En diger bunke blader (KK og Vogue utgjør størstedelen), fem-seks bøker (krim og biografier), håndkrem, leppepomade, sovemaske, hårstrikker, nattkrem og en glassbolle til å legge smykker i. I tillegg har jeg lesebriller (to ulike) og brillehus til dem, og selvsagt mobilen min.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Jeg trenger en dusj og en kopp kaffe før jeg begynner å virke. Nyhetsmorgen på NRK står på fra jeg våkner, i tillegg sjekker jeg KK.no for å forsikre meg at alt ser greit ut der. Også kikker jeg innom Dagbladet og VG. Da føler jeg meg relativt rustet til å møte dagen.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– «Donald Trump går av med øyeblikkelig virkning».

– Hvor leter du etter gode saker?

– Vi leter litt overalt. Sosiale medier er en fin verktøykasse for å finne «caser» og lokalaviser kan være en gullgruve.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt, og hvorfor?

– Michelle Obama. Bare fordi hun er den hun er. Karismatisk, fascinerende, smart og spennende.

– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– Jeg er nysgjerrig og glad i folk – og genuint opptatt av god historiefortelling og godt språk. Jeg kan få gåsehud av eksepsjonelt gode språklige formuleringer.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– Jeg møtte Beyonce i Madrid en gang i forbindelse med at hun lanserte en parfyme sammen med Armani. Det var en ganske koko opplevelse, som jeg aldri glemmer. Hun var bitteliten og veldig vennlig og imøtekommende. Apparatet rundt var stort og nesten litt skremmende, men jeg fikk mitt bilde og mine to sitater.

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Jeg blir imponert og inspirert nesten hver dag. Av kollegaer i Dagbladet som bedriver gravejournalistikk det bare er å bøye seg i støvet for, og ikke minst av mine egne journalister som forvalter intervjuobjektenes historier med nysgjerrighet, empati og språklig finesse.

– Senest i går da jeg (for n’te gang) leste vårt Årets kvinner-portrett med Marit Bjørgen ført i pennen av Hege Løvstad Toverud, gråt jeg litt fordi jeg synes det er så fint skrevet.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– Jeg irriterer meg ikke så mye egentlig. Jeg har jobbet så lenge i denne bransjen at jeg vet at debatterte valg ofte er mer nyanserte enn det først kan virke som. Jeg prøver å holde øynene mest mulig på eget ratt.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Å kompensere tilstrekkelig for fallende inntekter på print med vekst i digital omsetning.

– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Jeg er jo en estetiker, så jeg stopper opp ved bilder nesten hvert femte minutt. På Instagram, på ulike digitale magasiner eller i printmagasiner som ligger rundt meg overalt både på jobb og hjemme. Bilder virker ekstremt sterkt på meg. Jeg kan bli inspirert, rørt, glad eller opprørt i løpet av et sekund. Tror det er derfor jeg er så ekstremt glad i magasiner, hvor fotojournalistikken er så viktig.

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– Uff, jeg er alt for avhengig av den. Den er det viktigste arbeidsverktøyet mitt – i tillegg til mitt eget hode da. En halv dag kanskje? På ferie.

– Når logger du av for kvelden?

– Når jeg legger meg rundt 22.30.