INNSIKT:

Journalister og eksperter i felles front for journalist­sikkerhet og ytringsfrihet

Nytt nettverk skal jobbe for å styrke ytringsfriheten og beskytte journalister mot økende trusler.

I sommer møttes en internasjonal gruppe journalister, akademikere og ytringsfrihetseksperter til en workshop om journalistsikkerhet og ytringsfrihet.
Publisert Sist oppdatert
Lesetid: 3 min
  • Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter. 

Tidligere i juli møttes en internasjonal gruppe journalister, akademikere og ytringsfrihetseksperter til en workshop om journalistsikkerhet og ytringsfrihet i Berzé i Frankrike. 

Mot et krevende internasjonalt bakteppe med bekymringsfulle globale endringer, fremvekst av autoritære styresett, en enestående økning i drap og fengsling av journalister og bruk av teknologi for å undergrave demokratier var samtalene tidvis dystre og intense, men ikke helt uten spirer av håp. 

Profilerte journalister fra Ukrainia, Libanon, Georgia, Australia og Frankrike møtte eksperter fra akademia og journalistorganisasjoner i England, Norge, Sør-Afrika og USA og dannet et nytt nettverk for samarbeid.

Drepte journalister 

Samtalene var preget av Gazakrigen som overgår alle andre kriger i antall drepte journalister siden Committee to Protect Journalists (CPJ) startet målingene sine i 1992. 

Blant deltagerne var lederen for CPJ, Jodie Ginsberg, som i etterkant av samlingen har publisert denne kommentaren i The Guardian om hvordan Gazas journalister er i ferd med å sulte i hjel:

Temaer som svekkelsen av den liberale verdensorden, hvordan autoritære ledere lærer av hverandre, mediers selvsensur i møte med grusomheter og folkemord, og hvordan enkelte konflikter og stemmer ikke får noen oppmerksomhet i det hele tatt, sto sentralt i diskusjonene. 

Nino Zhizhilashvili fra Georgias TV Formula delte ferske erfaringer fra et land som står midt i en alvorlig demokratisk tilbakegang. De siste ni månedene har tusenvis av mennesker deltatt i daglige demonstrasjoner mot en stadig mer autoritær og russlandsvennlig utvikling i Georgia. 

En rekke journalister har jobbet uten lønn siden oktober i fjor, samtidig som de risikerer lange fengselsstraffer dersom de arbeider for mediehus som mottar støtte fra utlandet. 

Den prisvinnende ukrainske journalisten Natalyia Gumenyuk som startet The Public Interest Journalism Lab bidro på sin side med brennaktuelle vitnesbyrd fra den ukrainske fronten. Gumenyuk fortalte levende om utfordringene ved å dekke krig i eget land, men også om nytt ukrainsk samhold og håp.

Økt usikkerhet

Digital krigføring og behovet for journalistsikkerhet i en slik kontekst seiler opp som en av de store utfordringene for medier og ytringsfrihet internasjonalt.

I tillegg har raske geopolitiske endringer ført til at journalister og forskere opplever økt usikkerhet for eksempel knyttet til innreise i USA og noen tar nå samme forhåndsregler som ved innreise til Kina eller Iran. 

Direktør for informasjonssikkerhet i New York Times, Neena Kapur ga en oppdatering av dagens trusselbilde og helt konkrete råd om hvordan man best beskytter seg, mens den prisbelønte Al Jazeera-journalisten Ghada Oueiss fra Libanon delte sine dyrekjøpte erfaringer om hva det vil si å være målskive for en enorm koordinert digital desinformasjonskampanje, trolig med involvering fra statlige aktører. 

Oueiss er en av journalistene i UNESCO-prosjektet «The Chilling» om målrettede angrep mot kvinnelige journalister.

The Chilling ble ledet av Julie Posetti, en annen sentral deltager som har initiert en rekke betydningsfulle undersøkelser om kvinnelige journalisters sikkerhet for UNESCO og International Center for Journalists (ICFJ) de senere årene. 

Kvinneperspektiv var også en vesentlig del av diskusjonene med Lea Hellmueller fra City University i London som har forsket på globale sikkerhetsrisikoer for journalister og frilansere, og Anette Young som startet og er programleder for France 24s prisvinnende program 51 prosent, om banebrytende kvinner som skaper verden på nytt.

 Metoo i middelalderen

Diskusjonene fant passende nok sted i et eldgammelt steinhus som har vært åsted for folkemøter i hundrevis av år, blant annet under den franske revolusjonen, og med middelalderborgen Berzé Le Chatel, innspillingssted for Ridley Scotts film «The Last DueI», også kalt en «metoo-fortelling fra middelalderen», som nærmeste nabo. 

Samlingen mottok støtte fra OsloMet, der flere av deltagerne, som Nechama Brodie fra Witsvatersrand-universitetet i Sør- Afrika og Neena Kapur fra New York Times, sammen med undertegnede i en årrekke har bidratt aktivt til forskergruppen MEKKs årlige internasjonale konferanser om journalistsikkerhet og til forskningsprosjektet Safety Matters.

I tillegg til å bli styrket i samhold og strategisk tenkning, understrekte mange av deltagerne hvor oppbyggende det er med fysiske møter som gir reelt rom for både uenighet og ettertanke, og som inkluderer tid til samvær og latter. 

I vår digitale verden er det befriende å iblant kunne diskutere ansikt til ansikt uten å forholde seg til teknologigigantenes plattformer og algoritmemakt. Slik dannes fellesskap for solidaritet og erfaringsdeling og et sentralt utbytte av samlingen er konkrete planer om et videre arbeid rundt en «Berzé -modell» som kan videreføres, aller helst med enda flere regioner og erfaringer representert. 

Sentralt står ideen om en forpliktelse til «målrettet frakobling» i en setting som gir deltakerne mulighet til å snakke åpent, men trygt, basert på en flat struktur der alle deltar på lik linje. I en slik modell er selve møtet der man deler kunnskap og bygger fellesskap det aller viktigste resultatet.

Powered by Labrador CMS