Journalister og eksperter i felles front for journalistsikkerhet og ytringsfrihet
Nytt nettverk skal jobbe for å styrke ytringsfriheten og beskytte journalister mot økende trusler.
I sommer møttes en internasjonal gruppe journalister, akademikere og ytringsfrihetseksperter til en workshop om journalistsikkerhet og ytringsfrihet.Foto: Privat
Tidligere i juli møttes en internasjonal gruppe
journalister, akademikere og ytringsfrihetseksperter til en workshop om
journalistsikkerhet og ytringsfrihet i Berzé i Frankrike.
Mot et krevende internasjonalt
bakteppe med bekymringsfulle globale endringer, fremvekst av autoritære
styresett, en enestående økning i drap og fengsling av journalister og bruk av
teknologi for å undergrave demokratier var samtalene tidvis dystre og intense,
men ikke helt uten spirer av håp.
Profilerte
journalister fra Ukrainia, Libanon, Georgia, Australia og Frankrike møtte
eksperter fra akademia og journalistorganisasjoner i England, Norge, Sør-Afrika
og USA og dannet et nytt nettverk for samarbeid.
Drepte journalister
Samtalene var preget av Gazakrigen som overgår alle andre
kriger i antall drepte journalister siden Committee to Protect Journalists (CPJ)
startet målingene sine i 1992.
Blant
deltagerne var lederen for CPJ, Jodie Ginsberg, som i etterkant av samlingen har
publisert denne kommentaren i The Guardian om hvordan Gazas journalister er i
ferd med å sulte i hjel:
Foto: Privat
Temaer som svekkelsen av den
liberale verdensorden, hvordan autoritære ledere lærer av hverandre, mediers
selvsensur i møte med grusomheter og folkemord, og hvordan enkelte konflikter
og stemmer ikke får noen oppmerksomhet i det hele tatt, sto sentralt i
diskusjonene.
Nino Zhizhilashvili fra Georgias
TV Formula delte ferske erfaringer fra et land som står midt i en alvorlig
demokratisk tilbakegang. De siste ni månedene har tusenvis av mennesker deltatt
i daglige demonstrasjoner mot en stadig mer autoritær og russlandsvennlig utvikling
i Georgia.
En rekke journalister har jobbet uten lønn siden oktober i fjor,
samtidig som de risikerer lange fengselsstraffer dersom de arbeider for
mediehus som mottar støtte fra utlandet.
Den prisvinnende ukrainske
journalisten Natalyia Gumenyuk som
startet The Public Interest
Journalism Lab bidro på sin side med brennaktuelle vitnesbyrd fra den
ukrainske fronten. Gumenyuk
fortalte levende om utfordringene ved å dekke krig i eget land, men også om
nytt ukrainsk samhold og håp.
Annonse
Økt usikkerhet
Digital krigføring og behovet for journalistsikkerhet i en
slik kontekst seiler opp som en av de store utfordringene for medier og
ytringsfrihet internasjonalt.
I tillegg har raske geopolitiske endringer ført
til at journalister og forskere opplever økt usikkerhet for eksempel knyttet
til innreise i USA og noen tar nå samme forhåndsregler som ved innreise til
Kina eller Iran.
Direktør for informasjonssikkerhet i New York Times, Neena
Kapur ga en oppdatering av dagens trusselbilde og helt konkrete råd om hvordan
man best beskytter seg, mens den prisbelønte Al Jazeera-journalisten Ghada
Oueiss fra Libanon delte sine dyrekjøpte erfaringer om hva det vil si å være
målskive for en enorm koordinert digital
desinformasjonskampanje, trolig med involvering fra statlige aktører.
Oueiss er en av journalistene i UNESCO-prosjektet «The Chilling» om målrettede angrep
mot kvinnelige journalister.
The Chilling ble ledet av Julie Posetti, en annen sentral
deltager som har initiert en rekke betydningsfulle undersøkelser om kvinnelige
journalisters sikkerhet for UNESCO og International Center for Journalists
(ICFJ) de senere årene.
Kvinneperspektiv var også en vesentlig del av
diskusjonene med Lea Hellmueller fra City University i London som har forsket
på globale sikkerhetsrisikoer for journalister og
frilansere, og Anette Young som startet og er programleder for France
24s prisvinnende program 51 prosent, om banebrytende kvinner
som skaper verden på nytt.
Metoo i middelalderen
Diskusjonene fant passende nok sted i et eldgammelt
steinhus som har vært åsted for folkemøter i hundrevis av år, blant annet under
den franske revolusjonen, og med middelalderborgen Berzé Le Chatel, innspillingssted
for Ridley Scotts film «The Last DueI», også kalt en «metoo-fortelling fra
middelalderen», som nærmeste nabo.
Samlingen mottok støtte fra OsloMet, der flere
av deltagerne, som Nechama Brodie fra Witsvatersrand-universitetet i Sør-
Afrika og Neena Kapur fra New York Times, sammen med undertegnede i en årrekke
har bidratt aktivt til forskergruppen MEKKs årlige internasjonale konferanser
om journalistsikkerhet og til forskningsprosjektet Safety Matters.
I tillegg til å bli styrket i samhold og strategisk tenkning,
understrekte mange av deltagerne hvor oppbyggende det er med fysiske møter som
gir reelt rom for både uenighet og ettertanke, og som inkluderer tid til samvær
og latter.
I vår digitale verden er det
befriende å iblant kunne diskutere ansikt til ansikt uten å forholde seg til
teknologigigantenes plattformer og algoritmemakt. Slik dannes fellesskap for
solidaritet og erfaringsdeling og et sentralt utbytte av samlingen er konkrete
planer om et videre arbeid rundt en «Berzé -modell» som kan videreføres, aller
helst med enda flere regioner og erfaringer representert.
Sentralt står ideen om
en forpliktelse til «målrettet frakobling» i en
setting som gir deltakerne mulighet til å snakke åpent, men trygt, basert på en
flat struktur der alle deltar på lik linje. I en slik modell er selve møtet der
man deler kunnskap og bygger fellesskap det aller viktigste resultatet.