Landsstyret i NJ beholder makten

Landsstyret i Norsk Journalistlag stemte ned sin egen arbeidsgruppe, som kom med forslag om radikale forandringer om hvor makten i organisasjonen skal ligge.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

De mest radikale forslagene hadde flertallet i maktutvalget bak seg. Carl Hamre (fra landsstyret), Ann-Magrit Austenå (NJs nestleder), Trond Idås (generalsekretær) og Olav Njaastad (NJs leder) foreslo å utrede om landsrådet skulle bli øverste myndighet i Norsk Journalistlag (NJ) mellom landsmøtene. Landsrådet ble opprettet av NJs landsmøte i 1999 og er i dag en møteplass for lokallagsledere, konserntillitsvalgte, landsstyret og sekretariatet.

Hvis forslaget hadde blitt velsignet av landsstyret for videre utredning i organisasjonen og eventuelt vedtatt av landsmøtet, ville NJ blitt ledet av personer som ble valgt direkte av medlemmene. Landsstyret, som siden opprettelsen av NJ har vært øverste organ mellom landsmøtene, velges av representanter som deltar på NJs landsmøte.

Forslaget fra flertallet i arbeidsgruppen innebar at landsrådet skulle ta beslutninger av overordnet og prinsipiell karakter og behandle og godkjenne budsjett og regnskap. De foreslo også at landsstyret skulle bestå av syv personer og erstatt dagens arbeidsutvalg. Dermed ville man unngå dagens situasjon i AU, der leder og nestleder — som begge sitter i sekretariatet på fulltid — til enhver tid har flertall med lederens dobbeltstemme. Videre ble det foreslått at landsmøtet skulle avholdes hvert tredje år. Ved ikke å holde landsmøtet annethvert år som nå, mente man at NJ kunne spare fire millioner kroner over en tiårsperiode.

Massivt imot

Mindretallet i utvalget, Eva Stabell og Solfrid Vartdal (begge fra landsstyret), mente at NJ ikke ville takle en så radikal omlegging. De foreslo at landsrådet bør styrkes som rådgivende organ for landsstyret og at landsrådet bør utvikles som et politisk verksted.

De mente også at et landsråd på 42, som flertallet foreslo, ville bli for stort og tungrodd, noe som kunne innebære at et fåtall ble toneangivende i debatten og at flertallet ikke deltok aktivt nok. Stabell og Vartdal fremholdt som en svakhet ved flertallets forslag at den hyppige utskiftingen av lokallagsledere ville gjøre at landsrådet ble preget av gjennomtrekk.

Forrige uke diskuterte landsstyret i NJ forslagene fra maktutvalget. Landsstyret ønsket ikke at de radikale forslagene fra flertallet i arbeidsgruppen skulle behandles videre i organisasjonen. Etter en tre timer lang debatt var det kun Carl Hamre og Olav Njaastad i landsstyret som stemte for de mest omfattende forslagene til endring i NJs struktur.

Mens landsstyret la alt annet dødt, gikk de inn for at samme arbeidsgruppe skulle utrede hvordan landsrådet skal utvides og styrkes som møteplass.

Powered by Labrador CMS