Mediehus skyter seg selv i foten

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

VG har en svært interessant serie om at en rekke trossamfunn har mottatt stattstøtte for tusenvis av medlemmer som enten aldri har meldt seg inn eller som har meldt seg ut.  

Det er god og viktig journalistikk om hvordan statlige støttekroner kan bli misbrukt og svindlet med. VG viser også hvordan du kan sjekke om du selv er innmeldt et sted uten at du vet det.

Over 200.000 menneske har så langt sjekket seg i Brønnøysundregistrene.

Antakelig er det så mange som sjekker at innloggingen i dag er nede hos registrene.

Oppdaget ved en feiltakelse

Det mest interessante med dette for min del er at serien har gått meg 100 prosent hus forbi. Ikke før i dag, da jeg ved en feiltakelse klikket på nok en intetsigende overskrift skjønte jeg at dette angikk meg.

Jeg er svært interessert i stoffområdet, men sakene føyer seg nemlig inn i et altomseggripende trend i norske nettaviser.

Overskrifter på forsidene og ingresser i toppen av sakene gir stort sett absolutt INGEN informasjon om hva saker dreier seg om før du enten klikker på dem eller har lest et stykke.  

Nesten alle mediehus

Dette gjelder slett ikke bare VG. Det gjelder etter hvert stort sett alle nettaviser, fra lokalaviser til store riksaviser.

Dette skyldes åpenbart mediehusenes måte å måle hvor mange som leser og om leseren er fornøyd eller ikke med saken.

Mange klikk er bra i statistikken fordi det gir mange visninger.

Og lesere blir av monitorsystemene registrert som fornøyde hvis de bare er inne i saken i 10 sekunder!!

Intetsigende

Dette gjør at forsidene på nettavisene fylles av intetsigende overskrifter som «Sjokkerende», «Utrolig», «Her skjer det noe spesielt» eller altså «Har aldri meldt meg inn».

I tillegg er som regel nyhetspoenget i sakene gjemt langt nede for å sikre at de som først har klikket kanskje er så nysgjerrige at de i hvert fall bruker 10 sekunder på å finne ut hva saken handler om.

Jeg mener mediehus med viktig og relevant innhold skyter seg selv i foten på denne måten.

Slutt med klikkhoreriet

Praksisen med klikkagn og intetsigende ingresser er så tidsødende og meningsløs at jeg for min del har sluttet fullstendig å klikke på saker der overskriften er uten meningsfull informasjon.

Jeg tror neppe jeg er alene om denne reaksjonen. Og jeg tror heller ikke unge har bedre tid enn oss andre til å bare klikke av nysgjerrighet. De har lyst til å lese saker som angår dem selv. Derfor må viktighet, relevans og nærhet være tydelig fra første sekund dersom journalistikk skal ha sin berettigelse.

I dag klikket jeg på en sak det ved en feiltakelse, og kom altså over en svært viktig sak om utbredt svindel med støtte til trossamfunn.

Stor honnør til journalistene bak saken. Stort FY til forsidenredaktørene som ofrer slike saker på klikkhoreriets alter.

Kan noen voksne redaktører gjøre noe med dette, vær så snill?

***

Snorre Tønset har jobbet som journalist i over 40 år.  De aller fleste av dem i NRK, men han har også fartstid fra Adresseavisen og Arbeidets Rett.

Han sluttet nylig i jobben etter å ha mottatt sluttpakke i NRK, som skal nedbemanne flere hundre stillinger de neste par årene