Må journalister alltid følge Vær varsom-plakaten – også når de opptrer som forfattere? Og vil redaksjonene stramme inn på permisjonsreglene nå? Eller er det fritt fram for journalister i bokform?

Dette er noen av spørsmålene som vil bli stilt når NJ Oslo, Den norske forleggerforening og Oslo Redaktørforening inviterer til debatt i kjølvannet av debatten om boka «Partiet».

Dette skjer i Pressens hus onsdag 9. oktober.

Blant deltakerne:

• Frode Hansen, ansvarlig redaktør i Dagbladet
• Ingeborg Volan, direktør for Gyldendal litteratur
• Bjørn Olav Jahr, forfatter og journalist
• Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen

Debatten vil også bli strømmet.

NRK-korrespondent Yama Wolasmal er tildelt minneprisen etter avdøde Ap-politiker Ingrid Aune, skriver Klassekampen.

Wolasmal får prisen for hvordan han har løftet fram sivile og ofres perspektiver og lagt grunnlag for fredsarbeid og dialog i sin årelange dekning fra flere av verdens tøffeste konfliktsoner, skriver avisa.

Prisen ble opprettet etter at Ingrid Aune døde i en ulykke i 2019, 33 år gammel.

Gyldendal er klare med ny utgave av omdiskuterte «Partiet», melder VG.

Andreutgaven inneholder retting av faktiske feil og presiseringer i teksten, og en oversikt over tilfellene er mandag publisert på forlagets nettsider.

Den publiserte oversikten over rettelser og presiseringer har 30 konkrete punkter.

Blant endringene som er gjort, finner man endring i omtale av TV 2-journalist Lars Joakim Skarvøy og Avisa Oslos politiske redaktør Eirik Mosveen.

«I boken står det at Erik Mosveen 'skrev' artikkelen om Trond Giskes besøk på Bar Vulkan. Det riktige er at han var oppført med byline, men ikke jobbet med saken», heter det i en av endringene.

«Vi ga en uriktig beskrivelse av en dansevideo med Hadia Tajik og Lars Joakim Skarvøy, samt skrev den var blitt slettet, noe den ikke var», står det i et annet punkt.

Samtidig er enkelte av passasjene om varslersakene i Arbeiderpartiet noe utvidet. Metodekapittelet er også utvidet, skriver VG.

Boka, som har fått kritikk blant annet fordi ingen opplysninger tillegges konkrete kilder, har også blitt utstyrt med litteraturliste i sin andre versjon.

TV 2 selger Wolftech Broadcast Solutions AS til Avid Technology Inc.

Det kommer fram i en pressemelding.

Wolftech leverer planleggings- og publiseringsverktøy til flere av verdens største mediebedrifter. Blant annet BBC, ITV, RTL og CBS.

For å legge til rette for ytterligere global ekspansjon, blir Wolftech nå en del av Avid, skriver TV 2.

Selskapet er et av mange teknologiselskaper som springer ut av TV 2s startup-satsinger i Bergen.

– Wolftech har hatt en imponerende vekst og utvikling basert på innovasjon og bergensk skaperkraft. Vi er stolte av vårt bidrag til selskapets suksess så langt, men ser også at potensialet virkelig vil kunne tas ut hvis Wolftech-teknologien er en del av et større system. Vi ser frem til å følge Wolftechs videre utvikling med Avid Technology Inc. som eier, sier sjefredaktør og administrerende direktør i TV 2, Olav T. Sandnes, i pressemeldingen.

I forslaget til statsbudsjett får Medietilsynet økt sitt driftsbudsjett med fem millioner kroner, i tillegg til justering for lønns- og prisvekst, skriver tilsynet i en pressemelding.

Økningen skal blant brukes til å styrke arbeidet med kritisk medieforståelse, oppfølging av teknologiplattformenes påvirkning på det offentlige ordskiftet og nye oppgaver knyttet til endringer i kringkastingsregelverket.

– Jeg er svært glad for at Medietilsynets driftsbudsjett er styrket med fem millioner kroner til nye oppgaver og tiltak. Dette bidrar til at vi kan øke vår innsats framover, sier direktør i Medietilsynet, Mari Velsand, i pressemeldingen.

Generalsekretær Reidun K. Nybø i Norsk Redaktørforening mener regjeringens mediepolitikk, slik den presenteres i dagens forslag til statsbudsjett, er for defensiv.

– I en tid da fri og uavhengig journalistikk er viktigere enn noen gang og det er krevende å finansiere denne journalistikken, bør støtten til mediene økes. Det holder ikke å bare justere produksjonstilskuddet for pris- og lønnsvekst. Og det er beklagelig at det ikke kommer noen nyheter rundt momsfritak for elektroniske nyhetsmedier som ble tatt bort i statsbudsjettet for to år siden og som rammer utviklingen av framtidens nyhetstjenester og særlig satsing på unge, hardt, skriver hun i en epost til Journalisten.

Nybø legger til:

– Av positive nyheter i forslaget er økt støtte til Samarbeidsdesken til Landslaget for lokalaviser, Senter for undersøkende journalistikk og NRK. Det er også positivt at regjeringen viderefører tilskuddet til NRK neste år med justering for pris- og lønnsveksten og at det er satt av penger som videreføring av distribusjon av papiraviser.

Norsk Journalistlag (NJ) mener regjeringen burde vært mer offensiv i årets forslag til statsbudsjett.

– Mediene er ikke blant vinnerne i et rekordstort forslag til statsbudsjett. Det var heller ikke ventet. Men vi hadde håpet at regjeringen skulle komme med forpliktelser om å gjeninnføre fullt momsfritak på lyd og bilde og en satsing på unge. Der leverer de ikke, sier NJ-leder Dag Idar Tryggestad i en pressemelding.

– I en tid hvor tilgang til et mangfold av redaktørstyrt innhold, og hvor medieøkonomien er under press, burde regjeringen være mer offensiv og ikke bare vise til de fireårige styringssignalene som skal revideres neste år. Vi savner tiltak for satsing mot unge, og tilgang til redaktørstyrt innhold for andre utsatte grupper, sier Tryggestad.

NJ-lederen er ikke bare negativ til budsjettforlaget:

– Det er gledelig at både Senter for undersøkende journalistikk og Samarbeidsdesken til LLA og NRK får økte bevilgninger. Det er viktige bidrag til spesielt mindre redaksjoner. Og det er viktig at regjeringen bekrefter og gir forutsigbarhet i overføringene både til NRK og TV 2, sier Tryggestad.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 inneholder ingen gjeninnføring av momsfritaket for elektroniske nyhetstjenester, som ble fjernet for to år siden.

TV 2 var blant mediene som ble rammet av fjerningen, som for dem betyr et årlig inntektstap på mer enn 150 millioner kroner.

– I en tid hvor redaktørstyrte medier er viktigere enn noen gang og det blir mer krevende å finansiere journalistikken, må mediepolitikken styrkes. I stedet ser vi en mediepolitikk på vent, når vi burde sett et styrket produksjonstilskudd og et plattformnøytralt momsfritak, uttaler Randi S. Øgrey, administrerende direktør i Mediebedriftenes Landsforening, i en pressemelding.

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) reagerer på regjeringens forslag til statsbudsjett, og mener at pressestøtte-posten er for lav.

– I en tid hvor redaktørstyrte medier er viktigere enn noen gang og det blir mer krevende å finansiere journalistikken, må mediepolitikken styrkes. I stedet ser vi en mediepolitikk på vent, når vi burde sett et styrket produksjonstilskudd og et plattformnøytralt momsfritak, sier Randi S. Øgrey, administrerende direktør i MBL, i en pressemelding.

– Nå i høst er det nødvendig å styrke produksjonstilskuddet. Det kan ikke lenger være slik at mediehusene taper på at flere kommer inn i ordningen. Det vil også være helt avgjørende at regjeringen leverer en styrket mediepolitikk fremover, hvor momsfritaket igjen gjøres plattformnøytralt, sier Øgrey, med henvisning til utrednings- og strategiarbeid som pågår i regjeringen.

I regjeringens budsjettforslag økes produksjonstilskudd til 440,5 millioner kroner.

Årets pott, som Medietilsynet fordeler denne måneden, endte på 424,5 millioner kroner i vårens reviderte statsbudsjett.

I 2023 delte tilsynet ut 401,7 millioner i pressestøtte.

I statsbudsjettet omtales også ordningen som sikrer distribusjon av papiraviser over hele landet.

– Det er gledelig at det er lagt inn penger til å utløse distribusjonsopsjonen for ytterligere ett år fra sommeren 2025, sier Øgrey.

Regjeringen har satt av én million kroner til Landslaget for lokalaviser (LLA) og deres arbeid med Samarbeidsdesken, et samarbeidsprosjekt mellom LLA, Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og NRK.

Formålet med prosjektet er å fremme undersøkende journalistikk i lokalaviser gjennom å sammenfatte og tilgjengeliggjøre researchmateriale.

LLA søkte om til sammen ni millioner kroner, fordelt på tre millioner i året for 2025, 2026 og 2027.

Øystein Øygarden og Tomas Bruvik, henholdsvis styreleder og generalsekretær i LLA, er glade for søtten:

– Dette inspirerer oss i LLA og lokalavisene til å satse enda mer på kvalitetsjournalistikk, sier de to i en felles uttalelse..

SUJO får også en økning på 700.000 kroner til sitt arbeid, og vil dermed få til sammen tre millioner kroner.

I forslaget til statsbudsjett som ble lagt fram i dag, foreslår regjeringen en samlet bevilgning til NRK på 7.490.680 kroner.

Bevilgningen skal dekke driften av NRK, samt utgifter til utgående merverdiavgift etter lav sats. Merverdiavgift etter lav sats utgjør om lag 803 millioner kroner.

I 2024-budsjettet var det satt av 6.969.639 kroner til NRK, noe som ble økt til 7.216.454 kroner i revidert statsbudsjett.

Regjeringens produksjonstilskudd for nyhet- og aktualitetsmedier, oftest kalt pressestøtten, økes til 440,5 millioner kroner i forslaget til statsbudsjett for 2025.

Årets pott, som Medietilsynet fordeler denne måneden, endte på 424,5 millioner kroner i vårens reviderte statsbudsjett.

I 2023 delte tilsynet ut 401,7 millioner i pressestøtte.

Potten til innovasjon og utvikling foreslås til 23,7 millioner kroner, opp fra 22,8 i år.

David Burnham døde i sitt hjem tirsdag, 91 år gammel, skriver New York Times.

New York Times-journalisten avslørte i en artikkelserie publisert i 1970, omfattende korrupsjon i New York City Police Department.

Burnhams arbeid og samarbeid med sin hovedkilde, detektiv Frank Serpico, inspirerte den Oscar-nominerte filmen «Serpico» fra 1973. I filmen spiller Al Pacino hovedrollen som detektiv Serpico.

Burnham spesialiserte seg etter hvert på å dekke sikkerhetsutfordringer ved USA atomkraftverket. Etter at han forlot NYT, skrev han en rekke bøker. Blant annet om Internal Revenue Service (IRS), den amerikanske føderale skattemyndigheten.

For tredje år på rad vil Dagbladet-journalist og medforfatter av den omstridte Ap-boka «Partiet», Steinar Suvatne, være konferansier på julebordet til Stortingets presselosje, skriver Medier24.

– Jeg har blitt spurt om å være konferansier under Presselosjens julebord. Det takket jeg ja til, og jeg gleder meg. Noen vitser om «Partiet» tror jeg alle bare skal være forberedt på at kommer fra scenen. Såpass raus skal jeg være, sier Suvatne til Medier24.

Jonas Henmo, som er medlems av losjens festkomité, legger til:

– De siste ukene har han jo fått god medietrening og stått midt i rampelyset selv, så vi gleder oss til å se hva han har på lager i år.

Stortingets presselosje – ofte omtalt som kun Presselosjen – er en medlemsorganisasjon for journalister og redaksjonelle medarbeidere som jevnlig møter i Stortinget og dekker norsk politikk.

Microsoft skal betale utgivere for innhold som løftes fram i Copilot Daily, en ny KI-funksjon fra selskapet, skriver TechCrunch.

Copilot Daily skal gi brukerne en muntlig oppsummering av været og aktuelle hendelser.

«Ryddig, enkel og lett å fordøye, Copilot Daily vil kun hente informasjon fra autoriserte innholdskilder», skriver Microsoft i et blogginnlegg, og legger til at muligheter for påminnelser og tilpasning vil komme over tid.

Reuters, Axel Springer, Hearst Magazines, USA Today Network og Financial Times vil være kilder for Copilot Daily, som kun er tilgjengelig i USA og Storbritannia ved lansering.

Microsoft vil ikke avsløre hvor mye de betaler utgiverne, skriver TechCrunch, men teknologigiganten opplyser at de planlegger å inngå avtaler med flere utgivere og utvide Copilot Daily til nye land «snart».

For snart to måneder siden kontaktet CNN forlaget til Melania Trumps for å be om et intervju med den tidligere førstedamen i forkant av hennes kommende memoarer, som slippes 8. oktober.

Etter flere epostutvekslinger om et mulig intervju, kom forleggeren med et uvanlig krav i forrige uke, skriver CNN: Et intervju ville koste 250.000 dollar – eller nesten 2,7 millioner kroner.

CNN takket nei, og i ettertid hevder forlaget at det hele var en misforståelse. CNN kan imidlertid vise til at tilbudet kom skriftlig.

Tønsbergs Blad får så ørene flagrer av egne lesere, skriver NRK.

Kritikken mot lokalavisen kommer etter at den publiserte et intervju med mannen som er dømt for drapet på Bård Lanes.

I intervjuet fremstår ikke drapsmannen som en angrende synder. I tillegg har han satt som krav at han ikke vil snakke om straffesaken i intervjuet.

Artikkelen får blant annet gjennomgå i kommentarfeltet:

«Hva er dette å skrive om? Helt greit at folk skal endres til det bedre under sin soning av straff. En annen ting er at TB skal skrive om denne saken å klistre den dømte rett i ansiktet til de etterlatte som ennå sikkert har stor sorg og savn. Attpåtil får den dømte lov til å sette premisser for hva Tønsbergs Blad skal skrive om og spørre om… Dette var under beltestedet Tønsbergs Blad».

Ansvarlig redaktør Sigmund Kydland sier til NRK at han har stor forståelse for reaksjonene.

– Det er verken overraskende eller underlig, men dette er en sak vi har jobbet med svært lenge og vi har gjort en rekke grundige vurderinger før vi landet på å publisere.

I sitt utkast til nytt partiprogram, åpner Arbeiderpartiet for å utvide medienes momsfritak.

I forslag står det blant annet at partiet ønsker å vurdere innføring av momsfritak for all digital journalistikk som omfattes av medieansvarsloven.

Og som et første steg vil partiet gjøre momsfritaket for nyhetsmedier plattformnøytralt igjen. Endringen som ble innført i 2023, rammet medier som formidlet nyheter med levende bilder.

– Arbeiderpartiets programutkastet anerkjenner at redaktørstyrte medier er avgjørende for demokratiet og viktigere enn noen gang. Det er et godt og riktig utgangspunkt, sier Randi S. Øgrey, administrerende direktør i Mediebedriftenes Landsforening (MBL) i en kommentar.

Forslaget fra Ap:

• Beskytte frie medier og det offentlige ordskiftet mot alle forsøk på å innskrenke ytringsrommet og ytringsfriheten
• Beskytte mennesker som er truet på grunn av sine meninger og ytringer. Redaktører og journalister skal ha et særskilt vern.
• Styrke de redaktørstyrte mediene i konkurransen mot sosiale medier og globale plattformselskaper
• Styrke rammevilkårene for lokalradioene, med mål om å styrke den løpende journalistiske produksjonen
• Styrke produksjonstilskuddet for nyhetsmedier, og sikre at de redaktørstyrte mediene kan fylle sin funksjon under kriser og alvorlige hendelser
• Vurdere innføring av momsfritak for all digital journalistikk som omfattes av medieansvarsloven, og som et første steg gjøre momsfritaket for nyhetsmedier plattformnøytralt igjen
• Arbeide for at brukere over hele landet har lik tilgang til medier, blant annet gjennom å sikre distribusjon både fysisk og digitalt
• Utvikle ulike modeller for å sikre videregående elever tilgang til redaktørstyrte medier
• Sikre NRKs rolle som en bred allmennkringkaster med sterk tilstedeværelse i hele landet
• Arbeide for fortsatt kommersiell allmennkringkasting med hovedkontor i og nyhetssendinger fra Bergen
• Stille økte krav til de store teknologiselskapene for å sikre at barn og unge beskyttes mot skadelig og ulovlig innhold på nettet
• At offentlighetsloven og prinsippet om meroffentlighet skal praktiseres i alle offentlige virksomheter, og vurdere å innføre sanksjoner ved brudd på dette
• Beskytte mennesker som er truet på grunn av sine meninger og ytringer, og sikre redaktører og journalister et særskilt vern

1. til 3. november arrangeres journalistkonferansen Hauststormen i Bergen. Og på programmet for lørdagen, står blant andre Tore Strømøy. Han kommer for å fortelle om stormen rundt «Ingen elsker Bamsegutt» og vil dele sitt syn på hva som skjedde da NRK avsluttet avtalen de hadde med ham i august i år.

Strømøy blir intervjuet på scenen av Jens Kihl, kulturredaktør i Bergens Tidende.

Tirsdag ble det klart at Donald Trump ikke vil stille til intervju med 60 Minutes, melder CBS. Planen var at programmet skulle sendes neste mandag, hvor Trump og Kamala Harris ville bli intervjuet hver for seg. Nå blir det kun Harris som stiller.

I en uttalelse, sier 60 Minutes:

«Vår valgspesial vil sende Harris-intervjuet på mandag som planlagt. Vår opprinnelige invitasjon til tidligere president Donald Trump om å bli intervjuet på 60 Minutes står fortsatt ved lag.»

I et innlegg på X, skriver Trumps talsmann Steven Cheung:

«Falske nyheter. 60 Minutes tryglet om et intervju, selv etter at de ble tatt i å lyve om Hunter Bidens laptop tilbake i 2020. Det var innledende diskusjoner, men ingenting ble noensinne planlagt eller låst. De insisterte også på å gjøre faktasjekking direkte, noe som er uten presedens.»

60 Minutes er det mest sette nyhetsprogrammet på amerikansk TV, og enkeltepisoder har hatt over 10 millioner seere.