NRK felt i PFU etter dissens

Aftenposten håper at videojournalist Jenny Emilie Aas (26) kan gjøre valget enklere for unge. Nå satser de på en videoserie med valginnhold rettet mot unge. Det kommer frem i en pressemelding.

– Det er mye støy i valgkampen. Pressen triller terning på enkeltprestasjoner i direktesendte debatter, gir spalteplass til dem som krangler mest og jakter kuriøse sensasjoner, sier fagleder for video i Aftenposten, Ørjan Ryland.

Han tror nordmenn, og spesielt de yngste, trenger en tydelig presentasjon av hva de ulike partiene faktisk står for. Der har videojournalist og Aftenposten-profil Jenny Emilie Aas fått en sentral rolle:

– Det har vært ordentlig stas å lage denne serien. I et hav av informasjon om de ulike partiene, har jeg selv savnet en kort oppsummering. Da er det ekstra kult å kunne lage det sammen med et dritbra team. Men jeg tror jeg er den eneste som har intervjuet Sylvi Listhaug (Frp) i blomstertopp med bolero.

Videogruppa til avisen ble opprettet for et år siden og dette er avdelingens første store redaksjonelle satsning, ifølge pressemeldingen.

– Politisk innhold rettet mot unge kan fort oppleves som belærende eller lene seg på ragebait. Vi vil ta målgruppa på alvor, og er ikke opptatt av å bruse med «politisk innsikt»-fjærene. Serien tar utgangspunkt i genuin nysgjerrighet og omsorg for dem som synes politikk er komplisert eller skummelt, sier Ryland.

Han sier de opplever enormt engasjement for videoene de publiserer.

– Så får vi håpe at flere forstår mer, og faktisk tar i bruk stemmeretten sin. Dette er noe av det viktigste vi gjør for demokratiet.

Valginnholdet med Aas kan du se på Aftenpostens Instagram, Snapchat, Tiktok og på Ap.no.

Mediene lykkes ikke med å skrive om det unge bryr seg om, slår NRK fast. En undersøkelse Norstat har gjennomført for kringkasteren, viser at de under 50 er minst fornøyd med måten mediene dekker saker de mener er viktige.

«Bare 1 av 4 mellom 18 og 29 år mener at mediene dekker sakene de syns er viktigst godt», skriver NRK.

Men det er ikke nødvendigvis enklere, og mindre kompliserte saker de unge etterlyser. Mange av de unge som har svart på undersøkelsen savner det samme: Nyanser, nøytralitet og mer dybde, skriver NRK.

Det er TV 2 som har fått flest visninger i perioden NRK har kartlagt, som er mellom 11. og 17. august. TV 2 har et snitt på 195.000 per video, VGs videoer har 162.000 visninger i snitt, Dagbladet 38.000 og NRK 33.000, ifølge NRK.

Det ble NRK som stakk av med den første utgaven av en nyopprettet, nordisk klima- og miljøjournalistikkpris, under Klimapress-konferansen i Oslo torsdag.

NRK vant hovedprisen for den omfattende artikkelserien om norske naturinngrep, som har rullet og gått siden publiseringen av «Norge i rødt, hvitt og grått» i januar 2024.

Mads Nyborg Støstad, Martin Skjæraasen, Ruben Solvang, Anne Linn Kumano-Ensby, Caroline Bergli Tolfsen og Joachim Waade Nessemo er journalistene med byline på artikkelserien, Patrick da Silva Sæther, Even Bjørningsøy Johnsen og Oliver Ivanowitz har fotobyliner og Mari Grafsrønningen og Sjur Seibt står bak utvikling og design.

Tre danske prosjekter fra henholdsvis Ingeniøren, Politiken og Danwatch fikk hvert sitt diplom under prisutdelingen torsdag kveld.

Klimapress-konferansen, som planlegges holdt på rundgang i de nordiske landene, gikk også av stabelen for første gang i Oslo denne uka.

KI-selskapet Perplexity sier de vil dele 80 prosent av inntektene fra sitt nyeste produkt med nyhetsutgivere, melder Bloomberg.

– I det nye programmet vil utgivere kunne tjene penger når innholdet deres mottar webtrafikk gjennom Perplexitys nettleser Comet, vises i søk på Comet og når det brukes til å fullføre oppgaver av Comets KI-assistent, sier Aravind Srinivas, grunnlegger og administrerende direktør i selskapet.

Midlene til å kompensere utgivere kommer fra inntektene tjent fra Comet Plus, et nytt abonnementsnivå for Comet-leseren som Srinivas beskriver som å være likt Apple-produktet Apple News+.

– Kunder vil betale fem dollar i måneden for å få tilgang til et kuratert utvalg av innhold fra utgiverne i Perplexitys nye program, sier han videre.

Eksisterende Perplexity Pro- og Max-abonnenter, det vil si de som i dag bruker pluss-løsningen til Perplexity, får Comet Plus inkludert gratis i sine abonnementer, opplyser selskapet.

Perplexity har satt av en startpool på 42,5 millioner dollar som skal fordeles blant utgivere som velger å delta, ifølge Wall Street Journal.

De 20 prosentene som Perplexity beholder skal dekke databehandling og driftskostnader.

På Marienlyst i Oslo ble det satt i gang evakuering av NRKs nyhetsbygg torsdag kveld, etter melding om mulig gasslekkasje. Det var VG som først omtalte saken.

Ifølge politiet skal ansatte skal ha merket en brennende følelse i halsen, skriver avisen.

Når Journalisten ringer konstituert nyhetsredaktør Marius Tetlie klokken 21:40 torsdag kveld, forteller han at evakueringen er opphevet for rundt ti minutter siden.

– Vi prøver å finne ut hva lukta skyldes. Flere ansatte opplevde en ubehagelig lukt og kjente seg kvalme. Derfor forlot de bygget, det ble satt i gang undersøkelser og nødetatene ble varslet, sier Tetlie.

De NRK-ansatte opplevde lukten ulikt - noen kjente seg kvalme, mens andre ikke merket noe, forteller han.

Nødetatene har ikke funnet antydning til gass eller noe annet som kan være skadelig, og det er mulig det kan ha vært snakk kloakk eller eksos, ifølge Tetlie.

VG og den lokale NJ-klubben er enige om årets lønnsoppgjør, melder Medier24.

– Det har vært svært krevende forhandlinger, og vi har strukket oss langt. Vi har klart å bli enige om et oppgjør vi kan leve med, skriver klubbleder Hanna Haug Røset i en epost til Medier24.

Oppgjøret har en ramme på 4,36 prosent.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

NRK vil ikke kommentere nøyaktig når de ble kjent med etterforskningen av programleder Isak Dreyer for ulovlig bjørnejakt i Sverige.

Denne uka ble det kjent at Dreyer sammen med fem andre er tiltalt for å ha jaktet på ei bjørnebinne og ungene hennes. Han nekter straffskyld.

Dreyer er også tiltalt for grovt jaktheleri, etter å ha tatt med skinnet til en bjørneunge hjem til Norge. Han nekter straffskyld også på dette punktet.

Ifølge Se og Hør ble Dreyer først siktet i saken i oktober 2024.

Journalisten har spurt NRK når de først ble kjent med etterforskningen, og også når den ferske sesongen av «Norges tøffeste», der Dreyer opptrer som programleder, ble spilt inn.

– Sesong 6 av «Norges tøffeste», som går nå, ble spilt inn i september/oktober 2024, opplyser kommunikasjonsrådgiver Ingrid Kvitrud.

Hun viser ellers til en uttalelse fra programredaktør Kristian Karlsen i NRK Trøndelag:

«Vi er gjort kjent med tiltalebeslutningen. NRK er orientert om etterforskningen fra Isak Dreyer og hans advokat. Den samlede informasjonen vi sitter på nå, tilsier ikke at dette vil få noen innvirkning på publiseringen av 'Norges tøffeste'. Vi følger med videre på saken og gjør løpende vurderinger. Utover det er det ikke naturlig for oss å kommentere en pågående rettsprosess i Sverige.»

– Når ble NRK kjent med at det pågikk etterforskning i denne saken?

– NRK har dessverre ingen ytterligere kommentar, skriver Kvitrud i en e-post.

Nationen har omtalt at saken har utløst en lang rekke klager til NRKs publikumsservice og Kringkastingsrådet.

Document mente at NRK brøt god presseskikk ved at mediet blant annet ble omtalt som «den mest kjente rasistbloggen i Norge» i programmet «Med all respekt».

I NRK-programmet snakket også én av programlederne om at han hadde republisert et bilde som en Document-journalist hadde lagt ut på X, sammen med et nytt bilde av to kvinner fra 1940 som viste nazihilsen.

Document reagerte både på å bli omtalt som rasistblogg, som de mente var en grov påstand om straffbar virksomhet, men også på omtalen av sin journalist.

NRK har i ettertid klippet vekk det innklagede innslaget fra programmet.

PFU-sekretariatet innstilte på at NRK ikke skulle felles på punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse, men mente at NRK kunne felles på punkt 4.1 for omtalen av Document-journalisten. Punkt 4.1 sier: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.»

Flere i utvalget var i utgangspunktet positive til dette, men etter en lengre diskusjon landet utvalget på å frifinne NRK på alle punkter.

– Jeg har gått mange runder med meg selv. Den ligger i grenseland, sa Frode Hansen. Dagbladet-sjefen representerer redaktørene i utvalget.

– Er det påstander av faktisk art? fortsatte han.

Hansen pekte på at det skal være stor takhøyde innenfor meninger.

– I ytringsfrihetens navn må vi tåle mye. Og Document bør tåle mye, fortsatte Hansen.

Han pekte også på at det må være rom for humor og spisse kommentarer.

I sitt tilsvar til PFU konkluderer NRK med at de har brutt god presseskikk. NRK skriver også at programmet inneholder subjektive meningsytringer som ikke burde vært publisert slik de ble, og som NRK ikke står inne for.

Men på tross av disse innrømmelsene, valgte PFU å ikke felle NRK.

Ørsta kommune klaget Møre-Nytt til Pressens Faglige Utvalg etter at avisa hadde avslørt at tidligere Ørsta-ordfører Rune Hovde var søker til stillingen som kommunedirektør i kommunen.

Ifølge PFU-sekretariatets oppsummering mente kommunen at Møre-Nytts omtale brøt god presseskikk fordi Hovde hadde fått innvilget anonymitet på søkerlista. Anonymiteten ble innvilget i tråd med gjeldende lov og praksis for offentlighet og personvern, og det var høy terskel for å få ønsket innvilget, forklarte kommunen.

Klager fremholdt at Møre-Nytt baserte artikkelen på anonyme lekkasjer «utan openheit om motiv». Navngivningen medførte personlig belastning for Hovde, og kunne skade den videre ansettelsesprosessen, opplyste kommunen.

Avisa avviste brudd på god presseskikk, og minnet om at de ikke er underlagt offentlighetsloven eller forvaltningsloven.

PFU understreker i den vedtatte uttalelsen at redaksjonen er i sin fulle rett til å gjøre redaksjonelle vurderinger og publisere ut fra nyhetsverdi, uavhengig av kommunens vurderinger.

Etter PFUs syn var opplysningene av stor offentlig interesse for lokalsamfunnet, og utvalget kan ikke se at det forelå belastning for de berørte som veide tyngre enn den offentlige interessen i dette tilfellet:

«Etter utvalgets vurdering er publiseringen godt innenfor det offentlige aktører må akseptere fra pressen.»

Møre-Nytt ble ikke felt av PFU.

Christer Tromsdal fikk medhold i PFU etter at utvalget i dag behandlet en klage mot Batong Media og podkastserien «Dommerangrepet».

Tromsdal, som har klaget via advokat, mente at podkasten inneholdt svært alvorlige beskyldninger som han ikke hadde fått svare på.

Klager viste til at han hadde fått kommentere påstandene om deltagelsen i det såkalte «dommerangrepet», som var omtalt i den første delen av podkastserien, men ikke de beskyldningene som ble fremsatt i episode tre.

Batong Media avviste dette, og hevdet at Tromsdal hadde fått svare på beskyldningene mot ham i første episode.

PFU, som brukte veldig kort tid på å behandle saken, slo fast at hver enkelt episode må sees på som enkeltstående publiseringer. Det var derfor ikke nok å gi Tromsdal mulighet for tilsvar i første episode.

I tillegg pekte utvalget på at det i episode tre kom nye beskyldninger, som Tromsdal ikke hadde fått mulighet til å svare på.

Konklusjonen ble at Batong Media har brutt punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse i Vær Varsom-plakaten.

Sjokoladeprodusenten Varde Sjokolade mente Gudbrandsdølen Dagningens titler om en henvendelse fra produsenten til Gausdal kommune var villedende, og klaget til Pressens Faglige Utvalg.

Avisa titlet blant annet med: «Krever at populær kafé blir stengt».

Intensjonen med henvendelsen var en annen, mener klager, som viser til at de krevde stans i «ulovlig og konkurransevridende virksomhet, spesifikt catering og utstrakt utleie av lokaler med servering/catering, og ikke en stans av hele kafédriften».

Avisa avviste presseetiske brudd, og viste ifølge PFU-oppsummeringen til at omtalen er basert på brevet til kommunen, som hadde tittelen «Vedrørende oppstart av ny kafé i kommunehuset - krav om stans - varsel om rettslige skritt».

Ut fra ordlyden i brevet var det naturlig for avisen å tolke Vardes krav som en begjæring om å stanse hele kafédriften, argumenteres det i tilsvaret, noe som får støtte fra PFUs side:

«Slik utvalget vurderer det, var det ut fra teksten i brevet ikke unaturlig å oppfatte det slik at klager ønsket stans av hele virksomheten, og ikke bare deler av den. PFU kommer derfor til at titlene som inneholdt formuleringer om at klager krevde kaféen stengt, i utgangspunktet måtte aksepteres, selv om det i ettertid viste seg at det ikke var dette klager hadde ment. Utvalget noterer seg også at GD skal ha gjort endringer da redaksjonen ble klar over klagers reaksjon», står det i den vedtatte uttalelsen.

GD ble ikke felt av PFU.

Klagen mot Glåmdalen som ble behandlet i PFU onsdag, omhandlet en artikkel om en arbeidskonflikt i Den norske kirke i Åsnes.

Avisen dekket et møte der det ble uttrykt støtte for en ansatt som hadde blitt sagt opp ved kirkekontoret. En navngitt kirkeverge ble kritisert.

I en faktaboks skrev avisen at den ansatte «fikk oppsigelse etter å ha blitt syk av arbeidsmiljøet og nektet å samarbeide med sin helsefarlige leder».

Åsnes kirkelige fellesråd mente artikkelen fremstod som et rent partsinnlegg, med kommenterende adjektiver og ladet ordbruk.. Spesielt reagerte klager på en formulering om «helsefarlig leder». Dette var en sterk beskyldning som ikke ble forelagt den omtalte kirkevergen for samtidig imøtegåelse, mente klager.

Glåmdalen har innrømmet at formuleringen om «helsefarlig leder» ikke skulle vært publisert, og at den utløste rett til samtidig imøtegåelse. Setningen ble publisert ved en feil, mener avisa, som slettet faktaboksen da de ble klar over feilen.

I diskusjonen i PFU kritiserte PFU at artikkelen var litt ensidig, men utvalget mente likevel at det kunne aksepteres. At en navngitt kirkeverge ikke fikk mulighet til samtidig imøtegåelse, var grovt ifølge flere, og gjorde at de falt ned på fellelse.

Diskusjonen gikk på hvorvidt avisen kun skulle felles for brudd på Vær varsom-plakatens punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse, punkt 3.2 om opplysningskontroll eller begge punktene.

Flere i utvalget tok til orde for at punkt 3.2 om opplysningskontroll også burde vurderes i forbindelse med formulering om «helsefarlig leder» i en faktaboks.

– Da blir det dobbelt fellelse, sa til slutt utvalgsleder Anne Weider Aasen.

Lederen for ungdomspartiet til Fred og Rettferdighet (FOR), Mulonda Rashidi, mener at det var avtalt sitatsjekk da han ble intervjuet av Klassekampen, men at han aldri fikk denne før publisering.

«Jeg måtte se artikkelen som alle andre når jeg våknet opp 30 mai. Den andre delen handler om at, i artikkelen siterer han meg ‘Eg har absolutt trua på at unge folk er mot krig, og at dei ønskjer å kjempe mot terrorstaten USA.’ – denne setning har aldri blitt delt av meg, dette er ren fabrikasjon», skriver han i klagen til PFU.

Klager mener også at Klassekampen i artikkelen har «sammensveiset» hans ord til en setning han aldri sa.

I sitt tilsvar innrømmer Klassekampen feil:

«Det er dypt beklagelig og går mot våre rutiner og den presseetiske standarden vi ønsker å arbeide etter. Her er det ikke så mye annet å gjøre enn å beklage overfor Rashidi at han ikke fikk sitatsjekk. Det har ansvarlig redaktør også gjort i en telefonsamtale med Rashidi», skriver avisen.

Klassekampen er imidlertid ikke enig med klager i at han er sitert på en måte som kan omtales som «ren fabrikasjon».

«Snarere er det nok innenfor den norske sitattradisjonen hvor pressen gjengir meningsinnholdet til et intervjuobjekt», skriver avisen.

Da klagen ble behandlet på dagens PFU-møte, var det liten tvil om at Klassekampen skulle felles. Men klager fikk ikke medhold i at sitatet var en «fabrikasjon», selv om det ble litt diskusjon rundt dette punktet også. Flere mente at dette ikke var greit av Klassekampen, og avisen fikk kritikk for hvordan sitatet ble gjengitt.

Alle var imidlertid enige om at Klassekampen hadde brutt Vær Varsom-plakatens punkt 3.3. Det er avgjørende for tilliten til mediene at avtaler holdes, fastslo utvalget.

Det ble også påpekt at hvis klager hadde fått sitatsjekk som avtalt, ville eventuell uenighet om det klager mener er feilsitering, trolig ha blitt løst.

Motvind Norge mener de hadde rett til imøtegåelse på en påstand i et innlegg publisert i Rana Blad, om at organisasjonen «med rette har blitt kritisert en rekke ganger fra faglig hold for å spre feilinformasjon».

Organisasjonen klaget Rana Blad til Pressens Faglige Utvalg etter at avisa avviste å trykke et tilsvar fra dem.

Avisa mener Motvind Norge ikke hadde tilsvarsrett på innholdet i det påklagede innlegget, og avviser også at ytringen skulle innebære en alvorlig og grov anklage mot Motvind Norge eller personer i organisasjonen, oppsummerer PFU om tilsvaret.

Tilsvaret fra Motvind Norge ble avvist fordi det inneholdt en udokumentert påstand, og også fordi det inneholdt påstand om pressetisk brudd fra avisa.

Det ble en for streng tolkning av redaksjonens rettigheter i Vær varsom-plakatens punkt 4.15, mener PFU.

«PFU minner videre om redigeringsretten, og at avisen kunne redigert ut påstanden som den fant udokumentert», heter det i den vedtatte uttalelsen.

Videre:

«Utvalget ser at Rana Blad modererte avvisningen av tilsvaret etter å ha mottatt klagen, da redaksjonen, i et forsøk på å finne en minnelig løsning med klager, tilbød å publisere tilsvaret dersom klager redigerte det. Slik utvalget ser det, skulle dette imidlertid skjedd på et mye tidligere tidspunkt. Under noe tvil lander utvalget på at tilbudet i ettertid ikke fullt ut veier opp for redaksjonens avvisning av klagers tilsvarsrett før PFU-klagen forelå. Rana Blad har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 4.15.»

Det var i mars VårtOslo publiserte en artikkel om mulig inhabilitet i stiftelsen Holmlia Kulturhavn. Det var i forbindelse med en ansettelse at styreleder i stiftelsen ble omtalt. Hun mener saken var basert på antakelser og inneholdt faktafeil som hun ikke fikk mulighet til å korrigere før publisering

Klager opplevde at hun ble beskyldt for å være inhabil to ganger, uten at hun fikk imøtegå påstanden. Klager reagerte også på at avisen vinklet på hennes person i fremstillingen, og oppga at hun følte seg uthengt.

VårtOslo mener på sin side at påstandene i artikkelen var underbygget med flere kilder, og at det var Lotteri- og stiftelsestilsynet som i et brev som konkluderte med at «styreleder antagelig var inhabil da prosjektlederen ble ansatt», ikke avisa. De mener styreleder må tåle omtalen, og sier hun ble kontaktet fem dager før publisering, opplyst om sakskomplekset og hvilke spørsmål avisen ønsket svar på.

Under diskusjonen i utvalget var det enighet om at klager er omtalt i kraft av sin rolle som styreleder i en stiftelse. Noe var litt uryddig i avisas kontakt med styrelederen, understreket flere av utvalgsmedlemmene.

– Dette kunne vært dokumentert bedre og gjort mye mer uangripelig, sa utvalgsleder Anne Weider Aasen under diskusjonen.

Men PFU mener VårtOslo ikke brøt god presseskikk, på tross av artikkelen fremstod som noe upresis.

«Avisen måtte kunne navngi lederen for en stor, kommunal enhet i omtalen av en varslingssak der tillitsvalgte kom med sterk kritikk av arbeidsmiljøet, konkluderte PFU da utvalget behandlet en klage fra Harstad kommune på dagens møte.

Den innklagede saken ble publisert i mai i år og hadde tittelen: «Sier folk flykter fra arbeidsplassen – nå kreves det endring i ledelsen».

I artikkelen beskriver verneombud og tillitsvalgte en arbeidshverdag preget av fryktkultur, angst og mobbing.

Klager reagerer blant annet på identifiseringen. Og trekker også fram at kildene i all hovedsak er ansatte i kommunen som ikke peker på konkrete hendelser, men heller fremsetter karakteristikker av lederens person og ledelsesstil.

«PFU har i flere saker slått fast at identifisering av en person ikke skal kombineres med en rekke anonyme beskyldninger, uten at det foreligger et sterkt kildevern eller samfunnsmessig hensyn som tilsier dette», skriver klager i klagen.

Men da saken ble diskutert av PFU i dag landet utvalget ganske raskt på at dette ikke var et presseetisk brudd. Det var også innstillingen fra PFU-sekretariatet.

– Her gjør Harstad Tidende jobben sin, sa Jonas Stein, som representerer allmenheten i PFU.

Ingrid Rosendorf Joys, som også representerer allmennheten, mente i likhet med Stein at dette ikke var et brudd, men hun hadde forståelse for at klager opplevde saken som «kjip».

– De har løst det på en grei måte, sa Joys.

– Det er åpenbart Harstad Tidendes jobb å skrive om det, sa Ådne Lunde, som representerer journalistene.

Han mente også at det var naturlig at lederen var navngitt. Men han hadde også forståelse for at det er veldig vanskelig å svare ut den negative kritikken, siden mye av kritikken er like konkret.

– Jeg synes at Harstad Tidende har gjort en god jobb i et krevende materie, sa Eivind Ljøstad, som representerer redaktørene.

Og lederne må tåle å bli navngitt, mente han.

– Det kommer litt med jobben, sånn er det bare.

Avisen fikk også ros for å ta forbehold i tittel og ikke bruke bilde av den omtale lederen.

Teknisk Ukeblad Media har ansatt Fabian Wikheim Fellkjær (37) i en nyopprettet stilling som ny ansvarlig for data og innsikt. Han startet i selskapet nå i august, og får en sentral rolle i å utvikle og implementere datastrategien for et mediehus i rask endring, skriver mediehuset i en pressemelding.

Fellkjær er teknolog, prosjektleder og dataanalytiker med kompetanse og erfaring innen dataintegrasjon. Han kommer fra stillingen som Head of Data and Technology i Annalect Norge, som er en del av mediebyrået Omnicom Media Group.

– TU Media er i en spennende fase hvor data og innsikt spiller en stadig større rolle i våre beslutninger og for vår konkurransekraft. Fabian har inngående kompetanse på dette fagfeltet, og i rekrutteringsprosessen viste han at han kan kombinere den teknologiske innsikten med kommersiell forståelse. Han har masse energi, og vi gleder oss til å få ham med på laget, sier ansvarlig redaktør og administrerende direktør Kristina Fritsvold Nilsen i pressemeldingen.

Som ansvarlig for data og innsikt i TU Media skal Fabian Fellkjær jobbe aktivt med alle avdelinger i mediehuset for å kartlegge muligheter med fokus på å utvikle bedre produkter for abonnenter, lesere og kunder.

– Å bruke data til å skape reell nytte og verdi har vært et gjennomgående tema i min karriere. Derfor appellerte TUs høye ambisjoner på dette området virkelig til meg. Jeg ser store muligheter til å videreutvikle bruken av data i selskapet og omsette den til innsikt, kunnskap og effekt. Jeg gleder meg til å bidra til å gjøre TU mer datadrevet, sier Fellkjær.

En klage på Helgelands Blads omtale av en batteribrann ble behandlet hos Pressens Faglige Utvalg onsdag.

Klageren, som er datter til personen som ble skadet, reagerte på at avisa tidlig publiserte gatenavn og et bilde av innkjørselen. Dette gjorde det enkelt å identifisere hvem som var involvert, mener klager, og peker på at det var tilfeldig at barna til den skadde mannen var informert om ulykken før publiseringen.

Helgelands Blad opplyser at bildet kan ha blitt publisert rundt kl. 22.10, og mener publiseringstidspunktet var forsvarlig, da politiet meldte kl. 21.29 at de var «ferdig på stedet» og at den skadde selv hadde varslet nødetatene. Dette ble oppfattet som et signal om at ulykken ikke var fatal, opplyser avisen i sitt tilsvar.

Forslaget fra PFU-sekretariatet var at bildebruken under noe tvil kunne aksepteres, gitt ulykkens karakter og indikasjonene på tidspunktet om at det ikke var en dødsulykke.

Stadig flere PFU-medlemmer tok derimot til orde for fellelse under diskusjonen, og mente bildebruken gikk over streken selv om det her ikke var snakk om en dødsulykke.

Redaktørrepresentant Eivind Ljøstad trodde indikasjonene om alvorlighetsgraden gjorde at avisa «senket guarden» rundt identifiserende publisering.

– Helsetilstand kan forandre seg, når det er snakk om så kort tid etterpå, påpekte Ljøstad.

Kritikkverdig, men vanskelig å lande på om det var et presseetisk brudd, mente PFU-leder Anne Weider Aasen.

Til slutt landet utvalget en konklusjon: Helgelands Avis blir felt for brudd på god presseskikk i saken.

Hanne Fagernes (26) har fått fast jobb som journalist i Tønsbergs Blad, melder mediehuset selv.

– Jeg gleder meg til å bli kjent med både nye og gamle kollegaer. Jeg har savnet å jobbe i en lokalavis, fordi du møter så mange ulike folk. Det er et stort spekter i de historiene og menneskene man møter, sier 26-åringen til sin nye arbeidsgiver.

Fagernes har tidligere vært sommervikar i avisen, og har også journalisterfaring fra Dagens Næringsliv, Europower og Bergensavisen.