Her er de nominerte til Medienettverkets mediepriser

Fagpressens styre har vedtatt å arbeide for at prinsippet om redaksjonell uavhengighet skal inn i Grunnloven.

Vedtaket ble gjort i styremøte 21. oktober, går det fram av en pressemelding.

Forslaget kommer fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), og har allerede støtte fra Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag, Juristforbundet, Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og Norsk Presseforbund. Nå stiller også Fagpressen seg bak initiativet.

– Ved å grunnlovfeste redaksjonell uavhengighet beskytter vi en av samfunnets grunnpilarer mot politiske skifter og kortsiktige interesser, sier Fagpressens styreleder Kaja Mejlbo i pressemeldingen.

Mejlbo mener et grunnlovsvern vil gi et sterkere og mer varig vern enn dagens lovverk, og betegner det som «en viktig anerkjennelse av pressens rolle i demokratiet».

Hun peker også på at grunnlovsfesting vil styrke demokratisk beredskap, i tråd med regjeringens strategi for ytringsfrihet.

Nettavisen Mitt Kongsvinger feirer denne uken sitt femårsjubileum med en engangsutgave på papir, som blir distribuert til alle husstander og bedrifter i Kongsvinger og Eidskog. Det opplyser redaktør og daglig leder Brynjar Fredheim.

– Dette er første – og mest sannsynlig siste – gang vi gjør dette. Men responsen fra annonsører og lesere har vært enorm, sier Fredheim i en pressemelding.

Avisen ble etablert i 2019 som et lokalt alternativ til Amedia-eide Glåmdalen.

– Vi skal være en logrende lokalpatriot og gneldrende vaktbikkje. Hos oss finner du bare lokalt innhold, sier Fredheim.

Han mener konkurransen mellom de to avisene har kommet leserne til gode.

– Glåmdalen er mer på hugget nå enn for fem år siden. Det er bra for innbyggerne at det finnes to lokalaviser som står på, sier han.

I 2022 startet redaksjonen søsteravisen Mitt Eidskog. I dag har de fire journalister og en markedskonsulent, og håper å passere 2000 abonnenter i løpet av året.

Schibsted opplyser at tidligere eier Vend Marketplaces ASA har mottatt et varsel fra Skatteetaten om mulig ileggelse av merverdiavgift på VG+ for perioden 2020-2024.

– Dette må bero på en uriktig forståelse av hva VG+ er, sier finansdirektør Stine Halla i Schibsted i en pressemelding.

Hun mener Skatteetatens foreløpige vurdering svekker forutsigbarheten for redaktørstyrte medier og strider mot intensjonen bak dagens nullmomsordning.

– Vi vil legge frem dokumentasjon og opplyse saken best mulig, men trenger først en bedre forståelse av hvorfor Skatteetaten nå mener at VG over natten skal ilegges full moms. Den foreløpige konklusjonen vil ikke være i tråd med Stortingets intensjon da momsfritaket ble innført i 2016, som var å sikre likebehandling av papir- og digitale aviser, sier Halla.

VGs digitale abonnementstjeneste har til nå vært omfattet av momsfritaket som gjelder for redaktørstyrte nyhetsmedier.

Halla understreker at VG og VG+ «klart oppfyller» kriteriene for fritaket, og ber om en grundigere redegjørelse fra Skatteetaten.

Saken gjelder perioden før Schibsteds medievirksomhet ble skilt ut fra Vend og etablert som et eget konsern sommeren 2024.

Schibsted vil nå legge fram dokumentasjon og be Skatteetaten klargjøre grunnlaget for varselet.

I en børsmelding torsdag morgen, skriver Vend:

«Basert på informasjon som foreligger nå, anslås Vends samlede potensielle økonomiske eksponering overfor Skatteetaten for ubetalt MVA for perioden 2020–2024 til å kunne være opptil 500 millioner kroner.»

Den amerikanske journalisten og forfatteren Michael Wolff har gått til søksmål mot førstedame Melania Trump, melder The Wrap.

Bakgrunnen er et trusselbrev der Trumps advokater krevde at Wolff skulle trekke tilbake uttalelser om hennes påståtte tilknytning til Jeffrey Epstein – eller risikere et søksmål på én milliard dollar.

Ifølge rettsdokumentene, som The Wrap har fått innsyn i, omtaler Wolff trusselen som et forsøk på å kneble pressefriheten.

Wolffs advokat skriver i sitt tilsvar at journalisten «utførte sitt arbeid samvittighetsfullt» og stilte «viktige spørsmål som fortjener gransking».

Michael Wolff er kjent for flere kritiske bøker om Donald Trump og hans tid i Det hvite hus, blant annet «Fire and Fury» (2018).

NRK-serien «Norge i rødt, hvitt og grått» er tildelt Norsk bolig- og byplanpris 2025.

Prisen går til NRK og Norsk institutt for naturforskning (NINA) for å ha satt naturinngrep og arealbruk på dagsordenen gjennom det som beskrives som et unikt samarbeid mellom journalistikk og forskning.

Prisen går til NRK-journalistene Mads Nyborg Støstad, Ruben Solvang, Su Thet Mon og Anne Linn Kumano-Ensby, samt forsker Zander Venter fra NINA.

– Dere har forårsaket et tidsskille, et før og etter i hvordan planmyndigheter og beslutningstakere blir sett i kortene, heter det i juryens begrunnelse.

Juryen trekker fram at prosjektet på en banebrytende måte belyser dilemmaet mellom utvikling og vern av natur. Juryen mener også at arbeidet bidratt til økt transparens og bevissthet om naturvern.

Sist, men ikke minst håper juryen prosjektet inspirerer til flere samarbeid mellom forskning og journalistikk om temaer som påvirker by- og stedsutviklingen i Norge.

Prisen deles ut av Norsk Bolig- og byplanforening, en ideell organisasjon som arbeider for en bedre by- og samfunnsplanlegging.

Mangeårig TV 2-journalist Elin Sørsdahl blir tilknyttet Altinget som ny EU-reporter, melder Altinget.

Sørsdahl sluttet i TV 2 i oktober etter 33 år som en av kanalens mest profilerte journalister på norsk og internasjonal politikk.

Hun har dekket EU siden 1990-tallet og jobbet til sammen 11 år som korrespondent i Brussel. Nå skal hun bidra til å styrke Altingets dekning av EU- og EØS-saker.

– Elin har svært tung faglig ballast og vil bidra til å gi leserne mer fordypning og aktualitet, sier sjefredaktør Veslemøy Østrem i Altinget til egen avis.

Sørsdahl sier hun ser fram til å løfte EU-dekningen for norske lesere.

– Dette er en av de store blindflekkene i norsk journalistikk. Jeg håper jeg kan bidra til å løfte debatten om hva vi faktisk gjennomfører som norsk lov, sier hun til Altinget.

Hun legger til:

– Jeg har dekket EU på plass i Brussel i tre ulike perioder. De siste fire årene opplevde jeg større interesse for stoff om EU, mye på grunn av krigen i Ukraina og den enorme opprustningen vi ser i Europa. Pandemien førte også til større interesse for å vite mer om hvor innvevd norsk hverdag er med landene i EU og med den politiske kverna i Brussel.

Ifølge opplysninger VG har fått, planlegger Bonnier Norsk Forlag å gi ut en ny bok om Marius Borg Høiby i midten av november. Boken skal være skrevet i samarbeid med journalister fra Se og Hør.

Verken Bonnier-direktør Alexander Even Henriksen eller Se og Hørs sjefredaktør Ulf André Andersen ønsker å kommentere prosjektet, skriver VG.

Høibys forsvarer, Petar Sekulic, opplyser at de ikke kjenner til boken.

Utgivelsen skal etter planen komme omtrent én måned etter den mye omtalte reportasjeboken «Hvite striper, sorte får“ av de to journalistene Torgeir Krokfjord og Øistein Monsen, som ble sluppet denne uka.

Den polsk-belarusiske journalisten Andrzej Poczobut og den georgiske redaktøren Mzia Amaglobleli er tildelt EUs menneskerettspris, Sakharov-prisen, melder NTB.

Begge sitter fengslet i sine hjemland.

– Deres mot har gjort dem til symboler for kampen for frihet og demokrati, sier EU-parlamentets president Roberta Metsola i en uttalelse.

Amaglobleli grunnla to uavhengige medier i Georgia og ble i august dømt til to års fengsel for angrep på en politibetjent under en demonstrasjon mot myndighetene. Dommen er sterkt kritisert av menneskerettighetsorganisasjoner, som mener saken er et forsøk på å kneble pressefriheten.

Poczobut er korrespondent for den polske avisen Gazeta Wyborcza og ble dømt til åtte års fengsel i Belarus for å ha «skadet nasjonal sikkerhet». Han soner nå i straffekolonien Novopolotsk.

Sakharov-prisen, som har vært delt ut siden 1988, gis til personer og grupper som forsvarer menneskerettigheter og ytringsfrihet. Prisen er på 50.000 euro.

Programlederne Kine Falch og Thea Hope forlater Aller Media og Rød Løper, skriver Medier24.

Dermed er ingen igjen fra teamet som startet kjendisprogrammet i 2019.

– Nå har jeg vært i Aller Media i elleve år, og det har vært elleve kjempekule år. Men nå har det kommet til et punkt hvor jeg er klar for å teste noe annet, sier Falch til Medier24.

Hope, som har vært i selskapet i sju år, sier til Medier24 at det er på tide å la noen andre unge flinke folk få komme til.

Redaksjonssjef for Dagbladets kjendisjournalistikk, Tanja Wibe-Lund, bekrefter i en SMS til Medier24 at Aller Media vil lyse ut de ledige stillingene.

– Thea og Kine har gjort en kjempejobb på Rød Løper, og vi synes det er så trist at de slutter, skriver hun.

Og Rød Løper skal fortsette som konsept, ifølge Wibe-Lund:

– Vi skal selvfølgelig fortsette å lage kjendisjournalistikk med video i Aller Media, planen er at Rød Løper består.

Tidligere i dag ble det kjent at Fredrik Solvang slutter som programleder for NRK Debatten.

En av dem som har lovord å komme med i den forbindelse, er Høyre-leder Erna Solberg:

– Fredrik Solvang har spilt en helt sentral rolle i norsk samfunnsdebatt det siste tiåret. Som programleder i Debatten har han evnet å stille tøffe spørsmål, men med respekt og profesjonalitet. Jeg vil takke ham for den viktige jobben han har gjort, også med å sørge for at politisk debatt når ut til et bredere publikum, sier hun i en kommentar.

Solberg legger til:

– Selv om vi politikere tidvis har fått svette litt i studio, synes jeg han har vært fair og like hard mot alle. Han har klart å drive grundig og kritisk politisk journalistikk fra sin rolle som programleder. Det er han bortimot alene om å gjøre i Norge. Derfor tror jeg faktisk vi kommer til å savne ham.

Etter åtte år som programleder for Debatten på NRK, gir Fredrik Solvang seg ved nyttår, skriver NRK.

Han har ledet programmet siden 2018 og avslutter samtidig en 25 år lang karriere i NRK Nyheter.

– Jeg tror ikke det er sunt at ett menneske har en slik jobb for lenge av gangen. Det er både vemodig og riktig å overlate roret til noen andre, sier Solvang til NRK.no.

Han beskriver årene i Debatten som «en eventyrlig periode», og trekker fram redaksjonens ønske om å sette dagsorden og speile meningsmangfoldet i samfunnet.

– Vi har aldri villet ty til lavthengende frukter eller være forutsigbare og late, sier han.

Solvang forteller at han ser fram til nye utfordringer utenfor NRK, men utelukker ikke videre samarbeid.

– Jeg har god dialog med NRK om fremtidige prosjekter, sier han.

I et innlegg på Instagram utdyper han litt om hvorfor han gir seg nå:

«En viktig grunn til at jeg takker for meg i Debatten nå, er belastningen det over tid innebærer å fronte et slikt program. Å hver uke, to ganger i uka, skulle ta tak i de mest brennbare temaene, innebærer også kritikk og et konstant søkelys.»

Redaktør i Nyhetsdivisjonen, Ole Eivind Henden, omtaler avgangen som et stort tap.

– Debatten med Fredrik Solvang har vært fantastisk å følge. Han har skapt engasjement og nådd ut til publikum på en måte som er unik i dagens mediebilde, sier Henden til NRK.no.

En ny internasjonal test av kunstige intelligens-assistenter viser at teknologien ofte formidler feil når den gjengir nyhetsinnhold, skriver NRKbeta. 22 allmennkringkastere, deriblant NRK, deltok i undersøkelsen.

I undersøkelsen åpnet kringkasterne for KI-assistentene kunne skrape deres nettsider.

Resultatet viser at 45 prosent av svarene inneholdt minst én betydelig feil. Feil kildebruk var det største problemet: I 31 prosent av svarene ble feil mediehus oppgitt, kilder utelatt – eller lenker funnet opp. Også faktiske opplysninger som navn, datoer og hendelser var feil i 20 prosent av tilfellene.

– Svarene vi har fått er urovekkende, og har ikke gjort oss mindre trygg på at vi trenger å ha kontroll over dette, sier NRKs teknologidirektør Pål Nedregotten.

Han understreker at NRK ikke vil åpne for skraping av innhold fra sine nettsider fremover.

Testen ble gjennomført med gratisversjonene til ChatGPT, Copilot, Perplexity og Gemini.

NRK og det nederlandske gravekollektivet Follow the Money er tildelt Daphne Caruana Galizia-minneprisen for avsløringene i prosjektet «Skyggeflåtens hemmeligheter» («The Shadow Fleet Secrets»).

Prisen ble delt ut i Europaparlamentet tirsdag kveld.

Prosjektet, som involverte 13 redaksjoner fra hele Europa, avdekket hvordan store deler av Russlands skyggeflåte stammer fra europeiske eiere. NRK kunne blant annet dokumentere at minst elleve skip ble solgt fra norske selskaper til aktører med tilknytning til russiske interesser.

– Den russiske skyggeflåten er et vanskelig og komplisert tema å fortelle om, men det er viktig. At vi får denne prisen, som ivaretar selve kjernen av journalistikken, er vi veldig glade, stolte og ydmyke over, sier NRK-journalist Rolv Christian Topdahl i pressemeldingen.

Prisen ble delt ut av Europaparlamentets president Roberta Metsola, som i sin tale understreket betydningen av journalistikk som avslører maktmisbruk:

– I en tid der autoritære regimer prøver å kneble sannheten og forvrenge virkeligheten, står Europa samlet bak journalister som avslører korrupsjon og nekter å bli kneblet, sa hun.

Prosjektet kombinerte klassisk gravejournalistikk med avansert datanalyse og satellittsporing.

– Det er med stor ydmykhet vi mottar denne prisen til minne om hennes viktige arbeid, sier Anniken Hjertholm, redaktør for undersøkende redaksjon vest i NRK.

Prisen er oppkalt etter journalisten Daphe Caruana Galizia, som for åtte år siden ble drept av en bilbombe på Malta.

Norsk Journalistlag (NJ) og hovedorganisasjonen Unio stiller seg bak forslaget om en ny makt- og demokratiutredning, skriver Dagsavisen.

– Vi må forstå hvordan makt utøves og fordeles i dagens Norge. En ny maktutredning vil gi viktige svar og bidra til å styrke tilliten til demokratiet, trepartssamarbeidet og våre institusjoner, sier Unio-leder Steffen Handal til avisen.

Handal peker på at mye har endret seg siden forrige utredning, både globalt og nasjonalt – innen politikk, forvaltning, arbeidsliv og ikke minst i medielandskapet.

NJ-leder Dag Idar Tryggestad understreker betydningen av uavhengig journalistikk i en tid preget av demokratisk tilbakegang og økende desinformasjon.

– En ny makt- og demokratiutredning vil kunne gi oss et viktig kunnskapsgrunnlag og bidra til å iverksette treffsikre tiltak for å verne om og styrke demokratiet, sier Tryggestad til Dagsavisen.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) støtter Meteorologisk institutts styreleder i vurderingen av at instituttets svarnekt til ABC Nyheter var feil, skriver ABC Nyheter.

Meteorologisk institutt (MET) fikk kritikk i september da de avslo å bidra i en artikkel i ABC Nyheter om badevær, med begrunnelse i at artikkelen kunne oppfordre til mer flyreising.

Etter reaksjoner fra flere hold snudde MET 4. oktober og presiserte at de har plikt til å bidra med faktainformasjon til media, uavhengig av hva informasjonen brukes til.

I sitt svar til Frps Marius Arion Nilsen, som ba om en avklaring av regelverket for MET, uttaler Bjelland Eriksen at han deler styrelederens vurdering.

– Plikten til å informere er uavhengig av hva informasjonen skal brukes til. Jeg deler vurderingen av at svaret til ABC Nyheter ikke var i tråd med hvordan instituttet skal håndtere henvendelser fra media, skriver statsråden.

Han legger til at han ser det som positivt at MET nå vil svare ut mediehenvendelser så langt det er mulig innenfor rammene av tilgjengelige ressurser.

Jyllands-Posten må kutte et tosifret millionbeløp i budsjettet for 2026. Det ble meddelt de ansatte på et internt møte tirsdag, skriver danske Journalisten.

– Vi skal finne betydelige besparelser i budsjettet for neste år. Det er snakk om et tosifret millionbeløp, sier konstituert ansvarlig sjefredaktør Emilie Holt Vissing Christensen til det danske faglbadet.

Avisen er midt i en større omstilling for å bli en «digitalt bærekraftig virksomhet», men sliter fortsatt med sviktende annonseinntekter.

– Vi ser positive tendenser i innholdssalget, men vi er, som resten av mediemarkedet, strukturelt utfordret på blant annet reklamesalg, sier Christensen.

Alle ansatte får nå mulighet til å søke om frivillig sluttpakke før eventuelle oppsigelser blir vurdert. Hvordan kuttene til slutt skal gjennomføres, er ennå ikke besluttet.

Sist Jyllands-Posten gjennomførte en større spareprosess var i 2023, da rundt 25 redaksjonelle stillinger ble fjernet. Beskjeden om nye kutt kommer bare tre uker etter at JP/Politikens Hus meldte at konsernet nærmer seg en omsetning på fem milliarder kroner.

Nåværende Dagbladet-journalist Torgeir Pedersen Krokfoss gir denne uka ut bok sammen med Øistein Norum Monsen, som forlot Dagbladet i fjor høst.

Sammen har de stått bak flere graverigg i avisa, også om Marius Borg Høibys omgangskrets.

«Hvite striper, sorte får» er ifølge sin egen undertittel «en reportasjebok om kokain, narkogjenger og kronprinsessens sønn».

Tirsdag skriver TV 2 at Høibys forsvarer Ellen Holager Andenæs reagerer på at pressen har fått tilgang til boka før sperrefristen som var varslet til onsdag. Aschehoug har svart at det var en bokhandel som brøt sperrefristen i utsending.

Medietilsynet skal fordele nær 24 millioner kroner i innovasjonsstøtte i år. Da søknadsfristen gikk ut før helgen, hadde 87 søknader kommet inn, med ønske om til sammen mer enn det dobbelte – nær 60 millioner kroner, skriver Medietilsynet i en pressemelding.

Tidligere i år vedtok Kultur- og likestillingsdepartementet endringer i forskriften for innovasjons- og utviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Endringene åpnet for at flere typer medier kunne søke støtte fra i år.

– Det er mange som har prosjekter de ønsker støtte til, og det er søkt om støtte til flere prosjekter enn i fjor. Vi vet ikke ennå om det er endringen i forskriften som har ført til økningen, men vi har fått 16 flere søknader i år enn i 2024, sier fungerende direktør i Medietilsynet, Hanne Sekkelsten, i pressemeldingen.

Ved utlysningen gjorde Medietilsynet det klart at prosjekter med digitalisering, prosjekter som retter seg mot innvandrere eller språklige minoriteter, og prosjekter som er rettet mot tjenester for personer med funksjonsnedsettelser vil bli prioritert i tildelingen.

Medietilsynet skal behandle ferdig søknadene før jul.

TV 2 og Viaplay skal kommende sesong dele rettighetene til verdenscupen i alpint, hopp og kombinert fra Østerrike, kommer det fram i en pressemelding fra TV 2.

Avtalen omfatter 26 konkurransedager, inkludert klassikerne i Kitzbühel og Schladming samt Hoppuke-rennene i Innsbruck og Bischofshofen.

– Østerrike passer perfekt inn sammen med våre satsinger på langrenn og skiskyting, og gir oss en komplett vintersportflate gjennom hele sesongen, sier sportsredaktør Vegard Jansen Hagen i TV 2.

Også Viaplay fremhever betydningen av rettighetene i en OL-oppladning.

– Etter fire sesonger med sterke vinter-rettigheter utvider vi nå porteføljen enda noen hakk, sier sportssjef Kristian Oma.

Sesongen åpner kommende helg i Sölden. TV 2 sender rennene, med Espen Ween og Kjetil Jansrud som kommentatorer, mens Christian Paasche leder sendingene fra Østerrike.

Fordelingen av de øvrige rennene mellom Viaplay og TV 2 er ennå ikke avklart.