New York Times dropper frilanser for KI-bruk

Den amerikanske journalisten Shelly Kittleson ble tirsdag bortført i Bagdad, ifølge CNN. Både amerikanske myndigheter og hennes arbeidsgiver bekrefter hendelsen, skriver CNN.

Amerikanske myndigheter opplyser at de jobber sammen med irakiske myndigheter for å sikre hennes løslatelse. Det er foreløpig uklart hvem som står bak bortføringen, men kilder peker på den Iran-tilknyttede militsgruppen Kataib Hezbollah.

Ifølge CNN skal Kittleson på forhånd ha blitt advart om konkrete trusler, inkludert risiko for kidnapping. En amerikansk tjenesteperson sier at «utenriksdepartementet tidligere har oppfylt sin plikt til å advare denne personen om trusler mot vedkommende, og vil fortsette å koordinere med FBI for å sikre en rask løslatelse».

Den USA-baserte nyhetsorganisasjonen Al-Monitor, som Kittleson har jobbet for, bekrefter bortføringen og ber om at hun løslates umiddelbart.

Irakiske myndigheter opplyser at en mistenkt er pågrepet og at sikkerhetsstyrker har iverksatt en operasjon for å finne de ansvarlige.

Tidligere programleder for NRKs realitykonkurranse Bakemesterskapet, Ulrikke Brandstorp, tar kringkasteren til Diskrimineringsnmenda, melder VG.

Brandstorp reagerer på at NRK, kort tid etter at Brandstorp hadde født to måneder før termin, på første innspillingsdag av programmets tredje sesong, avgjorde at en annen programleder skulle fullføre hele sesongen.

Brandstorp sto først frem med sin reaksjon i fjor høst, og møtte blant annet programredaktør Kristin Ytre-Arne i NRK Vest til debatt i Dagsnytt 18. Redaktøren understreket der at avgjørelsen handlet om hensyn til Brandstorp og hennes nyfødte barn.

Brandstorp mottok honorar for sesongen, og forteller til VG at hun ikke er ute etter økonomisk kompensasjon. Hun vil heller ikke ha oppdraget som bakeprogramleder tilbake.

– Jeg vil at NRK skal innrømme at det ble gjort en feil, og at det bør iverksettes tiltak for at det ikke skal skje igjen. Avgjørelsen skulle vært min, sier hun til avisa.

141 stillinger berøres når SVT skal spare 355 millioner kroner, og flere programmer settes på pause. Det kommer frem i en pressemelding fra den svenske kringkasteren.

To tredjedeler av stillingene som rammes er i divisjonen for nyheter og sport, og det varsles oppsigelser flere steder i landet.

– Vi tvinges til å varsle journalister og medarbeidere over hele landet. Vi pauser og gjør om populære programmer. Det gjør vondt, sier administrerende direktør Anne Lagercrantz i pressemeldingen.

Ingen lokale nyhetsredaksjoner legges ned, men færre lokale TV-desker gjør at ansatte blant annet i Sundsvall og Karlstad berøres. På sportssiden kuttes det særlig i rettigheter, noe som betyr mindre direktesendt sport. I pressemeldingen heter det likevel at SVT vil prioritere OL og VM.

Den største delen av kuttene tas i programdivisjonen, der 220 millioner kroner skal spares. Flere programmer legges på is, og SVT vil produsere om lag én dramaserie mindre i året. – Vi har forsøkt å verne de mest folkekjære titlene, sier programdirektør Eva Beckman.

Johan Wiechel, leder for SVTs fagorganiserte, sier at de er sjokkert over omfanget av varselet. Fagforeningen jobber nå først og fremst med å informere og støtte medlemmene.

– Dette vitner om en kulturendring som vi vet at selskapet ønsker, men som nå kommer veldig drastisk. Vi vil vite hvordan ledelsen skal gjennomføre dette, og hvordan man skal håndtere hvordan det påvirker arbeidsmiljøet, forutsetningene for arbeidet og kvaliteten på produktet vi leverer, sier han.

Bakgrunnen for sparetiltakene er blant annet økte kostnader etter at kommersielle kanaler forlot bakkenettet. SVT har bedt om kompensasjon fra myndighetene uten å få svar.

Norsk Redaktørforening lanserer torsdag 9. april nye råd om hvordan mediene kan ivareta særlig utsatte stemmer i offentlig debatt.

Bakgrunnen er at enkelte debattanter opplever mer hat og hets enn andre, noe som kan føre til at færre ønsker å delta – eller orker å stå i debatten over tid.

Rådene er ment som et verktøy for redaksjoner som vil legge bedre til rette for bredere deltakelse.

Samme dag inviterer Oslo Redaktørforening til presentasjon av rådene og en påfølgende panelsamtale på Pressens hus. Arrangementet strømmes også.

I panelet deltar Ahmed Fawad Ashraf (Avisa Oslo), Ingvild Endestad (tidligere FRI-leder), Rabia Musawi (LIN) og Mikkel Ihle Tande (Subjekt). Samtalen ledes av NRK-journalist Sigrid Sollund.

Arbeidet med rådene er gjort av en bredt sammensatt gruppe fra ulike mediehus og organisasjoner. Ifølge redaktørforeningen bygger anbefalingene på erfaringer fra redaksjoner med aktive debattflater, samt prosjektet Ung Ytring 2030.

Målet er å bidra til et mer inkluderende ordskifte, der flere stemmer slipper til – og blir værende.

Skuespiller Laura Dern skal spille hovedrollen i en ny TV-serie om Jeffrey Epstein-saken, basert på boka «Perversion of Justice» av den amerikanske gravejournalisten Julie K. Brown. Det skriver Deadline.

Serien er under utvikling hos Sony Pictures Television og beskrives som en dramatisering av Browns journalistiske arbeid i avisen Miami Herald.

Ifølge Deadline følger serien hvordan Brown identifiserte rundt 80 ofre og bidro til at både Epstein og Ghislaine Maxwell til slutt ble arrestert. Dern skal også være med som produsent.

Medieklagenemnda har behandlet klage fra Nye Salangen-Nyheter AS, på avslaget Medietilsynet ga om pressestøtte i 2025.

Klagen tas ikke til følge, konkluderer klagenemnda.

Tilsynets avslag var begrunnet med at Salangen-Nyheter ikke oppfylte vilkåret om å ha minst 700 i abonnementstall. Avisa sendte klage på dette, og i innstillingen til klagenemnda gikk tilsynet med på at en unntaksbestemmelse for alenemedier i en kommune med færre enn 5000 innbyggere kom i spill. Slike medier må ha minst 450 i abonnementstall.

Men heller ikke dette vilkåret var oppfylt, mente tilsynet.

Klager ba om at saken vurderes med utgangspunkt i en helhetlig vurdering av virksomheten, innholdsproduksjon, dokumenterte tall og samfunnsbetydning – ikke bare antall registrerte årsabonnementer, oppsummerer nemnda, som altså falt ned på at en slik helhetsvurdering ikke kan legges til grunn.

Den tidligere fotballandslagsspilleren John Carew skal være med på NRKs dekning av sommerens fotball-VM, hvor han blant annet blir en del av TV-sendingene og podkasten «Bakrommet».

Det melder NRK selv.

– Sommeren blir et fotballeventyr som jeg gleder meg ekstremt til å oppleve med NRK. Jeg har spilt mesterskap for Norge selv. Jeg vet hva det betyr for det norske folket og for alle oss som elsker fotball. Den festen blir det veldig gøy å være en del av, sier Carew til kringkasteren.

TV 2 anket til Høyesterett da Borgarting lagmannsrett avgjorde at mediehuset måtte utlevere deler av abonnentopplysninger til Økokrim i en pågående etterforskning.

Før helga kom Høyesteretts ankeutvalg fram til anken skulle forkastes, men advokat Jon Wessel-Aas som har representert TV 2 og partshjelper Norsk Redaktørforening i saken mener likevel ankeprosessen hjalp med ett grunnleggende problem; at forholdene som begrunnet utleveringen ikke ble synliggjort for TV 2, under henvisning til at Økokrim hadde klausulert straffesaksdokumentene slik at kun retten hadde tilgang til disse.

– Selv om anken formelt forkastes, er kjennelsen og hele ankeprosessen fra og med anken over tingrettens opprinnelige beslutning, en suksess for TV 2 og redaktørforeningen – man har i realiteten fått medhold på alle de prinsipielle rettslige spørsmålene, uttaler Wessel-Aas.

Advokaten anser at TV 2 og redaktørforeningen har oppnådd å stramme opp kravene til slike utleveringspålegg betydelig, og oppsummerer selv:

• Slike pålegg utgjør inngrep i Den europeiske menneskerettsonvensjon artikkel 10 (selv om de ikke berører kildevernet eller opplysninger brukeres lesehistorikk eller annen bruk av redaksjonelt innhold)
• Slike pålegg må derfor undergis en begrunnet forholdsmessighetsvurdering etter artikkel 10 (2)
• Selv om den underliggende straffesakens dokumenter er klausulerte, må domstolene kunne si noe om den faktiske bakgrunnen for begjæringen, for å kunne tilfredsstille kravet til begrunnelse i forholdsmessighetsvurderingen - og for å tilfredsstille kravet til kontradiksjon.

– Dette siste poenget er viktig, fordi det betyr at domstolene (i tilfeller der politiet har klausulert straffesaksdokumentene) må presse politiet til å «åpne opp» tilstrekkelig i den enkelte sak til at et eventuelt pålegg kan gis en tilstrekkelig begrunnelse. I saker som dreier seg om mer inngripende pålegg (for eksempel om utlevering av lesehistorikk), vil det kreve mer av begrunnelsen, skriver Wessel-Aas, som konkluderer:

– Ankeprosessen har derfor vært nødvendig og fruktbar for TV 2 og redaktørforeningen.

– Mye har hendt bare på det året som har gått siden Schibsted inngikk avtalen med OpenAI. Allerede da var samarbeidet tvilsomt – nå fremstår det som umulig å forsvare, skriver kulturkommentator Karin Petterson i Schibsted-eide Aftonbladet.

Hun skriver om avtalen der Schibsted lar OpenAI trene ChatGPT på deres innhold, mot kompensasjon som blant annet gir Schibsted-journalister 500 kroner i måneden, og OpenAIs samarbeid med det amerikanske krigsdepartementet.

– Siden Trumps andre valgseier har det vært åpenbart at USA ikke lenger er Europas venn eller allierte, men tvert imot en trussel. Skal virkelig Schibsted, et av Europas store medieselskaper, inngå dype, strategiske samarbeid med amerikanske tekgiganter som samarbeider med den amerikanske administrasjonen om politiske og militære mål? Jeg synes ikke det, skriver Petterson.

Stjernberg (29) ble hentet fra TV 2 til BA i en prosjektstilling for å fronte avisens satsing på levende bilder i fjor sommer. Nå gjøres stillingen permanent. Det melder BA i en pressemelding.

– BA mener alvor med satsingen på video. Derfor har vi ansatt en av byens dyktigste videojournalister. Magdalena er allerede en profil i Bergen, med tilstedeværelse og journalistisk teft som gjør henne til et funn for oss og våre lesere, sier Geir Jetmundsen, redaktør for breaking og publisering.

Stjernberg ser frem til å bidra til at BA blir enda mer synlig på video og til å lage enda mer spennende videojournalistikk, heter det i pressemeldingen.

– Jeg er veldig glad for at BA satser på video, og dette er virkelig drømmejobben. Det beste jeg vet er å komme meg ut og snakke med bergensere og fortelle historiene deres, sier hun.

Da Stjernberg startet i prosjektstillingen, var målet å styrke BAs tilstedeværelse og synlighet på BA.no og i sosiale medier. Resultatene har ikke latt vente på seg, og ifølge BA, er de nå den største lokalavisen på video i Amedia.

– Vi har en skikkelig dyktig gjeng som jobber dedikert med video i BA, og jeg er utrolig glad for at Magdalena blir med oss videre. Hun har på kort tid utmerket seg som en kreativ kraft i redaksjonen, sier ansvarlig redaktør Guro Valland.

Hun legger til at avisen har ambisiøse målsetninger når det kommer til video.

– BA tar enda mer plass i byen når vi også lykkes med video, og jeg gleder meg til å utvikle tilstedeværelsen vår enda mer i tiden fremover.

Tidligere sjefredaktør i Dagens Næringsliv og DN Media-topp Amund Djuve skal lede granskningskommisjonen som skal se både på utenrikstjenesten og andre myndigheter i lys av Epstein-saken, melder blant andre NRK.

Djuve takket av som direktør for DN Media Group 1. november i fjor. Da ble det meldt at han skulle ha en rådgivende stilling i konsernet frem til 1. mai i år.

Djuve var DNs sjefredaktør i 2019, da avisa avslørte koblinger mellom Terje Rød-Larsen og Jeffrey Epstein, som døde i fengsel i august samme år.

Meta bør ikke erstatte profesjonell faktasjekk med «Community Notes» globalt. Det fastslår Meta Oversight Board i en ny rådgivende uttalelse, omtalt av Nieman Lab.

Tilsynsrådet advarer særlig mot å rulle ut ordningen i land med politisk uro, konflikt eller svake ytringsfrihetsforhold. En global utvidelse kan «utgjøre betydelig risiko for menneskerettighetene og bidra til konkrete skadevirkninger som Meta har ansvar for å unngå eller rette opp», heter det.

Bakgrunnen er at Meta i 2025 avviklet sitt faktasjekkprogram i USA og erstattet det med Community Notes, der brukere selv merker misvisende innhold.

Tilsynsrådet peker på flere svakheter ved modellen, blant annet manglende konsekvenser for brukere som sprer feilinformasjon.

«Forsinkelser i publisering av merknader, det begrensede antallet publiserte merknader og avhengigheten av et pålitelig informasjonsmiljø skaper alvorlig tvil», skriver rådet.

Kritikken får støtte fra faktasjekk-miljøer.

Angie Drobnic Holan i International Fact-Checking Network mener Meta bør gjeninnføre profesjonell faktasjekk i USA før neste valg.

Et flertall i Stortingets presidentskap gikk i dag inn for å utrede behovet for et nasjonalt lobbyregister, som kan omfatte både Stortinget og regjeringen.

– Åpenhet om hvem som forsøker å påvirke politiske beslutninger, er en demokratisk selvfølge i mange europeiske land. Det bør det også være i Norge, sier leder i Norsk Journalistlag, Dag Idar Tryggestad.

Forslaget, som kommer fra Venstre, innebærer at det skal utredes ulike modeller for registrering av lobbyvirksomhet.

Bakgrunnen er økt oppmerksomhet om påvirkningsarbeid og behovet for større åpenhet rundt kontakten mellom politikere og interessegrupper.

– Men åpenhet kan ikke utredes i det uendelige. Nå må arbeidet følges opp med et konkret forslag om å etablere et lobbyregister, sier NJ-lederen.

Avvist tidligere

Lignende forslag har tidligere blitt avvist i Stortinget, som da har pekt på journalføring, offentlige høringer og publisering av møter som bidrag for åpenhet.

Flere europeiske land har likevel innført lobbyregister de siste årene, og internasjonale organer som GRECO anbefaler slike ordninger. Presidentskapet mener derfor det er naturlig å utrede saken nærmere, blant annet med lærdom fra andre land.

En eventuell innføring av lobbyregister vil først bli vurdert etter at utredningen foreligger.

Faktisk og Gudbrandsdølen Dagningen lanserer i disse dager en undersøkende podkast om en mystisk Facebook-gruppe.

Serien publiseres løpende gjennom påsken, og kalles en «uvanlig påskekrim».

I innsalgsteksten heter det:

«Høsten 2024 eksploderer striden om skolenedleggelsene i Innlandet. Ungdom gråter. En ordfører erklærer krig. Midt i kaoset fyrer en Facebook-gruppe opp temperaturen. Men noe skurrer, for hvem står egentlig bak? Er det en russisk operasjon slik noen hinter til, eller kan noen tjene penger på å selge mitt og ditt engasjement? Bli med på en jakt som tar oss langt fra Innlandet.»

Prosjektet har fått støtte fra Pressens faglitterære fond, ifølge Faktisk fordi de deler mye metode i podkasten om hvordan man avslører falske profiler.

Det melder NRK Nordland i en pressemelding. Han går dermed inn i ledergruppen sammen med redaksjonssjef Ole Marius Rørstad, under ledelse av distriktsredaktør Vibeke Madsen.

Budalen ble valgt blant seks søkere til stillingen. Han har jobbet i NRK Nordland i 16 år, og har de siste tolv årene vært vaktsjef i redaksjonen.

– Jeg har vært med på mye i NRK. Nå blir det spennende med en ny utfordring. Jeg er veldig glad for tilliten og gleder meg til å komme i gang, sier Budalen i pressemeldingen.

Han overtar etter Adrian Dahl Johansen, som tidligere i vinter varslet at han gir seg som redaksjonssjef etter ni år, men fortsetter som journalist i NRK Nordland.

Som redaksjonssjef får Budalen, sammen med Rørstad, ansvar for den daglige nyhetsproduksjonen, samt personalansvar og oppfølging av prosjekter og administrative oppgaver.

En privat telefonsamtale mellom en journalist i Politico og en EU-tjenesteperson er blitt avlyttet og publisert på YouTube, skriver Politico.

Opptaket, som varer i ni minutter og stammer fra en samtale 3. mars, ble lagt ut 16. mars og har fått flere tusen avspillinger. Samtalen skal ha handlet om forhold knyttet til Ungarn og Ukraina.

I en e-post til ansatte opplyser redaktørene Kate Day og Carrie Budoff Brown at mediehuset har gjennomført en intern sikkerhetsgjennomgang:

«Våre interne gjennomganger har ikke funnet bevis for at noen enheter, nettverk eller systemer er blitt kompromittert.»

De legger til: «Vi vil ikke la oss skremme av et tilsynelatende forsøk på å gripe inn i uavhengig journalistikk».

Politico opplyser at de ikke har klart å fastslå hvordan opptaket er gjort eller hvem som står bak publiseringen. EU-institusjonen der tjenestepersonen jobber, vil ikke kommentere saken.

Vinnerne av Riksmålsforbundets mediepriser 2026 er kåret:

Lytterprisen går til Torbjørn Røe Isaksen, Gullpennen går til Sanna Sarromaa og TV-prisen går til Espen Aas.

På hver sin måte fremviser de tre riksmålsprisvinnerne ypperlig språkbruk og formidlingsevne, mener juryene.

– Med sine friske utspill vet Sanna Sarromaa å erte på seg alt fra gråstein til det norske folk. Men hun gjør det med en språklig finesse og retorisk snert som er en Gullpenn-vinner verdig, sier juryleder Tom Egeland i en pressemelding.

Sarromaa jobber nå for Minerva.

«En sterk formidler», sier TV-prisjuryen om programleder Espen Aas i NRKs Debatten.

– Det finnes programledere som leder sendinger, og programledere som løfter dem, slik Espen Aas gjør. Han snakker klart og presist, og forstår hva han snakker om, sier TV-prisjuryleder Hans Rossiné.

Lytterprisvinner Torbjørn Røe Isaksen får ros for både presist og fargerikt språk i podkaster som Stopp verden og E24-podden.

– Hans gode formidlingsevne gjør de mest kompliserte forhold forståelig. Den kloke, verbalt slagkraftige og ofte muntre porsgrunnsgutten høres av tusener hver uke, sier Kalle Lisberg, juryleder for Lytterprisen.

De tre riksmålsprisene vil bli utdelt på et åpent arrangement 29. april i Oslo Militære Samfund.

VG blir ikke bøtelagt etter å ha publisert navnet til en fornærmet kvinne under rettssaken mot Marius Borg Høiby. Det kommer frem i et brev fra Oslo tingrett, skriver TV 2.

Navnet ble publisert i VGs livesenter og lå ute i 47 sekunder før det ble fjernet. Avisen beklaget hendelsen og omtalte det som en «menneskelig feil». Den ansvarlige journalisten ble også bortvist fra retten.

Retten opplyser at den ikke vil gå videre med rettergangsbot.

«Retten vil derfor ikke av eget tiltak sette i gang en prosess knyttet til rettergangsbot overfor VG», heter det i brevet, som er signert dommer Jon Sverdrup Efjestad, ifølge TV 2.

VG har på sin side vist til at kjennelsen om referatforbud var uklar.

– Dette var et brudd på VGs egne kjøreregler, men i kjennelsen om referatforbud var det ikke tilstrekkelig klart formulert at forbudet også omfattet Frogner-kvinnen, sier konstituert nyhetsredaktør Anders Sooth Knutsen til TV 2.

Oslo tingrett erkjenner samtidig at formuleringene kunne være misvisende.

«Kjennelsen i seg selv inneholdt imidlertid misvisende henvisninger», skriver retten i brevet.

Flere medier brøt også referat- og fotoforbud under rettssaken. Dommeren reagerte på gjentatte brudd og uttalte at «tilliten til pressen begynner å bli slitt».

I en lukket behandling besluttet Pressens Faglige Utvalg (PFU) å felle Aftenposten for brudd på god presseetikk, etter klage fra Subjekt-redaktør Danby Choi.

Klagen gjaldt Aftenpostens omtale av at Choi ble pågrepet og fikk telefonen beslaglagt av politiet, i forbindelse med en straffesak som senere ble henlagt.

Choi hadde klaget inn Aftenposten på en rekke punkter. Aftenposten ble felt på ett.

«Det var av offentlig interesse å omtale at en sjefredaktørs telefon ble beslaglagt og ransaket, og redaktøren måtte akseptere å bli omtalt med navn og bilde i sammenhengen. Aftenposten ble imidlertid felt av PFU for ikke ha opptrådt tilstrekkelig varsomt da avisen publiserte en video på Tiktok», skriver PFU.

– Et paradigmeskifte

– Jeg er stolt over å ha løftet en ny problemstilling opp for PFU. Leder i Pressens faglige utvalg omtaler i dag klagen min som et paradigmeskifte. Dette er en seier for den anstendige journalistikken, og for redaktøransvaret, skriver Choi på Facebook etter konklusjonen.

I innlegget sitt omtaler han Aftenpostens kontakt som en klappjakt, og hevder de har brukt spekulasjoner og personangrep i sitt forsvar ovenfor PFU. Han ber om en beklagelse fra avisen.

Stiller TikTok-spørsmål

– Vi er glad for at innholdet i journalistikken ikke ble felt. PFU hadde ikke innvendinger til det journalistiske håndverket i artikkelen eller videoen. Chois klagepunkter om identifisering og omtale av beslaget av hans telefon ble avvist av PFU, uttaler stabssjef Morten Andersen til Journalisten.

Det Aftenposten ble felt for, var et søkefelt som dukket opp under videoen de publiserte på TikTok, med belastende søkeord knyttet til Chois navn. Avisa ble felt på Vær varsom-plakatens punkt 4.1, om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

– Under TikTok-videoen dukket det opp et søkefelt hvor det fremgikk opplysninger som Aftenposten hverken har publisert eller hatt muligheten til å moderere. PFU plasserte likevel ansvaret for denne informasjonen hos Aftenposten, uttaler Andersen.

– Denne fellelsen åpner for flere grunnleggende spørsmål om norske mediers tilstedeværelse på plattformen. Alle norske medier står overfor samme problemstilling, inkludert Subjekt. Det er mange eksempler på at TikTok plasserer problematiske KI-genererte søkeord i søkefeltene under medienes videoer, avslutter Aftenpostens stabssjef.

Hør Journalistens podkast-episode om saken, fra da saken først ble kjent: