Apollon vant Fagpresseprisen

Emilie Rydning (30) er ansatt som helsejournalist i Aftenposten, kommer det frem i en pressemelding.

Rydning kommer fra VGs helsegruppe, og har tidligere jobbet med breaking og politikk i samme avis. Hun har også bakgrunn fra Avisa Oslo og Dagbladet, der hun var videoreporter.

– For meg er dette rett og slett drømmejobben. Jeg gleder meg veldig til å bli kjent med gjengen etter sommeren og til å komme i gang med å lage god, relevant og hardtslående journalistikk på helsefeltet, sier Rydning i pressemeldingen.

Karen Tjernshaugen, avdelingsleder for politikk og samfunn i Aftenposten, sier helse og oppvekst er viktige satsingsområder for avisen fremover.

Ifølge pressemeldingen var det 80 søkere til stillingen.

Tjernshaugen sier Rydning skilte seg ut med bred erfaring innen helse, politikk og breaking, i tillegg til videoerfaring.

Nylig bekreftet konsernledelsen i DN Media Group at de vil avslutte ytelsespensjonen for de ansatte i konsernet.

Reaksjonene internt har vært svært sterke. Tidligere denne måneden kunne Journalisten blant annet vise til et dokument rettet mot styret og ledelsen, der 58 ansatte svarte på hva de tenker om å bli flyttet fra ytelsespensjon til innskuddspensjon.

«Avtalebrudd», «tillitsbrudd», «tyveri», «ran», «skam!» og «drittsekkoppførsel» var blant beskrivelsene fra de ansatte.

Da Journalisten omtalte konflikten tidligere i mai, foregikk det forhandlinger mellom de NJ-organiserte og ledelsen.

– Status er at det fortsatt er pågående forhandlinger, skriver økonomidirektør Remi Eliassen i en sms til Journalisten torsdag.

Leder for redaksjonsklubben i DN, Magnus Newth, sa til Journalisten tidligere i måneden at ledelsens utgangspunkt har vært å ikke kompensere dem som rammes av endringen, som de enkelte vil tape betydelige beløp på.

– Dette stiller vi oss undrende til, ettersom alle mediebedrifter vi kjenner til har funnet gode modeller for å kompensere fullt ut når ytelsespensjonen legges ned. Men vi er i pågående forhandlinger, så siste ord er ikke sagt. Vi får god bistand fra både Norsk Journalistlag og Parat, sa Newt til Journalisten.

Til opplysning: Journalisten utgis av NJ. Redaksjonen er uavhengig.

Torgeir Lorentzen slutter som ansvarlig redaktør og daglig leder i Gjengangeren og blir rådgiver i Amedia i Oslo, skriver mediekonsernet i en pressemelding.

Lorentzen tiltrer i begynnelsen av september.

Han skal jobbe med intern og ekstern kommunikasjon, kommunikasjonsstøtte til konsernledelsen og utvikling av møteplasser og arrangementer i konsernet.

Han har vært ansvarlig redaktør i Horten-avisa i to perioder, først fra 2010 til 2016 og deretter fra 2020 og fram til i dag. Ifølge Amedia er han dermed en av de lengstsittende redaktørene i Amedia-avisen etter krigen.

– Gjengangeren har vært en veldig stor del av livet mitt gjennom mange år, og det er vanskelig ikke å kjenne på en smule vemod når jeg nå varsler at jeg skal gi stafettpinnen videre, sier Lorentzen i pressemeldingen.

Lorentzen har tidligere jobbet som journalist i Dagbladet og som programleder og økonomijournalist i NRK. Han har også erfaring fra forlagsbransjen og kommunal ledelse.

Raoul Grünthal er valgt til ny styreleder i Stiftelsen Tinius, kommer det fram i en pressemelding fra stiftelsen.

Han overtar etter Ole Jacob Sunde ved årsmøtet 17. juni.

Grünthal har lang erfaring som medieleder, blant annet fra en rekke roller i Schibsted, der han har vært sjef for Schibsted Sverige og Schibsted Media.

Han er i dag styreleder i danske JP/Politikens Hus, en rolle han fratrer ved generalforsamlingen våren 2027.

Han har også bakgrunn som journalist og redaktør. Grünthal startet karrieren i Dagens Nyheter og Veckans Affärer, var medgrunnlegger og sjefredaktør for Finanstidningen, og har vært sjefredaktør og administrerende direktør for nyhetsbyrået TT.

– Godt forvaltet medieeierskap er viktigere nå enn noen gang før. Det gir meg en sterk motivasjon for å ta på meg dette viktige vervet, og å få lov til å jobbe for det viktige formålet Stiftelsen Tinius representerer, sier Grünthal i pressemeldingen.

Samtidig går Adele Matheson Mestad inn i styret, mens Gunilla Asker går ut. Mestad er partner i BAHR og tidligere leder av Norges institusjon for menneskerettigheter.

TV 2 publiserte sitater fra Karpe som ifølge manager Silje Larsen Borgan ikke eksisterte, skriver Kampanje.

Bakgrunnen er TV 2s omtale av at rapduoen legger opp og avslutter med en avskjedsturné frem til 2028.

I saken viste TV 2 til sitater som skulle stamme fra en pressemelding, men pressemeldingen inneholdt ingen sitater, ifølge Kampanje.

Borgan sier hun ikke har fått noe godt svar på hvor sitatene kom fra, og mener kunstig intelligens kan ha vært involvert.

TV 2 fjernet senere sitatene fra saken.

Nyhetsredaktør i TV 2, Karianne Solbrække, sier til Kampanje at mediehuset ikke har klart å bringe på det rene hvor sitatene eller henvisningen kom fra.

– Dette har vi ikke håndtert godt nok – og det beklager vi, sier Solbrække.

CBS News fornyer ikke kontrakten med «60 Minutes»-korrespondent Sharyn Alfonsi, skriver New York Times.

Alfonsi har jobbet for programmet siden 2015.

Bakgrunnen er en konflikt etter at et 13 minutter langt innslag om forholdene i et brutalt salvadoransk fengsel ble tatt av lufta i desember. Alfonsi mente beslutningen var politisk motivert, mens CBS News’ sjefredaktør Bari Weiss avviste dette og sa at innslaget ikke var klart for publisering.

– Det sender et nedkjølende signal til hele redaksjonen, sier Alfonsi til New York Times.

Innslaget ble senere sendt i sin helhet én måned senere. Alfonsi fortsatte å jobbe for «60 Minutes» fram til sesongslutt 17. mai.

Ifølge New York Times planlegger Weiss samtidig endringer i «60 Minutes», blant annet flere bidragsytere, kortere digitale innslag og live-arrangementer knyttet til programmet.

Programmet har vært på lufta siden 1968 og er fortsatt USAs mest sette nyhetsmagasin på TV.

Alfonsi sier til avisen at hun fortsatt er ansatt i CBS, men at hun ikke forventer å komme tilbake til «60 Minutes» uten kontrakt. CBS News har ikke kommentert saken.

USAs justisdepartement har åpnet en strafferettslig etterforskning av amerikanske forfatteren og journalisten E. Jean Carroll, skriver CNN.

Ifølge CNN undersøker påtalemyndigheten om Carroll begikk mened i forbindelse med forklaringer i to sivile søksmål mot Trump. Det ene søksmålet gjaldt påstander om seksuelt overgrep på et varehus i New York på midten av 1990-tallet, mens det andre gjaldt ærekrenkelser etter at Trump benektet anklagene.

Et sentralt punkt i etterforskningen er en forklaring Carroll ga i 2022, der hun sa at hun ikke hadde fått ekstern finansiering til søksmålet. Det ble senere kjent at milliardæren Reid Hoffman hadde betalt deler av advokatutgiftene.

CNN skriver at etterforskningen skjer samtidig som justisdepartementet har blitt kritisert for å følge opp Trumps krav om å gå etter politiske og personlige motstandere. Fungerende justisminister Todd Blanche er inhabil i saken, fordi han tidligere jobbet som Trumps private advokat i Carroll-sakene.

Carrolls advokater har ikke kommentert saken overfor CNN. Trump er fortsatt i flere rettslige prosesser knyttet til Carroll-sakene, der juryer tidligere har tilkjent henne millionbeløp i erstatning.

Carroll er i disse dager aktuell med dokumentaren «Ask E. Jean», laget av regissør og produsent Ivy Meeropol.

KRS – Avisen Kristiansand brøt god presseskikk i en artikkel om et tilsyn hos Glencore Nikkelverk, konkluderte PFU på dagens møte.

Artikkelen ble publisert i november 2025 med tittelen «Må betale flere hundre tusen: – Lovbrudd avdekket». Den handlet om et tilsyn fra Miljødirektoratet, der det ble avdekket to avvik knyttet til oppfølging av tanker og risikovurdering.

Glencore mente tittelen ga et feilaktig inntrykk av at selskapet var ilagt en økonomisk straff for lovbrudd. Beløpet på 207.900 kroner var ifølge klager et standard tilsynsgebyr, ikke en bot eller straff.

PFU mente det var nærliggende å lese tittelen som at selskapet var tatt for lovbrudd og måtte betale en bot for dette.

Utvalget konkluderte derfor med brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.4 om dekning for titler.

– De har spisset den tittelen for mye, og det var jo helt unødvendig, sa PFU-leder Anne Weider Aasen.

KRS ble også felt på punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse.

Utvalget mente omtalen av avvik som «lovbrudd» utløste Glencores rett til å svare før publisering, og at avisens forsøk på kontakt ikke var tilstrekkelig.

«Som PFU har uttalt flere ganger tidligere, må de konkrete opplysningene forelegges hvis muligheten til å imøtegå beskyldningene skal bli reell. Avisens forsøk på å få kontakt var derfor ikke nok», skriver utvalget i sin uttalelse.

Etter at Bergens Tidende publiserte en artikkel med tittel «Fiskere avslørt fra luften: – Dette er alvorlig», klaget skipper Ole Hamre og selskapet bak tråleren MS Krossfjord til Pressens Faglige Utvalg.

Klagerne reagerte på å bli identifisert i saken, og mener også at det er feil når avisa skriver at «MS Krossfjord fanger flere titalls tonn fisk i noten – og slipper så død eller døende fisk rett ut i havet», samt at det var feil at det var gitt bøter på 92.000 kroner i saken.

Den siste opplysningen har BT lagt inn rettelse på i artikkelen, en måned etter første publisering, og skriver der at summen på 92.000 kroner er «en summering av en bot på 15.000 som er ilagt skipperen på tråleren personlig, og 77.000 kroner i inndragningsforelegg til selskapet som eier båten, der skipperen er styreleder.»

Klagen gjaldt Vær varsom-plakatens punkter 3.2 om opplysningskontroll og kildebredde og 4.7 om identifisering. BT anførte på sin side at artikkelen er basert på dokumenterte opplysninger, at samtidig imøtegåelse er ivaretatt, og at identifiseringen er saklig begrunnet.

Avisa fikk i det store medhold i sitt syn da PFU behandlet saken.

I den vedtatte uttalelsen heter det:

«Klager måtte akseptere at Bergens Tidende omtalte hendelsen, som medførte økonomiske straffereaksjoner mot selskapet og styreleder personlig. PFU kan heller ikke se at identifiseringen av klager var i strid med VVP 4.7. Det avgjørende her var klagers rolle som styreleder i et selskap som er en stor aktør på området, og ikke botens størrelse».

«Utvalget registrerer at klager er sterkt uenig i at det her var snakk om et lovbrudd, men at han ikke ønsket å kommentere saken da BT tok kontakt før publisering. Slik PFU ser det, hadde BT likevel et solid faktagrunnlag for omtalen, i tråd med kravene i VVP 3.2. Utvalget viser til dokumentasjonen fra politiet og Kystvakten, med videoen som viste utslippet av kolmule. PFU kan heller ikke se at beskrivelsen av den samlede økonomiske straffereaksjonen som ‘bøter’, var en unøyaktighet som ga publikum en feilaktig oppfatning av saken.»

Bergens Tidende ble ikke felt.

Det konkluderte PFU onsdag.

Bakgrunnen for klagen var to artikler om en pub- og gatekjøkkeneier i Grenland.

Den første artikkelen hadde tittelen «Vant inkluderingspris – nå er han tiltalt: Skal ha slått mann i hodet med bankkort».

I den andre artikkelen skrev Varden at kommunen ikke kjente til tiltalen eller etterforskning av hendelsen, som fant sted på Gimle pub, da bedriften ble tildelt prisen.

Klager er pubeieren som reagerer på at han ble identifisert med fullt navn og yrke, før straffesaken var avgjort. Han mener det var unødvendig og at identifiseringen rammet familie, ansatte og virksomheten hans.

Klager skriver i sin klage at avisen tok kontakt, at han ga sin versjon basert på anonymitet, men at han like etter fikk beskjed om at avisen kom til å identifisere ham. Dette endret premissene for publiseringen, og klager ga beskjed om at han ikke ville bli sitert.

Han mener det er feil slik som det fremstår i Vardens dekning, at han ikke ønsket å bidra. Klager mener også at avisen blandet straffesaken og den kommunale prisen må en usaklig måte, og at det bidro til en misvisende og belastende fremstilling.

Varden mener de ikke har brutt god presseskikk og argumenterer for identifisering ved at tiltalen hadde direkte sammenheng med yrket til klager, og at han kort tid før publisering vant en inkluderingspris. Avisen la også til at klager har hatt en tydelig offentlig profil.

Utvalget var relativt enige om at blandingen mellom straffesaken og inkluderingsprisen var svært problematisk, og at tittelen «Vant inkluderingspris – nå er han tiltalt» var helt på grensen.

– Jeg får en litt klam følelse av at det er redaksjonen som er moralsk indignert her, sa Fevennen-redaktør Eivind Ljøstad under diskusjonen.

Flere syntes identifiseringen var innenfor presseetikken, men reagerte likevel på Vardens argumentasjon knyttet til at klager hadde fått en pris. Diskusjonen dreide seg om hvorvidt man kunne felle for brudd på Vær varsom-plakatens punkt 4.1, om saklighet og omtanke.

– Det er en skikkelig vanskelig sak, sa utvalgsleder Anne Weider Aasen.

Etter en god del diskusjon, landet utvalget på at Vardens omtale så vidt var utenfor presseetikken og felte dermed Varden for brudd på Vær varsom-plakatens punkt 4.1.

En journalist i den danske Amedia-avisen Berlingske er sendt hjem etter «feilaktig bruk av et KI-verktøy», melder flere danske medier.

Bakgrunnen er en artikkel om en rapport fra Det Økonomiske Råd i Danmark, de såkalte økonomiske vismennene.

Berlingske har i etterkant funnet oppdiktede sitater, avsnitt og personer, ifølge nyhetsbyrået Ritzau.

Artikkelen handlet om hvorvidt det er mest lønnsomt å sikre rent drikkevann gjennom renseteknologi eller sprøyteforbud.

Feilen ble oppdaget etter en henvendelse fra en journalist i avisen Information.

Ifølge Information var tre eksperter sitert i saken, men to av dem kunne avisen ikke finne.

En tredje forsker fantes, men han hadde ikke uttalt seg til Berlingske.

Ansvarlig redaktør i Berlingske, Tom Jensen, sier til egen avis at medarbeideren har brukt et internt KI-verktøy i strid med avisens retningslinjer.

– Vi tillater ikke at KI skriver våre artikler. Og vi krever at et menneske – en journalist – bearbeider de input vi får fra KI-verktøyene vi bruker, sier Jensen og legger til:

– Det ville være selvbedrag å ikke erkjenne at en sak som denne svekker Berlingskes omdømme og troverdighet. Derfor tar vi det svært alvorlig.

Berlingske skal nå få en ekstern konsulent til å gå gjennom den ansattes øvrige artikler.

Nettavisen ble klaget inn til Pressens Faglige Utvalg etter at avisas politiske redaktør, Erik Stephansen, kommenterte Rødt-politiker Siavash Mobasheris deltakelse og uttalelser i en «Politisk kvarter»-debatt på NRK.

Mobasheri klaget til PFU, der sekretariatet har oppsummert:

«Klager mener hovedbudskapet i Nettavisens kommentarartikkel er at han ‘ikke er en legitim deltaker i diskusjonen om Irans framtid’, og at NRK derfor har handlet klanderverdig ved å bruke ham som kilde. Han anfører at dette underbygges gjennom karakteristikker av ham som ytterliggående og splittende, en framstilling av hans politiske innvendinger som feil og udokumenterte, samt ‘uriktige koblinger’ mellom ham og den tidligere terrorlistede organisasjonen Folkets Mujahedin. Klager opplyser at han har ‘ingen politisk, organisatorisk eller annen tilknytning til Folkets Mujahedin’.»

Klagen gjaldt Vær varsom-punktene 3.1 om opplysningskontroll, 3.2 om kildebredde og 4.14 om samtidig imøtegåelse. Nettavisen har for sin del avvist at god presseskikk er brutt.

PFU konkluderte med at innholdet i kommentaren var innenfor takhøyden for meningsartikler, og at Nettavisen ikke brøt god presseskikk.

Bakgrunnen for klagen var en artikkel i Østlands-Posten om lag 20 personer bor fast på en campingplass, mister hjemmene sine fordi den blir vinterstengt. ØP skrev at beboerne følte seg lurt av ledelsen ved campingplassen, siden de hadde blitt oppfordret til å bruke mye penger på å gjøre plassen sin beboelig om vinteren.

Det er campingplass-sjef Rolf Isaksen som har klaget avisen inn for PFU.

Han mener artikkelen ga et urimelig og misvisende bilde og at det er feil at beboere er blitt kastet ut.

Noen leieforhold er avsluttet, men ikke som hevn for at beboere har dannet en velforening, slik det hevdes i artikkelen, mener klager. Campingplassledelsen har heller ikke oppfordret til investeringer for helårsbruk, og ikke krevd prosenter av kjøpesummen ved videresalg, ifølge klager.

ØP på sin side at påstandene fra beboernes påstander er blitt forelagt ledelsen før publisering, og understreker at selv om partene er sterkt uenige, innebærer ikke det brudd på god presseskikk.

Det ble en relativt kort diskusjon i utvalget onsdag, og man konkluderte med at klagers synspunkt kom godt frem i artikkelen

– Jeg syns de ivaretar balansegangen ved å sjekke fakta. På tross av vinklingen er det godt innenfor presseetikken, sa utvalgsmedlem Ingrid Rosendorf Joys.

ØPs omtale var i tråd med presseetiske krav til opplysningskontroll og samtidig imøtegåelse, konkluderte PFU.

Document brøt god presseskikk i omtalen av Filter Nyheter-redaktør Harald Klungtveit, konkluderte Pressens Faglige Utvalg.

Saken gjaldt publiseringer på Document.no, i tv-sendingen «Rett på sak med Espen Teigen» og i sosiale medier fra Document-journalist Espen Teigen.

Bakgrunnen var at Klungtveit hadde skrevet «FAFO» som kommentar til en video fra Minneapolis av den amerikanske høyreaktivisten Jake Lang, som blant annet er kjent for å ha deltatt i stormingen av Kongressen 6. januar 2021.

FAFO er en forkortelse for det engelske uttrykket «fuck around, find out», som ofte brukes i betydningen at noen må ta konsekvensene av egne handlinger.

Les mer om klagen i PFU-databasen.

PFU skilte mellom de ulike publiseringsflatene i sin vurdering. Utvalget mente den påklagede tv-sendingen og ytringene i sosiale medier måtte betraktes som publiseringer innen meningssjangeren, der det er stor takhøyde for kraftige spissformuleringer.

Samtidig understreket PFU at meningsstoff ikke er fritatt for presseetiske krav.

Ifølge utvalget gikk Document over grensen da Teigen i tv-sendingen og i sosiale medier fremsatte konstaterende påstander om at Klungtveit mente Lang «fortjente å bli knivstukket og slått av mobben», og at han legitimerte og støttet vold mot folk basert på meninger, bakgrunn og etnisitet.

Slike formuleringer fremsto ikke som rene meningsytringer, men som faktiske påstander som måtte dokumenteres, mente PFU.

Nyhetsartikkelen på Document.no ble vurdert annerledes. PFU merket seg at Document der tok flere forbehold, blant annet ved å omtale påstanden om knivstikking som nettopp en påstand. Under noe tvil landet utvalget på at nyhetsartikkelen var presseetisk akseptabel.

– Interessant materie på mange vis, oppsummerte Evind Ljøstad, som representerer redaktørene i PFU.

Han fastslo videre annet at brudd på punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten, om samtidig imøtegåelse, var helt opplagt i dette sakskomplekset.

– Og da følger ofte 3.2 med, la han til.

Han mente at utvalget også måtte vurdere om Document burde felles for mangelfull redigering av kommentarfeltet i tillegg. Punkt 4.17 i VVP.

Noe han fikk utvalget med på.

Flere trakk blant annet fram kommentarer med oppfordring til vold.

Resultatet ble derfor at Document ble felt for brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om opplysningskontroll og kildebredde, 4.14 om samtidig imøtegåelse og 4.17 om mangelfull redigering av kommentarfeltet.

«Rommet i presseetikken for spissformuleringer skal ikke gå på bekostning av kravet om å gi publikum et riktig bilde av saken», skriver PFU i sin uttalelse.

Etter at Bergensavisen skrev om flere som «følte seg rundlurt» av Hedi Ormstad, i artikkelen omtalt som Tatjana Ormstad, i forbindelse med tømrervirksomhet, klaget Ormstad til Pressens Faglige Utvalg.

Ormstad har også klaget inn Nettavisen, som publiserte artikkelen via Amedia-samarbeid.

Klageren mente blant annet at artikkelen gir et feilaktig og misvisende bilde av henne, virksomheten hennes og de faktiske forholdene i sakene som omtales, og at Vær varsom-plakatens krav om samtidig imøtegåelse ikke er fullstendig oppfylt.

BA (og Nettavisen) har avvist at god presseskikk er brutt i saken.

Da saken kom opp for utvalget, stilte de seg bak PFU-sekretariatets forslag om frifinnelse.

Utvalget markerer forståelse for at omtalen har vært en belastning for klager, og at de ser at det kom frem i artikkelen at politianmeldelsene mot henne er henlagt.

«PFU ser like fullt at klagers identitet, og navnet på hennes bedrift, kan være relevant informasjon for offentligheten. Etter PFUs syn taler antallet klager og det gjentagende mønsteret som beskrives av kildene, for at identifisering var akseptabelt. Utvalget konkluderer derfor med at Bergensavisen måtte kunne omtale konfliktene åpent», heter det blant annet i den vedtatte uttalelsen.

PFU konkluderer med at Ormstad fikk tilgang på imøtegåelse, og at det ikke er godtgjort at artikkelen inneholdt faktiske feil.

Verken BA eller Nettavisen ble felt.

Sunnmørsposten hadde dekning for tittelen «Dumping uten kontroll», konkluderte PFU onsdag.

Det er Aco Anlegg som har klaget Sunnmørsposten inn for PFU, etter en artikkel i serien med tittelen «Dumping uten kontroll».

Der beskrev Sunnmørsposten håndtering av overskuddsmasser fra et kommunalt byggeprosjekt. Artikkelen omtalte leveranser av jord og stein til Flatholmen og Sætredalen, og viste til at Statsforvalteren hadde stanset utfyllingen ved Flatholmen fordi tiltaket manglet særskilt tillatelse etter forurensningsloven.

Klager mener artikkelen ga et misvisende inntrykk av ulovlig eller miljøskadelig håndtering av massene, og at viktige opplysninger om offentlige vurderinger og tillatelser var utelatt.

Selskapet mener identifisering av prosjektleder var kritikkverdig, at retten til samtidig imøtegåelse ikke var oppfylt og at det ikke var dekning i tittelen.

Sunnmørsposten har på sin side avvist brudd på god presseskikk. De mente tittelen «Dumping uten kontroll» hadde dekning, at saken var nyansert gjennom gjengivelse av uenighet om regelverket, og at klager hadde fått anledning til å svare før publisering.

Under diskusjonen i onsdag slo utvalget fast at Sunnmørsposten ikke har brutt god presseskikk.

– Alt i alt tenker jeg dette er innafor, sa utvalgsmedlem Kjetil Dale fra TV 2.

Utvalgsleder Anne Weider-Aasen la under diskusjonen vekt på at det er mediets privilegium å velge vinkel.

På tross av at utvalget uttalte at de forstår at klager opplevde at vinklingen hadde slagside og at avisen kunne nyansert klagers side av saken mer, var det ikke publisert feil som innebar brudd på god presseskikk.

NRK brøt god presseskikk da en journalist kontaktet en venninne av en fornærmet i straffesaken mot Marius Borg Høiby, konkluderte PFU.

Saken gjaldt en henvendelse der NRK-journalisten spurte om kvinnen var en av de fire fornærmede i straffesaken.

Det ble ikke publisert noe i etterkant av kontakten.

Klager, advokat Hege Salomon på vegne av kvinnen, mente NRKs medarbeider ikke gjorde det klart at hun tok kontakt som journalist, og at redaksjonen dermed delte privat og sensitiv informasjon med en utenforstående.

PFU viste til at mediene har rom for å kontakte relevante kilder, men understreker at sensitive opplysninger må håndteres med varsomhet. Utvalget trakk også fram at NRK røpet identiteten til kvinnen overfor en tredjepart, uten grunnlag for å anta at kilden allerede kjente til opplysningene.

Les mer klagen i PFU-databasen.

NRK erkjente i sitt tilsvar til PFU at kontakten burde vært gjennomført «på en annen og mer varsom måte», men mente feilene ikke var av en slik karakter at de utgjorde presseetiske brudd.

Kanalen viste også til at henvendelsen ikke førte til publisering av navn eller identifiserende opplysninger.

PFU var imidlertid av en annen oppfatning.

«PFU har stor forståelse for at klager opplevde NRKs henvendelse til kilden som rammende, og at dette innebar at klager ble påført en ytterligere belastning», heter det i uttalelsen.

NRK ble felt på Vær Varsom-plakatens punkt 3.9, om å opptre hensynsfullt i det journalistiske arbeidet.

– Det var uheldig det som skjedde, sa Ingrid Rosendorf Joys, som representerer allmennheten i PFU, da saken ble diskutert.

– Veldig klønete gjort, la Eivind Ljøstad til. Han representerer redaktørene i PFU.

TV 2, som i to episoder av «Norge bak fasaden» gransket selskapene Lyoness/Lyconet, Myworld og TLN opp mot anklager om pyramidespillvirksomhet, ble via advokat klaget til Pressens Faglige Utvalg av Arnt Grønbech og Terje Duesund, som i episodene ble knyttet til selskapene.

Klagen gjaldt blant annet faktafeil, identifisering og metodebruk, siden TV 2 gikk «undercover» og brukte både falsk identitet og skjulte opptak i produksjonen. TV 2 mente de holdt seg innenfor presseetikken.

Les mer om klagen her.

Utvalget diskuterte mest bruken av falsk identitet og skjulte opptak. Sekretariatet hadde i sitt forslag til konklusjon lagt opp til fellelse for metodebruken.

Sekretariatets resonnement var at TV 2 ikke hadde dekning i det publiserte for å fastslå at aktiviteten de dekket var ulovlig, og foreslo formuleringen «utvalget kan dermed heller ikke se at de skjulte opptakene avdekker vesentlig informasjon av samfunnsmessig betydning som ikke lot seg fremskaffe på annen måte, og som sto i rimelig forhold til belastningen slike metoder medfører».

Da saken kom opp for utvalget, var flere usikre, også på resonnementet rundt lovligheten i den granskede virksomheten.

TV 2 ble berømmet av flere for å ha mot til å gå inn i saken og tematikken, men utvalget diskuterte lenge om den konkrete saken rettferdiggjorde bruk av skjult opptak.

Fevennen-redaktør Eivind Ljøstad var en av dem som tidlig i diskusjonen erklærte seg usikker, og mente sekretariatets forslag var veldig strengt. Ljøstad tok til orde for å gå vekk fra fellelse, men heller gjøre uttalelsen mer kritisk angående konstaterende formuleringer om lovlighet.

Også PFU-leder Anne Weider Aasen mente TV 2 kunne tatt enda mer forbehold, men argumenterte for at medier må kunne gå til slik metodebruk selv om de granskede ikke er dømt i noen domstol:

– Skjult kamera brukes ikke alltid på saker som er avgjort i rettssystemet, det er kanskje nettopp på saker som ikke er avgjort i systemet slike metoder brukes i, for å avdekke, reflekterte Weider Aasen.

Til slutt konkluderte utvalget enstemmig å frifinne TV 2 for metodebruken. Et flertall frifant også for manglende forbehold, selv om det her ble varslet mulig dissens.

TV 2 ble ikke felt.

Over en fjerdedel av britiske voksne lytter nå til podkast ukentlig, viser en ny rapport fra den britiske medietilsynsmyndigheten Ofcom.

Rapporten viser at 93 prosent av befolkningen i Storbritannia lytter til en eller annen form for lydmedier hver uke. Blant 16- til 34-åringer er andelen 98 prosent.

Musikkradio og nettbaserte musikktjenester er de mest brukte lydformene, mens YouTube, Spotify, BBC Sounds, Amazon Music og Apple Music er de mest brukte lydtjenestene på nett.

Ofcom peker også på at podkastformatet er i endring. 27 prosent av podkast­lytterne sier de foretrekker videopodkaster, mens 39 prosent foretrekker podkast kun som lyd.

Bilradio holder seg samtidig sterkt. 26 prosent av all direktelytting til radio skjer nå i bil, varebil eller lastebil. Antallet voksne som kun hører radio i bilen har økt fra 2,6 millioner i uka i 2006 til 11,7 millioner i 2026, ifølge Ofcom.