Dagbladet slettet sak etter bilde-tabbe

Teknologiinvestor og entreprenør Peter Thiel er tildelt Axel Springer-prisen for 2026. Det opplyser det tyske mediekonsernet selv.

Axel Springer er et av Europas største mediekonsern, og eier blant annet BILD og WELT i Tyskland, samt Politico, Business Insider og The Telegraph i USA og Storbritannia.

Bak PayPal og Facebook

Prisen gis til personer som har utmerket seg gjennom entreprenørskap, innovasjon og samfunnspåvirkning. Axel Springer trekker blant annet fram at Thiel var med på å grunnlegge PayPal, var Facebooks første eksterne investor og var med på å etablere analyseselskapet Palantir.

Konsernsjef Mathias Döpfner beskriver Thiel som en av de få entreprenørene som ikke bare bygger og finansierer selskaper, men også bidrar til å forme retningen for den teknologiske utviklingen.

Kontroversiell blant enkelte

Thiel regnes som en av Silicon Valleys mest innflytelsesrike investorer, men har også skapt debatt gjennom sine politiske standpunkter og sin støtte til Donald Trump.

I begrunnelsen viser Axel Springer også til at Thiel har vært en sentral stemme i debatten om teknologi, innovasjon og ytringsfrihet. Samtidig omtaler konsernet ham som en kontroversiell skikkelse, og peker på at en samtale med ham under Wien-festivalen tidligere i år ble avlyst etter protester.

Den norske journalisten Lena Lindgren har skrevet bok om Thiel, etter å ha forsøkt å få tak i han i Silivon valley. «Ekko - et essay om algoritmer og begjær» fikk Brageprisen for i 2021.

Tidligere mottakere av Axel Springer-prisen er blant andre Mark Zuckerberg, Tim Berners-Lee, Jeff Bezos, Elon Musk, Volodymyr Zelenskyj, Satya Nadella og Sam Altman. Prisen er en hedersutmerkelse og har ingen pengepremie.

Samtidig som det nærmer seg finalehelg i fotball-VM, kommer redaktør i fotballmagasinet Josimar med sterk kritikk av NRKs dekning og partnerskap med FIFA.

I et debattinnlegg hos Journalisten med navnet «Hvor mange ganger må dere vise ansiktet til Infantino, NRK?» problematiserer Lars Johnsen at NRK gjennom kjøp av rettigheter er en kommersiell partner av «et korrupt» FIFA, med midler over statsbudsjettet, i en avtale man ikke får innsyn i.

– Dersom FIFA legger begrensninger på NRKs redaksjonelle frihet gjennom rettighetsavtalen, er dette et alvorlig problem, skriver han.

NRK: – Ikke til hinder

– Det er ikke noe i de rettighetsavtaler NRK har med hverken FIFA eller andre som hindrer fri og uavhengig redaksjonell virksomhet, sier redaksjonssjef i NRK Sport, Anders Sårheim til Journalisten.

– NRK-unntaket i offentlighetsloven beskytter programvirksomheten vår for at vi skal kunne konkurrere på lik linje med andre medier, også om sportsrettigheter, og sikre sendinger fra de største eventene til det norske folk.

Men fotballredaktøren i Josimar påpeker at alle FIFAs kommersielle partnere må avgi friheter, og at det er grunn til å tro at dette også gjelder NRK. Han mener offentligheten ikke fullt ut kan stole på NRKs journalistikk om FIFA når avtalen mellom de to holdes hemmelig.

– NRK ville ikke akseptert en avtale som forhindret oss fra å drive fri og uavhengig journalistikk mot arrangør, arrangørland og forbund, forsikrer Sårheim.

– For oss er nettopp det å kunne utøve denne typen journalistikk samtidig som vi formidler de største sportsøyeblikkene en viktig del av allmennkringkasteroppdraget. Og jeg mener vi med vår dekning av sommerens VM i fotball har vist at NRK klarer begge deler, fortsetter han.

Viaplay leverte et kraftig resultatløft i andre kvartal og gikk tilbake til overskudd, skriver Kampanje.

Konsernet økte omsetningen til 5,5 milliarder svenske kroner, opp fra 4,3 milliarder i samme kvartal i fjor. Driftsresultatet endte på 253 millioner svenske kroner, mens justert EBITDA økte til 458 millioner kroner, mot 128 millioner året før. Samtidig snudde konsernet fra underskudd til et nettoresultat på 70 millioner svenske kroner.

Den organiske veksten i strømmeabonnementer var på sju prosent, drevet av høyere inntekter per kunde og en stabil abonnementsbase. Viaplay viser også til kostnadssynergier etter integreringen av Allente, som har bidratt til å styrke lønnsomheten.

Tidligere i juli kunngjorde Viaplay at selskapet selger virksomheten i Nederland for å rendyrke satsingen i Norden og redusere gjelden. Selskapet opprettholder samtidig sine finansielle mål for 2026.

Trump-administrasjonen innfører langt strengere regler for utenlandske journalister som skal arbeide i USA, skriver AP og CPJ.

Etter nye regler blir journalistvisum (I-visum) begrenset til maksimalt 240 dager av gangen. Journalister fra Kina får en grense på bare 90 dager.

Ordningen erstatter den tidligere praksisen, der utenlandske korrespondenter kunne bli værende så lenge de oppfylte vilkårene for visumet. Endringen trer i kraft 60 dager etter publisering i Federal Register.

Ifølge amerikanske myndigheter skal endringen gjøre det enklere å kontrollere og følge opp visuminnehavere. Journalister kan søke om forlengelse, men må gjennom en ny vurdering hver gang.

Den internasjonale pressefrihetsorganisasjonen Committee to Protect Journalists (CPJ) reagerer på endringen.

– Denne regelen gjør internasjonale korrespondenter mer sårbare for politisk press og skaper usikkerhet rundt deres mulighet til å rapportere fritt fra USA, skriver organisasjonen.

CPJ mener de kortere visumperiodene kan føre til selvsensur fordi journalister blir mer avhengige av myndighetenes godkjenning ved hver fornyelse.

Endringen kommer samtidig som Trump-administrasjonen har hatt flere konflikter med pressen, blant annet om presseakkreditering og tilgang til Det hvite hus.

Nettavisen leverte sitt beste inntektsår noensinne i 2025, men nådde likevel ikke Amedias krav til lønnsomhet. Det skriver Kampanje.

Regnskapet viser at den Amedia-eide avisen økte omsetningen med 12,5 prosent til 225 millioner kroner, mens driftsresultatet endte på 10,9 millioner kroner og resultat før skatt på 13,1 millioner kroner. Det er en klar forbedring fra året før.

Likevel var resultatet ikke høyt nok til å innfri Amedias krav om en lønnsomhet på 7,5 prosent av omsetningen. Med 2025-omsetningen ville det tilsvart et resultat før skatt på i underkant av 17 millioner kroner.

Ifølge årsrapporten var det særlig sterk vekst i annonseinntektene som løftet resultatet. Samtidig peker selskapet på at «det vil være avgjørende å sikre trafikkvekst, øke antall abonnenter og styrke prisuttaket» for å lykkes videre.

Styreleder Ingrid Skogrand sier til Kampanje at Nettavisen er fornøyd med veksten innen annonser, affiliate og abonnement.

Schibsted-aviser som VG, Aftenposten, Stavanger Aftenblad og Bergens Tidene hadde problemer torsdag formiddag.

– Det er riktig at vi hadde noen utfordringer med nettavisene i en kort periode på formiddagen. Vi snudde oss raskt rundt, og heldigvis ble problemet løst kjapt, sier Christina Højer Mørkve i Schibsted til Journalisten.

Også redaksjoner som bruker publiseringssystemet Labrador hadde problemer i flere timer. Journalisten blant dem.

Selskapet fikk første melding om problemer klokken 10.39. Rundt klokken 13 ser problemene ut til å være i orden.

– Det skyldtes problemer hos Amazon, der vi leier servere, forteller grunnlegger Jon Hammerfjell.

Publiseringsplattformen har rundt 400 nettsteder i 21 land. Han oppfordrer også kunder til å følge med på deres statusside.

Også Schibsteds problemer var linket til Amazon, bekrefter Mørkve.

Hammerfjell forklarer at de i deres plattform bruker Amazons skytjeneste CloudFront til å mellomlagre innhold og levere nettsider raskere til leserne.

To journalistar frå den uavhengige russiske avisa Novaja Gazeta kjem no til Kirkenes med ein ny dokumentar om heksebrenning i Skandinavia, filma i Nord-Noreg.

I filmen trekk dei parallellar til dagens Russland.

31. juli har dokumentaren «Eternal Flame» verdspremiere under Terminal B i Kirkenes. Bak filmen står Tatiana Britskaya og Irina Vorobyova.

Journalistane arbeider for Novaja Gazeta, avisa som mista publiseringslisensen i Russland etter landet sin fullskalainvasjon av Ukraina, på grunn av antikrigslinja redaksjonen førte.

I 2023 vart avisa erklært som uønska organisasjon i Russland, beskriven som ekstremistisk av den russiske statsadvokaten.

Redaktør Dmitrij Muratov fekk Nobels fredspris i 2021 saman med den filippinske journalisten Maria Ressa.

– Dokumentaren er filma i Nord-Noreg i vinter og tek utgangspunkt i hekseprosessane i Skandinavia. Gjennom historiske dokument prøver Britskaya og Vorobyova å identifisere både bødlane og dei som melde frå om dei skuldige, fortel Vilde Gjerde Lied, kommunikasjonsansvarleg i Pikene på Broen.

Saman med forskarar og antropologar undersøker journalistane kvifor heksejakter oppstår, og kva som får menneske til å angi kvarandre.

Journalistane opplevde at arbeidet med historia fekk ei urovekkjande aktualitet i lys av dagens Russland, der dei meiner ei ny bølgje av politiske forfølgingar, sensur og oppmodingar om å setje menneskerettar til side pregar samfunnet.

Tatiana Britskaya er gravejournalist og redaktør for undersøkande journalistikk i Novaja Gazeta, medan Irina Vorobyova er journalist og dokumentarskapar i avisa. Dei har dei siste åra arbeidd med ei rekkje saker om politisk undertrykking, sensur og menneskerettar i Russland.

– Etter premieren blir det også opna ei utstilling om sensur og ytringsfridom, som viser verk av kunstnarar som lever i eksil eller arbeider under autoritære regime, fortel Lied.

NRK har mottatt 477 klager til Publikumsservice og ytterlegare 91 klager til Kringkastingsrådet under årets fotball-VM. Det skriv Kampanje.

Til saman har Publikumsservice fått over 1200 henvendingar om meisterskapen. Resten av henvendingane er spørsmål, kommentarar, ros, feilmeldingar, tips og førespurnader om brukarstøtte.

Den største klagekategorien gjeld kommentatorane. Totalt 184 klager handlar om kommenteringa av kampane.

– Vi har fått vanvittig mange positive tilbakemeldingar for gjennomføringa av årets fotball-VM. Millionar har sett sendingane våre, og at det då berre er 184 som har meiningar om kommentatorane, må vi berre rekne med, seier sportsredaktør Espen Olsen Langfeldt til Kampanje.

Rundt 100 av klagene gjeld uttalen av Curaçao, medan 33 klager handlar om at kampresultat har blitt avslørte, truleg frå kampar som gjekk om natta norsk tid.

Nokon klagar også over omfanget av dekninga under landslaget sin heimkomst.

Karin Jegtvik har sagt opp stillingen som ansvarlig redaktør i Nea Radio og går av 31. juli, melder Polaris Media Midt-Norge.

Jegtvik har ledet lokalradioen siden 2021. I løpet av perioden har Nea Radio blitt kåret til «Årets lokalradio» tre ganger på fire år, skriver de.

– Nea Radio har opparbeidet en solid posisjon som lokalradio for Trøndelag. Vi vil takke Karin for innsatsen og engasjementet hun har lagt ned for kanalen og ønsker henne lykke til videre, sier Roar K. Morset, direktør for lokale mediehus i Polaris Media Midt-Norge.

Jegtvik trekker selv fram prisene som et høydepunkt.

– Å bli kåret til «Årets lokalradio» tre ganger i løpet av de siste fire årene, sier mye om kvaliteten på det vi har levert til våre lyttere. Jeg er stolt over det produktet redaksjonen har utviklet i perioden, sier hun.

Polaris Media Midt-Norge opplyser at stillingen vil bli lyst ut. I mellomtiden vil styret konstituere en ansvarlig redaktør fra 1. august og fram til en permanent etterfølger er på plass.

Nea Radio har over 50.000 ukentlige lyttere og omtaler seg som landets tredje største lokalradio.

Sportsjournalistar i Frankrike, Spania, Argentina og Storbritannia går no saman om å krevje at den franske journalisten Christophe Gleizes blir sett fri, skriv RSF.

Oppropet kjem rett før semifinalane i fotball-VM, og er publisert av Reportarar utan grenser (RSF). Dei fire foreiningane bak peikar på at Gleizes burde ha dekt meisterskapen frå presseboksen, ikkje sete fengsla i Algerie.

Gleizes, som skriv for dei franske magasina So Foot og Society, har vore fengsla sidan juni 2025. Han er dømd til sju års fengsel, noko organisasjonane meiner skuldast journalistarbeidet hans.

– Å rapportere er ikkje ei forbrytning. Verda følgjer VM-semifinalane, og Christophe Gleizes burde vore på plass, ikkje bak murane i Algerie, seier RSFs generalsekretær Thibaut Bruttin.

Oppropet har også støtte frå den internasjonale sportsjournalistforeininga AIPS og den britiske Football Writers' Association.

Ti norske gravejournalistar får høve til å delta i eit nytt nordisk-baltisk program som skal gi deltakarane betre verktøy for å avdekkje desinformasjon og påverknadskampanjar ved hjelp av kunstig intelligens, fortel Henrik Vold ved Institutt for journalistikk.

Programmet samlar 30 gravejournalistar og akademikarar frå Noreg, Latvia og Litauen. Deltakarane skal arbeide med eigne graveprosjekt, saman med ekspertar innan kunstig intelligens, datavitskap og undersøkjande journalistikk.

– Målet er mellom anna å utvikle metodar for å avsløre koordinerte nettverk og påverknadskampanjar, analysere store datamengder, identifisere KI-generert innhald og kople informasjon frå ulike databasar og språk, fortel Vold.

Programmet er eit samarbeid mellom AI and Journalism Resource Center ved OsloMet, Institutt for journalistikk (IJ), Vytautas Magnus-universitetet i Litauen og Universitetet i Latvia.

Programmet er finansiert av Nordplus Horizontal under Nordisk ministerråd.

USAs forsvarsminister Pete Hegseth oppretter ei ny felles arbeidsgruppe mellom Pentagon og det amerikanske justisdepartementet for å etterforske og straffeforfølgje lekkasjar til pressa, skriv The Guardian.

Tiltaket kjem kort tid etter at Trump-administrasjonen tok ut stevningar mot journalistar i The New York Times i samband med ei sak om tryggleiksutfordringar ved president Donald Trump sitt nye presidentfly.

Ifølgje avisa skal gruppa identifisere personar som gir sensitive opplysningar til media.

Hegseth seier lekkasjar kan setje nasjonal tryggleik i fare, og har gitt Pentagon si juridiske avdeling utvida fullmakter til å hente inn dokument og annan informasjon i etterforskingane.

Justisdepartementet seier målet er å finne kjeldene, ikkje journalistane. Presseorganisasjonar har likevel reagert kraftig og meiner utviklinga trugar pressefridomen og vernet av kjelder.

Dette er det siste i ei rekkje tiltak frå Trump-administrasjonen som har ført til kritikk frå amerikanske medieorganisasjonar og ytringsfridomsforkjemparar.

NRK har beklaget og slettet en artikkel om TikTok-er Vilde Mari Guttormsen, som handlet om Tiktok-jakt på samlefigurer.

NRK hadde tidligere publisert en video om dette, der Guttormsen ble intervjuet. Senere i mai ble noen av uttalelsene fra dette intervjuet gjengitt i en ny sammenheng i nettartikkel. Her forklarer en forbruksforsker at trenden er en bevisst strategi fra produsentene, og at fenomenet har «samme mekanismer som i pengespill».

– Jeg valgte å snakke med NRK, fordi jeg hadde tiltro til dem. Det burde jeg åpenbart ikke gjort, sier Guttormsen i en video hun har lagt ut på Tiktok.

Hun har hundretusener av visninger på flere av sine videoer.

Guttormsen forklarer at hun ble med på NRKs sak på et premiss; at hun skulle godkjenne alle saker om henne. Hun sier at det bare vagt ble nevnt at de kanskje skulle lage en nettsak.

– Jeg sa; send den i så fall til meg, så kan jeg se på den. Det var veldig tydelig fra min side at jeg skal godkjenne alt, for jeg har ikke lyst på negativ presse.

Guttormsen reagerer på at NRK har brukt bilde og sitater fra henne, uten at hun har blitt spurt om mekanismene i pengespill, forbrukeradferd og markedsføring – som saken omhandlet.

Hun forteller at hun kontaktet NRK og ville ha saken avpublisert, men at de stod på sitt, fordi ikke noe var feil i saken.

Fredag publiserte NRK likevel en beklagelse på sine nettsider, og saken er ikke lenger mulig å søke opp.

NRK skriver: Redaksjonen hadde ikke avklart med Vilde Mari Guttormsen at intervjuet skulle brukes i en annen kontekst enn den opprinnelige, og hun fikk heller ikke mulighet til å kommentere de kritiske uttalelsene fra forskeren.

NRK beklager at premissene for bruk av intervjuet med Guttormsen ikke ble gjort tydelige, samt belastningen saken har påført henne.

Guttormsen har klaget inn NRK til Pressens Faglige Utvalg.

Nesten to millionar sjåarar var innom TV 2s sending frå Noregs kvartfinale mot England i fotball-VM natt til sundag. Det går fram av ei pressemelding frå TV 2.

Kanalen opplyser at 1.632.000 såg heile kampen i snitt, medan sjåartoppen var på 1.755.000 klokka 23.15.

– Når så mange nordmenn samlast for å følgje kvartfinalen midt på natta, viser det at vi framleis treng dei store, felles leirbåla, seier TV 2-sjef Olav T. Sandnes i pressemeldinga.

TV 2 peikar også på at over 10.000 menneske samla seg i Nygårdsparken i Bergen for å sjå kampen på storskjerm, og at hundretusenvis har delteke på offentlege VM-visingar rundt om i landet gjennom meisterskapen.

Den andre kvartfinalen, mellom Spania og Belgia, hadde eit snitt på 756.000 sjåarar, medan toppen var på 1.016.000, ifølgje TV 2.

Det amerikanske justisdepartementet har stevnet flere journalister i New York Times etter avisens omtale av sikkerheten rundt president Donald Trumps nye Air Force One, skriver avisen.

Journalistene Julian E. Barnes, Eric Lipton, Tyler Pager og Eric Schmitt er bedt om å vitne for en føderal storjury i New York onsdag.

I flere tilfeller ble stevningene overlevert av føderale agenter som møtte opp hjemme hos journalistene.

Artiklene omtalte sikkerhetsmangler ved et Boeing 747-8-fly donert av Qatar, og bygget blant annet på anonyme kilder. Før publisering ba FBI avisen om å holde tilbake den ene saken av hensyn til nasjonal sikkerhet, uten å utdype begrunnelsen, ifølge New York Times.

– At føderale politifolk møter opp på dørstokken til journalister, bør sjokkere enhver amerikaner som tror på grunnloven og pressefriheten den beskytter, sier avisens juridiske direktør David McCraw i en uttalelse.

New York Times omtaler stevningene som et forsøk på å skremme journalister fra å gjøre jobben sin. Justisdepartementet har tidligere forsøkt å innhente vitnemål fra journalister i Wall Street Journal og Washington Post, men trakk stevningene etter juridisk motstand fra mediehusene.

Hegnar Media leverte eit markant betre resultat i 2025 enn året før, ifølgje rekneskapstal som Finansavisen omtalar.

Driftsresultatet enda på 56,3 millionar kroner, opp frå 28,6 millionar året før. Samstundes auka driftsinntektene frå 354 til 376 millionar kroner, skriv Medier24, som viser til selskapet sitt årsrekneskap.

Resultatet før skatt vart 69,8 millionar kroner, mot 45 millionar kroner i 2024.

Trygve Hegnar seier til Finansavisen at utviklinga er tilfredsstillande. Konsernet har dei siste åra satsa vidare på både avis- og magasinverksemda, samstundes som dei digitale inntektene har fått større betydning.

Hegnar Media eig mellom anna Finansavisen, Kapital, Kapital Reise og Hegnar.no.

Schibsted-eigar Tinius auka den verdijusterte eigenkapitalen til 30 milliardar kroner i 2025, skriv Kampanje.

Den bokførte eigenkapitalen steig frå 17,2 milliardar kroner i 2024 til 20,4 milliardar kroner i fjor. Samtidig vart kontantbehaldninga dobla til 5,6 milliardar kroner, ifølgje bransjenettstaden.

Trass i den sterke økonomien meiner avtroppande styreleiar Ole Jacob Sunde at mediebransjen går ei krevjande tid i møte.

– Vi går inn i ein fase for journalistikken som kjem til å bli vanskeleg, og det å oppretthalde ei uavhengig og fri presse vil krevje styrke, seier Sunde til Kampanje.

Han peikar på at Schibsted-avisene no har langt sterkare fagleg og finansiell støtte enn tidlegare, men meiner stiftinga samstundes må førebu seg på ei meir algoritmestyrt og «agentisk» medieverd.

Lønsauke og bonusar

Kampanje skriv også at dagleg leiar Kjersti Løken Stavrum fekk ein lønsauke på 11 prosent i 2025 og hadde ei samla løn på om lag tre millionar kroner inkludert feriepengar.

Denne veka reagerte også fleire klubbleiarar i Schibsted på bonusar til Schibsteds konsernsjef Siv Juvik, etter at konsernet kutta om lag 350 stillingar i fjor.

Avisa si satsing på video omtalar dei sjølv som den største redaksjonelle omstillinga sidan overgangen frå papir til digital publisering.

I eit intervju med Business Insider seier sjefredaktør Joe Kahn at avisa er i eit «kappløp mot tida» for å sikre at kvalitetsjournalistikken når fram til unge brukarar på plattformar som TikTok, Instagram og YouTube Shorts.

– Vi vil alltid levere god journalistikk i tekstform. Men å tru at vi berre kan vidareutvikle tekst medan publikums medievanar endrar seg, er å stikke hovudet i sanden, seier Kahn.

Videosatsinga vil påverke heile redaksjonen. Målet er å gjere journalistikken tilgjengeleg i dei formata yngre målgrupper føretrekkjer, samstundes som avisa skal konkurrere mot KI-generert innhald og influensarar på dei store plattformane.

55 nye stillingar

Samtidig kunngjorde The Guardian førre veke at avisa opprettar rundt 55 nye faste stillingar innan mellom anna video, visuell journalistikk, datajournalistikk og sosiale medium.

Satsinga er del av eit fleirårig investeringsprogram for å gjere journalistikken meir digital, visuell, global og eksperimentell.

En føderal dommer i Florida har avvist et injuriesøksmål fra Trump Media & Technology Group mot The Washington Post, skriver CNN.

Selskapet krevde 3,8 milliarder dollar i erstatning etter en artikkel publisert i 2023 om eierskap knyttet til Truth Social.

Dommeren konkluderte med at Trump Media ikke hadde lagt fram bevis som kunne vise at avisen handlet med «actual malice» – den strenge juridiske standarden offentlige personer må oppfylle i amerikanske injuriesaker.

En talsperson for avisen sier de er fornøyd med avgjørelsen, mens Trump Media opplyser at selskapet vurderer å anke.

Ifølge CNN er dette det siste i en rekke injuriesøksmål fra Donald Trump og selskaper knyttet til ham mot medieorganisasjoner. Tidligere er blant annet søksmål mot The Guardian blitt avvist, mens saker mot BBC, The New York Times og Des Moines Register fortsatt pågår.