USA Today-ansatte protesterer mot Palantir-avtale

Adresseavisen fikk et driftsresultat på 17,9 millioner kroner i 2025, opp fra seks millioner året før, skriver Medier24.

Driftsinntektene økte samtidig med 3,5 prosent til 525,1 millioner kroner.

Brukerinntektene steg med syv prosent til 297 millioner kroner. Inntektene fra heldigitale abonnement økte med 15 prosent.

– Vi har en veldig fin resultatutvikling mot fjoråret og god topplinjevekst. Resultatveksten knytter seg til topplinjevekst og god kostnadskontroll, sier administrerende direktør Tove Nedreberg til Medier24.

Ved årsskiftet hadde Adresseavisen rundt 77.400 betalende abonnenter.

Annonseinntektene gikk samtidig ned to prosent til 162,3 millioner kroner.

– Dersom grupper i befolkningen kobler seg av den felles nyhetsstrømmen, eller orienterer seg gjennom mer alternative kilder, kan dette bidra til større uenighet om virkelighetsbildet, gi et mer fragmentert og polarisert samfunn, og svekke den demokratiske beredskapen. Dette kan igjen svekke motstandskraften mot feil- og desinformasjon, og over tid gjøre at deler av befolkningen blir vanskeligere å nå med viktig informasjon i kriser, uttaler direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

Hun kommenterer nye funn fra tilsynet om at 55 prosent av de mellom 25 og 67 år tar bevisste pauser fra nyhetene. For noen dreier det seg om kortere pauser, mens 12 prosent kobler seg av mer varig, finner tilsynet i en ny undersøkelse.

Blant dem som tar nyhetspauser, sier 55 prosent at de trenger avstand fra nyheter om krig og konflikter. 42 prosent blir utslitt av mengden nyheter, mens 41 prosent opplever nyhetene som for negative. 25 prosent oppgir manglende troverdighet som årsak til at de tar pause.

– For mange handler det om å regulere egen mediebruk. De ønsker ikke nødvendigvis å koble seg helt av, men opplever at de trenger avstand fra deler av nyhetsbildet, sier Velsand i en pressemelding om undersøkelsen.

Les mer hos Medietilsynet.

Anna Vetaas Sjøtun, Alexander Lunde Petersen og Mathea Norberg Lindstad er plukket ut til det andre kullet i NRKs praktikantprogram for personer med funksjonsnedsettelse, skriver NRK i en pressemelding.

Programmet ble startet som et pilotprosjekt i 2025 og har base hos NRK Sørlandet i Kristiansand. Målet er å rekruttere og utvikle flere personer med funksjonsnedsettelse til journalistyrket og mediebransjen.

Mathea Norberg Lindstad er 22 år og lever med en varig fysisk funksjonsnedsettelse etter et ryggbrudd. Hun har bakgrunn fra blant annet psykologisk helsearbeid og erfaring som ungdomsreporter.

Anna Vetaas Sjøtun er 23 år og sterkt svaksynt. Hun har master i bærekraft og er sentralstyremedlem i Norges Blindeforbunds Ungdom.

Alexander Lunde Petersen er 33 år og lever med cerebral parese. Han har master i engelsk lingvistikk og bakgrunn fra blant annet Bergen internasjonale filmfestival og Norges Handikapforbund.

– Det kom inn 48 søkere denne gangen, og jeg er veldig glad for at akkurat disse tre har takket ja til denne utfordringen, sier prosjektleder Knut Knudsen Eigeland i pressemeldingen.

Programmet varer i ti måneder, fordelt på fem måneder opplæring og fem måneder praksis. De tre starter 17. august og skal senere ha praksis ved henholdsvis NRK Sørlandet, Marienlyst og NRK Vestland.

Glenn Veiby er ansatt som ny konserndirektør for samarbeid og partnerskap i Amedia, skriver konsernet i en pressemelding.

Veiby får ansvar for Amedias portefølje av tilstøtende og felleskontrollerte virksomheter, samt strategiske partneravtaler. Han tiltrer konsernledelsen 1. september.

55-åringen kjenner Amedia fra før, og var finansdirektør i konsernet fram til 2015. Siden har han blant annet vært konsernsjef i Raise Gruppen, hatt styreverv i Polaris Media og jobbet strategisk i Schibsted.

– Glenn har en sjelden kombinasjon av inngående Amedia-kjennskap og bred erfaring fra markeder i rask forandring. Han forstår den nordiske medievirkeligheten og de globale endringene som påvirker oss, sier konsernsjef Anders Opdahl i pressemeldingen.

Amedia opplyser at den nye rollen er opprettet for å samle og videreutvikle konsernets arbeid med samarbeid og partnerskap i Norden.

– Noe av det som tiltrakk meg med denne rollen, er Amedias evne til å kombinere kraften i et stort fellesskap med sterke mediehus, store som små. Samarbeidet er ikke et mål i seg selv – det er et virkemiddel for å gjøre hvert enkelt mediehus enda bedre rustet til å fylle sitt samfunnsoppdrag, sier Veiby.

Amedia og NRK varsler et nytt format for årets ungdomspartilederdebatt under Arendalsuka, kommer det frem i en pressemelding fra Amedia.

Debatten arrangeres onsdag 12. august og ledes av Henrik Heldahl fra Nettavisen og Eline Buvarp Aardal fra NRK. Sendingen distribueres på Nettavisen, NRK og flere av Amedias lokalaviser.

– I år tester vi grensene for hvordan en partilederdebatt kan se ut, sier Heldahl i pressemeldingen.

Ni ungdomspartier deltar i debatten, som i år skal handle om innvandring og integrering, samt unges framtid. Fem av ungdomspartilederne er nye siden fjorårets debatt, legger Aardal til.

– Ungdomspolitikerne er lynskarpe og tør å utfordre der andre kanskje rygger. Med høyt tempo og flere ferske fjes ligger alt til rette for en uforutsigbar og skikkelig frisk debatt. Jeg gleder meg til å utfordre dem i nytt format.

Fungerende direktør for samfunn og kommunikasjon i Amedia, Frank Gander, trekker fram rekkevidden i samarbeidet.

– Gjennom Norges største redaksjonelle nettverk når vi ut til seere over hele landet, sier Gander i pressemeldingen.

Gravejournalist Gunnar Thorenfeldt forlater Aftenposten og blir gravesjef i FriFagbevegelse, skriver Medier24.

Thorenfeldt skal samtidig jobbe på tvers av de redaksjonelle miljøene i LO Media, som ønsker å styrke satsingen på undersøkende journalistikk om arbeidslivet.

– Der er Gunnar en drømmekandidat. Han blir en slags spillende trener, sier ansvarlig redaktør og daglig leder i LO Media, Tor Godal, til Medier24.

Thorenfeldt har 15 år i Dagbladet og fem år i Aftenposten bak seg.

– Jeg har skrevet over tusen artikler om norsk arbeidsliv, så det føles litt som å komme hjem. Faren min var med på å bygge opp oljearbeidernes fagforening i sin tid, så jeg vokste nærmest opp på Youngstorget, sier Thorenfeldt til Medier24.

– Vi kan slå fast at denne typer selskaper, om det er Google eller OpenAI aldri kommer til å levere nok trafikk til mediene, sier VG-redaktør Gard Steiro.

Han ble utfordret på Fritt Ord sin debatt om KI og medienes fremtid under Arendalsuka.

I februar i fjor ble det kjent at Schibsted, som eier VG, inngikk en millionavtalen med OpenAI.

Steiro innrømmer at han har vært i tvil om det var riktig, men at samarbeidet også har ført til nyttig info.

– Det har vært et tveegget sverd. Det var veldig mye usikkerhet da, men det har gitt oss nyttig informasjon.

Blant annet trekker han frem at VG har blitt kjent med teknologi fra ChatGPT før det har kommet ut i markedet.

Det har også vært penger i samarbeidet, men han påpeker at de fleste selskaper i Norden nok er for små til at det skal utgjøre noe betydelig.

Bare én prosent klikker

Flere søkeresultater og kilder i OpenAI og ChatGPT har ført til VG og Schibsted, men bare 1,15 prosent klikker på lenkene, ifølge Schibsted selv. Amerikanske tall viser at klikkprosenten kan være enda lavere til nyhetsmedier.

– Vi har lært at det ikke gir oss trafikk. Deres ambisjon er å bygge lukkede økosystem, som ingen går ut av, sier Steiro.

Det hjelper lite i en mediebransje som har gjort seg avhengig av annonsører og flere abonnenter.

Derfor er VG-redaktøren usikker på om slike avtaler er en del av fremtiden.

Schibsted har inngått samarbeid, andre medier har saksøkt aktører som OpenAI.

– Det er to tilnærminger der målet egentlig er det samme, å få betalt for innholdet de bruker fra oss, sier han.

– Fint at Schibsted tester, så vi slipper

Under Fritt Ord sin debatt deltok også sjefredaktør i Dagens Næringsliv, Janne Johannessen. Hun ble spurt om hva hun tenker om VG sitt samarbeid med KI-giganten.

– At de har inngått en slags pakt med djevelen? spør hun fleipete tilbake.

– Jeg tenker det er fint at Schibsted tester det, så vi andre slipper, sier hun.

Johannessen er glad for at mediekonkurrenten har vært åpen om erfaringene.

– Man må jo se på løsninger, om samarbeid som dette kan være vinn vinn. Derfor er det nyttig å høre fra VG og andre som har forsøkt tilsvarende, sier hun.

På bildet av en samlet Demo-redaksjon som pryder oppstartmediets egne nettsider dukker et kjent ansikt opp.

Når Journalisten spør, bekrefter Aslak Borgersrud at han er på vei til å bli del av Demo, som etter planen starter publisering 18. august.

– Det stemmer, jeg skal begynne å jobbe i Demo. Jeg rekker ikke å være med på oppstarten, men det er ikke mye om å gjøre, sier Borgersrud.

Han forteller at han skal jobbe med teknologi og dekke forholdet mellom tekgiganter, mobiltelefoner, KI, makt og samfunn.

– Litt teknologi, litt politikk og litt livet sjøl. Det blir ekstremt moro.

Borgersrud jobbet i Dagsavisen i en årrekke, som journalist og kommentator. I 2024 og 2025 dekket han teknologi og spesielt KI i NRK Beta, og inntil nylig har han vært kommunikasjonsleder i fagforeninga FO.

– Hvorfor ville du jobbe hos Demo?

– De ringte og lurte meg inn da jeg var litt uforberedt. Men når budskapet var «bli med og bygg opp et nytt medium, lag dine egne rammer, fortell ekte ting og ta med hele personligheten din inn», og jeg får jobbe med teknologi: Jeg var solgt lenge før kaffen var drukket opp, selv om jeg holdt på pokerfjeset, sier Borgersrud.

Det kommer frem på nysatsingens egne nettsider. Det uttalte målet til danske Zetlands utlegger, var 5000 grunnleggende medlemmer innen midten februar i år – et mål de nådde.

Nå er abonnementene kommet opp i 6037.

Demo lanserer etter planen 18. august, og har den siste tiden ansatt flere nye journalister.

82 prosent av norske 9-18-åringer får nyheter gjennom sosiale medier, viser Medietilsynets undersøkelse «Barn og medier 2026». TikTok er den mest brukte tjenesten.

Totalt sier 96 prosent at de får med seg nyheter. Samtidig viser undersøkelsen at unge i liten grad oppsøker nyheter aktivt, men hovedsakelig konsumerer det som dukker opp i feeden, kommer det frem i en pressemelding fra Medietilsynet.

– Her blandes nyheter med blant annet underholdning og innhold fra influensere, noe som kan gjøre det vanskelig å vite hva som er pålitelig informasjon, sier Medietilsynets direktør Mari Velsand.

Sunday Times-journalist Gabriel Pogrund skal ha blitt overvåket etter avisens avsløringer om økonomisk støtte til Reform UK-leder Nigel Farage. Det melder New Statesman.

Pogrund antas å ha blitt et mål etter at Sunday Times skrev at Farage hadde mottatt økonomisk støtte fra den straffedømte George Cottrell, kjent som «Posh George».

Ifølge New Statesman har forretningsmannen og Reform-medlem, Arron Banks, erkjent at han har en etterforskningsavdeling med «avanserte kapabiliteter». På spørsmål om han hadde betalt privatetterforskere for å undersøke Pogrund, svarte han:

– Den som lever ved sverdet, skal dø ved sverdet.

Banks hevder at Sunday Times har brukt hacket informasjon i forbindelse med sine avsløringer.

Sunday Times mener det er «forkastelig» dersom påstandene om overvåkningen stemmer, og avviser samtidig Banks sin påstand om at avisen har brukt ulovlig innhentet informasjon.

Reform UK avviser at partiet kjente til eller godkjente overvåkningen av Pogrund.

Det palestinske journalistorganisasjonen Palestinian Journalists’ Syndicate (PJS) registrerte 108 angrep og andre krenkelser mot palestinske journalister og mediearbeidere i juli, ifølge en uttalelse fra forbundets komité for pressefrihet.

90 prosent av de registrerte hendelsene fant sted på Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem. Den største kategorien var pågripelser og hindring av journalistisk arbeid, med 58 registrerte tilfeller.

Komiteen registrerte også 12 tilfeller der journalister ble utsatt for tåregass eller sjokkgranater fra israelske styrker, samt seks tilfeller av fysisk vold. Fire journalister skal ha blitt fysisk skadet under arbeid på Gazastripen, blant annet av splinter fra missiler og granater.

Videre opplyser PJS at israelske bosettere sto bak elleve angrep mot journalister og medieteam. Forbundet registrerte også to arrestasjoner, fire avhør og fire razziaer mot journalisters hjem eller medievirksomheter.

PJS er medlem av International Federation of Journalists (IFJ), den internasjonale journalistføderasjonen som også Norsk Journalistlag er tilsluttet.

Dagbladet-redaktør Gunnar Stavrum (64) ble tidligere i år påkjørt i en rundkjøring utenfor Aller-bygget på Hasle i Oslo.

Det forteller han selv om i et Aftenposten-portrett publisert i helga, akkompagnert av dramatiske bilder fra Tesla-sjåførens bilkamera.

Stavrum kjørte selv en scooter da sammenstøtet skjedde, og ble ikke fysisk skadet.

– Den eneste skaden jeg fikk, var en svær lårhøne. Men jeg holdt på å bli en nyhetssak i Dagbladet. Og det hadde i så fall blitt en jæskla god story, sier han i intervjuet.

Synnøve Vereide Trampe (31) og Jørgen Gilbrant (45) blir nye kommentatorer i Nettavisen, kommer det frem i en pressemelding.

Trampe kommer fra en kommentatorstilling i Aftenposten, og har tidligere vært kommentator i Dagsavisen og Adresseavisen. Gilbrant går over fra rollen som politisk reporter i Nettavisen.

– Dette er to ansettelser vi er svært tilfredse med. De vil bidra til at kommentarjournalistikken i Nettavisen fornyes og revitaliseres, og at leserveksten vår fortsetter. Begge vil styrke vår posisjon som hele Norges avis, sier politisk redaktør Skjalg Fjellheim i pressemeldingen.

De to får sentrale roller i oppbyggingen av Nettavisens meningsbærende profil. Avisen varsler samtidig at mer av meningsstoffet skal publiseres på nye plattformer, blant annet som podkast.

Trampe begynner i Nettavisen 1. september. Gilbrant skal fortsatt være tett på det politiske miljøet på Stortinget i sin nye rolle.

– Jeg er enormt glad for å ha fått på plass dette slagkraftige laget. Skjalg, Synnøve og Jørgen kommer til å løfte Nettavisens kommentarjournalistikk. Vi har en unik posisjon som en hardtslående liberal stemme. Det skal vi fortsette med å utvikle, sier sjefredaktør Frode Hansen.

Lars Bratsberg er ansatt som ny kommersiell direktør i NTB, skriver nyhetsbyrået i en pressemelding.

Bratsberg kommer fra Spond og har tidligere jobbet ni år i Google, blant annet med kommersialiseringen av YouTube i Norden. Han har også bakgrunn fra RiksTV og Growth Tribe Norge.

– En sentral del av strategien er å skalere medieteknologiporteføljen internasjonalt, og hente nye inntekter fra et globalt marked som kan finansiere fortsatt innovasjon og videreutvikling hjemme i Norden. I denne konteksten er ansettelsen av Lars Bratsberg et viktig grep, sier sjefredaktør og administrerende direktør Tina Mari Flem i pressemeldingen.

– Han har med seg kunnskap og erfaring vi trenger i årene som kommer. Jeg er rett og slett strålende fornøyd med å få en slik kapasitet på laget.

Bratsberg skal lede NTBs kommersielle avdeling, som omfatter salg, marked, analyse og kundeservice, og får ansvar for inntektsbudsjettet.

Han tiltrer 1. september og blir en del av toppledergruppen.

Han overtar etter Joakim Nilsson, som går over i rollen som sjef for NTBs bildebyrå.

Aftonbladet lanserer Radio Aftonbladet 17. august, kommer det frem i en pressemelding fra Schibsted.

Kanalen blir ifølge mediehuset Sveriges første kommersielle nyhetsradio, med direktesendt journalistikk fra morgen til kveld, kombinert med sport, underholdning og musikk.

Aftonbladet tok 1. august over det nasjonale FM-nettet som tidligere ble brukt av NRJ. Radio Aftonbladet skal også sendes på DAB+ og gjennom Aftonbladets digitale plattformer.

Over 1300 personer søkte på de 19 første stillingene som ble lyst ut i forbindelse med satsingen.

NRK har sikret seg rettighetene til friidretts-EM til og med 2031, kommer det frem i en pressemelding fra kringkasteren.

Avtalen er inngått mellom Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) og Det europeiske friidrettsforbundet (EAA). NRK er ett av 30 EBU-medlemmer som omfattes av avtalen.

– Vi er veldig glade for å ha sikret oss disse rettighetene frem til 2031. Det betyr at NRK vil vise det viktigste av internasjonal friidrett frem mot OL i Brisbane i 2032, sier rettighetssjef Runar Østmo i NRK i pressemeldingen.

Avtalen omfatter blant annet EM i friidrett i 2028 og 2030, innendørs-EM i 2029 og 2031 og lag-EM i 2029 og 2031.

– Med denne avtalen sikrer vi at publikum i flere år fremover får anledning til å følge våre norske håp i mesterskap etter mesterskap, sier Espen Olsen Langfeldt, sportsredaktør i NRK.

NRK har fra før rettighetene til friidretts-VM fra 2027 til 2030, Diamond League til og med 2029 og sommer-OL i 2028 og 2032.

Agder politidistrikt har besluttet å ta beslag i upubliserte bilder og videoer hos RA Stavanger etter supporterbråket før kampen mellom Start og Viking 1. august, skriver ansvarlig redaktør Geir Søndeland i en kommentar i avisen.

Politiet ber om usladdet bilde- og videomateriale fra et tidsrom på 20 minutter utenfor og i nærheten av stadion. Formålet er å sikre bevis i en straffesak, heter det i brevet som RA Stavanger mottok 5. august.

Avisa nekter å etterkomme beslutningen og viser til kildevernet og Vær varsom-plakatens bestemmelser om upublisert materiale.

«Jeg går heller i fengsel enn å bryte kildevernet og utlevere upublisert materiale til politiet», skriver Søndeland.

Redaktøren mener politiet kan bruke materiale som allerede er publisert, men må holde seg unna redaksjonens upubliserte opptak.

Se og Hør har fjernet en opplysning om at Kong Harald fredag ble fraktet til Rikshospitalet i ambulanse, etter at Slottet avviste ambulanse-opplysningen overfor flere medier.

– Det medfører ikke riktighet slik Se og Hør har publisert, at Kongen i dag ble kjørt i ambulanse til Rikshospitalet. Kongen var i dag til planlagt kontroll og oppfølging hos lege, og ble kjørt i egen bil, har Guri Varpe, kommunikasjonssjef ved Det kongelige hoff, uttalt til VG.

– Se og Hør konfronterte Slottets informasjonssjef Guri Varpe med at kong Harald var brakt til Rikshospitalet med ambulanse. Hun avviste ikke disse opplysningene. Vi ser nå at hun uttaler til VG at han ble kjørt i egen bil. Det tar vi til etterretning, og har oppdatert nettsaken vår med uttalelsen hennes til VG, sier sjefredaktør i Se og Hør, Niklas Kokkinn-Thoresen, til TV 2.