Camilla Grund er ny SKUP-sjef

På kort sikt vil det være Dagbladets utviklingsredaktør, Martine Lunder Brenne, og sjefredaktør Gunnar Stavrum som tar over oppgavene til Mads A. Andersen. Det forteller Stavrum selv til Journalisten etter at det fredag ble kjent at Mads Andersen blir ny direktør for Direktesport i Amedia.

– Det er åpenbart midlertidig. Vi er i en litt større prosess med tanke på strategi og organisering og vi tar oss litt tid til å finne ny struktur.

– Hva er tidshorisonten på det?

– Den tiden det tar, men så fort som mulig.

Det er viktig å ha en grundig og ordentlig prosess der en ikke forhaster seg, fortsetter Stavrum:

– Men det er klart at ingen organisasjon har godt av å være lenge i en slik usikkerhet.

På spørsmål om hva han tenker om avgangen til Andersen, sier Stavrum at med Andersens bakgrunn som TV-direktør i Aller, skjønner han godt at det er interessant med stillingen som direktør for Direktespor.t

– Så er jeg glad for at det ikke er en direkte konkurrent av oss, selv om det er et annet konsert. Vi er vel forlikte, gode venner og ingen brenner broer noen veier her, avslutter Stavrum.

Mads A. Andersen forlater stillingen som nyhetsredaktør i Dagbladet, og går til Amedia.

Andersen blir direktør for Amedia-satsingen Direktesport, melder mediekonsernet i en pressemelding.

– Dette er en stjernesignering av de sjeldne. Mads har gang på gang vist at han har en unik gjennomføringsevne, han er strategisk og sjeldent innovativ. Denne ansettelsen reflekterer våre ambisjoner innenfor sportsområdet, sier konsernsjef Anders Møller Opdahl i meldingen.

Andersen har jobbet i Aller Media og Dagbladet siden 2018, først som Aller Medias videodirektør. Den gang kom han fra profilert stilling som programleder i VGTV. I 2024 ble han nyhetsredaktør i Dagbladet, og i tiden etter at Frode Hansen gikk av som ansvarlig redaktør i september 2025 var Andersen konstituert i toppstillingen sammen med Martine Lunder Brenne.

– Skal en mediebedrift være bærekraftig, må den ha innhold du ikke får andre steder. Det har Amedias aviser. De sitter allerede på gull. Nå skal vi bli enda flinkere til å foredle det, sier Andersen selv i meldingen.

Andersen får ansvaret for å utvikle nye redaksjonelle konsepter, studio- og TV-produkter i tilknytning til at Amedia i 2027 tar over rettighetene til OBOS-ligaen.

Fem journalister og medier fra Ukraina, Georgia, Armenia, Russland og Belarus får Free Media Awards for 2026, skriver Fritt Ord i en pressemelding.

Prisene går til den ukrainske gravejournalisten Mykhailo Tkack, det georgiske gravemediet iFact, armenske Factor TV, det russiske eksilmediet Verstka og den fengslede belarusiske journalisten og medielederen Andrei Aliaksandrau.

Tkack, som leder gravejournalistikken i Ukrainska Pravda, får prisen for det juryen beskriver som fryktløs og konsekvent undersøkende journalistikk i krigstid. Han har blant annet avdekket korrupsjon knyttet til statlige kontrakter og forsvarsleveranser, privilegier for den ukrainske eliten og skjult russisk påvirkning i vestlige land. Han har også flere ganger blitt utsatt for trusler.

– Stillhet beskytter ikke demokratiet. Det gjør journalistikken. Og i et land som kjemper for sin frihet, er ikke en fri presse en luksus. Den er en del av det vi kjemper for – og en del av det som holder demokratiet vårt i live, sier Tkack i pressemeldingen.

Det Tbilisi-baserte mediet iFact hedres for undersøkelser av blant annet russisk innflytelse og korrupsjon i Georgia. Juryen trekker også fram mediets journalistiske samarbeid på tvers av landegrenser og at redaksjonen fortsetter arbeidet under økende press.

Factor TV fra Armenia får prisen for faktabasert journalistikk og en tydelig vaktbikkjerolle. Mediet har blant annet avdekket korrupsjon, interessekonflikter og maktmisbruk, og arbeider systematisk med å tilbakevise desinformasjon og propaganda.

Det russiske nettmediet Verstka, som holder til i Praha, ble etablert etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022. Mediet får prisen for sin dekning av blant annet krigens menneskelige konsekvenser, militarisering, undertrykkelse, vold i hjemmet og forfølgelse av LHBTQ+-personer. Verstka er blokkert i Russland, mens sjefredaktør Lola Tagaeva er stemplet som «utenlandsk agent».

Den femte prisvinneren er journalisten og medielederen Andrei Aliaksandrau fra Belarus. Han hedres for sitt arbeid for presse- og ytringsfrihet og for å ha bidratt til å styrke uavhengige medier og journalistiske standarder i landet. Aliaksandrau ble arrestert i 2021 og året etter dømt til 14 års fengsel. Han er anerkjent som politisk fange.

Free Media Awards deles ut av Stiftelsen Fritt Ord og Zeit Stiftung Bucerius. Årets prisutdeling finner sted på Munchmuseet i Oslo 29. september, mens den tilhørende konferansen arrangeres hos Fritt Ord dagen etter.

Foretakstillitsvalgt Therese Heggedal i Norsk Sykepleierforbund ved Oslo universitetssykehus reagerer på medienes opptreden på Rikshospitalet i forbindelse med kong Haralds sykdom og død, skriver fagbladet Sykepleien.

Bakgrunnen er blant annet at Vårt Land fotograferte Marius Borg Høiby sammen med kongens livlege Bjørn Benz inne på sykehuset. Heggedal sier flere medlemmer har reagert på fotograferingen og mener pressen må vise større hensyn til pasienter, pårørende og ansatte.

– Det er en forskjell på å stå utenfor og det å komme innenfor og fotografere inne på et sykehus, uten noen form for samtykke. Jeg synes også media kunne begrenset seg og ikke stå helt ved døra inn til Rikshospitalet, sier Heggedal og legger til:

– Vi har eksempler på fotografer og journalister som har stått tett opp til inngangen med store linser. Det er helt uakseptabelt å ta bilde av pasienter og pårørende når de er i behov av helsehjelp og støtte.

Sjefredaktør Bjørn Kristoffer Bore i Vårt Land forsvarer publiseringen og viser til at det var en ekstraordinær situasjon. Også VG publiserte bildet.

Generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening sier til Sykepleien at det ikke er forbudt å fotografere på et sykehus uten avtale, men understreker at mediene må veie offentlighetens interesse mot hensynet til privatliv og mennesker i en sårbar situasjon.

Business Insider lanserer en ny forside der brukerne kan velge mellom tekst, video og lyd, skriver mediehuset i en pressemelding.

Den nye løsningen deler innholdet inn i tre moduser: «Read», «Watch» og «Listen». Videodelen får en vertikalt scrollende feed, mens lyddelen skal gi brukerne tilgang til Business Insiders journalistikk i lydformat.

Ifølge mediehuset er målet å gjøre det enklere for publikum å velge hvordan de vil konsumere journalistikken, enten de ønsker å lese, se eller lytte.

Business Insider opplyser at video- og lydløsningene også skal komme i mediehusets app.

I NRKs Debatten var Document-redaktør Hans Rustad forferdet over meldinger Ap-politiker Gaute Skjervø fikk i deres kommentarfelt på Facebook. Dagen etter mente han det kunne være PST som hadde skrevet dem.

Det er i Rustads podkast Skogpodden fra 26.august, at han fortsetter et resonnement han hadde tidligere på dagen i en DocTV-sending.

– Er det så sikkert at det er våre lesere, og andre på høyresiden, som skriver denne dritten mot Gaute Skjervø, sier Rustad og viser til diskusjonen rundt Documents kommentarfelt på Facebook.

– Jeg bare spør

Hva om det er mennesker som ønsker å anstifte bråk, hat og polarisering som står bak kommentarene, spør Rustad seg.

– Det har politiet holdt på med i USA. Under Biden skrev de ting bare for å hisse opp stemningen. Det skulle ikke forbause meg om man gjør det samme her.

Det hadde vært interessant å finne ut av hvem folkene er, og det burde la seg gjøre, mener Rustad som også spør hvorfor det ennå ikke er gjort.

– Jeg får det ikke til å rime at PST henlegger 30.000 kommentarer uten å ta ut en tiltale. Det henger ikke sammen med alt det svineriet som ble lest opp. Er det sånn at det er PST som orkestrerer mye av denne hatlavinen for å kunne la det komme Gaute Skjervø og Arbeiderpartiet til gode. Jeg bare spør fordi det er flere som stiller det spørsmålet.

Kommenterer ikke

At spørsmålet om at PST kan stå bak kommentarer mot Gaute Skjervø i Documents kommentarfelt på Facebook ikke blir stilt, er utrykk for en delvis naivitet og megetsigende taushet, fortsetter Rustad.

– Fordi det er noen som vet, men de sier ikke noe, sier han.

Rustad understreker at Skjervø og Arbeiderpartiet har godt av å høre noe, men at de ikke fortjener å få beskjed om at de fortjener en kule.

– Det skal man få slippe å høre i Norge.

Journalisten har spurt PST om de står bak kommentarer i Documents kommentarfelt på Facebook for at det skal komme Skjervø og Arbeiderpartiet til gode, og om hva de tenker om Rustads spekulasjoner.

«Dette er nok ikke noe vi ønsker å kommentere», svarer seniorrådgiver i PST, Martin Bernsen, i en e-post til Journalisten.

Amediastiftelsen kjøper forlaget Aschehoug, ifølge opplysninger til VG.

De ansatte i Aschehoug ble torsdag morgen innkalt til allmøte, der de skal få vite hvem som blir ny eier. Ifølge VG ble det onsdag stemt over tilbudene på en generalforsamling blant aksjonærene.

Amediastiftelsen er en selvstendig og uavhengig stiftelse som eier mediekonsernet Amedia. Stiftelsen ble opprettet av Sparebankstiftelsen DNB i 2016, og har som formål å eie norske aviser og tilknyttet virksomhet.

Aschehoug har vært på jakt etter nye eiere siden oktober i fjor. Forlaget ble etablert i 1872 og har siden 1888 vært eid av William Nygaard og hans etterkommere.

VG skriver at rundt 20 aktører var inne i den første budrunden, men at det mot slutten særlig har stått mellom Amediastiftelsen og svenske Bonnier Books. Amediastiftelsen skal også ha sikret seg Aschehoug-villaen i Drammensveien 99, hvor den berømte hagefesten arrangeres hvert år.

Rupert Murdoch skal være svært fornøyd med at Guy Pearce spiller ham i den nye filmen «Ink», skriver Hollywood Reporter.

Filmen, regissert av Danny Boyle, handler om Murdochs overtakelse The Sun i 1969. Jack O'Connell spiller redaktør Larry Lamb, mens Claire Foy har en rolle som er satt sammen av flere kvinnelige ledere i avisen.

Pearce forteller at han har hatt kontakt med Murdochs datter Elisabeth Murdoch, som videreformidlet farens reaksjon på rollebesetningen.

– Pappa er svært fornøyd med at du spiller ham, skal hun ha skrevet til Pearce.

Rupert Murdoch hadde på det tidspunktet ikke sett filmen, som ble vist under den store filmfestivalen i Venezia denne uka.

«Ink» er basert på James Grahams teaterstykke med samme navn. Murdoch skal ha sett teateroppsetningen to ganger, uten å røpe hva han mente om framstillingen.

Trump-administrasjonen har kastet sin støtte bak OpenAI i opphavsrettssøksmålet New York Times har anlagt mot KI-selskapet, skriver Nieman Lab.

OpenAI står bak ChatGPT.

I et innlegg til domstolen argumenterer det amerikanske justisdepartementet for at en seier til New York Times og de øvrige saksøkerne kan true USAs nasjonale sikkerhet, gi utenlandske konkurrenter et fortrinn og hemme utviklingen av amerikansk kunstig intelligens.

Departementet støtter i stor grad OpenAIs syn om at bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale til trening av språkmodeller kan omfattes av prinsippet om rimelig bruk, såkalt fair use.

Det argumenterer også for at krav om lisensbetaling kan favorisere store, etablerte mediehus fordi de sitter på langt større mengder innhold enn mindre utgivere.

New York Times reagerer kraftig på regjeringens støtte til OpenAI. Talsperson Graham James mener administrasjonen tar parti med noen få teknologiselskaper verdt billioner av dollar, på bekostning av amerikanske innholdsprodusenter som ikke har fått betalt for bruken av arbeidet sitt.

Prosessen med sluttavtaler for de ansatte i norske Altinget, som avvikles i sin nåværende form, er i mål, får Journalisten opplyst.

Rundt 16 stillinger, de fleste av dem redaksjonelle, forsvinner i nedleggelsen.

Journalisten har tidligere erfart at en del, men ikke alle, signerte på sluttavtaletilbudet som hadde frist torsdag i forrige uke, tre dager etter beskjeden om at Altinget trekker seg ut av Norge.

Altinget-klubbleder Balder Haarklou Jensen ønsker ikke å kommentere. Administrerende direktør Mette Hundebøl Nielsen i JP/Politikens hus Business Media har hittil ikke besvart Journalistens spørsmål om sluttavtalene.

Altinget-eierne i JP/Politikens hus har denne uka fått kritikk for håndteringen fra Norsk Journalistlag, og har svart.

Tirsdag ettermiddag, få timer etter at kong Haakon hadde avlagt ed i Stortinget, dekket flere medier at kongen og dronning Mette-Marit ankom Rikshospitalet.

Dronningen hadde opplevd komplikasjoner i forbindelse med lungetransplantasjonen hun har vært gjennom, opplyste Slottet tidligere samme dag.

Se og Hør publiserte i en nettartikkel bilde av Mette-Marit på vei ut av en bil, med hendene rundt en bøtte overtrukket med en pose.

Bildet har senere blitt tatt ut fra artikkelen. Journalisten har spurt sjefredaktør Niklas Kokkinn-Thoresen om det var en redaksjonell vurdering som lå bak fjerningen.

– Vi skiftet fortløpende ut reportasjebildene til denne saken, ettersom nyhetsbildet på Rikshospitalet var under løpende utvikling utover kvelden i går, skriver han i en sms.

Om den konkrete publiseringen skriver redaktøren:

– Bildet er tatt på en av de viktigste dagene i monarkiets historie, vår nye konge avla ed i Stortinget. Bildet har stor dokumentasjonsverdi. Ingen kommentarer utover det.

Nettavisen har også omtalt publiseringen.

Trump-administrasjonen planlegger å sette av fire millioner dollar, om lag 37 millioner kroner, til støtte for høyreorienterte medier i Europa.

Det skriver danske Journalisten og henviser til Reuters. Ifølge nyhetsbyrået har de flere kilder med kjennskap til finansieringsplanene, som forteller at pengene inngår i en større støttepakke på minst 25 millioner dollar til europeiske sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber for en konservativ dagsorden.

Det amerikanske utenriksdepartementet sier støtten skal bidra til å styrke de transatlantiske forbindelsene og fremme ytringsfrihet.

Reuters har imidlertid kilder på at 3 millioner er øremerket og skal gå til et program som skal «dokumentere og analysere undergraving av demokratiet i Europa når det gjelder ulovlig masseinnvandring, det uavhengige medielandskapet og lovgivningsinitiativ fra overnasjonale organer».

Ifølge kildene varslet utenriksdepartementet den amerikanske kongressen 21. august om planene.

Det skal også være satt av 1 million dollar for å lage et konsortium med uavhengige journalister som dekker temaer som «nasjonal suverenitet, naturlige rettigheter og religionsfrihet i Europa».

Ask Media kjøper fagbladet Elektronikk og nettstedet Elektronikknett.no av Elektronikkforlaget, kommer det frem i en pressemelding.

Med oppkjøpet blir Elektronikk det tiende heleide fagbladet i Ask Media. Den formelle overtakelsen skjer 1. januar 2027.

– Elektronikk er et fagblad som passer som hånd i hanske inn i vår portefølje. Bladet dekker en bransje som står sentralt i nesten all teknologisk utvikling, og som bare kommer til å bli viktigere i årene fremover. Elektronikk er det eneste norske fagbladet som dekker denne spennende og fremtidsrettede bransjen, sier daglig leder Baard Arild Nordvang i Ask Media i pressemeldingen.

Redaktør Einar Karlsen blir med videre som ansatt i Ask Media og skal fortsette arbeidet med fagbladet og Elektronikknett.no.

Ask Media eier fra før flere fagmedier, og har også eierskap i blant annet Dagligvarehandelen, Havnemagasinet og Psykologisk.no, samt syv lokalaviser i Innlandet.

New York Times forsvarer nekrologen over kong Harald etter kritikk av omtalen, skriver TV 2.

USA-kommentator Eirik Bergesen reagerte særlig på at Jeffrey Epstein ble trukket fram tidlig i nekrologen, og mente formuleringen kunne gi inntrykk av at kong Harald selv hadde en relasjon til Epstein.

– Vi skriver ikke «negative» eller «positive» nekrologer, men forsøker å gi rettferdige, helhetlige og korrekte beskrivelser av en persons liv og innflytelse, sier talsperson Nicole Taylor i New York Times til TV 2.

Bergesen mener svaret ikke treffer kritikken, og fastholder at omtalen er urettferdig overfor kong Harald.

– Det er den journalistiske saken, og det var ikke det New York Times formidlet. Så dette oppfatter jeg som nok en misvisende formulering fra avisen, sier han.

New York Times sier ikke til TV 2 at avisen vurderer å endre eller beklage formuleringen.

Flere journalister med bakgrunn fra NRK reagerer på omfanget av kanalens dekning etter kong Haralds bortgang, skriver Klassekampen.

Morten Jentoft, som har mange år bak seg som journalist i NRK, kaller dekningen «pinlig».

– Kong Harald var en bra mann, men det har gått over alle støvleskaft når programledere på tv skryter av talen til kong Haakon på direkten. Det minner meg om regimer vi ikke vil sammenlikne oss med, sier Jentoft til Klassekampen.

Også Olav Njaastad, som har vært redaksjonsleder i NRK, er kritisk og mener andre viktige nyheter blir fortrengt. NRK-veteran Ole Torp skriver at det «holder nå», mens Ivar Hippe mener kong Harald neppe «hadde likt dette ordgyteriet, minutt etter minutt».

NRKs redaktør for nyhetsinnhold, Kathrine Hammerstad, forsvarer dekningen og viser til at tronskiftet er en historisk hendelse med konstitusjonell betydning. Hun opplyser til Klassekampen at NRK etter de første dagene har åpnet mer for andre saker.

Oslo-politiet ber mediene vise hensyn til pasienter og pårørende på Rikshospitalet, etter at sykehuset igjen har bedt politiet om hjelp til å håndtere pressen.

Tirsdag ble det kjent at dronning Mette-Marit ikke kunne delta på edavleggelsen etter komplikasjoner med lungetransplantasjonen.

I 17-tiden ble kongeparet observert og fotografert av pressen, på vei inn til sykehuset.

Klokken 19:29 gikk Oslo politidistrikt ut med en melding direkte til mediehusene i hovedstaden.

– Nok en gang sender Rikshospitalet anmodning til politiet om at de trenger bistand for å håndtere presse på stedet, skriver innsatsleder Per-Ivar Iversen.

I presseklienten, som er et samarbeid mellom politiet og NTB skriver politiet at de har «mer enn nok å gjøre» uten å måtte være «barnevakt for journalister som ikke klarer å rette seg etter anmodning fra vektere på Rikshospitalet».

– Det anmodes om at pressen også klarer å oppføre seg med verdighet og har respekt for pårørende som er på besøk til syke familiemedlemmer, heter det i meldingen.

Redaktør Roar Ree Kirkevold i Magasinet Skog mener Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandlet saken mot fagbladet strengt, men sier fellelsen har gitt både journalistisk og presseetisk læring.

– Jeg synes PFU behandlet denne saken svært strengt, men jeg har lært at vi må være pinlig nøyaktig. Det er læring i det, både journalistisk og i forhold til vurdering av mennesker, sier Kirkevold til Fagpressens nettside.

Magasinet Skog ble på PFU-møtet i forrige uke felt etter en artikkel der en kilde hevdet at klageren hadde ringt rundt til naboer for å få dem til å trekke seg fra en sympatiliste. Kirkevold sier redaksjonen enten burde ha fjernet påstanden eller sørget for et bredere kildegrunnlag.

– Vi skulle tatt vekk denne påstanden eller hatt flere og bredere kildemateriale. Det var nok folk å ta av, så det har jeg lært.

I ettertid sier redaktøren også at han ville ha snakket med de to brødrene som klaget saken inn, og at redaksjonen burde ha diskutert de presseetiske sidene grundigere. Samtidig understreker han at erfaringen ikke har svekket tilliten til PFU-systemet.

– Vi kikker andre i kortene, og må tåle at noen gjør det samme med oss, sier Kirkevold.

NordicDefenceWatch har ansatt Øystein Sørumshagen som journalist med ansvar for dekningen av norsk forsvarsindustri, skriver Watch Media i en pressemelding.

Sørumshagen kommer fra HandelsWatch og skal ha base i Norge. Han skal dekke forsvarsbedrifter, leverandører og utviklingen i bransjen.

– Norge er hjem for flere av Nordens viktigste forsvarsbedrifter og et voksende økosystem av leverandører. At vi nå har en dedikert reporter på plass, styrker vår evne til å levere uavhengig og dyptpløyende dekning av bransjen, sier redaktør Sandra Johansson i pressemeldingen.

Sørumshagen har tidligere jobbet i blant annet Tønsbergs Blad, og har også bakgrunn fra kommunikasjon og PR.

NordicDefenceWatch ble lansert i august 2026 og dekker forsvarsindustrien i Sverige, Norge, Finland og Danmark. Publikasjonen er en del av Watch Media.

Den svenske journalisten Cissi Wallin starter i september nettstedet honmedia.se, som skal publisere navn og bilde på menn som er dømt for alvorlige lovbrudd mot kvinner. Det skriver Dagens Media.

Wallin blir ansvarlig redaktør. Nettstedet har fått utgiverbevis og er dermed omfattet av det svenske grunnlovsvernet for ytringsfrihet. Wallin regner med at publiseringene kan føre til anmeldelser for ærekrenkelser.

Hun sier nettstedet vil være mer offensivt med navn og bilde enn svenske medier generelt. Honmedia har ikke planer om å slutte seg til det svenske medieetiske systemet.

Nettstedet skal etter planen oppdateres tre ganger i uken. På onsdager skal spalten «Ukens gjerningsperson» omtale en nylig avsluttet straffesak, med navn og bilde på den domfelte.

Wallin ble i 2019 dømt for grov ærekrenkelse etter å ha anklaget journalisten Fredrik Virtanen for voldtekt. Svea hovrätt opprettholdt dommen i 2022, men reduserte antallet dagbøter og økte erstatningen til Virtanen.

Virtanen gikk også til sak i Norge mot Wallin og Memo forlag, som ga ut boken hennes «Alt som var mitt». Den norske rettssaken ble imidlertid aldri gjennomført, fordi Virtanen trakk søksmålet én uke før saken skulle opp i tingretten i mai 2021.