Ny bok om karikatur­striden: – De er neppe stolte i dag

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

I en ny bok har journalist og forfatter Odd Isungset dykket ned i hva som skjedde under karikaturstriden for 20 år siden.

Han har fått innsyn i over 600 dokumenter fra Utenriksdepartementet, og kritiserer rollen norske medier spilte under krisen.

Gjort overraskende lite

Hovedkritikken mot mediene i boka, er ifølge Isungset, at det ble gjort svært lite for å forsøke å forstå hva slags krefter som egentlig stod bak opprøret i Midtøsten. Norske medier var fokusert på om man skulle publisere, eller ikke publisere karikaturene, sier Isungset til Journalisten.

– Det ble gjort overraskende lite for å forstå hvem som egentlig hadde interesse av at konflikten eskalerte i Egypt, Syria, Saudi Arabia, Iran og Afghanistan.

Ingen Muhammed-karikaturer i avis­annonser i Danmark

Det var høsten 2005 det startet da Jyllands-Posten publiserte Muhammed-karikaturene, og også Afteposten, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad publiserte faksimiler en tid senere. 

Det var først i januar 2006 at karikaturene ble publisert i Magazinet, der Vebjørn Selbekk var redaktør.

– Saken nådde ikke opp i Norge før Selbekk publiserte. Da tok det så voldsomt av. Men mediene gjorde lite for å tegne et ordentlig bilde av hvem som egentlig stod bak, og fanget ikke opp avsløringene som kom frem i Danmark.

Hevnmotiv

For det som ble rullet opp i Danmark viste at noen danske imamer først reagerte på Jyllands-Postens publisering, hvorav en av dem hadde et ganske så tydelig hevnmotiv, sier Isungset.

– Jyllands-Posten avslørte et halvt år tidligere hva han sa i sine prekener, blant annet at kvinner var djevelens fristelser og en del andre grove ting.

Dagen-redaktør: – Land med blasfemilover lever i barbariet

Imamene fant ut at de skulle reagere, satte ned en arbeidsgruppe og kontaktet flere ambassadører fra muslimske land, som tok kontakt med den danske statsministeren, vel vitende om at ministeren ikke kunne gjøre noe, ifølge Isungset.

– Arbeidsgruppa med fundamentalistiske imamer begynte å gå på hemmelige møter med den egyptiske ambassaden og det endre med at Egypt betaler og organiserer delegasjonsreiser til Midtøsten, som blir brukt i valgkampen.

Den egyptiske presidenten Hosni Mubarak var nemlig opptatt av å holde det muslimske brorskapet unna og skjønte at karikaturtegningene kunne mobilisere, sier han.

– Han ville ta eierskap til konflikten og bruke det politisk, og det ble stort frem til valget. Det er altså politiske ledere som reagerer. Disse imamene hadde med seg flere tegninger rundt, som aldri var publisert. Det var delegasjonsreiser til Libanon og Damaskus og hemmelige møter med Hamas og Hizbollah.

– Neppe stolte

Det var oppsiktsvekkende mye av denne bakenforliggende historien som ikke ble plukket opp av norske medier, ifølge Isungset, og fra kommentariatets side ble det skrevet mye som støtte Selbekk ut i mørket.

– Han fikk kun støtte fra Per Edgar Kokkvold, mens alle andre egentlig tok avstand, og Selbekk ble stemplet som ekstremistredaktør.

Det er nok mange i kommentariatet som kanskje angrer på det de skrev den gangen, sier Isungset, som varsler en ganske grundig gjennomgang i boka, av hva som ble skrevet av medieaktørene.

– Det er interessant å lese hva de sa. Mange skrev ting den gangen de neppe er stolte av i dag.

Der finnes det flere eksempler som behandles i boka, sier Isungset, blant annet kommentatorer, forfattere og ikke minst kristne ledere som mente mye om en liten avis de trolig ikke engang hadde sett, sier han.

– Man skal huske på at Magazinet hadde et lite opplag på 5000 og at ingen muslimer uforvarende kunne ha kommet over det i et stativ, og karikaturene var gjemt langt inne i avisa.

Boka «Dei fordømte karikaturene» lanseres onsdag.

FRA ARKIVET:

Charlie Hebdo-journalist kritisk til manglende karikaturer av profeten, men Finn Graff vil ikke la seg diktere av redaktører