PFU og kritisk journalistikk

Bjørn Atle Eide og Trond Madsen fra Agderposten stiller i Journalisten nr. 7 mange kritiske spørsmål til PFU etter en kjennelse der avisen ble felt for tittelbruken «Millionoppdrag til samfunnsbygger». De to hevder at Pressens Faglige Utvalg snevrer inn mulighetene for å drive kritisk og undersøkende journalistikk, mens domstolene gir større armslag for den slags.

Selv om kjennelsen i den konkrete saken kan diskuteres, er det definitivt ikke noe grunnlag for å trekke en slik generell konklusjon. PFU har gang på gang gitt honnør til medier som oppfyller sin samfunnskritiske rolle. Men også i slike saker er det naturligvis viktig at det er et samsvar mellom det som avsløres/kritiseres og det som presenteres.

Balansen her er ofte hårfin. Vi mener Agderposten trakk saken vel langt på sin framside. Vi felte altså avisa på ett punkt. Men jeg kan gjerne tilkjennegi at utvalget i denne saken var i tvil. At vi falt ned på en konklusjon som delvis samsvarer med klagerens, betyr likevel ikke at utvalget har adoptert klagerens argumenter.

Eide og Madsen hevder at PFU opererer med et presseetisk krav om at en reportasje «kke må skape et inntrykk som omtalte personer og virksomheter ikke er komfortable med». Det er ikke tilfelle. Vi har tvert imot gang på gang uttalt at sterke samfunnsaktører må tåle et kritisk søkelys, men også at mediene har et ansvar for samsvar mellom tittelbruk og innhold.