Hvem betaler journalistikken?
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Mediene er blitt flinkere til å rette et kritisk søkelys mot hverandre. Men én side ved medienes egen virksomhet får liten eller ingen oppmerksomhet, nemlig spørsmålet om hvem som betaler for journalistikken.
Store deler av dagens journalistikk er avhengig av sponsorbidrag. Dokumentarprogram på tv finansieres av eksterne sponsorer som har interesser i programmets tema og som vil kjøpe seg innflytelse på redaksjonell produksjon. Radiostasjoner kjører sine spørrekonkurranser med annonselignende premieomtale på redaksjonell plass. Aviser og blader fyller sine spalter med tips og råd om produkter, tjenester og forbruk – i mange tilfeller etter å ha fått både varer, tekst og bilder fra leverandører som blir omtalt. Men dette får ikke leserne vite.
Bladet Journalisten hadde sist høst flere oppslag som viste at det i mange tilfeller er reiselivsbransjen som betaler for journalisters reportasjereiser; i andre tilfeller er det departementer og andre offentlige etater som inviterer og spanderer. Men dette får ikke leserne vite om. Saken vakte ingen interesse i de øvrige medier.
Temaer og stoffvalg i blader og aviser, på nett og på papir, er i stor grad styrt av hva som tilrekker seg annonser. Redaksjonene vil skape «et annonsevennlig miljø». Men disse strategiene får ikke leserne vite om.
