VG, Dagbladet, Aftenposten, Dagsavisen, Dagens Næringsliv, NTB og Stavanger Aftenblad, samt NRK og TV 2 utnevnte Statoil- kokken til vekselvis verdensmester og verdens beste kokk etter at han vant konkurransen Bocuse d’Or 29. januar. VG kalte ham både VM- og OL-vinner i samme artikkel og skrev i tillegg en begeistret leder som kort og godt slo fast at «Verdens beste kokk heter Charles Tjessem og er fra Sandnes på Vestlandet».
– Nei. Han er ikke det. Han er vinner av årets kokkekonkurranse i Lyon, sier Borghild Fiskå – erfaren matjournalist i Stavanger Aftenblad og avisas utsendte til Bocuse d’Or.
Fiskå har ikke selv kalt Tjessem verdens beste kokk, men hennes redaktør unnslo seg ikke for å utrope ham til verdensmester i en lederartikkel.
Meningsløst
Et forsøk på definisjon: Verdens beste kokk er den som lager den beste maten i hele verden, noe som er et spørsmål om smak og derfor ikke målbart. Altså et meningsløst begrep. Verdensmester er den som har vunnet et verdensmesterskap. En OL-vinner har seiret i De olympiske leker.
Charles Tjessem har vunnet Bocuse d’Or – og hva er nå det? Vel, konkurransen er skapt av mesterkokken Paul Bocuse, ble arrangert første gang i 1987 og annethvert år etter dette. Og det er kokkekunstens verdensmesterskap, sier og skriver norske media, i alle fall «uoffisielt verdensmesterskap». Eller i det minste en slags Oscar-utdeling.
Merkelig da, at et søk etter den nyslåtte vinneren Charles Tjessem hos de store nyhetsbyråene gir så magert resultat. Franske AFP har én melding om ham, der Bocuse d’Or nøkternt omtales som en concours gastronomique, en kokkekonkurranse. I The New York Times’ arkiv er Bocuse d’Or en competition for young chefs.
«Springbrett»
Arrangørene beskriver seg selv som «en pris for unge kokker» og «et profesjonelt springbrett for unge talenter». Trestjerners kjøkkensjefer fra Paris, London, New York, Roma og andre matmetropoler kommer ikke til Lyon for å stå fem timer i en stor sal og koke på forhåndsbestemte råvarer i konkurranse med kolleger som har stått over grytene hjemme og øvet seg et år til denne dagen.
– Paul Bocuse ville lage en konkurranse som gjorde det mulig for unge kokker å bli kjent, slik at de kanskje kunne starte sin egen restaurant etterpå, sier pressemedarbeider Jean-Patrick Blin i Bocuse d’Or til Journalisten.
– En talentkonkurranse, med andre ord?
– Nei, det vil jeg ikke kalle det. Men Oscar-utdeling er det heller ikke. En mer relevant sammenligning er Cannes-festivalen, sier Blin.
Fransk VM
Cannes-festivalen er et mylder av stort og smått, godt og mindre godt, erfaring og talent fra forskjellige land. Ingen kaller en prisvinner fra Cannes for «verdens beste film» eller «verdens beste regissør». Filmen, eller regissøren, kalles en Cannes-vinner, gullpalmevinner, vinner av kritikerprisen i Cannes og så videre så langt prisvinnerlista rekker.
– Er Charles Tjessem verdens beste kokk?
– Tja. Han har vunnet den mest prestisjetunge matkonkurransen i verden, sier Ole Bjørner Loe Welde, som dekket begivenheten for Dagbladet og brukte formuleringen «verdens beste».
– Er Bocuse d’Or et verdensmesterskap?
– Det er en del andre konkurranser som kaller seg det også. Bocuse d’Or er kanskje mer presist et verdensmesterskap i fransk kokkekunst.
De beste ikke med
Nå er det ikke mindre spektakulært at et slikt er vunnet av nordmenn tre ganger av ni mulige. Det er da for godt til å være sant?
– I Frankrike har vi noe som heter Meilleur Ouvrier de France og det er vår mest prestisjefylte konkurranse for kokker. De som oppnår mer enn en bestemt poengsum her, får ikke lov å delta i Bocuse d’Or, sier Jean-Patrick Blin.
– Et interessant faktum, sier Ole Bjørner Loe Welde.
– Og når de beste ikke er med, er det vel ikke et skikkelig verdensmesterskap heller?
– I kokkemiljøet har denne konkurransen en status som uoffisielt verdensmesterskap. Det er det vi omtaler det som. Og når vi har gitt det en slik autoritet på forhånd, synes jeg det er ok å kalle Tjessem verdensmester.
Norsk sponsor
Nå vel. Men det gjør de altså ikke i Frankrike. Ikke andre steder heller, så langt Journalisten har rukket å researche. Jean-Patrick Blin bekrefter dessuten at presseomtalen av Bocuse d’Or er langt større i Norge og Skandinavia enn andre steder.
– Det skyldes mest av alt at Eksportutvalget For Fisk markedsfører seg selv gjennom Bocuse d’Or. De har levert råvarer tre ganger. I år var det såkalt fjordørret, som egentlig er en vanlig oppdrettsørret. Dette har de brukt 400.000 euro på, sier Borghild Fiskå.
Hun mener likevel at konkurransen i Lyon godt kan kalles et «uoffisielt verdensmesterskap», at den holder høy kvalitet og er svært viktig for deltakerne.
– Alle som har vunnet kan bekrefte at det er snakk om et nytt liv etterpå. Det gjelder begge Norges tidligere vinnere, Bent Stiansen og Terje Ness, som begge har sine egne restauranter nå.
Husmannsånd
Men ingen av dem, heller ikke mangeåring Bocuse d’Or-dommer Eivind Hellstrøm, er like gode kokker som Charles Tjessem, skal vi tro Norges tre største aviser VG («Verdens beste kokk heter Charles Tjessem»), Aftenposten («Verdens beste!») og Dagbladet («Verdens beste kokk var utbrent»).
– Er Tjessem en bedre kokk enn Stiansen og Hellstrøm?
– Det kan nok diskuteres, sier Ole Bjørner Loe Welde.
– Nei, han var best i år – blant dem som deltok i Bocuse d’Or, sier Borghild Fiskå.
– Hvorfor må norske journalister så ofte overdrive betydningen av nordmenns bedrifter i utlandet?
– Det skyldes husmannsånden. Jeg har oppholdt meg ganske mye i København og der er det ingen som nevner Bocuse d’Or, sier Fiskå.
