Uakseptable brudd på foto- og referatforbud

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Påtalemyndigheten krever at NRK betaler en bot på 400.000 kroner for å ha sendt opptak som viste ansiktene til to av de fornærmede første rettsdag. NRK svarer at ledelsen skal sette seg grundig inn i dette sammen med sine advokater for å vurdere hvordan de skal svare retten innen tidsfristen. 

Etter min vurdering er det klokeste svaret en uforbeholden beklagelse og betaling før forfall.

To andre medarbeidere fra henholdsvis Aftenposten og Dagbladet ble utvist for brudd på fotoforbudet. Her krever påtalemyndigheten 18.000 kroner fra hver av dem.

Torsdag var det VG som kom i skade for å publisere fornavnet til en av de fornærmede i livesenteret sitt. Navnet var tilgjengelig i cirka 40 sekunder før det ble fjernet, og VG beklaget. 40 sekunder er en liten evighet i vår digitale tidsalder. 

Fredag var det Se og Hør som publiserte fornavn på en av de fornærmede i en nyhetsmelding, og der journalisten ble bortvist som en følge av det. Menneskelig svikt i to ledd sviktet sårbare mennesker i neste. 

Det holder ikke mål. Navn og bilde er primære identitetskjennetegn. Det er ikke godt nok. 

Ett brudd på fotoforbud eller referatforbud, er ett for mye. Forbudene finnes av veldig gode grunner. Disse episodene gir et tydelig signal om at det går for fort.

Norske redaktørstyrte medier må ta seg tid til å puste med magen. Det kan være helt avgjørende for at fornærmede i denne og andre saker kan puste bittelitt lettere. De har nok å bekymre seg for. I mellomtiden kan redaktørstyrte medier vise seg tilliten verdig ved å overholde både referatforbud og fotoforbud i den videre dekningen av Høiby-saken. 

Noe annet er både urimelig og umenneskelig.