Internettpresident Obama

Demokratenes presidentkandidat kan føye seg til rekken av amerikanske presidenter som bruker ny kommunikasjonsteknologi både til å komme i maktposisjon og endre politikkens vesen, skriver The Atlantic i denne månedens utgave.

Mye å slekte på

– Det er verdt å merke seg at flere av de mest kjente presidentene i amerikansk historie har stått i fronten av tidligere kommunikasjonsrevolusjoner – og et par har brukt disse revolusjonene, ikke bare til å mobilisere velgere og nå Det hvite hus, men også til å konsolidere makt og endre politikkens retning når de ble valgt, skriver Marc Ambinder og utdyper:

– Det var avisenes fremvekst som gjorde Abraham Lincoln, en fyr med merkelig utseende og tynn stemme, til en troverdig nasjonal kandidat. Franklin Delano Roosevelt brukte radio til å nå fram med en dramatisk redefinering av regjeringens oppgaver, og mestret kjapt den uformelle tonen som passet radio som medium. John F. Kennedy red som kjent inn i Det hvite hus til dels takket være de første tv-debattene i amerikansk historie.

Overdriver vi netteffekten?

– Obama har virkelig utmerket seg ved hvordan valgkampen har brukt internett til å organisere støtte. Ingen annen kandidat i denne eller tidligere valgkamper har klart å bygge et nettverk som Obamas. 8000 webbaserte støttegrupper, 750.000 aktive frivillige og 1.276000 givere, noe som har gitt ham enorme økonomiske og organisatoriske fortrinn, mener Ambinder.

Men Jan Arild Snoen, USA-spesialist og mediespaltist i E24 og det konservative magasinet Minerva, sier til Journalisten at det er lett å overdrive nettets effekt.

– Obama er eksepsjonelt god på tradisjonell kommunikasjon, han er en veldig dyktig taler. Jeg tror det han oppnår vel så mye skyldes dette. Vi har en tendens til å overdrive nettets effekt, sier Snoen, og viser til all hypen rundt Howard Deans mislykkede kandidatvalgkamp på nett i 2004.

Mange trekker også fram hvordan Obama har skaffet seg usedvanlig mange små økonomiske bidragsytere vi nettet?

– Der har han et fortrinn: den måten å samle inn penger på har modnet. Men det er ikke totalt dominerende og utslagsgivende. Også George Bush hadde et mye større tilfang av små bidragsytere enn hva som var vanlig, fordi valgaktivistene hans gikk fra dør til dør og snakket med folk, sier Snoen.

Blogg fra Det hvite hus

Ambinder viser til hvordan Obama kan komme til å omforme statsapparatet og måten Det hvite hus kommuniserer med omverdenen på. Obama har blant annet lovet å skape en Google-aktig database for hver dollar som brukes av statsapparatet, og å poste de fleste lovforslag på nett i fem dager før han signerer dem slik at Amerikanere kan kommentere dem. Lignende e-demokrati løsninger benyttes f.eks. i Estland.

– En egen Hvite hus-blogg hvor folk kan legge inn kommentarer virker nesten som en selvfølge, skriver Ambinder, med referanse til hvordan Obama har brukt sosiale medier aktivt i løpet av valgkampen.

Under valgkampen har Obama blant annet benyttet sitt eget sosiale nettverk, MyBarackObama.com og mikrobloggetjenesten Twitter til å kommunisere direkte med tilhengerne sine og andre interesserte.

Snoen er derimot skeptisk til at Obama, hvis han kommer til makten, kommer til omforme statsapparatet i en radikalt mer demokratisk retning ved hjelp av sosiale medier.

– Det vil jeg være mye mer skeptisk til. Jeg ser ikke tendenser i primærvalget til at han tar ideer fra grasrota. Tror det vil være helt perifert, mye av dette er hype. Jeg tror ikke det vil skje noe kvantesprang.