Uten VG+ ville opplags­veksten vært nesten flat

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) la klokka ni i dag fram oppdaterte opplagstall.

Totalt øker totalopplaget for norske aviser med rundt 39.000 abonnementer fra andre halvår 2024 til andre halvår 2025. 

Men uten VG+, som alene utgjør 37.305, hadde veksten vært mager. For første gang passerer også VG+ 300.000 abonnenter.

Gi et ekstra lag

– Det er veldig gledelig å se at så mange velger å betale for VG+. Vi er spesielt fornøyde med at abonnentene blir værende lenger og viser sterk lojalitet. Det tyder på at mange finner innhold de virkelig setter pris på hos oss, sier Beate A. Koren, målgrupperedaktør og direktør for brukerbetaling i VG, til Journalisten.

Hun legger til at de er stolte av tallene:

– I en tid der det er tøft for mange i mediebransjen, er det ekstra gledelig å oppleve vekst og at så mange velger å betale for VG+. Hele redaksjonen bidrar med sterk journalistikk. I tillegg styrker vi oss stadig på innhold innen underholdning og sport, og er mer på å utvikle Podme videre som en viktig lydplattform. Målet vårt er å gi abonnentene et ekstra lag av VG – og det ser vi at stadig flere setter pris på.

Vokser på Sørlandet

VG er ikke alene om å øke opplaget. Mer enn halvparten av de 256 avisene som er med i målingen i den aktuelle perioden, gjør det. Men tallene viser også at veksten i stor grad drives av noen få titler. For enkelte utgjør endringene bare noen titals abonnenter. Flere aviser har samtidig nedgang.

Veksten til noen store, sammen med mange små, gjør at totalopplaget øker med 1,6 prosent, etter tre år uten vekst. 

– Dette viser at nordmenn både verdsetter og betaler for journalistikk fra redaktørstyrte medier, sier Randi S. Øgrey, administrerende direktør i MBL, i en pressemelding.

Blant avisene som øker mest i faktiske abonnenter finner vi Fædrelandsvennen, som vokser med 4718 abonnementer, deretter Finansavisen (+3233) og Klassekampen (+1902).

Også Aftenposten Junior øker betydelig, med 1690 nye abonnementer. Bergensavisen, Romerikes Blad, Avisa Oslo og Nettavisen vokser også, alle med mellom rundt 1200 og 1400 nye abonnementer.

74 prosent av opplaget er nå heldigitalt og antall digitale abonnement nærmer seg to millioner av et totalopplag på 2,6 millioner. Rent papiropplag utgjør nå bare rundt tre prosent av totalen.

Digitalveksten for de minste lokalavisene (under 4000 i opplag) er lavere i andre halvår av 2025, sammenlignet med året før, opplyser MBL. 

Den digitale veksten avtar også for større lokalaviser og nisjeaviser de siste årene.

– Takten i digitalveksten er noe lavere enn tidligere, selv om avisene fortsetter å øke digitalt. Også lokalavisene har kommet langt i den digitale transformasjonen, og den digitale modenhetsgraden er nå høy i hele bransjen, sier Øgrey.

Dagbladet taper

Dagbladet Pluss er den som faller mest hvis vi ser på faktiske abonnenter som er blitt borte. Målingen viser at drøyt 13.700 abonnenter har forsvunnet. Det er et fall på 17,1 prosent. 

Elbil24 har også et tøft år bak seg, og mister 1509 abonnetner (-19,2 prosent). Av de mellomstore lokalavisene, må Eidsvoll Ullensaker Blad innse at 754 har forsvunnet fra forrige måling. En tilbakegang på 10,5 prosent.

Se og Hør sliter også med å beholde de digitale abonnentene. Et fall på 656 abonnenter gir et fall for Se og Hør Pluss på hele 30,9 prosent. Kjendisbladet går også tilbake på papir. Tirsdagsutgaven faller med cirka 9500 (-12,9 prosent), mens fredagsutgaven går tilbake med 2970 (-15,2 prosent).

• Se og Hør er i statistikken målt to steder. Se og Hør Pluss måles som avis, mens papirutgavene måles som magasin.

– Vi er aldri fornøyde med at papir faller, men nedgangen er som forventet, sier Niklas Kokkinn-Thoresen, konstituert redaktør i Se og Hør, til Journalisten.

Han legger til at Se og Hør vokser digitalt i inneværende år, og at de i årets første måneder har doblet abonnementsbasen på Se og Hør Pluss. 

– Vi er godt rigget for fremtiden, sier Kokkinn-Thoresen.

– Lokalavisens utgangspunkt 

Landslaget for lokalaviser (LLA) rapporterer om at det er Sandnesposten som er opplagsvinneren blant deres aviser. Med en opplagsøkning på 702 har avisa snart 11.000 i opplag, skriver LLA.

De samlede opplagstallene for LLAs 130 aviser vokser med rundt én prosent, mens veksten digitalt er på 11 prosent.

– Ti år med sammenhengende vekst er et resultat av målretta journalistikk, tett nærvær i lokalsamfunnet og et solid og systematisk markedssamarbeid. Samtidig er Sandnes en by i sterk utvikling, noe som gir et godt grunnlag for større interesse for lokal journalistikk, sier Sandnespostens redaktør Frode M. Gjerald, ifølge LLA.

Askøy24 er av lokalavisene med prosentvis størst vekst i opplagstallene og noterer seg med en økning på om lag 24 prosent.

Redaktør Yngve Johnsen mener veksten henger tett sammen med avisens lokale profil.

– Vi er veldig mye til stede, og det er lokalavisens utgangspunkt. Hvis folk skal abonnere på lokalavis, forventer de å få det de ikke får i regionavisene, sier Johnsen i en e-post til Journalisten.

Han peker særlig på verdien av å dekke de små og nære sakene på Askøy.

– Vi er supertakknemlige for at vi har blitt tatt så godt imot, sier Johnsen.

De store faller

Nedgangen i magasin- og ukebladmarkedet er særlig konsentrert om noen få store titler. 

Ser vi på totalopplaget, faller Se og Hør tirsdag alene med nesten 500.000 eksemplarer, mens Hjemmet, Vi Menn og Familien alle går tilbake med over 200.000.

Samlet faller totalopplaget med 10,6 prosent, opplyser MBL.

De fem magasinene som faller mest, står for drøyt 35 prosent av hele opplagsfallet i magasinmarkedet. 

Se flere opplagstall på medietall.no.

Se video fra MBLs arrangement: