Vi må lære av feilene fra sosiale medier og løfte blikket

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Denne uka skrev det amerikanske tidsskriftet The Atlantic en skremmende artikkel hvor ingressen er: «The social-media era is over. What’s coming will be much worse». 

Den traff meg rett i magen. For hva har vi egentlig lært av årene med sosiale medier? Og hva nå som kunstig intelligens er overalt?

Tankesmien Agenda inviterte denne uka til frokost på Folkets Hjørne i LO-bygget, og det var en vekker for flere enn meg. Temaet var hvordan den «nye» mediehverdagen oppleves av unge, og hva forskningen sier om det som har vært og det som kommer. 

Diskusjonen om hvordan redaktørstyrte medier påvirkes når formidling og format må tilpasses algoritmene, angår oss alle. For hvordan i all verden skal vanlig folk klare å få med seg fakta og nyanser i kortformatet, i en tid der TikTok-videoer går viralt på sekunder? 

Det er viktig å stille spørsmålet om sosiale medier har endret hva vi forventer av våre politikere? Og hva folk venter av oss i pressen?

Kudos til Tankesmien Agenda og leder Trygve Svensson som drar opp denne problemstillingen og trekker med noen viktige aktører som politisk influenser Snorre Rein, journalist Charlotte Bergløff i nyhetsflaten Demo, Cecilie Asker, kulturredaktør i Aftenposten og Tellef Raabe, seniorrådgiver i Langsikt.

Kampen om oppmerksomheten 

Medieforsker Raabe minnet oss om at det aldri har vært lettere å publisere enn i dag, men heller aldri vanskeligere å få oppmerksomhet. 

Han mener det er et demokratisk problem at vi ikke har innsyn i hvordan algoritmene styrt fra Kina eller globale tek-selskaper i USA, styrer synligheten.

Der er jeg helt enig. Det er virkelig på tide å tenke nytt. Og egentlig burde lokalet denne dagen vært fylt opp av mediefolk og tillitsvalgte. For hvem kan leserne stole på i en digital virkelighet som pumper ut innhold enten det er KI-genererte videoer, tekster eller podkaster?

Det er viktig å stille spørsmål om hvem vi kan stole på, og hva som er sant og usant i den kaotisk digitale verden vi og våre barn får gjennom mobilen vår hver dag, hver time, hvert minutt og hvert sekund. 

Bergløff hadde et godt poeng når hun hevdet at vi må ta folk på alvor og dyrke det menneskelige i journalistikken. Da må vi også vise hvordan vi jobber, og la leserne forstå hvordan vi verifiserer, sjekker fakta og står til ansvar for dem. Bare slik kan tillit bygges.

Alt er ikke negativt. Norge topper pressefrihetsindeksen, har høy betalingsvilje for kvalitetsjournalistikk og et mangfold av lokal- og fagmedier som blomstrer. 

Vi har også klart oss i overgangen fra papir til digital økonomi og leverer fortsatt journalistikk folk er villige til å betale for.

Nye medievaner 

Det er alltid forfriskende å høre 24-årige Snorre Rein fortelle om nye medievaner blant unge. Selv har han gått fra å være tillitsvalgt til å bli influenser på TikTok og podkast på heltid. 

Han minner om at unge stort sett bruker YouTube og andre sosiale medier, men at det allerede nå florerer med KI-baserte videoer som brukes som propaganda. 

Han innrømmet samtidig: Nyhetene henter han fortsatt fra redigerte medier. Det sier noe viktig om hvilken rolle vi fremdeles spiller.

Teknologidirektør Eirin Larsen i Telenor, som gjestet vårt landsmøte i APF i høst, pekte på flere feil vi gjorde med sosiale medier de siste årene. Feil hun mener vi i redigerte medier ikke nå har råd til å gjenta med KI. En klok innledning verdt å gjenta:

1. Vi lot teknologingeniører gjøre oss avhengig og distraherte.
2. Vi lot algoritmene deres redefinere «engasjement»
3. Vi lot sosiale medier bli vår viktigste kommunikasjonskanal.
4. Vi jaktet kortsiktig gevinst i konflikt med egen strategi og verdier.
5. Vi ga fra oss demokratisk kontroll, privatliv og personvern.

Larsen beskrev 2010-tallet som slagmarken for folks oppmerksomhet. Hun mener det nå på 2020-tallet handler om noe enda mer grunnleggende, nemlig relasjonene våre.

Også i LO Media, der jeg jobber til vanlig, skjer det mye nå. Våre journalister er på TikTok, Instagram og Facebook. Ikke bare for å jage klikk, men også for å vise fram godt journalistisk arbeid fra våre reaksjoner. 

Det er viktig at vi som skribenter finner stadig nye måter å fortelle på – noen ganger i høydeformat, andre ganger med lange fortellinger – men alltid med fakta, gode bakgrunnsanalyser og dypere innsikt.

Fellesskapets nye oppdrag

Jeg har lenge sagt at av er det nye på. Men ingen av oss kan trekke oss helt tilbake fra de arenaene hvor folk faktisk er.

Kampen om oppmerksomheten må være en kamp for å hente ny kunnskap og lærdom. Og der ligger kanskje vårt nye oppdrag: å skape gode relasjoner med leserne og lytterne slik at de ønsker å lese det vi produserer.

Takk til Agenda som satte i gang en samtale jeg mener vi i pressen må ta – sammen med de seriøse influenserne og forskerne.

LOs og kulturforbundenets leseløft-prosjekt er et viktig grep i riktig retning. Amedia har også bidratt masse da de åpnet over 120 norske aviser for alle mellom 15 og 20 år. Det betyr at unge over hele landet kan lese lokale og nasjonale nyheter digitalt – helt gratis.

Det er mange gode krefter i Norge som ønsker det samme. Sammen kan vi i norske medier få til mye, og ikke minst når vi har LOs en million medlemmer og andre arbeidstakerorganisasjoner bak oss. For den nye medieverden og journalistikkens fremtid handler ikke bare om teknologi, men mest om fellesskap, kompetanse og verdier.

Selv om The Atlantic hevder at det kan bli verre, så må vi ikke miste selvtilliten og motet. 

Norge topper pressefrihetsindeksen, leverer kvalitetsjournalistikk og har et mangfold mediehus og redaksjoner som lager god journalistikk. Og vi har den mest avislesende befolkningen i verden. Så la oss heller samarbeide på tvers og være beredt på fremtiden. 

Vi har allerede vært igjennom en digital transformasjon, og sammen klarer vi den neste også.

LES OGSÅ:

Må lesernes bilder dø?