Smekk etter kartlegging av journalister

I april omtalte Journalisten saken om at flere journalister var blitt kartlagt av Forsvarets Etterretningsbataljon.

Det var VG som først avslørte kartleggingen av journalister, blant andre Rolf J Widerøe, Hans Petter Aas og Kjetil Stormark. Seinere opplyste Dagbladet at Anders Holth Johansen og Lars Sætren også ble kartlagt. 

Daværende forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen sa i etterkant at slik kartlegging er helt uakseptabel: - Forsvaret skal ikke ulovlig kartlegge borgere i Norge.

Og Stormark anmeldte Etterretningsbataljonen og varslet erstatningskrav dersom det bevises at den har foretatt ulovlig registrering/kartlegging.

Gebyr

Nå har Datatilsynet ilagt Etterretningsbataljonen Nord-Norge et gebyr på 75.000 kroner for å ha registrert ni norske journalisters personopplysninger.

– Forsvaret har gjennom behandlingen krenket de registrertes rett til privatliv, og de interesser personopplysningsloven er ment å verne, sier Cecilie Rønnevik, fagdirektør i Datatilsynet.

Forsvarsstaben ved forsvarssjefen er øverste ansvarlig for Etterretningsbataljonens behandling av personopplysninger, som her er funnet å være i strid med personopplysningsloven.

Kjetil Stormark sier til Journalisten at det er bra at Datatilsynet som fagmyndighet har slått fast at kartleggingen var ulovlig.

- Men når det gjelder et mulig erstatningskrav må vi fortsatt få kartlagt skadeomfanget. Vi må ha flere fakta på bordet, men blir nektet innsyn i dokumentene under henvisning til at de er graderte. Så der står saken.

Bilder 

Datatilsynet opplyser at det som ble registrert var bilder av journalistene og opplysninger om utdanning og nåværende og tidligere jobber. Dataene ble elektronisk registrert i stabens informasjonssystemer. 

“Opplysningene som er registrert er ikke sensitive, og det er ikke mange opplysninger det er snakk om”.

 Men det avgjørende var at loven ikke gir adgang til registrering.

– Forsvaret kan ikke for etterretningsformål behandle personopplysninger uten hjemmel i lov, sier Rønnevik.

Krenkelsen ligger i at opplysningene er oppbevart

Selv om de opplysningene i seg selv ikke var sensitive, viser det at de ble oppbevart at journalistene var i etterretningstjenestens søkelys.

“Det er i seg selv en krenkelse av de registrerte. Registreringen reflekterer en oppfatning hos tjenesten om at journalistenes virksomhet er en risiko for samfunnet”,  skriver Datatilsynet i brevet til Forsvarsstaben.