De politiske journalistene Steinar Suvatne og Jørgen Gilbrant, som sammen skrev boka «Partiet», endte med å sende tre PFU-klager om pressedekningen av boka.
Nå forteller de til Journalisten at de ble veldig overrasket over behandlingen av to av klagene i Pressens Faglige Utvalgs siste møte før sommeren, særlig med tanke på at PFU-leder Anne Weider Aasen ble erklært habil til å delta i behandlingen av TV 2-klagen.
Weider Aasen forteller om habilitetsvurderingen, og at hun var forberedt på reaksjoner, lenger ned i artikkelen.
Gilbrant og Suvatne hadde klaget inn TV 2 blant annet fordi journalist Lars Joakim Skarvøy skrev saker med utgangspunkt i boka, til tross for at han selv omtales og kritiseres i den. PFU-sekretariatet hadde foreslått fellelse på punkt 2.3 i Vær varsom-plakaten, fordi TV 2 ikke opplyste at Skarvøy selv var omtalt på et tidspunkt da de var kjent med det.
Allmennhetens representanter ville også felle, men representantene for journalistene og redaktørene stemte mot med flertall, og vedtaket om frifinnelse ble derfor gjort med dissens.
– Nært knyttet
Gilbrant og Suvatne mener det er betenkelig at tidligere TV 2-leder Weider Aasen var med på å behandle saken. Det samme har Gunnar Stavrum, Gilbrant og Suvatnes nye sjef etter journalistenes overgang til Nettavisen, tatt til orde for i en nylig kommentar.
Samtidig understreker de politiske journalistene at de ikke hadde planer om å ytre noe om saken før bransjeavisa Medier24 problematiserte forholdet nylig.
– Det er Weider Aasen som har den avgjørende stemmen, sier Gilbrant om behandlingen, og peker på at både sekretariatets forslag og allmennhetens ønske var fellelse.
– Vi stussa da hun sa at hun anså seg selv som habil. Hvis ikke før, så ble jeg i alle fall overbevist om at hun hadde bestemt seg for hvor dette skulle ende da hun sammenligna vår klage med Anders Anundsens avisbrenning av Tønsbergs Blad. Det er så riv ruskende utrert, sier Suvatne.
Poenget til Gilbrant og Suvatne er at Weider Aasen som redaksjonsleder i TV 2 var med på å hente Skarvøy til TV 2 i 2020. Året før hadde han som VG-journalist stått midt i kontroverser i den såkalte Bar Vulkan-saken. TV 2 har selv beskrevet ansettelsen som kontroversiell, påpeker Gilbrant og Suvatne.
Weider Aasen forlot TV 2 i mai i fjor, og jobber nå i NRK.
– Skarvøy var «avskiltet» som journalist, men gjorde comeback. Weider Aasen var leder for samfunnsavdelingen og tett på ansettelsen. Hennes troverdighet er nært knyttet til at han faktisk følger presseetikken. Jeg mener hun er inhabil når det gjelder Lars Joakim Skarvøy, i alle fall bare ett år etter at hun sluttet å være lederen hans, sier Gilbrant.
Annonse
– Hadde ikke holdt noen andre steder
Vær varsom-plakaten er klar på at alt som leder til spekulasjon rundt habilitet er noe man skal forsøke å unngå, supplerer Suvatne, som mener det er åpenbart at det åpner for spekulasjon når Aasen er knyttet til de innklagede.
– Når man ser at dette er nivået på habilitetsvurderingene til pressens egen selvdømmeordning… Det hadde ikke holdt noen andre steder, sier Gilbrant.
Suvatne ser det som at allmenhetens representanter og sekretariatet ønsker mer åpenhet rundt bindingene journalistene har til hverandre og politikere, mens pressens representanter ikke gjør det, og kaller det «helt utrolig og farlig»:
– Troverdigheten til PFU er litt under press, i alle fall fra det politiske miljøet vi kjenner godt. De føler seg ikke trygge på en fair behandling, fordi de opplever at journalister, særlig de i den politiske pølsefestbobla vi selv tilhører, er opptatt av å klø hverandre på ryggen og passe på hverandre.
De to opplever at behandling av deres klager, særlig Weider Aasens involvering, dessverre er nok et eksempel på det:
– At PFUs rolle blir å beskytte pressen, ikke å faktisk være vaktbikkje som de skryter av å være, sier Suvatne.
– Tap for tilliten
De to makkerne sier de føler behandlingen uansett var en seier for dem, fordi både sekretariat og allmennheten var på deres side.
– Det lever vi godt med. Men det er viktig for oss å si ifra at dette er åpenbare bindinger som i det minste burde vært opplyst om. Nå har den habilitetsvurderingen fått godkjentstempel av PFU. Det er sterkt beklagelig og et tap for tilliten til norsk presse.
Det hadde styrka behandlingen om Weider Aasen hadde erklært seg inhabil, sier de to, og legger til at de ikke forstår at det hadde vært så farlig heller.
– Og så er det rart å høre at journalister og redaktører iherdig argumenter mot at leserne skal få vite om bakenforliggende forhold, mens allmennheten sier det skal være en selvfølge. Det er betegnende for hvor pressen er nå. Det skulle ikke vært noe problem å opplyse om bakenforliggende forhold i det hele tatt.
Annonse
Var forberedt på reaksjoner
Weider Aasen forteller til Journalisten at hun vurderte habiliteten sin i forkant av behandlingen, og også diskuterte med sekretariatet. Dette var før det ble kjent for utvalget hva innstillingen i saken ble.
– Min vurdering var at det er over ett år siden jeg sluttet i TV 2, og siden jeg har hatt noe med TV 2 å gjøre. Jeg har ingen formelle eller reelle koblinger til TV 2, har jobbet på NRK Marienlyst siden 13. mai i fjor og har ikke noe å gjøre med en TV 2-sak som kom ut i september i fjor, sier PFU-lederen.
Anne Weider Aasen.Foto: Marte Vike Arnesen
Hun var involvert i ansettelsen av Skarvøy, som startet i hennes avdeling da han kom til TV 2, bekrefter hun.
– Men jeg er uenig i at vi har en knytning i dag. Jeg deler ikke klagernes syn her.
Hun var inne på tanken om hun skulle latt være å delta i behandlingen, fordi hun så potensialet for at det kunne bli bråk i etterkant, forteller Weider Aasen, men sier at hun kom til at hun måtte stå for vurderingen sin.
– Spørsmålet er hvor lenge man skal tenke, etter at man har sluttet på et arbeidssted, at det finnes en binding som gjør at man ikke kan behandle en sak om det stedet. Da denne saken kom opp, opplyste jeg om at jeg har vært ansatt i TV 2 og ledet samfunnsavdelingen der, men at jeg selvfølgelig ikke har hatt noe med TV 2s vurderinger i denne saken å gjøre, sier Weider Aasen, og påpeker at hun også tidligere har vært med på å behandle saker mot TV 2 uten at det har skapt reaksjoner.
– Det er feil
Weider Aasen går også i rette med noen av premissene til Gilbrant og Suvatne, som at PFUs rolle blir å «beskytte pressen».
– Det er feil, og jeg kan vise til at av alle sakene som kommer opp til full behandling ender rundt halvparten med fellelse. Jeg tror ikke de som blir felt, opplever det som at PFU er der for å beskytte pressen.
PFU-lederen understreker også at alle i utvalget fikk si hva de mente om TV 2-saken før hun selv tok ordet, og påpeker at hun ikke har noen dobbeltstemme som leder.
– Det hører også med til sjeldenhetene at det går en klar dissens mellom pressens representanter og allmennhetens. Som regel går uenigheter på kryss og tvers, sier Weider Aasen.
Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen, sa til Medier24 at sekretariatet var enige i habilitetsvurderingen til Weider Aasen.
