- Aksepterte ikke Solheims krav

Tom Heinemann er lite tilfreds med nrk.nos avdempede framstilling av konflikten med Solheim, i en artikkel som ble publisert tirsdag denne uka.

Av interne eposter framgår det at Brennpunkt-ledelsen diskuterte muligheten av å la researcher Tarjei Leer-Salvesen gjennomføre intervjuet med Solheim. Leer-Salvesen, som nå er over i ny jobb i Fædrelandsvennen, arbeidet tett sammen med Heinemann om mikrofinans-oppfølgeren som Solheim nektet å stille opp i.

Protesterte kraftig

Heinemann protesterte kraftig på en slik løsning og truet med å trekke tilbake alt materialet han hadde copyright på.

- Men ledelsen sto på sitt og foreslo etter hvert å utsette avgjørelsen til høsten. Men jeg kunne ikke akseptere å vente i seks måneder på en så viktig avklaring. Deretter tok lykkeligvis NRK den riktige beslutningen.

- Har ikke akseptert

Brennpunkt-redaktør Vibeke Haug understreker overfor Journalisten.no at redaksjonsledelsen ikke har akseptert Solheims begrunnelse for ikke å stille opp.

- Det har vi også meddelt UD, både skriftlig og muntlig. Vi har heller ikke pålagt en annen medarbeider å gjøre noe intervju med statsråden. Vi har diskutert hvordan vi rent praktisk skulle sørge for at ministeren fikk samtidig imøtegåelse.

Ble ikke enige

Ifølge Haug ble det diskutert som et alternativ å la researcher Leer-Salvesen gjøre intervjuet. Men da ville Brennpunkt i tilfelle også fortelle at statsråden ikke ville la seg intervjue av Heinemann.

- Det var forutsetningen for en slik løsning, og at Heinemann og Leer Salvesen mente det var greit. Men dette ble ikke resultatet etter våre drøftinger. Heinemann protesterte, og vi ble derfor enig om at vi ikke skulle gjøre noe intervju. I stedet aktet vi å referere skriftlige svar dersom saken skulle publiseres. Saken har i ettertid blitt omarbeidet til en versjon på nettet, sier Haug.

- En kjedelig skvis

Leer-Salvesen sier til Journalisten at han havnet i en kjedelig skvis mellom programansvarlig Heinemann og Brennpunkt-ledelsen.

- Jeg sa at jeg kunne gjøre intervjuet hvis Haug og Heinemann ble enige om premissene. Det var viktig at de tok seg tid til å ta den riktige, prinsipielle beslutningen, om ikke å gi etter for Solheims krav. Det er jeg veldig glad for, for jeg synes praksisen fra Solheims side var kritikkverdig. Han ønsket ikke å møte den skarpeste journalisten på feltet.

Ubesvarte eposter

Også andre journalister opplevde det som vanskelig å få eks-statsråd Solheim i tale. Frilansjournalist Bente Bjercke, som har spesialisert seg på undersøkende miljøjournalistikk, forteller at hun fra 2010 og til i vår sendte 62 eposter til Miljøverndepartementet.

- Flere av dem gikk direkte til Solheim. Jeg fikk aldri svar eller tilsvar fra ham. Alt gikk via kommunikasjonsrådgiverne hans, og det virker som om de prøver å velte politisk ansvar over på forvaltningen. Mediene sliter også med at mange miljøsaker unntas offentlighet. Det er et alvorlig problem, sier Bjercke.