Økt politipress på pressen

TØNSBERG (Journalisten): – Politiet kan få trafikkdata fra telefoner og datamaskiner uten å gå via retten. Det kan skape rettsløse tilstander for pressen, advarer Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Etter terroraksjonen i New York 11. september 2001, har politiet i svært mange land fått utvidete fullmakter til å overvåke og avlytte personer som kan tenkes å ha samband med terroristgrupper. Aftenposten-redaktør Harald Stanghelle er redd denne terrorfrykten brukes til å innsnevre pressefriheten og truer kildevernet.

– I USA og mange europeiske land har det oppstått et langt større press på mediene etter 11. september, og blant annet i Danmark har vi sett eksempel på straffesak mot journalister fordi de ikke vil røpe sine kilder. Jeg er redd for at utvidete fullmakter som innføres i spesielle situasjoner bidrar til at terskelen for hva som vurderes å true rikets sikkerhet kan flyttes. For pressen kan det være bekymringsverdig at det er PST som foretar denne vurderingen, og det er mulig å se for seg situasjoner som gjør at rettssikkerheten trues, sier Harald Stanghelle.

Uinteressante journalister

Ifølge PST-direktør Jørn Holme er likevel faren for at en journalist avlyttes forsvinnende liten.

– I 2005 avlyttet politiet 1500 telefonnumre, men svært få av disse tilhørte journalister, hevder PST-direktør Jørn Holme.

– Det er ingen utfordring for oss å avlytte journalister, og vi avlytter ikke journalister for å avsløre kilder. Men når en journalist tråkker i det samme beddet som vi opererer i, kan det oppstå problematiske situasjoner. Slik som den i fjor, med en emosjonell dimensjon, sier Holme med referanse til saken om den kvinnelige TV 2-reporteren som ble avlyttet i en mulig terrorsak.

Snakker i koder

Holmes utsagn beroliger imidlertid ikke redaksjonssjef Niklas Lysvåg i TV 2. Han forteller at mange TV 2-reportere omtrent har begynt å snakke i koder etter det som skjedde i fjor.

– Lenge før den saken eksploderte, hadde vi mange ganger snakket om mulig avlytting. Likevel ble det en sjokkartet opplevelse da denne konkrete saken ble kjent, og i etterkant er vi blitt fryktelig oppmerksom på problemstillingen med mulig avlytting, sier Lysvåg.

Heller ikke Nils E. Øy er beroliget av PST-Holmes uttalelse.

– Økningen i antall avlyttinger har vært formidabel de seinere årene, og PST mangler i dag knapt nok noe verktøy som kan brukes til å etterforske eller forebygge mulige hendelser. Eneste som mangler er ransaking i private hjem, konstaterer han.

Bedt om kilder

Holme bekreftet også både at PST har tatt kontakt med journalister for å få opplysninger, slik journalister også har tipset PST om konkrete planlagte hendelser de har kjent til hvor liv har stått på spill.

– Det har vært tilfeller hvor vi har vurdert det som riktig å kontakte journalisten, og hvor vi har spurt om navn på kildene. Men får vi et nei så respekterer vi det, sier Holme som samtidig hevder at mange av journalistenes kilder bare farer med «tull».

– Særlig gjelder dette ustabile utlendinger som ønsker oppmerksomhet for å oppnå noe. Journalister har dårligere forutsetninger enn oss til å vurdere en kildes troverdighet, sier Holme.

Powered by Labrador CMS