Formidler Burma-dramaet til verden

I et bakgårdslokale i Oslo formidler burmesiske eksiljournalister dramatiske nyheter til og fra hjemlandet, med norske og utenlandske medier ringside.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Inn i bakgården i Wessels gate 4 ved St. Hanshaugen og opp to etasjer i en enorm vareheis, så er vi inne i en redaksjon som summer av spenning og nervøsitet. The Democratic Voice of Burma (DVB) har verdens øyne på seg, mens dramatikken utspiller seg i hjemlandet.

Nyhetsformidling

En rekke norske og utenlandske medier befinner seg i de beskjedne lokalene, både for å intervjue de ansatte og for å fange opp nyhetene DVB formidler tilbake til Burma og resten av verden.

Radiosendingene fra Oslo går via satellitt, og DVB byr også på en høyst oppegående nettutgave. De journalistiske utfordringene i DVB skiller seg vesentlig fra rutinene til norske kolleger.

Her er det ikke snakk om å sende reportere ut i marka for å finne nyheter og dekke begivenheter. Det som skal formidles skjer på andre siden av jorda, og hele verden følger intenst med på militærregimets nedsabling av opprøret blant munker og andre opposisjonelle.

100 medarbeidere

Nyhetsredaktør Moe Aye sitter i et hjørne og mottar tekst, bilder og videoinnslag fra DVBs om lag 100 medarbeidere i Burma og nabolandene Thailand og India. DVB har 40 journalister i arbeid inne i Burma, både fast ansatte og stringere. Stoff og bilder sendes til Oslo via nettet, og bearbeides av de åtte redaksjonelle medarbeiderne der.

I en ring rundt Ave finner vi Anne Marie Huck fra Lokalavisen Frogner St. Hanshaugen, Tapio Vestinen fra den finske statskringkasteren YLE, Andreas H. Lunde fra Scanpix/NTB, mens Dennis Ravndal fra VG Nett og Tora Morset fra Dagbladet.no også befinner seg i lokalene for å skildre dramatikken.

Ansvarlig journalistikk

Sjefredaktør og administrerende direktør Aye Chan Naing forteller at DVB er en ikke-kommersiell burmesisk medieorganisasjon, som ifølge sine egne statutter både forplikter seg til en ansvarlig journalistikk og å fremme demokrati og menneskerettigheter i Burma.

– Er det ikke problematisk at oppdraget deres er en blanding av journalistikk og politikk?

– Situasjonen i Burma er ikke som i Vesten. Landet har ingen frie medier, og jeg ser ikke noe galt i å ønske demokrati og menneskerettigheter der. Samtidig skal vi være nøyaktige og uavhengige i vår journalistikk. Vi gjør det helt klart hva som er nyheter og hva som er meninger i det vi formidler. DVB ble startet som en radiostasjon for den burmesiske eksilregjeringen i 1992, men ble gradvis mer fristilt utover på 90-tallet. Vi ønsket ikke å være del av et propagandaapparat, forteller Naing.

Journalister på rømmen

Både sjefredaktøren og de øvrige ni som arbeider i DVB i Oslo er flyktninger. De forlot Burma etter det forrige store opprøret i landet i 1988. Naing levde i Thailand i tre år, før han reiste videre til Norge.

DVBs journalister i Burma kan ikke jobbe åpent, og risikerer hele tiden å bli arrestert av militærmyndighetene. Ryktene forteller om arrestasjoner i løpet av de siste dagenes dramatikk, men dette ønsker Naing av sikkerhetsmessige årsaker å si lite om. Å bekrefte at noen av medarbeiderne er tatt av myndighetene, og dermed at de arbeider for DVB, ville gjøre situasjonen for dem enda verre.

– Det kan ha skjedd arrestasjoner, men foreløpig vet vi ikke noe. Våre medarbeidere opplever uansett en dramatisk situasjon. De kan ikke bo hjemme lenger og er i realiteten på rømmen og gjemmer seg forskjellige steder. Samtidig forsøker de å sende oss stoff og bilder, svarer Naing.

Støtte fra myndigheter

Både norske, svenske og danske myndigheter bidrar med finansiell støtte til driften av DVB. I tillegg mottar organisasjonen midler fra National Endowment for Democracy, en noe omstridt ideell organisasjon som ble grunnlagt av Kongressen i USA i 1983 for å fremme demokrati.

– Vi kan ikke forvente å få norske journalistlønninger, men vi overlever, smiler Naing.

Han forteller at DVB har anslagsvis fem millioner lyttere og seere i Burma. Tallene bygger på uavhengige undersøkelser blant folk, men Naing innrømmer at det hefter usikkerhet ved dem

– Har dere mottatt trusler fra militærmyndighetene i Burma?

– Nei, men de angriper oss stadig i burmesiske aviser og radiosendinger. De kaller oss destruktive elementer som bor i Nord-Europa og er støttet av CIA.

– Og noen slik støtte er det ikke snakk om?

– Slett ikke.

Scrambler nettsidene

Ifølge sjefredaktøren har myndighetene gitt opp å forstyrre radiosignalene fra DVB inne i Burma. Men nettjenesten blir kontinuerlig scramblet, slik at brukerne ikke får opp sidene når de benytter den ordinære URL-adressen. Derfor må DVB stadig skifte såkalte proxyservere i utlandet, der folk kan logge seg på. Adressen til disse serverne spres muntlig og skriftlig blant befolkningen.

Powered by Labrador CMS