Vil klipp og lim-journalistikken til livs

Felles retningslinjer for sitering og dyplenking må til for å gjøre det lønnsomt å drive god egenprodusert nettjournalistikk, mener redaksjonsklubben i DN.no.

Lenking premierer kvalitet

Redaksjonsklubben har skrevet et høringsforslag hvor de tar til orde for påkrevd dyplenking i sitatsaker og håper å få støtte for det i Norsk Journalistlags (NJs) organer.

»... dyplenking vil trolig premiere god egenprodusert journalistikk i de mindre redaksjonene i langt større grad enn i dag. Det å lage mange klippesaker trenger ikke lenger være mer lønnsomt enn å lage én egensak, dersom egensaken fører til dyplenking i andre større trafikkmaskiner,» heter det i forslaget.

– Dyplenking er en måte å utnytte nettets muligheter til å fremheve kvalitetsjournalistikk. Det er jo fullt mulig å lage en hel nettside bare med klipp-og-lim- journalistikk. Hvis alle dyplenker, blir kanskje lønnsomhetsaspektet snudd på hodet, og det blir mer lønnsomt å skrive én god lesersak enn diverse klipp-og limsaker, sier Martin Riber Sparre, klubbleder i DN.no til Journalisten.

Sprikende praksis

Han forklarer at dette er noe redaksjonsklubben hans har tenkt på lenge fordi de ser veldig forskjell fra redaksjon til redaksjon.

– Dagbladet.no er for eksempel veldig flinke til å dyplenke. Fra brukernes ståsted er det jo veldig bra å kunne gå til originalkildene, hevder han.

I høringsforslaget heter det at «Redaksjonsklubben i DN.no frykter en utvikling der det blir for lønnsomt å basere seg på klippejournalistikk fremfor å produsere saker selv.» Men Rieber Sparre presiserer at redaksjonsklubbens hovedanliggende er å sikre best mulig vilkår for god journalistikk, ikke først og fremst å straffe dem som stjeler stoff.

Tyven, tyven

Forslaget til felles retningslinjer for sitering, gir like fullt ekko av debatter både her hjemme og utenlands om nettavisenes «stofftyveri». I England går debatten for tiden høyt om hvorvidt det at nasjonale aviser «tar saker» fra hverandre er plagiat, eller bare et ønske om å speile hele nyhetsbildet for brukerne sine.

Journalister i The Daily Telegraph har blant annet hevdet at avisen deres bruker «den digitale revolusjonen som en unnskyldning for å kutte kostnader» og at det er utbredt praksis å regelrett stjele saker fra konkurrentene.

Avisens ledelse har på sin side presisert at de ikke stjeler, men overvåker mediebildet for ikke å gå glipp av noe leserne burde vite. De går oftest til originalkildene, som gjerne er nyhetsbyråer, og ledelsen mener materiale fra nyhetsbyråene er årsaken til at så mye stoff går igjen i flere aviser.

Datavirus?

Inflasjonen i fellesstoff blir også påpekt i høringsforslaget fra DN. no: – I dag kan det ofte bare gå minutter fra en sak er publisert på nett til konkurrerende nettpublikasjoner har plukket den opp og lagt ut en egen versjon på sin side.

Påpekningen har paralleller til anklager frilansskribent Morten Strøksnes kom med mot norske nettaviser i fjor, da han hevdet at dagens norske nettjournalistikk minnet mer om et datavirus enn klassisk journalistikk.

Er det blitt slik at det er mer lønnsomt – målt i antall klikk – å lage mange klippsaker enn å legge ressurser i å drive fram gode egensaker? Og har klubben i dn.no funnet løsningen?