Derfor velger de sluttpakke

– På et allmøte for 14 dager siden slo det meg plutselig at jeg ikke kunne la være å gripe muligheten. Og mandag signerte jeg avtalen, så dette er veldig nytt, sier Aspaas.

Hun har vært 13 år i Aftenposten, de siste sju i kommentar- og lederavdelingen, og opplevd alle foregående sparerunder i avisa. Men den profilerte kommentatoren har aldri vurdert å forlate arbeidsplassen – ikke før nå.

– Forrige gang hadde jeg drømmejobben, men det er jo ikke sånn at den følelsen er konstant. Det skjer ting i livet som gjør at du får lyst til å prøve nye ting. Og nå skjønte jeg at det faktisk var mulig å realisere noen drømmer, sier Aspaas.

Studier

Noe av det som skjedde i livet hennes var halvannet års permisjon for å ta master i internasjonal politikk i USA. Nå har hun planer om å vende tilbake til New York for å ta andre kurs, for eksempel i data og foto. Ellers tenker hun å jobbe som frilansskribent, samt møteleder og foredragsholder. Oppdrag som hun i dag må si nei til fordi det ikke er forenlig med jobben i Aftenposten.

– Jeg forlater en stor skute og går om bord i en bitte liten seilbåt, som jeg tror det blir gøy å seile. Jeg ser for meg et godt liv der ute, sier Aspaas, som likevel føler seg litt smågal.

– Dette er risikabelt og skummelt, men også veldig spennende. Og det sies jo at man bør ta sjansen når alle andre søker trygghet.

Rask beslutning

Morten Sjølli har fartstid helt fra 1990 og har vært både skrivende, reportasjeleder og vaktsjef. Nå er han redigerer på Aften-desken.

– Tidligere var det å slutte en uaktuell tanke. Men nå trakk jeg raskt en annen konklusjon. Vi ble tilbudt en god pakke som gir trygghet og lønn i to og et halvt år. Jeg er 51 år og skal jeg gjøre noe annet er det på tide. Men jeg kommer nok til å savne folk og det gode miljøet, sier Sjølli, som signerte avtalen for 14 dager siden.

Redigereren var spent på om han fikk innvilget sluttpakke siden bedriften har brukt mye penger på ham gjennom pilotprosjektet på desken, der journalister og typografer samarbeider om alle redaksjonelle og grafiske oppgaver.

– Men desken må spare flere årsverk, og ledelsen mener det er best om folk går frivillig.

Mindre ulempe

Avgjørelsen om å søke sluttpakke er også tuftet på at mer av produksjonen til Aften nå skal utføres dagtid, mellom klokka 07 og 18. Det gjør jobben mindre attraktiv for Sjølli, som er vant til å starte klokka fem om morgenen og slutte ved 11-12-tida.

– Jeg har hatt en pervers arbeidstid, men det har passet meg godt. Sparetiltakene betyr mer forhåndslaget stoff og mindre nyhetstrøkk.

Med sin brede erfaring og kompetanse regner Sjølli med at han skal finne noe å gjøre innen journalistikk eller kommunikasjonsfeltet.

– Det er en sjanse å ta, men jeg er optimist. Og jeg er glad for å forlate Aftenposten på denne måten. Jeg er ikke drittlei og får en raus sluttpakke.

Optimist

Sjølli synes kollegene takler nedturen bra, men legger ikke skjul på at folk på Aften-desken er urolig for framtida.

Aspaas er ganske optimistisk på Aftenpostens vegne. Hun viser til at avisa har kommet styrket ut av tidligere kuttprosesser og tror man også nå vil finne nye gode måter å gjøre ting på. Kommentatoren ser ingen grunn til å henge med geipen.

– Vi krever at helsevesenet og alle andre skal klare omstilling. Da må jaggu vi klare det også. Det er ikke så fælt, det er livet, sier Aspaas.