Tipset Journalisten, fikk sparken

Om dette er lovstridig er jeg ikke kompetent til å vurdere, men dette sier noe om viktigheten av at epostadressen man får utdelt på jobb skal brukes til jobb. Man kan sikkert bruke jobbadressen til å organisere kaffebesøk og andre trivielle ting, men skal man først tipse andre medier om sin arbeidsgiver, er det ikke veldig lurt å bruker arbeidsgivers epost. Støtter at tipseren sendte en epost til Journalisten, men han eller hun kunne sende denne eposten fra sin private gmail- eller hotmailadresse.

Det kan virke som om Nettavisens administrerende redaktør og administrerende direktør Gunnar Stavrum forivrer seg i anstrengelsen på å dementere oppsigelsen av en ansatt i Nettavisen-systemet.

Stavrum starter med å fortelle at vedkommende ikke arbeidet i Nettavisen, men i Imedium. Det framgår også av artikkelen i Journalisten at Nettavisen ikke var arbeidsgiver. Stavrum har opplagt sett det, men velger likevel å late som om det er en feil.

Nettavisen er med 50 prosent største eier i Imedium, som driver iBergen og iOslo.
Imediums ansatte arbeider i Nettavisens lokaler i Oslo. Den overveiende del av selskapets annonseinntekter kommer etter det vi forstår fra trafikken sakene oppnår ved eksponering på Nettavisens forside.

Når Nettavisen og Stavrum etter det vi får opplyst ga beskjed om at Imedium ikke ville få artikler av den berørte medarbeideren på trykk på grunn av angivelig lekkasje til Journalisten, vil de fleste forstå at det i praksis var en oppsigelse. Men fordi Stavrum ikke har arbeidsgiveransvar for medarbeiderne i iBergen og iOslo, har vi ikke beskyldt ham for å ha gitt noen sparken, slik han velger å gi inntrykk av.

Både Stavrum og vedkommendes arbeidgiver Henrik Færevåg argumenterer likevel offensivt for at det ville være riktig å gi en medarbeider sparken for en indiskresjon av det slag vi omtaler, men som de ikke selv later å kjenne til. Det er oppsiktsvekkende. Mediene belyser alvorlige og mindre alvorlige forhold i andre bedrifter, organisasjoner, statlige og kommunale virksomheter, politiske partier og idrettslag ved hjelp av informasjon fra kilder som ikke ønsker å stå fram. Det kan reises innvendinger mot noe av denne kildebruken, særlig når man kan mistenke at motivene er å skade motstandere, ikke bare å opplyse om tvilsomme forhold. Men ikke i noe tilfelle har jeg hørt en medieleder forsvare en arbeidsgiver som går på jakt etter anonyme kilder for å si dem opp.

Det mener tilsynelatende Stavrum og Færevåg man kan gjøre. Tilmed for noe så uskyldig som å ha fortalt om et internt forsøk på å underslå nyheter om en annonsør. Et utspill som straks ble avvist av redaksjonell ledelse i Nettavisen, slik alle med gode journalistiske instinkter ville avvist noe tilsvarende.

Hvis dette er oppsigelsesgrunn i Nettavisen-systemet, blir det vanskelig å argumentere for åpenhet andre steder. Det blir vel også vanskelig å skape åpenhet om Nettavisen og Imedium, siden de ansatte nå har fått klar beskjed om ledelsens syn på selv ganske uskyldige lekkasjer.

Gunnar Stavrum mener vi feilinformerer leserne mht bestemmelsene som regulerer arbeidsgivers rett til å sjekke ansattes private epost når denne er sendt eller mottatt på arbeidsgivers domene.

Vi har fått oppgitt at man undersøkte serverne i Nettavisen-systemet for å avdekke om noen hadde vært i mailkontakt med Journalisten. Datatilsynet opplyser at det ikke ville vært hjemlet i loven.

Flere kilder har opplyst at det var sporing av mailkontakt som førte til oppsigelsen. De kan selvsagt ta feil, og Stavrum syns å benekte dette. Vi brakte da også hans dementi i nyhetsartikkelen om oppsigelsen.

"Nettavisen har aldri gjennomsøkt e-post-kassene til noen ansatte", skriver redaktøren nå.

Det vi skrev, var altså at "Etter det Journalisten er blitt fortalt, gikk ledelsen gjennom epost-loggene på Nettavisens servere. Her skal de ha kommet fram til at det kun var fra én pc det var blitt sendt epost til Journalisten."

Da blir det uklart om Stavrum har dementert noe vi ikke har påstått, eller om han har ment å tilbakevise alle opplysninger om at man jaktet på en mulig kilde til lekkasjen i datasystemet. Eventuelt om Imedium gjorde det. Stavrum har for øvrig ikke tatt seg bryet med å imøtegå opplysningen om at han personlig signaliserte at man ville forsøke å spore opp synderen.

Sjefredaktøren gir seg selv større rettigheter til å snoke i ansattes epost enn vi kan se at loven gir grunnlag for. Deretter påstår han at "det er 100 prosent feil" at noen fikk sparken for å ha tipset Journalisten. Jeg syns ikke dette står til troende.