15-0 til Kokkvold

– Jeg ser fordeler med at generalsekretæren selv kan bringe saker inn for PFU når ingen andre gjør det, men ordningen har også ulemper. Det er noe med habiliteten som ikke stemmer. Selv om PFU er nøye med å passe på at generalsekretæren fratrer både under saksbehandlingen i sekretariatet og på utvalgsmøtet, så vet likevel alle at det er sjefen som står på gangen, sier Sven Egil Omdal, PFU-leder fra 1996 til 2000 og tidligere NJ-leder.

Også Gunnar Bodahl-Johansen, fagmedarbeider på Institutt for Journalistikk og i mange år sekretær for PFU, er enig med Omdal i at ordningen har uheldige sider. I 1992 foreslo han som sekretær for PFU å flytte initiativretten fra utvalget selv til generalsekretæren for å dempe kritikken av at PFU både var aktor og dommer i samme sak, men følelsen av rolleblanding henger igjen.

Alltid problematisk

– Initiativretten har alltid vært problematisk. Man kan for eksempel spørre om man vil anklage noen for brudd på god presseskikk hvis man ikke er ganske sikker på å få medhold i påstanden. Bare svaret på det spørsmålet viser hvor problematisk dette er, sier Bodahl-Johansen.

Nåværende PFU-leder Odd Isungset avviser kritikken. Han mener at det ikke legger noe ekstra press på utvalget at saker klages inn av generalsekretæren og understreker utvalgets uavhengige rolle. Det samme sier utvalgsmedlemmene Camilla Serck-Hanssen og Henrik Syse.

– Jeg føler ikke noe press, og vi trenger noen som kan ta opp saker som ellers ikke ville bli innklagd. Presseetikk er ikke noe hvem som helst kan overvåke og uttale seg om med tyngde, og hvem skulle være bedre egnet enn Presseforbundets egen generalsekretær, sier Serck-Hanssen.

Ikke press

Henrik Syse sier at han har sittet i en god del utvalg og råd, men aldri følt seg så lite presset til å innta bestemte standpunkter som i PFU. At generalsekretæren stort sett har fått gjennomslag for de saker han har brakt inn for utvalget, mener han kan skyldes at sakene både er godt gjennomtenkt og godt forberedt.

– Er det noe tak for hvor mange «tap» generalsekretæren kan tåle i PFU før det får konsekvenser?

– Nei, dette har ingenting med hans stilling å gjøre, sier Syse.

Det mener ikke Omdal og Bodahl-Johansen.

– I praksis vil det selvsagt ha betydning. Hvis generalsekretæren fremmer mange saker og taper, vil det signalisere en avstand til utvalget som vil medføre en slitasje og kan føre til at generalsekretæren må vike, sier Sven Egil Omdal.

Gunnar Bodahl-Johansen sier at det selvsagt oppstår et problem dersom han stadig reiser saker uten å få medhold i utvalget.

– Kan det føre til at generalsekretæren vil være veldig varsom med hvilke saker han velger å klage inn eller at utvalget vil være ekstra varsom med å dumpe sin egen generalsekretær?

– Jeg vil si det ikke er usannsynlig at begge ting kan inntre. I alle fall må vi ha et øye for dette. Dette er en viktig debatt, sier Bodahl-Johansen.

Må tåle tap

Også dagens PFU-leder, Odd Isungset, mener det vil være problematisk om generalsekretæren bruker sin initiativrett i tide og utide uten å få medhold. Han mener at generalsekretæren må være forberedt på, som alle andre, at han ikke får medhold i utvalget.

Isungset understreker imidlertid viktigheten av å ha initiativretten for å sikre at store og viktige prinsippsaker kommer til behandling i utvalget også når ingen andre klager sakene inn. Han viser også til at generalsekretærens bruk av initiativretten skjer forholdsvis sjelden.

Siden 1992 har Norsk Presseforbunds generalsekretær, som også er sekretær for Pressens Faglige Utvalg, hatt eksklusiv rett til å melde inn klagesaker for utvalget. Per Edgar Kokkvold, som har innehatt generalsekretærstillingen i 13 år, har fått medhold i alle de 15 sakene han har klaget inn. Den forrige generalsekretæren, Gunnar Gran, brakte ni saker inn for utvalget og vant åtte. Den niende var en klage på Klassekampens bruk av navn og bilde på to personer fra det høyreekstremistiske miljøet.

Ikke kabinettsspørsmål

Dagens generalsekretær Per Edgar Kokkvold sier selv at ordningen med initiativrett ikke er helt uproblematisk. Han understreker at han ikke benytter retten ofte og at han er pinlig nøyaktig med å fratre under behandlingen av de sakene han klager inn.

– Hvor mange «tap» tåler du i PFU?

– Det vil være meningsløst om jeg skulle sette min stilling inn på slike saker, men hvis utvalget kom til helt andre konklusjoner enn jeg i flere viktige prinsipielle saker, så vil det være uheldig, sier Kokkvold.

Han sier at det ikke er hans viktigste oppgave å bruke initiativret retten, men sørge for at de saker som PFU bør behandle, faktisk også kommer til behandling i utvalget.