De to medieforskerne Liv Iren Hognestad og Hilde
Kristin Dahlstrøm ved NLA Høgskolen har undersøkt hvordan fem norske
nyhetsmedier dekket temaet pornografi i perioden 2020 til 2023.
De fem mediene er Aftenposten, VG, Dagbladet, NRK
og TV 2.1540 artikler, publisert på nett og papir er kartlagt og av disse er
583 analysert nærmere.
Resultatet er publisert i Norsk Medietidsskrift.
– Klikkvennlig
«Undersøkelsen viser at porno primært ble
presentert som noe underholdende og klikkvennlig», skriver de to forskerne i
sin oppsummering. Tallene viser også at Dagbladet skiller seg ut.
39 prosent av artiklene om temaet er publisert av
Dagbladet, noe som er cirka dobbelt så mange artikler som i VG (20 prosent).
Deretter følger TV 2 (16 prosent), Aftenposten (15 prosent) og NRK (10
prosent).
I hvor stor grad porno er i fokus i disse
artiklene, varierer noe. I hele 62 prosent er porno bare nevnt helt kort, og
det er derfor de resterende artiklene forskerne har fokusert på.
«Når vi zoomer inn på de 583
artiklene hvor pornografi er mye eller middels mye i fokus, er det fortsatt
Dagbladet som har flest artikler», skriver forskerne. Tallet har nå økt ett
prosentpoeng, fra 39 til 40 prosent. Men på plasseringene under har det her
skjedd noen endringer. TV 2 ender nå på 23 prosent, VG ned til 17 prosent –
mens Aftenposten og NRK lander på henholdsvis 9 og 11 prosent.
«Det viser at mer
enn 6 av 10 saker hvor pornografi er mye eller
middels mye i fokus, er publisert i Dagbladet eller TV 2», skriver forskerne.
Nyhetsredaktør i Dagbladet, Mads A. Andersen, er fornøyd med at akkurat hans avis topper statistikken til NLA Høgskolen-forskeren:
– En glede at vi kommer seirende ut av denne undersøkelsen, sier Andersen til Journalisten.
Han legger til:
– Vi er opptatt av å skrive om det som engasjerer folk, og en av en av fire nordmenn bruker porno hver eneste uke.
Utenlandske kilder
I undersøkelsen kommer det også
fram at mye av det som publiseres om porno er helt eller delvis sitatsaker fra
andre medier. 43 prosent har utenlandske medier som første kilde. Hovedsakelig
er det skriftlige kilder som benyttes, og over halvparten av artiklene har
ingen muntlige kilder.
De to mediene som skiller seg
ut med det som forskerne mener er påfallende få saker med flere kilder, er TV 2
og Aftenposten (henholdsvis 3 og 4 prosent), mens NRK har dobbelt så mange
saker med flere kilder enn de andre mediene (25 prosent).
«Imidlertid er også den største
andelen av artiklene til NRK basert på ingen eller bare én kilde», skriver
forskerne.
De vanligste muntlige kildene
er helsepersonell og eksperter, men også en rekke kjendiser er intervjuet,
blant annet andre journalister og programledere. Nesten 80 prosent av
kjendiskildene er intervjuet av Dagbladet eller TV 2. Dagbladet er også det mediet
som har flest intervjuer med dem som lager porno.
Intime illustrasjoner
Saker om pornografi blir ifølge
forskerne i stor grad illustrert med det de omtaler som «intime bilder».
«De fleste har bilder av par som tilsynelatende
nyter sex, ofte i en seng og med lite eller sexy bekledning. Kvinner er ofte i
fokus», skriver forskerne.
Og videre:
«Nesten ingen av illustrasjonene har noe å gjøre
med personene som er intervjuet i artikkelen.»
Typiske muntlige kilder som helsepersonell og
eksperter, er nesten aldri med på oppslagsbildet.
«Intime bilder» er det mest av i Dagbladet,
hvor 45 prosent av artiklene er illustrert med dette, men disse bildene er ikke
fraværende i NRK og Aftenposten heller, hvor henholdsvis 23 og 14 prosent av
bildene kategoriseres som dette.
TV 2 og Dagbladet har også i 25 prosent av
artiklene en kjendis i opplagsbildet.
Porno-kritikk
De to medieforskerne har også delt artiklene inn i
tre kategorier, som de omtaler som samfunns-, underholdnings-, og
forbrukerdiskursen.
Den første kategorien består av de artiklene som
er mer kritiske til pornografi, mens den siste kategorien er mer praktiske
sextips og andre råd til leserne.
40 prosent av artiklene ble imidlertid plassert i
underholdningsdiskursen, men samfunns- og forbrukerdiskursen er omtrent like
store (32 og 28 prosent).
«Vi finner nær halvparten av alle Dagbladets og TV
2s saker i underholdningsdiskursen. I Aftenposten er de tre diskursene omtrent
likt representert, mens VG har en liten overvekt av saker kodet i
forbrukerdiskursen. NRK skiller seg fra de andre mediene ved at halvparten av
artiklene her er kodet i samfunnsdiskursen», konkluderer forskerne.
Men kuriosa og underholdning er også til stede i
den mer kritiske delen. Forskerne bruker blant annet en sak fra NRK om at nå
avdøde pave Frans i 2023 advarte prester og nonner mot å se porno.
«Pavens bekymring er reell, men saken fremstår som
kuriøs for leseren siden paven henvender seg til prester og nonner», skriver de
to.
Billig å produsere
Forskerne peker også på noe annet som overrasket
dem; de kritiske artiklene var også ofte sitatsaker basert utenlandske medier, gjerne – men ikke alltid – supplert med en muntlig kilde.
«Vi ser tydelige tegn til at en kommersiell
medielogikk preger dekningen. Størstedelen av sakene inneholder lettvint
forbruker- og underholdningsorientert stoff som er enkelt og billig å
produsere», konkluderer forskerne og peker på at her leder Dagbladet og TV 2
an.
Opptatt av porno
Nyhetsredaktør Andersen i Dagbladet ser ingen grunn til å beklage mediehusets pornoartikler.
– Nei, i utgangspunktet ikke, sier han.
Til det som kommer fram om kildebruk, sier Andersen:
– Det er ikke et hovedfokus hos oss å lage journalistikk på dette
temaet, og da er det naturlig at nyheter og fenomener er ting vi tar tak i.
Men, legger han til:
– Vi er opptatt av gjøre det på en sannferdig, objektiv og god måte.
