Jobber for myk overgang til nett

Yngve Slettholm. Foto: Kathrine Geard

Lederen av Mediestøtteutvalget tror papiravisenes tidsalder er over om 20-25 år.

AV Bjørn Åge Mossin [15.01.2010 07:00]

Utvalget skal innen 1. januar 2011 legge fram forslag til nye, offentlige støtteordninger for norske medier. I dagens papirutgave av Journalisten slår utvalgsleder Yngve Slettholm fast at tidsfristen ikke endres, selv om mange medieaktører argumenterer med at den økonomiske krisen er så alvorlig at utvalget bør arbeide raskere.

I dette intervjuet utdyper Slettholm sine egne perspektiver på medienes framtid, og på arbeidet utvalget skal gjennomføre. Utvalgslederen ser for seg at det blir en hovedoppgave å ivareta mangfoldet av kvalitetsmedier i en full overgang fra papir til digital form.

– Det ville være galt av meg å signalisere at vi vil foreslå en drastisk omlegging, ved å ta støtte fra papiraviser og kanalisere den til nettpublikasjoner. Men like galt ville det ha vært å signalisere en fredning av papirpublikasjoner til evig tid, sier han.

Uten endringer

Mediestøtteutvalget, som ble nedsatt av Kulturdepartementet i oktober, skal foreta en helhetlig vurdering av bruk av økonomiske virkemidler på medieområdet. Dette omfatter blant annet direkte produksjonsstøtte, indirekte støtte i form av nullmoms og tiltak som avisenes unntak fra forbudet mot telefonsalg.

Pressestøtten og momsfritaket ble utformet på slutten av 60-tallet og har vært videreført fram til i dag uten vesentlige endringer. Internetts sentrale posisjon og framveksten av sosiale medier har i økende grad utfordret de tradisjonelle massemediene. Samtidig viser erfaringen så langt at allmenne nyhetsaviser på nett har få muligheter for å ta betalt fra leserne for redaksjonelt innhold. Med noen få unntak er heller ikke annonseinntekter nok til å sikre dem sunn drift.

Nye støtteordninger

Ifølge Kulturdepartementet er det på tide med et nytt sett støtteordninger som er uavhengig av mediekanal og tar høyde for den teknologiske utviklingen, deriblant nettavisene.

Ved presentasjonen av utvalget ville imidlertid ikke daværende kulturminister Trond Giske si om dette vil medføre en flytting av midler fra papiravisene, eller om den totale støtten skal økes.

Slettholm slår fast at aviser på papir er en viktig plattform, og vil være det i overskuelig framtid. På spørsmål om det er et mål for Mediestøtteutvalget å sikre en framtid også for papiraviser som mister opplag år for år, svarer han:

– Det går det ikke an å svare på. Den teknologiske utviklingen pågår, uansett om man vil eller ikke. Jeg tror ikke vi vil se så mange papiraviser om 20-25 år. Mye tyder på at vi ikke vil se så mange produkter på papir, i det hele tatt. Det er politikernes mål at overgangen til ny teknologi skal skje på en måte som ivaretar kvalitets- og mangfoldsaspektet.

– Vi må etablere ordninger som er fleksible nok til å takle det teknologiske skiftet vi står midt oppe i.

Redder ikke enkeltmedier

– Da utvalget ble presentert uttalte Trond Giske at medier som ikke klarer å legge seg opp penger i gode tider, til bruk i dårlige, neppe kan regne med hjelp fra utvalget. Er du enig i det?

– Ja og nei. Staten skal ikke redde enkeltaktører som har økonomiske problemer, men lage gode rammevilkår for mangfold og kvalitet. Utvalget kan heller ikke ta utgangspunkt i enkeltmediers situasjon. Verken nettpublikasjoner som sliter med at annonser ikke genererer nok inntekter, eller papiraviser som sliter med opplaget. Vi må prøve å tenke prinsipielt og langsiktig.

Slettholm poengterer at hans jobb som leder er å arbeide for at utvalgets innstilling er preget av konsensus. Målet er å samle seg om noe som er gjennomførbart. Men også dissenser kan være fruktbare, i den grad de synliggjør problemstillinger som kan føre til en bredere drøfting, mener han.

– Jeg ønsker en utredning som kan gi politikerne et godt grunnlag å treffe beslutninger på.

(Sist oppdatert: 11.02.2010 12:22)


    Many writers express cynical views about traffic and say that they do not care about page views. Yet they almost always check whether they are in the “top ten” most read articles list

    Desk-etnograf har studert hvordan redaktører og journalister håndterer klikktall. Via Nieman lab


Ordbøker


Mediefolk

er tilbake som nyhetsreporter i NRK Østlandssendingen etter femten år. Hun har i mellomtiden vært ti år i Dagsnytt, og fire år i info.avdelingen som vaktsjef/journalist....

er fast ansatt som kommentator i Nationen. Han har tidligere vikariert i ulike lengre mellomledervikariater i Nationen, samt vært EU-journalist og debattansvarlig. Før det...

begynner 1. september som kommunikasjonsrådgiver i Consilio. Hun kommer fra stillingen som journalist i Tønsbergs Blad. Haldorsen er utdannet adjunkt med mediefag og har...

er ansatt som redaktør i Kristelig Pressekontor (KPK). Plementas har utdanning i radio- og fjernsynsjournalistikk fra Mediehøgskolen Gimlekollen. Han har også RLE-...

blir ny redaktør i Arkitektnytt. Braathen er utdannet Master i arkitektur fra NTNU. Han har i tillegg utdanning innen arkitektonisk skriving, estetisk teori og kuratering...

slutter som fast ansatt i Fædrelandsvennen. 1. september blir han frilans gravejournalist, og skal bruke mesteparten av tiden på research for dokumentarfilm, i tillegg til...

overtar i oktober som ansvarlig redaktør for FriFagbevegelse. Rønning kommer fra stillingen som redaksjonssekretær i Magasinet for fagorganiserte. Han overtar etter Hanne...

overtar fra 1. september nyhetsredaktøransvaret for papirutgaven til Bergensavisen (BA). Mjaaland har fra før hatt nyhetsredaktøransvaret for avisens digitale...

er ansatt i stillingen som fagansvarlig for kultur –og reportasjeavdelingen i Bergensavisen. Han har jobbet på kulturavdelingen i Bergensavisen i fire år.

er ansatt i stillingen som fagansvarlig for sportsavdelingen i Bergensavisen. Han har jobbet på sportsavdelingen i Bergensavisen siden 1998.

Siste kommentarer

Nyhetsbrev

Få varsel om viktige nyheter!

Syndicate content