Nytt VG-verktøy kutter produksjons­tiden på nyhets­videoer fra to timer til 25 minutter

Du har kanskje sett den. Skjermen på legekontoret, på Flytoget og på kjøpesenteret. Store stående flater der de viktigste nyhetene fra dagens VG ruller. 

Dag ut og dag inn. 

Innholdet, som er basert på nyhetssaker fra VG.no, skrives om, bilder plukkes ut og sakene klippes sammen til korte nyhetssammendrag ved hjelp av et redigeringsprogram før sakene sendes ut til over tusen skjermer rundt i landet. 

Har tatt tid

Tidligere har den manuelle og ganske så tradisjonelle jobben med å lage de små nyhetsvideoene tatt tid. Ofte har det gått med halvannen til to timer per sak. 

Vanligvis har journalisten med ansvaret for produksjonen av de korte oppdateringene kommet på jobb klokken fem om morgenen for å ha videoene klare til Flytogets avganger. 

– Den vakta kan vi skyve på nå. Vi trenger ikke lenger videojournalister på jobb på natta for å kunne levere til disse skjermene, tvert imot har vi allerede en nattevakt på plass som nå kan lage ferdig sakene før dagen starter.

VGs videosjef, Roy Furuhaug, viser vei inn i et lite møterom i VGs redaksjonslokaler i Akersgata 55 i Oslo. Han kobler Mac-en til skjermen i rommet før han gir et lite miniforedrag om VGs siste tilskudd i deres ganske så rasktvoksende KI-verktøykasse. 

Videofy

Som navnet på verktøyet og Furuhaugs rolle tilsier, er det VGs videoinnhold som nå skal til pers. Nærmere bestemt de små flytogsnuttene. 

Tekstsaker fores inn i det nye KI-verktøyet. På den andre siden smetter det ut forslag til video. 

– Jeg skal innrømme at jeg ikke er superbruker på Videofy, sier han i det verktøyet popper opp på storskjermen. 

Furuhaug, som faktisk har vært med på å utvikle programmet, er likevel god nok til å dra en lenke inn i verktøyet. I løpet av sekunder er lenken delt opp i mindre segmenter. I et popup-vindu vises bilder som allerede ligger i saken, med forslag til tekst som kan passe til hvert bilde. 

Det eneste VGs journalister nå må gjøre, er å kvalitetssikre. De må se over teksten om den er brukbar, og bildene må vurderes og skaleres før videoen, enten den er vertikal eller horisontal, er klar til å sendes ut. 

Snapchat neste?

VG har allerede brukt Videofy en stund. Den fungerer godt i produksjonen til de eksterne skjermene, i tillegg har de brukt den på å lage innlegg til VGs Snapchat og «Nyhetene på 60 sekunder», som ligger på VG-fronten, forteller Furuhaug.

– Så er du kanskje nysgjerrig på tidsbruken?

Det er Furuhaug som spør før han selv svarer på spørsmålet. 

For der journalistene før brukte halvannen til to timer på en produksjon, tar den samme jobben nå i gjennomsnitt 25 minutter, forteller han. 

– Eller 20 minutter, om du er rask. Jeg vet ikke om du skal ha det med i saken din, men rekorden er på 12 minutter, sier Furuhaug og ler. 

Bedre ressursbruk

Allerede i fjor sommer begynte VG å leke med tanken på å få på plass et verktøy som kunne hjelpe til med å effektivisere jobben med de små snuttene. 

Furuhaug forteller om et veldig KI-fokus internasjonalt på transkriberingshjelp opp mot sorteringsarbeid i videoproduksjoner. Han forteller om at det er mye som skjer med tanke på generering av video til bruk i fiksjon, men at det er lite av utviklingen internasjonalt som så langt er brukbar for media. 

– Vi har allerede gjort den journalistiske jobben, hvordan kunne vi gjøre den raskere? Det var tanken bak, sier Furuhaug. 

Han legger til: 

– Vi har brukt det en stund og vi har holdt igjen, for vi vil jo gjerne være først og best på det her. Dette verktøyet er nyttig for VG i kampen om å være nyhetsledende. Det sikrer at vi kan levere oppdaterte videonyheter med lynets hastighet til alle døgnets tider. Nå kan alle journalister, uavhengig av tidligere videokompetanse, produsere nyheter i videoformat.

– Hvordan har det blitt tatt imot i redaksjonen? Er det noen som nå mister jobben eller oppgavene de har hatt? 

– Det er jo sånn som med alt annet at noen er litt skeptiske i starten. Mange kan nok tenke «ok, nå trengs ikke min oppgave lenger», men de fleste journalistene her har egentlig lyst til å bruke tida på andre ting enn å versjonere sakene sine. Hvis du kan versjonere et journalistisk produkt som allerede er laget, på en enkel måte, så er alle happy med det, svarer Furuhaug. 

Han fortsetter: 

– Så jeg tror egentlig alle er med på det. Det har ikke vært timer spart nødvendigvis som motivasjon heller. Det er bare rett og slett å bruke ressursene på en bedre måte. 

Som en assistent

Furuhaug understreker at Videofy kun er tenkt som en assistent i en hektisk arbeidshverdag. 

– Den genererer ikke video. Den finner ikke på ting selv, men den tar ting ut som vi allerede har publisert og gir deg et utkast. Den hjelper deg med å skrape informasjon og til sortering, men det er du som journalist som må redigere sluttproduktet. 

I VGs redaksjonslokale sitter Julie Tran og Nora Rindal. De er fornøyde med hvordan Videofy har hjulpet til i deres arbeidshverdag. Det har blitt enklere å lage skjermoppdateringene, det har spart mye tid, bekrefter de. 

– Når ting skjer i nyhetsbildet kan man kjapt endre på det. På gamlemåten hadde det tatt mye lengre tid, da hadde vi kanskje ventet litt med å publisere, forteller Tran – og legger til:

– Mens nå, om det skjer et terrorangrep og det har gått fra 10 til 100, kan du bare med ett enkelt trykk laste opp en ny versjon. 

Selv om Videofy er med på å effektivisere arbeidshverdagen, føler ikke Tran at det har resultert i et behov for å jobbe raskere. 

– Jeg tenker at bare verktøyet i seg selv gjør at man jobber raskere. Det går fortere, det gjør det jo. 

– Før hadde vi jo vakter som var bare dedikert til de skjermene, men nå gjør du det når du kommer på jobb, og så gjør du masse andre ting i tillegg, skyter Rindal inn. 

DEBATT:

Nå står norske redaktører og pisser på graven de selv har forsøkt å grave