Prestisje i Skup-prosjektene

Prosjektene som skal kjempe om de gjeve Skup-prisene er klare. I alt er det kommet inn 50 bidrag som juryen nå skal behandle. Det er på linje med tidligere år, forteller daglig leder i Skup, Jens Egil Heftøy.

Flest priskandidater kommer fra NRK. Lisenskringkasteren har levert inn hele åtte prosjekter som juryen skal vurdere. Majoriteten av disse (6) står Brennpunkt-redaksjonen bak, enten alene eller i samarbeid med andre redaksjoner i NRK-systemet.

Strålende

VG på papir har levert inn seks bidrag, Aftenposten fem, Dagens Næringsliv og Adresseavisen fire hver. Det samme har Stavanger Aftenblad, mens Adresseavisen har nominert tre prosjekter.

– Jeg synes det er strålende at det er så mange som har meldt seg, det kunne jo vært nedgang med tanke på turbulensen i bransjen. Derfor synes jeg det er gledelig at det begås så mye god journalistikk, det tyder på at konkurransen står sterkt, sier juryleder Thor Woje.

På nett

Selv om de store redaksjonene er best representert, har både TV 2 og Dagbladet har få innleverte i år (henholdsvis to og ett prosjekt). Fra de mindre og lokale redaksjonene er det kommet inn sju bidrag fra like mange redaksjoner. Woje skulle gjerne sett det var flere.

Bak årets prosjekter fra lokale medier står Nordlys, Helgelands Blad, Hamar Arbeiderblad, Telemarksavisa, Sandefjords Blad, Drammens Tidende og Moss Avis.

Fra nettet kommer det tre prosjekter til vurdering. De innmeldte nettredaksjonene er ABC Nyheter, VG Nett og BTs Faktasjekk fra stortingsvalget i fjor høst.

– Det er en liten økning, og selv om det er få, er det bra at vi får inn nettprosjekter. Samtidig må vi huske at mange av bidragene er nettintegrert. Prosjekter som er laget for nett har ennå ikke tatt helt av, men jeg tror vi på sikt får flere, sier Woje.

Stive permer

Også i år er forlagsbransjen representert. I alt fire bøker skal juryen vurdere om når opp til Skup-prisen.

– I fjor var det også bøker, så det ser ut som om det er behov i bransjen for å formidle også større prosjekter. Noen av dem har jo utsprang i reportasjer i avisene. Det er en utfordring for juryen å jobbe med bøker, men vi synes det er bra, sier Woje.

Jurylederen mener det ikke har så mye å si for juryen om prosjektet er på 300 boksider eller ti avissider, det er uansett metoden som skal vurderes. Derfor blir det neppe aktuelt å dele opp i flere priskategorier.

– Vi har valgt å beholde alt samlet og så langt ikke sett sterkt behov for å dele opp i flere kategorier. I og med det er en metodepris er det metodikken som vurderes uavhengig av plattformen.

Her finner du en fullstendig liste over prosjektene juryen skal vurdere.