NRKs nettfordel under skarpt skyts

Alle angriper blandingen av lisens og kommers i høringen om ny mediestøtte.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Utvalget som vurderer mediestøttens framtid, har mottatt høringsuttalelser fra en rekke mediehus. De fleste store grupperinger deltar i høringsrunden, med unntak for ukepressen. Den er dekket via MBL, mener utvalgets sekretær Arne Krumsvik.

Torsdag holder utvalget en åpen høring på Handelshøyskolen BI. Journalisten dekker høringen. I forkant av heldagskonferansen, har vi sett på noen av høringsnotatene.

Edda Media

Konsernet lister disse virkemidlene som sentrale i dagens mediepolitiske ordninger: Momsfritaket, NRK-lisensen, produksjonsstøtten, konsesjonsordninger, eierskapslovgivning, særbestemmelser i markedsføringslovgivningen og privilegier.

Momsen sentral

Innledningsvis fremholder konsernet at reguleringer som hindrer utvikling er mediepolitiske virkemidler i samme grad som direkte økonomiske insitamenter. Derfor mener Edda at alle elementene bør bli vurdert i sammenheng.

Momsfritaket er ifølge høringsuttalelsen ikke næringsstøtte, men et privilegium til brukerne av bøker og aviser for å sikre dem rimelig tilgang til informasjon som er nødvendig i et demokratisk samfunn. Det er gjennomgående for høringsrunden at deltakerne vil verne dagens ordning, bare få vil utvide den.

NRK målskive

Kringkastingslisensen er ifølge Edda et privilegium gitt til NRK, en avgift pålagt borgerne for å sikre dem rimelig tilgang til nyheter etc. på en måte som også ivaretar norsk kultur, identitet og språk.

Konsernet vil ikke endre lisensordningen, selv om forutsetningen er endret siden internett teknologisk sett skapte ett mediemarked. Det er grunnlaget for Eddas politisk offensive angrep på at NRK får bruke sine privilegier til å bygge seg opp innenfor nye kanaler, mens avisene ikke kan «flytte» eller «medbringe» momsstøtten til sine nettutgaver.

Hvis mediestøtteutvalget tar opp denne hansken, er det ikke umulig at utvalget «tvinger» stortingsflertallet til å avskaffe NRKs adgang til reklamesalg på nettet. Edda kaller adgangen »et uakseptabelt politisk virkemiddel staten tildeler seg selv som medieaktør til ugunst for andre medieaktører».

Blir vurdert

– Det er ingen tvil om at det er koordinerte argumentasjonsrekker mot reklameadgangen på NRK.no, sier kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas til Journalisten.

Han viser til at Mediebedriftenes Landsforening har flagget at dette er en hovedsak for dem, og er ikke overrasket over den nokså massive kritikken.

NRKs styre vil uansett drøfte den kommersielle virksomheten på sitt møte 24. mars. Styreleder Hallvard Bakke ga sist uke uttrykk for at han ikke er udelt begeistret for nettreklamen.

Produksjonsstøtten

Den direkte pressestøtten har liten betydning for oss, skriver Edda i uttalelsen. Konsernet mottar tre millioner kroner i året, fire millioner hvis man regner med aviser der Edda Media har minoritetsposisjon. Selv om konsernet konkurrerer med en rekke aviser som til sammen mottar betydelig produksjonsstøtte, regner Edda momsfritaket, lisensavgiften og andre ordninger/reguleringer som mye viktigere for sin del.

Samtidig angriper konsernet dagens pressestøtte for å vri konkurransen, sementere gamle strukturer og honorere stagnasjon. Også dette går igjen i påfallende mange av høringsuttalelsene.

Edda ønsker en kanalnøytral produksjonsstøtte der innholdet står sentralt. Dette blir ganske sikkert et hovedspørsmål i Mediestøtteutvalgets drøftinger det nærmeste året.

Her finner du høringsuttalelsen til Edda som pdf.

Schibsted

Mener endringer i null-momssatsen ville ført til opplagsfall etter prisøkninger og trolig til ytterligere nedbemanninger. Samtidig deler konsernet Eddas oppfatning: Momsfritaket må også omfatte nettavisene.

Siden nullsatsen gjelder opplagsinntekter, kan elektroniske medier bare få momsfritak for brukerbetalt journalistisk innhold. Eddas forslag innebærer det samme, men er kanskje ikke like tydelig utformet.

Schibsted følger også Edda i angrepet på NRKs adgang til nettreklame:

«NRKs konkurransevridende virksomhet på nett bør stanses, og kan vanskelig ses isolert fra de vurderingene Mediestøtteutvalget ellers gjør seg.»

Konsernet har ingen sans for en utvidelse av mediestøtten i den retning uke- og fagpressen krever.

Her finner du høringsuttalelsen til Schibsted som pdf.

Fagpressen vil ha vesentlighet

Fagpressen, som Journalisten er en del av, mener dagens støtteordning ikke fremmer kvalitet, fordi den ikke er basert på innhold. Systemet vrir konkurransen, bremser kanalutviklingen og favoriserer trykte aviser, heter det i høringsuttalelsen.

Foreningen vil fjerne momsfritaket for medier »der innholdet ikke blir definert som vesentlig». Dette ser Fagpressen for seg avgjort av en offentlig instans »etter en omforent definisjon av begrepet vesentlig innhold».

I tillegg vil Fagpressen styre innholdsstøtte til enkeltjournalister eller redaksjonelle prosjekter og sikre kanaluavhengig støtte til kompetanseutvikling og til plattformutvikling og omstilling i mediebedrifter.

Her finner du høringsuttalelsen til Fagpressen som pdf.

Mediebedriftenes Landsforening (MBL)

Foreningen mener dagens avgiftsregime hindrer norske avishus i å lage gode løsninger som kan forsvare en stor abonnentbase gjennom kombinasjoner av papir og elektronisk distribusjon. Igjen er det altså nullmoms for brukerbetalt elektronisk innhold det kjempes for.

MBL påpeker at dette ikke vil ramme statens inntekter, siden omsetningen er minimal i dag.

Arbeidsgiver- og utgiverorganisasjonen vil blokkere NRKs annonsesalg.

Mot journaliststøtte

Landsforeningen advarer sterkt mot å innføre skjønnsbaserte støtteordninger eller frikoble støtten fra redaksjonene. Dette vil innebære en styring av redaktørens suverene rett til å bestemme mediets innhold, skriver styreleder Ivar Rusdal:

«Det er i første rekke redaksjonene i profesjonelle nyhetsmedier som gir ulike samfunnsgrupper og enkeltmennesker en mulighet til å bli hørt av mange, og det er også disse redaksjonene som er samfunnets hukommelse fra dag til dag.»

Her finner du høringsuttalelsen til Mediebedriftenes som pdf.

A-pressen

Konserndirektør Thor Gjermund Eriksen i A-pressen slutter seg til MBLs synspunkter i sitt innspill til utvalget. Han skriver at lokalavisene stadig oftere møter NRK i konkurranse om lokale annonsekroner og utvider kritikken av NRKs fordeler:

«Lisensfinansiert ‘gratis’ innhold bidrar til å skape en sterk annonsebærer – mens vi andre strever med å utvikle betalingsmodeller for innholdet.»

A-pressen angriper også NRK.nos bruk av offentlig informasjon som meteorologiske observasjoner og prognoser. I høringsuttalelsen kalles dette »monopolisering av samfunnsinformasjon som er en del av infrastrukturen i samfunnet».

Dette er en beskrivelse av Yr.no som NRK og Meteorologisk institutt trolig vil ha problemer med å slutte seg til.

Her finner du høringsuttalelsen til A-pressen som pdf.

Norsk Journalistlag

Journalistlaget har levert en foreløpig uttalelse i påvente av organisasjonsmessig behandling av noen problemstillinger det neste halvåret.

NJ mener prinsipielt at dagens støtteordninger bør økes og utvides, og peker særlig på at »nettavisene har en svært viktig rolle i forhold (til) ivaretakelsen av medienes samfunnsoppdrag. De opererer imidlertid i et marked preget av markedssvikt».

Organisasjonen gjentar sin motstand mot annonser på NRK.no og ber Mediestøtteutvalget utrede muligheten for å lisensfinansiere støtte til de elektroniske massemediene.

NJ peker på at egenkapitalen i mediekonsernene er falt kraftig, samtidig som antall journalister er gått ned i de fleste redaksjonene som ble undersøkt i rapporten «I konsernets øyne er redaksjonen en utgiftspost» (Les den her i PDF.). Det skyldes ifølge organisasjonen satsing på nye medier, utbyttekrav og finanskostnader ved lånebaserte oppkjøp. NJ ber om en mediestøtte som bygger opp om et langsiktig eierskap.

Journalistlaget polemiserer bestemt mot tanken om mediestøtte til enkeltpersoner eller grupper som arbeider utenfor redaksjonene, slik den danske medieøkonomiutredningen åpner for og blant andre tidligere NJ-leder Sven Egil Omdal har anbefalt her i Journalisten.

Momsfritaket må beholdes og utvides til fag- og ukepressen. Elektronisk salg av redaksjonelt innhold bør bli momsfritt, mener også NJ. Organisasjonen påpeker samtidig at tradisjonelle avishus alt i dag nyter godt av momsfritaket når de dobbeltpubliserer på nett, og fordi nullmomsen gir disse mediehusene økonomiske og organisatoriske muskler som styrker dem i konkurransen mot de rene nettmediene.

Her finner du høringsuttalelsen til Norsk Journalistlag som pdf.

NTB

Nyhetsbyrået omfattes ikke av dagens støtteordninger, men ble likevelt invitert til å delta i høringsrunden. Sjefredaktør Pål Bjerketvedt skriver at det vil være naturlig å inkludere byrået i vurderingene:

«Fordi Mediestøtteutvalgets mandat poengterer viktigheten av å legge til rette for kvalitet i norske medier, og samtidig åpner for støtte til selve nyhetsproduksjonen istedenfor produktet. Men også fordi NTB utfører og utøver viktige og unike oppgaver og funksjoner som ikke ivaretas av andre aktører.»

Her finner du høringsuttalelsen til NTB som pdf.

Polaris Media

Polaris Media har levert en ganske kort uttalelse der hovedbudskapet er at momsfritak og produksjonsstøtte sikrer kvalitet og mangfold. Konsernet leverer den kanskje sterkeste beskrivelsen av hvordan nullmomsen bidrar:

«Det gjør avislesning mulig for de aller fleste i det norske samfunnet.»

Her finner du høringsuttalelsen til Polaris Media som pdf.

Også Landslaget for Lokalaviser, Mentor Medier, Arbeiderbevegelsens Presseforbund (APF), Frikanalen, Lokalradioforbundet og Nettavisen har levert høringsuttalelser. TV 2 var invitert, men trakk seg og ble erstattet av MTG, som leverte sin uttalelse mandag.

Utvalgsarbeidet vil munne ut i en innstilling og deretter en bredere høringsrunde når departementet har publisert den som en offentlig utredning (NOU). Det skal etter planen skje før utgangen av året.

Les også:

Vox Publica om mediestøtten

Powered by Labrador CMS