Åpent i NJ – men ikke helt

Skomakerens barn har i dette tilfellet riktig gode sko, som både er behagelige å gå i og stilige og se på! Selv tilhørte jeg dem som på noen områder kunne tenkt meg at NJ gikk enda et hakk lenger i åpenheten (blant annet rundt arbeidsutvalgets møter), men selv om flertallet ville noe annet, er det ikke veldig vanskelig å forsvare vedtaket. Eller sagt på en annen måte: Om Lars Helge kan vise til en fagforening som praktiserer større åpenhet rundt arbeidet sitt enn NJ, så er jeg klar til å ta en ny diskusjon. Men jeg tror det ikke før jeg ser det!

Ole Torp mener at det ikke er noe poeng for NJ å vise like mye åpenhet som andre fagforeninger. Javel?? Er det noen som er uenig i det, da?

Det Audun Solberg ba om, var eksempel på en fagforening som praktiserer STØRRE åpenhet rundt sitt arbeid enn NJ. Altså: Er det noen som ligger et hode foran NJ når det gjelder åpenhet? Det er et godt spørsmål. For hvis NJ henger etter, har vi et problem. Og omvendt – hvis vi er best, er det vel ingen grunn til at NJs medlemmer skal gå på gummisåler når ber andre om åpenhet og innsyn?

Stort bedre blir det ikke når Ole Torp anbefaler FULL åpenhet i NJ, men uten å angi hva ”full åpenhet” innebærer. NJ er riktig nok en fagforening og profesjonsorganisasjon for journalister, men som sådan har vi flere roller enn journalister på oppdrag. Vi er blant annet tarifforganisasjon med sterke motparter, vi har rådgivere med individuelle klienter, vi er kilde og intervjuobjekt, vi er kunde med forretningsforbindelser, vi har en sentral organisasjon og en rekke organisasjonsledd - og vi har ansatte og er arbeidsgiver. Om vi tar hensyn til disse rollene, framstår kravet om FULL åpenhet som noe ureflektert.

NJ er en medlemsorganisasjon, og som sådan representerer vi en part. Offentlig virksomhet er noe helt annet fordi den omfatter alle landets borgere. Men som presseorganisasjon har vi selvsagt en ekstra plikt til å legge til rette for mest mulig åpenhet, men uten å umuliggjøre de ulike rollene vi har og de dilemmaer som følger av dem. Debatten i landsstyret handlet om hvordan ulike hensyn skulle balanseres opp mot ønsket om åpenhet. Det står enhver fritt å mene at landsstyret konkluderte feil på noen punkter. Men avveiningen kommer man ikke utenom.

Også pressefolk må gjøre slike avveininger i sin yrkesutøvelse. Det burde være nok å nevne bruk av anonyme kilder og kildevernet. Eller Vær Varsom-plakaten, vår etiske grunnlov, som er fullstappet av balansekunst.

Jeg deltar i en debatt og har kommet med synspunkt som er forskjellig fra Ole Torps. Svaret fra Torp er at jeg må lære meg å lese HELE setninger. Hvordan tar vi dette videre? At Ole Torp må tåle å bli lest? Ikke vet jeg.

Takk for det siste innlegget, Ole Torp. Da er vi muligens på et bedre spor. Men jeg synes nok at du kunne spart deg for antydningene om at vi synes åpenhet er vondt og leit. Jeg tror ikke vi kommer noe videre hvis vi skal diskutere hvem som sitter på den hviteste hesten. Poenget er at landsstyret har måttet gjøre noen avveininger mellom flere hensyn, der åpenhet er en av de tyngste, men der det også finnes andre tungtveiende hensyn.

Hvis Ole Torp mener at det ikke finnes andre hensyn som bør tillegges vekt, er diskusjonen egentlig over. Jeg velger likevel å ta for meg noen av de konkrete spørsmål som har vært oppe - i håp om å holde dialogen i live:

1)
Det er åpenhet om lønnsforholdene i NJ. I et tidligere innlegg (se ovenfor) har jeg lagt ut lenker til NJs regnskap som viser hva NJs leder, nestleder og generalsekretær tjener. Mer vondt og leit er det altså ikke.

Som arbeidsgiver oppgir vi normalt ikke hva DEN ENKELTE av de andre 23 ansatte i NJ tjener. Vi behandler lønns- og arbeidsbetingelser som et forhold mellom arbeidsgiver og den enkelte ansatte. Det at vi som arbeidsgiver ikke går ut med individuelle tall, forhindrer selvsagt ikke den enkelte fra å opplyse andre om sine lønns- og arbeidsbetingelser.

Dette er eksempel på en viss lukkethet, men hvor skadelig er den vurdert opp mot andre hensyn?

For ordens skyld: Vi gir selvsagt alle nødvendige individuelle opplysninger til skattemyndighetene, til klubbene i NJs sekretariat, til pensjonskassen osv. Og vi har overhode ingen problemer med å offentliggjøre gjennomsnittstall for de ulike gruppene i NJs sekretariat eller hvilke generelle ordninger som gjelder for de ansatte.

2)
Skal landsstyret kunne lukke sine møter også for de ansatte når det diskuterer de NJ-ansattes lønns- og arbeidsbetingelser? Det var en av spørsmålene som ble behandlet på det siste landsstyremøtet. Det kan for eksempel være aktuelt hvis landsstyret ønsker å gi signaler eller legge føringer for det lokale lønnsoppgjøret i NJ. I slike diskusjoner opptrer NJs landsstyre som part, nærmere bestemt som arbeidsgiver. Her har landsstyret slått fast at motparten (de ansatte) ikke automatisk har tilgang til landsstyrets diskusjoner om forhandlingsopplegget - like lite som NJs forhandlere har tilgang til møter der klubbene diskuteres sitt forhandlingsopplegg.

Dette er også et eksempel på lukkethet, men er den urimelig vurdert i forhold til andre hensyn?

Og merk: Dette opphever ikke det etablerte forhandlingsregimet i NJ, det er fortsatt partene som forhandler.

3)
Skal landsstyret kunne lukke møtet også for de ansatte ved ansettelse av generalsekretær - altså ny sjef? Og for generalsekretæren når landsstyret behandler dennes lønns- og arbeidsbetingelser?

Personlig synes jeg det er naturlig å gå på gangen når generalsekretærens lønns- og arbeidsbetingelser diskuteres. Og da synes jeg i grunnen det ville være rart og temmelig uryddig om disse spørsmålene ble drøftet med presse og de ansatte til stede.

Ved ansettelse av ny generalsekretær synes jeg det er naturlig at møter kan lukkes for pressen, særlig hvis det skal gjøres vurderinger av kandidatenes egenskaper.

Det kan også tenkes situasjoner der landsstyret ikke ønsker å ha de ansatte til stede i møtesalen i ansettelsesprosessen. For eksempel når landsstyret skal drøfte hvilke egenskaper den framtidige generalsekretæren bør ha - eller hvilket oppdrag vedkommende skal få. Hvis slike diskusjoner dreier seg om interne forhold, for eksempel ønsket forandring i stab, konfliktforhold som må løses o.l. er det vel ikke naturlig at staben skal ha krav på å få være til stede?

Også dette er eksempler på redusert åpenhet, men hvor skadelig er den vurdert opp mot andre hensyn?

4)
For øvrig har landsstyret bestemt at følgende saker kan lukkes:
- Tariffdiskusjoner og godkjenning av tariffkrav
- Diskusjoner om forholdet til forretningsforbindelser, motparter, og evt. andre utenforstående
- Saker der enkeltmedlemmer har krav på personvern (inkluderer eksklusjonssaker), eller av strategiske årsaker ønsker/trenger konfidensialitet.
- Saker der tillitsvalgte og klubber av strategiske hensyn ønsker/trenger konfidensialitet

Synes Torp det er urimelig? Og at alle slike diskusjoner bør foregå for åpen dør?

5)
Det er NJs landsstyre som har gitt Arbeidsutvalget fullmakt til lukke enkelte saker på forhånd. Å lukke en sak krever 3/4 flertall i landsstyret. Det betyr at det holder med fire av landsstyrets 15 medlemmer for å åpne en sak som AU har innstilt på å lukke. Terskelen for å lukke en sak er altså svært høy og krever stor grad av konsensus.

Det gleder meg at flere ser hvor problematisk NJs praksis er. Jeg reagerer særlig ved et utsagn signert Olsen, som vitner om at han ikke greier å se seg selv og organisasjonen i et større perspektiv:

«Personlig synes jeg det er naturlig å gå på gangen når generalsekretærens lønns- og arbeidsbetingelser diskuteres. Og da synes jeg i grunnen det ville være rart og temmelig uryddig om disse spørsmålene ble drøftet med presse og de ansatte til stede».

- Så lenge han selv opplever det som naturlig å gå på gangen, oppfatter han det ikke bare som unaturlig, men URYDDIG at spørsmålet skal drøftes i åpent landskap - med pressen til stede? Jeg mener dette er en kortslutning.

Ja, diskusjoner omkring generalsekretærens personlige egenskaper bør nok føres bak lukkede dører. Dette er for øvrig et prinsipp i reglene om møteoffentlighet i norske kommuner. Men når man skal diskutere hvilke betingelser som gjelder for stillingen som sådan, har jeg store vanskeligheter med å se hvorfor dette skal føres bak lukkede dører! I praksis handler dette om hvor mye og hvordan mine medlemspenger skal brukes. At generalsekretæren selv bør holde munn under debatten for at andre ikke skal kunne mistenke han for å mele egen kake, får være en annen sak.

At NJ som til stadighet er ute og krever at byråkratene skal følge norsk lov presterer å legge seg på et åpenhetsnivå som ligger under praksisen i norsk forvaltning for øvrig, er skammelig.

I det offentlige har man full innsynsrett i hver minste detalj om lønn. Man kan kreve å få se hver eneste lønnslipp for en vaktmester siste åtte år. Eller kreve å få vite hvor mye vaskedama har fått i kilometergodtgjørelse. Eller reiseregninga til ordføreren.

Innsynsretten i det offentlige er i praksis retten til å vite hvor stor andel av skattepengene som brukes, og hvordan de brukes. Slik kan jeg i praksis etterprøve hele kommuneregnskapet, om jeg måtte ønske. Bare slik blir demokratiet reelt.

Jeg har store vansker med å se hvorfor noe annet skal legges til grunn i NJ. Jeg er IKKE interessert i å vite gjennomsnittslønna til enkelte grupper ansatte, eller få fremlagt andre fjerne regnestykker og fjonge formularer. Jeg vil vite hva hver enkelt av dere tjener! ALLE! Jeg vil se hver lønnslipp, hver reiseregning, hvert stillingstillegg.

Noe annet blir bare patetisk. Kort sagt:

JEG VIL VITE HVORDAN MEDLEMSPENGENE MINE BRUKES!