UD klager til PFU

Etter at NRK sendte Novemberfilms dokumentar om bortføringen av Pål Refsdal, har Utenriksdepartementet reagert sterkt på arbeidsmetodene til filmselskapet. Nå jobber de med en klage til PFU.

Da departementet arbeidet med å få frigjort Refsdal fra fangenskap var de i hyppig dialog med Novemberfilm for å finne mulige løsninger. Departementet forholdt seg til daglig leder Kjetil Johnsen som arbeidsgiveren til Refsdal, men Johnsen selv var vel så mye journalist. Dermed ble det gjort opptak av flere av samtalene mellom UD og Johnsen. Disse er gjengitt i dokumentaren.

Fortrolig

Underdirektør Ragnhild Imerslund i UD sier de ønsker en prinsipiell avklaring rundt arbeidsmetodene Novemberfilm har benyttet i dokumentaren om Pål Refsdals bortføring. Departementet vil vite om det er akseptabelt ikke å oppgi at man er på journalistisk oppdrag når motparten forholder seg til personen som arbeidsgiver til den bortførte.

– Vi er avhengig av å kunne ha fortrolige samtaler med arbeidsgiver, og vi gjorde det klart for ham at vi forholdt oss til ham som nettopp dette. Og vi understreket at dette var fortrolige samtaler, sier Imerslund til Journalisten.

Hun forklarer at det for UD i slike saker er viktig å få innhentet mest mulig informasjon for å kunne ha en klar oversikt over hendelsesforløpet, samtidig som det igjen fører til flest mulige alternative løsninger på problemet.

Nettopp derfor ønsker UD nå en avklaring på arbeidsmetodene.

Endrer situasjonen

Imerslund forklarer at dersom PFU aksepterer Novemberfilms metoder, vil det endre måten UD arbeider på neste gang en journalist kidnappes. Ifølge henne vil departementet ikke lenger være trygg på at samtalene skjer i fortrolighet, og handlingsrommet vil være begrenset.

– Det vil være vanskeligere å få viktig informasjon på bordet, og det vil være handlingsalternativer som vi ikke kan drøfte med arbeidsgiver.

Imerslund viser også til at det i internasjonal presse er vanlig å holde tilbake informasjon lignende den Novemberfilm og NRK publiserte. Selv om saken er løst for lengst.

Skjulte opptak

– Det er blitt en etablert praksis internasjonalt med ikke å gå ut med informasjon om arbeidet som har ført til løsning. Ikke bare underveis, men også etter at sakene er løst.

Imerslund viser blant annet til The Guardian som ikke deler informasjon om kidnappingen av tre av deres medarbeidere i samme region som Pål Refsdal ble bortført.

Underdirektøren reagerer også sterkt på at det ble gjennomført skjulte opptak og mener det er like kritikkverdig at opptaktene gjengis på tekstplakater, som om de ble spilt av.

– Det er ikke noe samfunnsnyttig som skulle avsløres her.

Ikke fare

Daglig leder Kjetil Johnsen i Novemberfilm forteller at selskapet tar UDs vurdering om å klage selskapet inn for PFU til etterretning. Han sier at de uansett vil avvente behandlingen i utvalget.

– Men prinsipielt vil jeg si at jeg uenig i deres vurdering, og i motsetning til UD er jeg for åpenhet. Jeg mener vi ikke setter mennesker liv og helse i fare ved å publisere. Det vi dokumenterer er at UD ikke betalte løsepenger – noe de selv har forfektet hele tiden.

Opplysninger

Johnsen undres over hva som var så falt i opplysningene dokumentaren offentliggjorde, sett i lyst av det Imerslund har sagt og hevdet i saken. Dersom Imerslund klarer å svare på det, vil han slå seg til ro.

– Når det er sagt var det riktig å fortelle prosessen fra vårt ståsted blant annet fordi vi ble forespurt fra et samlet norsk pressekorps om å redegjøre. Hadde vi ikke gjort det, ville det vært kritikkverdig og dere ville vært kritisk til våre arbeidsmetoder. Det er viktig med åpenhet om arbeidsmetoder. Det skal ikke gå på bekostning av liv og helse.

Johnsen understreker at politiet aldri ba dem holde hemmelig at de var med på en løsepengeoperasjon, og at de heller ikke har publisert materiale eller informasjon som det på forhånd eller underveis var enighet om var fortrolig informasjon.