Offensiv underdog

– Det var få som trodde på Josimar. Venner forventet at jeg skulle gå på trynet, og mora mi lurte på om jeg var gal. Men jeg så at det var plass i markedet for et nisjeblad som dette, og jeg hadde en klar plan for hvordan jeg skulle få virksomheten til å gå i balanse. Det gjorde vi i fjor, sier Frode da Costa-Lia, eier og redaktør av fotballmagasinet Josimar.

Nærmer seg 2000 abonnenter

Med i underkant av 1800 abonnenter (medregnet 350 gjennom Kulturrådets innkjøpsordning) og et løssalg på snaue 1000 eksemplarer, er Josimar ingen gigant i det norske bladmarkedet. Det har likevel forbauset mange forståsegpåere at magasinet, som ble startet høsten 2009, har klart å bite seg fast i markedet.

– De første månedene fikk Josimar rundt 40 nye abonnenter i måneden, og det tok meg ett år å nå de første tusen. Det var lenger enn forventet, men deretter har veksten gått raskere og ligger i dag på rundt 100 abonnenter i måneden, hevder Frode da Costa-Lia.

Og veksten er kommet med artikler så lange at du rekker både ekstraomganger og straffekonk før siste setning er lest. Som i årets første utgave, hvor hatet mellom de to Glasgow-klubbene Celtic og Glasgow Rangers brettes ut over ni sider, før det fortsetter med fjorten siders analyse av hvorfor skotsk fotball er blitt så svekket de to siste tiårene. Og ikke å forglemme, fjorten sider også om supporterdugnad for en klubb fra Berlin samt en seks sider lang analyse av ulike fotballsystemer som 4-4-2, 4-3-3, 4-5-1 og 4-2-3-1.

Dagspressen på defensiven

– Så lenge innholdet er interessant og saken er velskrevet er lange artikler ikke noe problem. Tvert imot, kommenterer redaktøren. Og trekker fram mangelen på velskrevne featureartikler i norsk sportsjournalistikk som en av grunnene både til at ideen om Josimar ble født og at bladet seiler i medvind.

– Mye av fotballstoffet i dagsavisene er skremmende dårlig i form av feilprioriteringer. Du finner ok referater og kommentarer, men de gode og innsiktsfulle reportasjene er nesten helt fraværende. Det virker som om dagspressens fotballjournalistikk ikke har klart å finne sin form etter nettets innmarsj. De taper på nyheter, men har ikke klart å finne noe annet bærekraftig å sette i stedet.

Costa-Lia eksemplifiserer det lave nivået han mener preger avisene ved å vise til en liten analyse Josimar i høst gjorde av våre tre største avisers forhåndsdekning av VM-kvalifiseringskampen mot Kypros.

– Aftenposten gjorde en hederlig innsats. Dagbladets dekning handlet blant annet om at temperamentet til reservekeeperen hadde roet seg etter at han hadde fått en datter, mens VG brukte nesten 35 prosent av tekstmassen vinklet på John Carews gule sko. En sak skrevet av kanskje den mest kunnskapsrike fotballjournalisten (Knut Espen Svegaarden) i Norge. Det er trist.

Redaktør med lønn

Det siste tiåret har både VG og Dagbladet lansert hvert sitt fotballmagasin, henholdsvis FireFireTo og FotballMag. Begge gikk inn etter relativt kort levetid, men så hadde de to nevnte bladene da også et langt høyere kostnadsnivå og eiere med større krav til avkastning enn Josimar. I Josimar er det først relativt nylig at den eneste heltidsansatte, redaktøren selv, har kunnet heve lønn.

– Det første halvåret jobbet jeg ulønnet, men så har jeg trappet opp lønna gradvis, og i dag har jeg full lønn på et helt respektabelt nivå, forteller Costa-Lia. Som i fjor fikk oppleve at Redaktørforeningen nominerte Josimar til «årets nykommer», før Kulturrådet fulgte opp med å støtte bladet med 200.000 kroner til innkjøpsordningen.

– De pengene betyr kjempemye for oss. Jeg vil gjerne ha flere gravesaker i Josimar, og innkjøpet fra Kulturrådet gir bedre armslag til å kunne satse på dette.

Hvor er kvinnene?

Costa-Lia har tro på at Josimar kan fortsette veksten og viser til at det svenske søsterbladet Offside har et opplag på 26.000.

– 10.000 Josimar-abonnenter bør være mulig. Det er i hvert fall mitt store mål, og når jeg det, blir jeg lykkelig, sier Costa-Lia. Og innrømmer smilende at det i hvert fall burde være mulig å mangledoble antall kvinnelige abonnenter.

– Per i dag er det bare to kvinner som abonnerer på Josimar, til tross for at vi også skriver om kvinnefotball. Men ellers handler jo ikke drivkraften bare om vekst og penger. Josimar er et nisjeprodukt, og så lenge jeg føler at innholdet blir stadig bedre, så er det en sterk inspirasjon til å fortsette.